Stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og IB Thomsen fremmet 4. februar 2010 følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.»
Det vises til Dokument 8:53 S (2009–2010) for en
nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at finansministeren 1. mars 2010 har avgitt uttalelse til finanskomiteen
i saken. Brevet fra finansministeren følger som vedlegg til denne
innstillingen. Videre har finanskomiteen avholdt åpen høring i saken
13. april 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at merverdiavgiften er en skatt på forbruk og en sentral inntektskilde
for finansiering av statens utgifter, herunder de offentlige velferdsordningene. Flertallet er
derfor skeptisk til forslag som vil uthule merverdiavgiften.
Flertallet vil vise til at fritaket
for merverdiavgift på bøker ble innført samtidig som merverdiavgiftsloven
ble vedtatt i 1969. Flertallet mener fritaket for
merverdiavgift på bøker, sammen med mer målrettede støttetiltak,
har vært viktig for å bevare og utvikle norsk skriftkultur.
Flertallet understreker at den
teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for norske bøker
og norsk skriftkultur, men mener at et fritak for merverdiavgift
for elektroniske parallellutgaver av papirbøker i liten grad løser
disse utfordringene. Samtidig vil en slik regelendring gi opphav
til en rekke nye avgrensningsproblemer.
Flertallet viser til at departementet
ser argumentet om at det burde vært lik avgiftsmessig behandling
av lignende produkter uavhengig av om det omsettes som aviser på
papir eller om innholdet distribueres digitalt. Flertallet vil ellers
vise til at skatte- og avgiftsopplegget vedtas i de årlige budsjettprosessene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at spørsmålet
om hvorvidt e-bøker skal innlemmes i merverdiavgiftsfritaket som
p.t. gjelder for fysiske bøker og parallellutgaver av bøker utgitt
som lydbøker, er en høyaktuell problemstilling. Selv om det er vanskelig
å forutsi nøyaktig hvilken utbredelse e-bøker vil få, finner disse
medlemmer det overveiende sannsynlig at markedet for e-bøker
på sikt vil være betydelig. Den teknologiske utviklingen går svært
fort, og utviklingen av nye lesebrett, mobiltelefoner mv. gjør at
e-bøker etter all sannsynlighet vil utgjøre en viktig andel av bokmarkedet
i tiden som kommer. Det er således svært betimelig med en politisk
avklaring av hvilke rammevilkår som skal gjelde for denne utgivelsesplattformen.
Disse medlemmer viser til at
gjeldende lovverk, merverdiavgiftsloven § 6-3, fritar fysiske bøker
i siste omsetningsledd for merverdiavgift. Dette har vært rettstilstanden
siden midten av 1960-tallet. Begrunnelsen for dette fritaket har
langt på vei vært språk- og kulturpolitisk – all den tid Norge da,
som nå, er et lite språksamfunn, og at merverdiavgiftsfritaket har vært
et effektivt virkemiddel både med hensyn til litteraturproduksjon,
-oversettelse og lesing. På 1990-tallet besluttet Stortinget at
også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker skulle fritas
for merverdiavgift, blant annet av hensyn til grupper med lesevansker.
Med andre ord har språk- og kulturpolitiske hensyn tradisjonelt
sett veid tyngre enn rent fiskale hensyn i denne forbindelse. Slik
bør det etter disse medlemmers mening fortsatt være.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen anfører at hovedbegrunnelsene
for at regjeringen ikke vil innlemme e-bøker i det eksisterende
merverdiavgiftsfritaket, blant annet er hensynet til statens inntekter og
at et slikt unntak fra regelverket vil kunne medføre avgrensningsproblemer. Disse
medlemmer deler ikke disse innvendingene.
Etter disse medlemmers mening
er det for det første, som anført over, ikke klart hvilken provenyeffekt
et merverdiavgiftsfritak for e-bøker vil gi, selv om komiteen antar
at utbredelsen på sikt vil kunne være betydelig. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse understreke at det ut fra Stortingets tidligere
intensjoner på dette feltet er mer naturlig å legge vekt på språk-
og kulturpolitiske hensyn enn hensynet til statens inntekter.
Videre er det etter disse medlemmers mening grunnleggende
inkonsekvent å ha forskjellige merverdiavgiftsregler for samme produkt
– i dette tilfelle tekst – alt etter hvilken innpakning produktet
har eller på hvilken teknisk plattform produktet presenteres. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at merverdiavgiftssystemet
er fleksibelt nok til å ta opp i seg den teknologiske utviklingen,
og at man har et regelverk som er mest mulig plattformnøytralt.
Med hensyn til avgrensningsspørsmålet er det åpenbart
at en innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket vil føre til
at man må foreta en rekke avgrensninger. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til høringen i forbindelse med representantforslaget
hvor avgrensningsproblematikken ble behørig drøftet. Flere av høringsinstansene
påpekte at dette ikke burde være uoverkommelig å gjennomføre i praksis. Blant
annet var avgrensningsspørsmålet også et tema da trykte bøker fikk
merverdiavgiftsfritak på 1960-tallet, men dette har i ettertid ikke
vist seg å være et stort problem.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at samtlige høringsinstanser på nevnte høring uttrykte sin støtte
til at e-bøker må få merverdiavgiftsfritak på lik linje med vanlige
bøker. Disse medlemmer har blant annet merket seg argumentene
om at et slikt fritak er viktig med hensyn til norsk språk, kulturelt
mangfold og produksjon; norske bedrifters arbeidsplasser, utvikling
og konkurranseevne; bedre tilgjengeliggjøring for flere grupper
lesere; økt bruk av e-bøker som læremidler; samt at e-bøker i seg
selv er mer miljøvennlig enn vanlige bøker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag for Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg for øvrig
at statsråden i ovennevnte svarbrev til komiteen orienterer om det igangsatte
arbeidet for å eventuelt innføre merverdiavgiftsplikt for privatpersoners
kjøp av alle digitale tjenester (herunder e-bøker) fra leverandører
hjemmehørende utenfor Norge. Disse medlemmer mener
dette reiser en rekke problemstillinger som Stortinget må få behandle nærmere,
og imøteser en sak om dette ved et senere tidspunkt. Disse
medlemmer merker seg i denne forbindelse at bl.a. IKT-Norge
i høringsnotatet av 8. april 2010 til finanskomiteen stiller spørsmål
ved realismen i et slikt innkrevingssystem. Disse medlemmer deler
denne skepsisen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende
digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt
momsfritak. Disse medlemmer mener at for å opprettholde
arbeidsplasser i Norge er det viktig at utsalgsprisen på e-bøker
ikke blir så høy at de ikke er salgbare i det norske markedet. Disse
medlemmer mener at med merverdiavgift vil utsalgsprisen
uvilkårlig øke og bli mindre attraktiv for publikum.
Disse medlemmer ser at regjeringen
antyder at de ikke vil fjerne merverdiavgift på e-bøker, men vil
derimot innføre merverdiavgift på alt digitalt innhold, bøker, musikk
og film som handles over Internett. Disse medlemmer mener det
er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette, og frykter
at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode
forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norskutviklet
teknologi og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere
med ulovlig kopiering.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringen ikke makter å likestille merverdiavgift på papirbøker,
lydbøker og e-bøker nå. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape
i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker
vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse
medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil
få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet vi
at trykte læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon
i norske skoler. Med e-bøker vil informasjon og feil kunne oppdateres
og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært
dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker
vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, kan være avgjørende for
universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper,
for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper
som leser lite i dag.
Disse medlemmer ser også at det
er behov for en gjennomgang av merverdiavgiftsordningen for digitalt
materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille
papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker
en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med
tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.
Disse medlemmer er bekymret for
at vilkårene for skriving, produksjon og salg av ny litteratur på
norsk skal endres dramatisk når en skifter utgivelsesformat og går
fra papirutgivelser til digitale utgivelser. Dersom e-bøker ilegges merverdiavgift,
betyr det en gradvis nedbygging av en litteraturpolitikk som i snart
fire tiår har gitt grobunn for et vitalt nasjonalt bokmarked der
bøker kjøpes og leses i et omfang som er unikt i Europa og verden
for øvrig.
Disse medlemmer mener at merverdiavgiftsfritaket
for omsetning av bøker ikke bør begrunnes i innbindingen, men i
innholdet. Det er nettopp derfor tomme bøker, dvs. notatbøker, er merverdiavgiftsbelagt
fordi de ikke har noen litterær verdi.
I et svarbrev ga daværende finansminister Kristin
Halvorsen følgende begrunnelse til hvorfor bøker er fritatt for
merverdiavgift:
«Fritaket for bøker er begrunnet i at lovgiver anså
det som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn
som det norske. Fritaket er altså begrunnet i allmenne språkpolitiske hensyn
og ikke i næringspolitiske hensyn». Nullsatsen for merverdiavgiftsfritaket
er ikke knyttet til et spesielt utgivelsesformat.
Disse medlemmer viser til at
litteraturen i Norge bærer preg av at et lite språksamfunn gjennom
en aktiv litteraturpolitikk har ønsket å legge til rette for en
sterk og mangfoldig litteratur, til tross for markedsmessige begrensninger. Markedet
for bøker på norsk er for lite til å kunne være konkurransedyktig
med hensyn til pris i forhold til et engelskspråklig marked, hvor salgsvolumene
er så store. Med merverdiavgift på e-bøker blir spriket mellom priser
på norske og engelske e-bøker enda større. Med tanke på at engelskspråklige
e-bøker vil være like lett tilgjengelig i Norge som norskspråklige
e-bøker, blir dette aspektet viktigere og viktigere, om en ønsker
å tilby e-bøker med et norsk innhold.
Disse medlemmer viser til at
det er stor grad av priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. Disse
medlemmer kan i den sammenheng vise til rapporten «Norsk
bokbransje ved tusenårsskiftet», rapport nr. 197; 2002 fra Telemarksforskning
Bø, som bl.a. viser at gjennomsnittlig priselastisitet i Danmark
for alle typer bøker er 1,45; dvs. når prisen på bøker går opp med
1 prosent, går etterspørselen etter bøker ned med 1,45 prosent.
Dette kan jevnføres med effekten av merverdiavgiftsreformen i Sverige, hvor
merverdiavgiftssatsen på bøker ble redusert med 19 prosent (fra
25 prosent til 6 prosent) fra og med 2002. Dette ga en prisreduksjon
på 15 prosent og en salgsøkning på 17 prosent.
Disse medlemmer ser Finansdepartementets bekymring
for at statens inntekstgrunnlag vil synke dersom stadig flere områder
fritas for merverdiavgift. Det er imidlertid svært vanskelig å forutsi
hvordan e-bokmarkedet vil se ut om bare 10 år. Foreløpige anslag
antyder at e-bokomsetningen vil være svært lav de første årene,
og gå fra drøyt en million det første året (2010) og opp mot 16
millioner det tredje året (2012). Om dette vil utgjøre et større
salg i forhold til papirboksalget eller ikke er vanskelig å fastslå,
men etter hvert som salget av e-boken øker, vil den i stor grad
erstatte papirboken.
Disse medlemmer mener at bruk
av lesebrett og e-bøker også har miljømessige konsekvenser. Cleantech
Groups rapport «E-readers a win for carbon emissions» viser at et
Kindle-lesebrett blir miljønøytralt i forhold til papirbøker ved
22–23 bøker, hva CO2-utslipp angår. Rapporten slår også fast at
en Amazon Kindle vil redusere CO2-utslippet med 168 kg per år for
hvert eneste år en Kindle er i bruk utover det første året, og at
man i global sammenheng ville få betydelige reduksjoner i CO2-utslipp
dersom universitetene gikk over til e-bøker. Disse medlemmer har
tidligere sett oppslag i mediene om at det kastes 3 til 4 millioner
bøker direkte fra lageret til forlagssentralen hvert år. Dette problemet
kunne vært betydelig redusert dersom vi hadde gode omsetningskanaler
for e-bøker i Norge. Videre er e-bøker i seg selv mer miljøvennlig
enn papirbaserte bøker.
Disse medlemmer ser også at bokavtalen
kan forsterke makuleringen. Bortimot én bok for hver eneste nordmann
går gjennom makuleringsmaskinene hvert eneste år. Disse medlemmer antar
at den egentlige årsaken til makulering likevel er at forlagene
bommer på opplaget. Det er mye billigere å bestille store opplag
enn små, følgelig øker risikoen for feilberegning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiavgiftsordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til at en
mulig variant, som også ble løftet frem på høringen, kan være å
avgrense et eventuelt merverdiavgiftsfritak til e-bøker som er parallellutgaver.
Dette vil være i tråd med avgrensningen som ble gjort med hensyn
til merverdiavgiftsfritaket for lydbøker som ble innført på 1990-tallet. Disse
medlemmer ser det som naturlig at departementet, i samråd
med berørte parter, vil arbeide videre med denne problemstillingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiavgiftsordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:53 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib
Thomsen om innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder
for litteratur – vedtas ikke.
Jeg viser til representantforslag Dokument 8:53 S
fra representantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen
om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innlemming av e-bøker
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.
Representantene viser til at e-bøker er i fremvekst.
Det vises videre til at merverdiavgiftsfritaket er av stor betydning
for omsetningen av bøker i Norge, og følgelig av tilsvarende stor
betydning for utbredelsen av norsk litteratur. Det pekes på at nullsatsen
også har stor betydning for levedyktigheten til aktører i bransjen,
og at den er en forutsetning for et kulturelt mangfold, og kanskje
det viktigste virkemidlet for norsk skriftkultur. Det trekkes også
frem at e-bøker vil gi bedre tilgjengelighet, også for lesehemmede, og
at det blir feil å straffe ny teknologi med merverdiavgift.
Det følger av merverdiavgiftsloven at all omsetning,
innførsel og uttak av alle varer og tjenester i utgangspunktet er
avgiftspliktig med 25 pst. Det bør tilstrebes at denne hovedregelen
opprettholdes i størst mulig grad. Merverdiavgift er en skatt på
forbruk og dette tilsier at flest mulig varer og tjenester omfattes
av systemet. Unntak og fritak fra hovedregelen skaper grensedragninger
og kompliserer regelverket. Et bredest mulig grunnlag gir mindre
svingninger i statens momsinntekter dersom forbruksmønster endres.
Merverdiavgift skal beregnes i alle ledd i transaksjonskjeden
og kreves opp av næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Ved at næringsdrivende kan trekke inngående avgift på kjøp av innsatsfaktorer
fra utgående avgift som skal beregnes på alle salg, veltes avgiften
over på neste ledd. Først ved transaksjonen til et subjekt uten fradragsrett
(sluttbruker) skjer den endelige beskatningen.
Merverdiavgiften beregnes på grunnlag av vederlaget
som betales for varene og tjenestene. Tilbud om varer og tjenester
hvor det ikke kreves vederlag, vil derfor som et utgangspunkt ikke
utløse plikt til å betale merverdiavgift.
Visse typer varer og tjenester er som kjent
fritatt for merverdiavgift. Dette innebærer at loven gjelder fullt
ut slik at næringsdrivende har fradrag for inngående avgift på innsatsfaktorer, men
at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetningen (null-sats).
Fysiske bøker faller i denne kategorien. Andre eksempler er aviser
og el-biler.
Merverdiavgiftsloven fritar ikke litteratur
på generelt grunnlag. Merverdiavgiftsloven § 6-3 fritar fysiske
bøker i siste omsetningsledd. Begrunnelsen for fritaket er ifølge
forarbeidene at det "i et lite språksamfunn
som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være
fritatt fra den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for
den trykte publikasjon". Forarbeidene er rettet mot det trykte
ord og viser at hensikten var å beskytte det norske språksamfunnet.
Fritaket ble tatt inn samtidig som den nå opphevede merverdiavgiftsloven
ble vedtatt i 1969, men bøker var fritatt en periode fra omsetningsavgiften
som merverdiavgiftsloven 1969 overtok etter.
Av hensyn til grupper med lesevansker ba Stortinget
i 1994 Regjeringen om å endre regelverket "slik
at parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker" også skulle
være fritatt for merverdiavgift. Med parallellutgave menes at den
innleste teksten er den samme som den trykte teksten. Fritaket er
praktisert slik at det omfatter alle lydbøker som innholdsmessig
er parallelle med den trykte utgivelsen uavhengig av om opplesningen er
lagret på eksempelvis kassetter, cd’er eller på lagringsmedium tilpasset
mp3-teknologi.
Dagens fritak for varer forutsetter et fysisk
lagringsmedium for at utgivelsen skal være omfattet av fritaket.
I representantforslaget er det lagt til grunn at en e-bok består
av en digital tekst som helt ut tilsvarer den trykte teksten i en
bok og at den digitale teksten er lesbar ved hjelp av et lesebrett,
PC eller en mobiltelefon. Den digitale teksten kan lastes ned fra
ulike leverandører på internett. Når bokens innhold formidles elektronisk,
for eksempel gjennom nedlasting over internett mot betaling, mister
den sin materialiserte form. Etter departementets syn faller den dermed
utenfor lovens varedefinisjon og utenfor fritaket, selv om filen
inneholder boktekst eller lydbok. Slike tjenester er avgiftspliktige
med 25 pst.
Hovedformålet med merverdiavgiften er å skaffe staten
inntekter. Merverdiavgiften innbringer nesten 200 mrd. kroner årlig
som finansierer gode formål. Fritak og særordninger vil redusere inntektene
samtidig som det skaper avgrensningsproblemer og administrative
kostnader.
Fritak gjennom merverdiavgiftssystemet for å støtte
ulike formål har flere effekter som gjør at fritak er et dårlig
egnet støtteverktøy. Støtte gjennom merverdiavgiftsfritak innebærer
at støttebeløpet avhenger av omsetningsverdien. Den beløpsmessige
støtten fra staten gjennom fritaket vil dermed være betydelig større
til populære utgivelser med stort salg enn snevrere utgivelser som
selger lite. Fritak for merverdiavgift er videre uten budsjettmessig
rammestyring og uten behovsprøving. Det er derfor ikke opplagt at
dagens fritak for trykte bøker er det best egnede virkemiddelet
for å ivareta formålet som fremheves i forarbeidene. Som nevnt over
vises det i forarbeidene til at Norge er et lite språksamfunn. Dagens
fritak for omsetning av trykte bøker omfatter imidlertid alle utgivelser
uavhengig av språk. Med mål om å fremme det norske språk vil en
for samme støttebeløp på budsjettets utgiftsside kunne gi betydelig
mer støtte til utgivelser det er ønskelig å støtte framfor å gi
fritak fra merverdiavgift. Samtidig vil dette bidra til synliggjøring
og åpenhet om hvem som mottar støtte.
Presset på merverdiavgiftssystemet er stort.
Eksempler på fremsatte forslag og begrunnelser for fritakene er
vareomsetning som av helse- eller miljømessige grunner burde fritas
(livsviktige medisiner eller grønnsaker mv). I den senere tid har
det som kjent også vært et stort press på at enkelte typer forbruk
som foretas i frivillig virksomhet skal tilgodeses gjennom merverdiavgiftssystemet.
En utvidelse av dagens fritak for bøker vil svekke statsbudsjettets
inntektsside og må oppveies av økninger i andre skatter eller reduserte
bevillinger. Dette tilsier også at slik økt støtte til forlagsbransjen
bør prioriteres i sammenheng med andre gode formål i statsbudsjettet
for øvrig.
Departementet ser argumentet om at det burde vært
lik avgiftsmessig behandling av lignende produkter uavhengig av
om det omsettes som tradisjonelle bøker eller lastes ned som en
digital tjeneste. Etter departementets syn er imidlertid vareavgrensningen
viktig av hensynet til et enkelt praktiserbart regelverk. Som representantene
Horne, Korsberg og Thomsen peker på vil avgrensingen mot annet digitalt
innhold kunne være krevende. En digital nedlastning av litteratur
kan ha grenseflater mot lignende tjenester med annet innhold som
for eksempel ulike nettpublikasjoner, nettprodukter og kombinasjoner av
bok, musikk og spill. Et fritak for e-bøker vil gi nye og trolig
enda vanskeligere grensedragninger.
Siden nasjonale skatte- og avgiftsbestemmelser faller
utenfor EØS-avtalens direkte virkeområde, er Norge ikke bundet av
EUs merverdiavgiftsregelverk. EUs merverdiavgiftsdirektiv gir anvisning
på et merverdiavgiftssystem som på mange måter samsvarer med det
norske systemet, slik at det er naturlig å se hen til direktivets bestemmelser
når man vurderer endringer i vårt nasjonale merverdiavgiftsregelverk.
Jeg knytter derfor enkelte kommentarer til EUs merverdiavgiftsregelverk
på dette området.
Alle medlemslandene i EU må ha et merverdiavgiftssystem.
Hoveddirektivet for merverdiavgift i EU er Rådsdirektiv 2006/112/EF. Direktivet
innebærer en stor grad av harmonisering av merverdiavgiftssystemene
innen EU ved at direktivet setter omfattende rammer for medlemslandenes
regelverk på området. Det er imidlertid opp til medlemslandenes
nasjonale myndigheter å bestemme hvordan innholdet i direktivet
skal gjennomføres i nasjonal rett. Direktivet gir også valgmuligheter
på enkelte områder og det er dessuten innrømmet flere overgangsordninger.
Direktivet oppstiller strenge bestemmelser knyttet
til satser. Medlemslandene i EU skal anvende én standardsats for
merverdiavgiften. Denne satsen må fra 1. januar 2006 til 31. desember
2010 ikke være lavere enn 15 pst. Medlemsstatene kan i tillegg anvende
én eller to reduserte satser, og disse må ikke settes lavere enn
5 pst. De reduserte satsene kan benyttes kun ved omsetning av særskilte
varer og tjenester. Direktivet åpner imidlertid for spesielle overgangsordninger
i påvente av permanente ordninger hvor medlemsland som benyttet
nullsats før 1. januar 1991 kan opprettholde disse. Bøker er en
type ytelse hvor lav sats er tillatt og enkelte medlemsland har
benyttet seg av denne muligheten. Frem til 1. juni 2009 tillot merverdiavgiftsdirektivet
redusert sats kun på fysiske trykte bøker. Dette ble imidlertid
endret slik at medlemslandene nå har mulighet til å legge redusert
sats også på bøker uavhengig av lagringsmedium. Direktivet må imidlertid
forstås slik at selv om enkelte land har nullsats på fysiske bøker,
gjennom ordninger innført før 1991, kan ikke nullsatsen utvides
til å gjelde også e-bøker eller lydbøker. Endringen åpner altså
kun for redusert sats, ikke for nullsats, også på f.eks. e-bøker.
Etter endringen i 2009 er imidlertid adgangen
til å benytte reduserte sats på bøker, herunder e-bøker, fortsatt
begrenset til varer. Artikkel 99 er klar på at reduserte satser
ikke kan benyttes på ”electronically supplied services”. Departementet
legger altså til grunn at direktivet åpner for å innføre redusert
sats, men ikke fritak, på bøker i form av trykt bok, tekst til lesebrett,
lydbok mv., men kun dersom "boken" støttes av et fysisk medium som
for eksempel cd, minnepinne osv. Nedlasting av filer kjøpt via internett
eller gjennom andre kanaler må avgiftsbelegges med standard sats.
Sverige har ikke et fritak, men en redusert
sats (6 pst.) for bøker hvor rammene for den reduserte satsen i
stor grad tilsvarer rammene for fritaket i det norske regelverket.
Dette omfatter, i grove trekk, bøker og lydbøker som varer, men
ikke nedlastning av digitale tjenester.
Departementet vil på denne bakgrunn ikke fremme
forslag om å utvide dagens fritak for trykte bøker til å omfatte
elektroniske bøker. Generelt vil forslag med budsjettvirkning bli
behandlet i den ordinære budsjettbehandlingen.
Det fremkommer ikke særskilt i representantforslaget,
men en uheldig virkning av dagens regelverk er at kjøp av digitale
tjenester (herunder e-bøker) fra leverandører hjemmehørende utenfor
Norge ikke er avgiftspliktige.
At privatpersoners kjøp av digitale tjenester
fra utenlandske tilbydere uten forretningssted i Norge ikke er avgiftspliktig,
skyldes at vi i dag ikke har en tilfredsstillende mekanisme for
oppkreving av merverdiavgift i slike tilfeller. Ved omsetning til
(norske) næringsdrivende og offentlige virksomheter, har vi en effektiv
oppkrevingsmekanisme ved at disse selv må beregne og betale norsk
merverdiavgift (omvendt avgiftsplikt). En slik løsning vil imidlertid ikke
være egnet ved omsetning til (norske) privatpersoner.
Dette er en virkning departementet ser alvorlig på.
Problemstillingen viser at spørsmålet om merverdiavgiftsbehandlingen
av e-bøker må vurderes i en større sammenheng. Departementet har
allerede innledet et arbeid for å sørge at det blir merverdiavgiftsmessig
like konkurransevilkår for utenlandske og norske aktører som tilbyr
digitale tjenester til norske forbrukere. Avgiftsplikt på disse
tjenestene ved omsetning til privatpersoner ble for noen år siden innført
i EU, herunder i Sverige og Danmark, og departementet vil se nærmere
på hvordan disse oppkrevingsmekanismene har fungert og om de kan
være egnet også her i landet.
Oslo, i finanskomiteen, den 29. april 2010
Torgeir Micaelsen |
Borghild Tenden |
leder |
ordfører |