Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra Regjeringen i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010)
for rammeområde 1.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | | | Prop. 1 S med
Tillegg 3 |
| | | | | |
Utgifter
i hele kroner |
Regjering |
20 | | Statsministerens
kontor | | | 85 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | | | 85 300 000 |
21 | | Statsrådet | | | 154 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 154 700 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | 61 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 47 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 14 000 000 |
|
Arbeidsdepartementet |
611 | | Pensjoner
av statskassen | | | 21 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 21 600 000 |
612 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | | | 8 138 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 8 048 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer
av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 90 000 000 |
613 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | | | 762 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 754 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer
av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 8 000 000 |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | 33 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 31 000 000 |
| 70 | Tap/avskrivninger
| | | 2 000 000 |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | 92 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 92 000 000 |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | 131 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 131 000 000 |
|
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet |
1500 | | Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet | | | 256 969 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 171 569 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 67 605 000 |
| 22 | Forskning, kan overføres | | | 17 795 000 |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | | | 126 707 000 |
| 70 | Tilskudd | | | 126 707 000 |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | 1 362 818
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 208 018 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 154 800 000 |
1520 | | Departementenes
Servicesenter | | | 476 086 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 350 397 000 |
| 22 | Fellesutgifter
regjeringskvartalet | | | 81 818 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 43 871 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | 347 982 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 350 000 |
| 70 | Tilskudd til de
politiske partiers sentrale organisasjoner | | | 227 209 000 |
| 71 | Tilskudd til de
politiske partiers kommunale
organisasjoner | | | 29 582 000 |
| 73 | Tilskudd til de
politiske partiers fylkesorganisasjoner | | | 64 612 000 |
| 75 | Tilskudd til de
politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | | | 18 367 000 |
| 76 | Tilskudd til de
politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | | | 6 862 000 |
1570 | | Datatilsynet | | | 30 989 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 30 989 000 |
1571 | | Personvernnemnda | | | 1 683 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 683 000 |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | | | 874 000 000 |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 84 000 000 |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | | | 773 000 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | | | 13 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 4 000 000 |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | 43 337 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 22 429 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 20 908 000 |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | 11 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 500 000 |
| 30 | Investeringer,
Fornebu, kan overføres | | | 10 500 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg | | | 1 491 867
000 |
| 24 | Driftsresultat
| | | -548 456 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | | | -3 393
100 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 1 279
847 000 |
| | 3 Avskrivninger
| | | 618 000
000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | | | 53 500
000 |
| | 5 Til investeringsformål
| | | 916 545
000 |
| | 6 Til reguleringsfondet
| | | -23 248
000 |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 96 000 000 |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 48 000 000 |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan overføres | | | 908 800 000 |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 787 523 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 100 000 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | | | 100 000 000 |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | | | 312 571 000 |
| 24 | Driftsresultat
| | | 26 628 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | | | -447 090
000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 371 326
000 |
| | 3 Avskrivninger
| | | 69 674
000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | | | 14 649
000 |
| | 5 Til investeringsformål
| | | 18 069
000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 285 943 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | | | 14 815 509 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | 7 900 000 |
| 1 | Erstatning for
utgifter i rettssaker | | | 7 400 000 |
| 3 | Oppdrag | | | 500 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | 18 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter,
lån | | | 18 000 000 |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | 136 000 000 |
| 1 | Premieinntekter
| | | 136 000 000 |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | 98 000 000 |
| 1 | Premieinntekter
| | | 98 000 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | 154 760 000 |
| 1 | Inntekter ved
oppdrag | | | 154 760 000 |
4520 | | Departementenes
Servicesenter | | | 87 647 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| | | 19 974 000 |
| 3 | Brukerbetaling
for tilleggsytelser fra departementene | | | 65 860 000 |
| 7 | Parkeringsinntekter
| | | 1 813 000 |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | 135 000 |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 135 000 |
|
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg | 916
545 000 | | 916 545 000 |
| 39 | Avsetning til
investeringsformål | 916 545 000 | | 916 545 000 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 23
600 000 | | 23 600 000 |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 23 600 000 | | 23 600 000 |
5470 | | Statens
Pensjonskasse | 18
069 000 | | 18 069 000 |
| 30 | Avsetning til
investeringsformål | 18 069 000 | | 18 069 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | | | 734 000 000 |
| 80 | Renter | | | 734 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | | | 2 194 656 000 |
| | | | | |
| | Netto rammeområde
1 | | | 12 620 853 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill.
kroner mot dekning i reguleringsfondet.
III
Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjektet PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan gjennomføre PERFORM-prosjektet i Statens Pensjonskasse,
herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 888
mill. kroner.
IV
Fullmakt til regulering
av inngående balanse i
boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet som
en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter
basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående
balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse pr. 1. januar 2010 mot konto for forskyvning
i balansen, tilsvarende totale utlån til kundene basert på endrede
føringsprinsipper.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1510 post
21 | kap. 4510 post 1 |
kap. 1520 post 1 | kap. 4520 postene 2 og 3 |
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner
utgiftene.
VII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål,
fra post 1 til post 45.
3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30–49.
IX
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter
som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen,
kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av
Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2009–2010), innenfor
de kostnadsrammer som der er angitt.
X
Fullmakter i forbindelse
med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. under kap. 2445 Statsbygg,
post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter
uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når
leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting
av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter,
pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet
ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse
med gjennomføringen av byggeprosjektene.
XI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
a) godskrive
det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot
og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir
postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en
utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste
av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter
som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt
i budsjettåret.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert
ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil
300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg,
post 49 Kjøp av eiendom.
d) overdra statlige spesialskoleeiendommer
til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner,
dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifte
av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer
på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.
f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller
prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg
overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.
g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedstakst.
2. Kongen i 2010 kan avhende statlig eiendom
til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
XII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2010 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter,
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Regjeringen.
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført
opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen.
Dette forslaget summerer seg til kr 12 610 853 000, som er det nettobeløpet
som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst.
2 S (2009–2010). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010). Se tabell
1.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke
fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes
respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte
nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2009–2010)
hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.
1 S (2009–2010) eller Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010), vil dette
bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets
forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at offentlig sektor skal gi alle innbyggere gode tjenester,
valgfrihet og medbestemmelse. Målet i fornyingen av offentlig sektor
er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet
og mindre detaljstyring.
Flertallet mener at brukernes
behov skal stå i sentrum i utviklingen av offentlig sektor. Innflytelse
og medbestemmelse for offentlig ansatte og deres organisasjoner
er et avgjørende virkemiddel i dette arbeidet.
Flertallet er opptatt av å sikre
god oppslutning om fellesskapsløsninger også i framtida. Da må offentlig
sektor kontinuerlig forbedre og fornye seg i dialog med innbyggerne.
Det er brukernes ønsker og behov som må stå i fremste rekke når offentlige
tjenester skal utvikles videre.
Flertallet viser til at Regjeringen
i 2007 la fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Offentlig
sektor skal fornyes gjennom tverrgående reformer og store og små
tiltak i virksomhetene. Offentlig sektor skal vise veg og være et
forbilde. Flertallet peker på at Regjeringen har
lagt fram St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati
og fellesskap. Meldingen presenterer prinsipper, hovedlinjer og
prioriteringer i forvaltningspolitikken. I stortingsmeldingen blir
det slått fast at den norske statsforvaltningen bygger på fire grunnleggende forvaltningsverdier:
Demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Flertallet viser til
at Regjeringen vil utvikle statsforvaltningen i tråd med verdiene,
prinsippene og målene i meldingen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor med evne til kontinuerlig
forbedring og fornying. Statsforvaltningen må utvikles for å sikre
mer demokrati og bedre tjenester samtidig som forvaltningen skal
dele kunnskap og trygge felles samfunnsinteresser. Statsforvaltningen
må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, i samspill med innbyggernes
behov og i tråd med endrede politiske mål.
Flertallet understreker at IKT
er et viktig redskap i arbeidet for å fornye og effektivisere offentlig
sektor, blant annet ved at mer av tjenesteproduksjonen er nettbasert. Flertallet viser
også til satsinga på felles standarder og bruk av fri programvare
for å bidra til deling og gjenbruk av IKT-løsninger i offentlig
sektor.
Flertallet viser til at den norske
lønnsfastsettelsesmodellen er en viktig pilar for velferdssamfunnet.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt
sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes
innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt
virksomhet over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet har over
tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, begrensede lønnsforskjeller,
heving av inntektene til lavlønnsgrupper og lavere ledighet enn
i de fleste andre OECD-land. Også framover vil dette være sentrale
mål for det inntektspolitiske samarbeidet.
Flertallet mener at i tillegg
er likelønn og utjevning av lønnsforskjeller viktige mål for inntektspolitikken.
For å oppnå resultater på dette området må partene i arbeidslivet
komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og
det må være enighet om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse
kompensasjonskrav fra andre grupper.
Flertallet viser til at på dette
grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene
om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag
for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide
et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Videre
må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å
oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor
ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det norske
systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Flertallet viser
til at Regjeringen videre legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet
det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat sektor.
Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette
arbeidet, viser flertallet til at Regjeringen er
innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet
allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter
mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges
utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag
fremmet under pkt. 2.3.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater
hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er
av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta
i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering,
og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper
og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om
uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget
om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten, gjennom Statsbygg, eier eiendommer og bygg for over 30
mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at
dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både
kan gjøre rimeligere og bedre. Fremskrittspartiet ønsker derfor
å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer
med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2010 i sitt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18
(2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste innen
de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor. I
mange år har den til enhver tid sittende regjering argumentert med
at det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser,
og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom
flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.
Samtidig registrerer disse medlemmer en
utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell
til disse svært samfunnsviktige oppgavene.
Disse medlemmer viser videre
til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse
av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke
ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:99 (2008–2009) forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen
om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer
i arbeidstidsbestemmelsen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen, om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret
for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene
i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk
kompensert for et slikt lønnsløft."
"Stortinget ber
Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette
tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene
innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere
omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes
oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid.
Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av
de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske
muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes
aktiviteter kan reduseres. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til svar på spørsmål nr. 210 til skriftlig besvarelse
fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou om overføring av oppgaver
og ressurser i forbindelse med forvaltningsreformen, der det bekreftes
fra statsråd Liv Signe Navarsete at til tross for at mange oppgaver
nå skal overføres fra fylkesmennene til fylkeskommunene, følger
ikke personene med til det nye forvaltningsnivået. Konsekvensen
vil da være at fylkesmennene får redusert sine oppgaver, men beholder
det samme antallet ansatte, og at fylkeskommunene bemanner opp for
å møte nye oppgaver. Disse medlemmer er ikke gjort
kjent med hva den frigjorte kapasiteten hos fylkesmennene eventuelt
skal fylles med av oppgaver.
Disse medlemmer mener lite skjer
når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens
eiendomsmasse. Bondevik II-regjeringen påbegynte dette, men lite
er skjedd i etterkant. Disse medlemmer viser for
øvrig til representantforslag fra Høyre, Dokument 8:18 (2007–2008).
Disse medlemmer registrerer få
initiativ fra Regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig
sektor. Til tross for at Regjeringen har styrt landet under en historisk
opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er
lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til
å møte fremtidens utfordringer.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og
lønn.
Disse medlemmer merker seg at
kommisjonen ikke har samlet seg om en anbefaling, men er langt på
veg enige i analysen.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig
uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Disse
medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor
er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene
fremover. Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler
5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv
beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis
alle faktorer holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).
Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne
4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å
styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Det må være en målsetting
at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse
utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som
tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå
av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig
sektor.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor
i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene.
Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er
nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik
at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.
Disse medlemmer mener at det
vil være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til
større andel av tilleggene i de lokale oppgjørene, dersom det over
tid skal hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer mellom
utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor. De nødvendige tiltakene
for å løfte utdanningsgruppene i offentlig sektor kan ikke overlates
til partene alene, men må ledsages av et politisk ansvar fra Regjeringens
side.
Disse medlemmer viser til at
hvis man fortsetter å prioritere lavlønnsyrkene med den definisjonen
som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 pst. av gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn (pr. i dag kr 319 000), vil ikke dette gi noe
lønnsløft til sykepleiere, lærere og andre utdanningsgrupper i offentlig
sektor. Som Likelønnskommisjonen slår fast er det i disse gruppene
at lønnsforskjellene er størst.
Disse medlemmer viser til at
problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har
vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavlønn. Rikslønnsnemnda
fastslo allerede i 1998 at lavlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne
verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene
rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse medlemmer viser
til at det også er dokumentert at offentlig sektor er lønnsledende
i forhold til privat sektor for ufaglærte arbeidstakere med lav utdanning
og arbeidstakere med kort yrkeserfaring. ("Er kommunesektoren og/eller
staten lønnsledende?" Frisch-sentret og PWC 2008.)
Disse medlemmer mener at utdanningsgruppene
må prioriteres foran lavinntektsgruppene i oppgjørene i offentlig
sektor.
Disse medlemmer viser for øvrig
til finansinnstillingen der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig
sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og
for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet
for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for
kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen
gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og
fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor
viktige velferdsområder i årene framover.
Tabell 1. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene
fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med
avvik er med. Avvikstall i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
20 | | Statsministerens
kontor | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 300 | 85 300 (0) | 76 800 (-8
500) | 80 300 (-5
000) | 85 300 (0) |
21 | | Statsrådet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 700 | 154 700 (0) | 146 600 (-8
100) | 149 700 (-5
000) | 154 700 (0) |
612 | | Tilskudd
til Statens
Pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 048 000 | 8 048 000 (0) | 8 048 000 (0) | 7 906 000 (-142
000) | 8 035 500 (-12 500) |
1500 | | Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 171 569 | 171 569 (0) | 160 269 (-11
300) | 161 569 (-10
000) | 171 569 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 605 | 64 605 (-3
000) | 67 605 (0) | 67 605 (0) | 67 605 (0) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 208 018 | 1 208 018 (0) | 948 018 (-260
000) | 1 108 018 (-100
000) | 1 208 018 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 800 | 154 800 (0) | 154 800 (0) | 54 800 (-100
000) | 154 800 (0) |
1520 | | Departementenes
Servicesenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 350 397 | 350 397 (0) | 311 397 (-39
000) | 350 397 (0) | 350 397 (0) |
| 22 | Fellesutgifter
regjeringskvartalet | 81 818 | 81 818 (0) | 73 618 (-8
200) | 81 818 (0) | 81 818 (0) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske
partier | | | | | |
| 70 | Tilskudd til de
politiske
partiers sentrale organisasjoner | 227 209 | 227 209 (0) | 224 209 (-3
000) | 227 209 (0) | 227 209 (0) |
| 71 | Tilskudd til de
politiske
partiers kommunale
organisasjoner | 29 582 | 29 582 (0) | 29 082 (-500) | 29 582 (0) | 29 582 (0) |
| 73 | Tilskudd til de
politiske
partiers fylkesorganisasjoner | 64 612 | 64 612 (0) | 63 612 (-1
000) | 64 612 (0) | 64 612 (0) |
| 75 | Tilskudd til de
politiske
partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 18 367 | 18 367 (0) | 18 067 (-300) | 18 367 (0) | 18 367 (0) |
| 76 | Tilskudd til de
politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 6 862 | 6 862 (0) | 6 762 (-100) | 6 862 (0) | 6 862 (0) |
1570 | | Datatilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 989 | 30 989 (0) | 32 989 (+2 000) | 30 989 (0) | 30 989 (0) |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter | 773 000 | 773 000 (0) | 773 000 (0) | 773 000 (0) | 698 000 (-75 000) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking | 13 000 | 13 000 (0) | 2 000 (-11
000) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
2445 | | Statsbygg | | | | | |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter | 48 000 | 41 000 (-7
000) | 48 000 (0) | 48 000 (0) | 48 000 (0) |
| 33 | Videreføring av ordinære
byggeprosjekter | 908 800 | 908 800 (0) | 908 800 (0) | 798 800 (-110 000) | 798 800 (-110 000) |
| | Sum utgifter | 14 815 509 | 14 805 509 (-10 000) | 14 466 509 (-349 000) | 14 343 509 (-472 000) | 14 618 009 (-197 500) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5445 | | Statsbygg | | | | | |
| 39 | Avsetning til
investeringsformål | 916 545 | 916 545 (0) | 916 545 (0) | 1 266 545 (+350
000) | 916 545 (0) |
| 40 | Salg av statlig eiendom | 0 | 0 (0) | 4 000 000 (+4 000 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter | 2 194 656 | 2 194 656 (0) | 6 194 656 (+4 000 000) | 2 544 656 (+350 000) | 2 194 656 (0) |
| | Sum netto | 12 620 853 | 12 610 853 (-10 000) | 8 271 853 (-4 349 000) | 11 798 853 (-822 000) | 12 423 353 (-197 500) |
Komiteen har ingen
merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser
til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).
Forslag 2010: kr 85 300 000. Saldert budsjett 2009:
kr 76 220 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen, i likhet med i fjor, ønsker å øke bevilgningene
til Statsministerens kontor med over 10 pst. i 2010. Disse medlemmer mener
at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsministerens
kontor i 2010 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2009.
På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post
1 med 8,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslår å øke budsjettet til Statsministerens
kontor. Disse medlemmer mener Regjeringen synes å
være svært ukritisk i bruk av penger, og viser blant annet til den
store økningen i ansettelser i politisk stab og kommunikasjonsstab
og embetsverket for øvrig. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte bevilgningen
med 5 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 154 700 000. Saldert budsjett 2009:
kr 146 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Statsrådet med 8,1
mill. kroner fra 2009 til 2010. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag til budsjettøkning til Statsrådet og registrerer
at det har vært en kraftig økning i antallet politiske stillinger
samt informasjons- og medierådgivere under den rød-grønne regjeringen,
og stiller spørsmål ved om denne ressursbruken er nødvendig.
Disse medlemmer mener at dette
er helt urimelig ressursbruk, og reduserer på denne bakgrunn post
1 med 8,1 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den foreslåtte økningen til Statsrådet. Disse medlemmer mener
Regjeringen synes å være svært ukritisk i bruk av penger i en tid
der det forventes moderasjon i de fleste andre bransjer og sektorer. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det
foreslås å redusere posten med 5 mill kroner.
Forslag 2010: kr 8 138 000 000. Saldert budsjett 2009:
kr 8 357 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine forslag om flatt
skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar
trygd eller pensjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister
i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor
grunnlag for i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen
til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 56 969 000. Saldert budsjett Fornyings-
og administrasjonsdepartementet 2009: kr 233 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde
1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 1500 post
21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings- og administrasjonsdepartementet
sitt budsjett ble redusert med 3 mill. kroner. I den forbindelse
viser flertallet til Innst. 2 S (2009–2010) kap.
3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen for investeringsstøtte
til miljøteknologi med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag i Prop. 1 S. (2009–2010).
Forslag 2010: kr 171 569 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning
ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig
å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter
det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den
samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets
midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og
kanskje spesielt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som
overhodet mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot departementets bruk av kvotering av innvandrere, og ønsker
ikke at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bruker ressurser
på dette. Disse medlemmer mener det er viktig alle
søkere blir vurdert på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke etnisitet
eller kjønn.
Disse medlemmer er positive til
at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er
viktig at departementet viser større evne til effektivisering og
fornyelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må
være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer reduserer
på denne bakgrunn post 1 med 11,3 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
mer effektiv statsforvaltning, og foreslår derfor i sitt alternative
budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 17 795 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning
på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet,
lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor.
Forslag 2010: kr 1 362 818 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 343 379 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak overprøves av byråkrater
hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett
og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen
oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere
forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003–2004)
og Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll
i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for
de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten
har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at
dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig. Disse
medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler
til i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007),
samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007).
Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk som ville
redusert antall asylsøkere og innvandrere i løpet av kort tid og
som ville redusert fylkesmannens oppgaver knyttet til dette raskt. Disse medlemmer vil
videre vise til disse medlemmers merknader ifbm. innføring av kvalifiseringsprogrammet,
jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette redusere post 1 med 260 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av
fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven,
og frykter at dette vil øke i omfang etter den nye og mer restriktive
planloven som nylig ble vedtatt. Disse medlemmer mener
fylkesmennene heller burde konsentrere ressursene om lovlighetskontroll
og rettssikkerhetsoppgaver. Tilsynsoppgaver som det er mer hensiktsmessig
at andre kan utføre, bør overføres dit.
Disse medlemmer registrerer en
voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse
medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken
i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives
og organiseres på.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 100 mill kroner
og post 21 med 100 mill. kroner, det vil si totalt 200 mill kroner.
Forslag 2010: kr 476 086 000. Saldert budsjett 2009:
kr 455 932 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse
medlemmers politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt
finansiering og utfordringrett. Disse medlemmer vil påpeke
at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning
for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk
i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å
oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008)
til Dokument nr. 8:84 (2006–2007). Disse medlemmer viser
til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte
konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å redusere
post 1 med 39 mill. kroner og 8,2 mill. kroner i post 22.
Forslag 2010: kr 347 982 000. Saldert budsjett 2009:
kr 337 203 000.
Komiteen har merket
seg at departementet vil følge opp rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe
(GRECO), og fremme forslag om implementering av disse i partiloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader og støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
partiene må vise evne til å gå foran som et godt eksempel og vise
moderasjon i en tid der vi forventer at andre skal gjøre innsparinger
og effektiviseringer. Disse medlemmene foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en reduksjon i den foreslåtte økonomiske støtten
i 2010 til de politiske partiene, noe som vil redusere postene med
4,9 mill. kroner på følgende måte:
Post 70 reduseres
med 3 mill. kroner
Post 71 reduseres med 0,5 mill. kroner
Post 73 reduseres med 1 million kroner
Post 75 reduseres med 0,3 mill. kroner
Post 76 reduseres med 0,1 mill. kroner
Forslag 2010: kr 30 989 000. Saldert budsjett 2009:
kr 27 955 000.
Komiteen viser til
at personvernet er under et økende press, og at det er ventet at
dette vil fortsette i årene som kommer. Hver dag ser vi eksempler
på lemfeldig behandling av personsensitiv informasjon, både fra
private og offentlige aktører. Komiteen er imidlertid
kjent med at konsekvensene for den enkelte borger som oftest vil
være mest alvorlig når det er de offentlige myndigheter som står
bak feilaktig behandling av informasjonen. Komiteen mener
at et sterkt personvern er avgjørende for den enkeltes frihet, men
også for demokratiet som sådan. Komiteen mener et
svekket personvern ikke bare rammer den enkelte borger, men også
bidrar til å svekke den grunnleggende tilliten mellom innbyggerne
og staten, den tilliten som utgjør selve fundamentet i et demokrati
og i en rettsstat.
Den enkelte må kunne føle trygghet for at man ikke
blir overvåket og kontrollert med mindre særlige grunner tilsier
at så skal skje. Vernet om den private sfæren er en forutsetning
for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes
mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.
Komiteen understreker Datatilsynets
viktige rolle og mandat som ombud og tilsynsmyndighet for personvernet
i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig
økende omfang. Komiteen viser til Personvernkommisjonens
utredning NOU 2009:1 "Individ og integritet. Personvern i det digitale
samfunnet" som ble avgitt 13. januar 2009. Komiteen viser til
at kommisjonen foreslår en rekke konkrete tiltak med tilknytning
til ny teknologi, medier, personvern i arbeidslivet, helse, samferdsel
og personvern for barn og unge. Komiteen ser frem
til oppfølgingen av Personvernkommisjonens utredning. Komiteen viser
for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2009–2010)
Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen i årets statsbudsjett legger opp til en
varig styrking av Datatilsynet gjennom en økning på tre mill. kroner.
Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst., i tillegg
er det i denne perioden avsatt til sammen kr. 8,2 mill. kroner til
ulike prosjekter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at personvernet kan komme i konflikt med andre formål.
Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov
for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Personvernkommisjonens innstilling
foreligger og nå behandles i FAD. Disse medlemmer understreker
at arbeidet med å legge frem sak for Stortinget om Personvernkommisjonens
arbeid og anbefalinger må ha prioritet og at slik sak bør komme
så fort som mulig.
Disse medlemmer viser til at
personvernet er under press og at det derfor haster med å avklare og
fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og
forsterke personvernet i Norge.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser
til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer
med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området
i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke
på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt
omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører
at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter
at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og
større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse
medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med
utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den
informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer
i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale
konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til
å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge
under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger
burde ha vært behandlet av Stortinget før Datalagringsdirektivet
behandles, og vil i denne forbindelse vise til representantforslag,
jf. Dokument 8:5 (2009–2010).
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn post 1 med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Forslag 2010: kr 1 683 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 650 000.
Komiteen viser til
at Personvernnemnda har til oppgave å behandle klager for vedtak
fattet av Datatilsynet. Komiteen merker seg at det
ble behandlet 6 klager i 2008. Komiteen mener det er
grunn til å tro at dette vil kunne øke med økt tilsyn og flere kontroller
fra Datatilsynet. Komiteen viser for øvrig til behandling
av Meld. St. 5 (2009–2010) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar
for 2008.
Forslag 2010: kr 874 000 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 065 490 000.
Komiteen merker seg
at det ikke vil bli satt i gang noen nye byggeprosjekter i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader utover dette, og slutter seg til foreslått bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige
bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best
når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse
medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med
11 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ønsker primært
å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede
eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige
bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting
ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også
offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn
kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008)
om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede
er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor byggeprosjekt
utført av Statsbygg utsettes, og reduserer derfor bevilgningen med
75 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 43 337 000. Saldert budsjett 2009:
kr 61 586 000.
Komiteen har merket
seg at mesteparten av midlene til disposisjon for større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold vil bli benyttet til rehabilitering av Sæterhytta
på Bygdø Kongsgård.
Forslag 2010: kr 1 491 867 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 218 531 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde
1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 2445 Statsbygg
post 32 Igangsetting av kurantprosjekt ble redusert med 7 mill. kroner.
I den forbindelse viser flertallet til Innst. 2 S
(2009–2010) kapittel 3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen
for investeringsstøtte til miljøteknologi med 40 mill. kroner.
Flertallet vil understreke at
Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler,
kan bidra vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom
valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring
av energieffektiviseringstiltak. Flertallet mener
Statsbygg bør sette seg mer ambisiøse miljømål enn det som til enhver
tid er lovpålagte krav.
Flertallet støtter for øvrig
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett
hvor byggeprosjekt R6 utsettes og bevilgningen derfor reduseres
med 110 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
Statsbyggs overslag på balanse for 2009, jf. Prop. 1S, (2009–2010)
som inkluderer inntektsgivende eiendommer for 30,9 mrd. kroner,
og ikke-inntektsgivende eiendommer for 157,6 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til svar på spm. 325 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 9. oktober 2008, der det kom frem at mange av eiendommene
har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien. Disse
medlemmer mener derfor det vil være uproblematisk å selge
statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2010 og legger derfor dette
inn i sitt alternative statsbudsjett.