Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2010 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
under rammeområdene 1 og 6.
Komiteen viser til at bevilgningsforslag
under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det vises til Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 22. oktober og 10. november 2009 fått tildelt kapitler under
rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional
utvikling og bolig, jf. Innst. 27 S (2009–2010). Ved Stortingets
vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 1
fastsatt til kr 12 610 853 000 og for rammeområde 6 fastsatt til
kr 15 816 649 000, jf. Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd, jf. Innst. S.
nr. 243 (1996–1997), skal bare de forslagene som summerer seg til
rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen
av Innst. 2 S (2009–2010), tas opp til votering ved behandlingen
av denne innstillingen.
Komiteen har mottatt brev fra
Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråd Liv Signe Navarsete,
datert 13. november 2009. I brevet gjøres komiteen oppmerksom på
enkelte feil i Prop. 1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Brevet vedlegges innstillingen.
Komiteen viser til
sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den
årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet
det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning
i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd
til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde
18 i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler
av velferdstilbudet til sine innbyggere, og skal sikres ressurser
og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
Flertallet anser en sterk og
sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig
i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet innenfor barnevern, skole
og pleie og omsorg kan bedres.
Flertallet vil, i samråd med
kommunesektoren, sikre en robust og bærekraftig kommuneøkonomi.
De samlede ressursene skal brukes slik at tjenestetilbudet kan styrkes,
kvaliteten forbedres og vedlikeholdet ivaretas. Alle nye statlige
pålegg eller reformer fullfinansieres.
Flertallet viser til at kommunesektoren
har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester, bl.a. innen
oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter
en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av
gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud.
Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010,
særlig i de frie inntektene. Kommunesektoren fikk et betydelig økonomisk
løft i forrige stortingsperiode. F.o.m. 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten
i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten
har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved
at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk, særlig
i omsorgssektoren, har økt betydelig.
Flertallet vil understreke at
til tross for sterk inntektsvekst i perioden har aktivitetsveksten
i 2007 og 2008 vært høyere enn inntektsveksten.
Kombinert med økte rente- og avdragsutgifter, sterkere
kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer,
har dette ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto
driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til
rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt
utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Flertallet mener det
er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik
at tjenestetilbudet kan utbygges videre.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter
på om lag 8 mrd. kroner i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet
fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter,
en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230
mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet
i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kroner
av veksten er begrunnet i fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet.
Flertallet mener at veksten i
de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale
tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. Regjeringen
har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene
ut fra nivået i 2004, med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009.
For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at
personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006,
2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om
lag 12 500 nye årsverk.
I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått
at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Flertallet mener
veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk
i pleie- og omsorgstjenesten.
Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til
rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil
peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra
kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom
de frie inntektene, forventer flertallet at midler tilsvarende
400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale barnevernet
i 2010.
Flertallet viser til at med Regjeringens
budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten
for kommunesektoren f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd.
2010-kroner.
Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333
mrd. kroner. Av dette er om lag 226 mrd. kroner frie inntekter,
dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede
inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd,
momskompensasjon og gebyrinntekter.
Flertallet viser til at øremerkede
tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd
fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært
mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.
Flertallet viser også til at
barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000 ansatte.
Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten
av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer når det
gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsbetingelser for
de ansatte.
Flertallet viser til at Regjeringen
har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig
behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og redegjort
for ambisjoner om høy og jevn kvalitet i barnehagene i St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten
på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske ansvaret
for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.
Flertallet mener det er viktig
å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når
kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011,
og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede
for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om
tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.
Flertallet viser til
at formålet med bevilgningen til ressurskrevende tjenester er å
sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det
kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud, uavhengig av
kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende tjenestemottaker
menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-
og omsorgstjenester fra kommunen. Kommunene har ansvaret for å gi
helse- og omsorgstjenester til de som har krav på dette i henhold
til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten
finansieres i hovedsak av de frie inntektene, men med betydelig
variasjon og behov kommunene imellom, så har det vært nødvendig
med en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester, som
et supplement til kommunenes frie inntekter.
Flertallet viser til at tildelingskriteriene
endres i statsbudsjettet for 2010. Etter at ordningen ble endret
i 2008 har kommunene fått kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter
utover innslagspunktet. Kommunenes egenandel er 15 pst. for utgifter
over innslagspunktet. I statsbudsjettet for 2010 foreslås det at
kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover
innslagspunktet på kr 865 000.
Flertallet viser til at det i
2009 ble utbetalt 3 998 millioner kr til kommunene på denne tilskuddsposten.
Det er en nominell økning på 1 030 millioner kr sammenlignet med
tilskuddet for 2008. Antallet tjenestemottakere økte med 794 personer,
eller 17,6 pst. i forhold til i 2008. Med bakgrunn i den sterke
veksten i toppfinansieringstilskuddet for de siste årene, økes vekstanslaget
for antallet mottakere og for utgifter pr. mottaker. Regjeringen
foreslår å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgraden
fra 85 pst. til 80 pst. Dette gir samlet sett et anslag på vekst
i utgiftene på 8,8 pst. nominelt, eller 5,4 pst. reelt i forhold
til faktisk utbetaling i 2009.
Flertallet vil bemerke at det
ikke er optimalt å endre forutsetningene i en slik type kompensasjonsordning,
ut fra behovet for forutsigbarhet. Denne ordningen vil ha tilbakevirkende
budsjettvirkning for kommunene i 2009. Flertallet er derfor
tilfreds med at kommunene har fått beholde merskatteinntektene på
950 mill. kroner.
Flertallet viser til at det ble
reist spørsmål om fagskolene i budsjetthøringen i komiteen,
i forbindelse med at fylkeskommunene har overtatt ansvaret for drift
og finansiering av fagskoleutdanningene, og at midlene blir fordelt
etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet i 2011. Flertallet viser
videre til at flertallet i komiteen uttalte
følgende i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen:
"Flertallet mener det er viktig at statlige ressurser
blir overført til fylkeskommunene på en mest mulig rettferdig måte
i forbindelse meg overføringen av drifts- og finansieringsansvaret
for fagskolene. Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom
fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud
over fylkesgrensene." (Innst. O. nr. 30 (2008–2009))
Flertallet ber om at det i kommuneproposisjonen
for 2011 foretas en vurdering av behovet for eventuell oppgjørsordning
mellom fylkeskommunene.
Flertallet understreker at det
er viktig å finne fram til en mest mulig rettferdig ordning i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen
sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet
på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Disse medlemmer har
gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt
i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette
er systemer vi ønsker å endre. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag og merknader
om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2
S (2009–2010).
Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange
folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever.
Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer,
og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen. Til tross for at Regjeringen
har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil
om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte
kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte
økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende
velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i de siste fire årene har foreslått en styrking av
kommunenes økonomi med over ti mrd. kroner mer enn Regjeringen.
For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren
styrket økonomisk handlingsrom og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det er lagt inn en økning på om lag
4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet
et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115
mill. kroner til fagskolene, men også nærmere 1,7 mrd. kroner i
økte, frie midler til kommunene.
Disse medlemmer mener det er
en svakhet med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium
som sikrer kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbindelse
med nabokommuner. Dagens inntektssystem fanger ikke opp at en hel
kommune ikke er landfast, mens det at deler av en kommune ikke er
landfast, blir ivaretatt gjennom de tre reiseavstandskriteriene.
De kommunene dette gjelder har større utgifter på mange felt siden
de ikke kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette
gjelder områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler
er det tre kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder
forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.
Disse medlemmer mener at kostnadsnøklene ikke
bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes
kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.
Disse medlemmer mener at denne
problemstillingen må vurderes når kostnadsnøklene skal vurderes
i kommuneproposisjonen 2011 eller ved at gjeldende distriktspolitiske
virkemidler utvides til også å omfatte disse kommunene. Småkommunetilskuddet
er et slikt tilskudd som godt kan utvides til også å gjelde kommuner
som ikke har fast vegforbindelse til sine nabokommuner. Det kan
gjøres i statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen
til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnadsnøkler for
utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011."
Disse medlemmer er
skuffet over Regjeringens forslag om å svekke toppfinansiering for ressurskrevende
tjenester. Disse medlemmer mener den foreslåtte svekkelsen
vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gi et adekvat tilbud
til denne gruppen. Disse medlemmer vil vise til spm.
338 av 20. oktober 2009, fra finansfraksjonen/Fremskrittspartiet
og svar fra Finansdepartementet, der det fremgår at svekkelsen gir
en ekstra kostnad for kommunene på 300 mill. kroner for 2009.
Disse medlemmer vil vise til
at denne ekstra kostnaden for enkelte kommuner alene "spiser opp"
økningen i frie inntekter. Disse medlemmer vil videre
vise til at det nærmest ikke er mulig for kommunene å redusere tilbudet
til ressurskrevende tjenester tilsvarende bortfallet i kompensasjon,
da enhver krone spart i redusert tilbud fører til ytterligere reduksjon
i statlig støtte. Resultatet av denne omleggingen av toppfinansieringen
er at den i stor grad vil ramme andre tjenestemottakere. Disse
medlemmer er også meget skeptiske til at denne endringen
vil få tilbakevirkende effekt siden den vil slå ut på tilbudet kommunene
har gitt og budsjettert med for 2009. Disse medlemmer konstaterer
også at endringen kom helt uten forvarsel på kommunene, og at kommunene
opplever endringen som et tillitsbrudd.
Disse medlemmer ønsker å reversere
den foreslåtte endringen, men òg å styrke ordningen ytterligere
gjennom å redusere innslagspunktet til 800 000 kroner pr. bruker
for 2010. På sikt ønsker disse medlemmer å senke
innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner
og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80
til 85 pst. Styrkningen er dekket gjennom en økt bevilgning på 673
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmers økte
rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke
fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med
blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer vil
videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om
overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen
og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S
nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst.
O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om
endringer i forvaltningslovgivningen mv. Disse medlemmer mener
staten fraskriver seg ansvar ved å overføre de øvrige riksveier
med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige,
økonomiske midler for å håndtere dette.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
der det legges opp til å investere 90 mrd. kroner for perioden 2010–2019
til de nye fylkesveiene utover rammene i Regjeringens NTP. Disse
medlemmer viser til at dette utgjør 9 mrd. 2010-kroner hvert
eneste år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
innfaser en investeringsramme på 2 mrd. kroner og at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 har utvidet rentekompenasjonsordningen med
7 mrd. kroner utover Regjeringens ramme.
Disse medlemmer vil
videre vise til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til
fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O.
nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken
i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å
sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt
av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer,
og vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet i
ny post på 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
videre utviklingen med frafall i skolen er bekymringsfull. Disse medlemmer registrerer
at de største ufordringene knyttet til frafall ligger i yrkesfaglig
utdanning. Disse medlemmer påpeker at mangelfull
tilgang på lærlingplass utgjør en del av årsaken. Videre har virkninger
av finanskrisen ført til en reduksjon i antall lærlingbedrifter. Disse
medlemmer viser til at en økning i lærlingtilskuddet vil
gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, og slik styrke elevers
rett til fullførelse av sin videregående utdanning innen yrkesfag. Disse
medlemmer fremmer med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
med forslag om at lærlingtilskuddet økes betydelig. Saken legges
frem senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010."
Disse medlemmer viser
til at det er utstrakte problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse
medlemmer viser også til at det er store problemer med mobbing,
noe som kan føre til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse
medlemmer mener det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig
innsats for å ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten
spiller en vesentlig rolle i denne forbindelse. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
at kommunene skal få større frihet til å bestemme hvor mye innbyggerne
skal betale i kommunal inntektsskatt, etter at staten har dekket
kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester, og viser
til forslag fremmet i Dokument nr. 8:123 (2002–2003). Fritt kommunalt
skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner vil kunne fylle
ulike nisjer og innbyggerne får langt større påvirkningsmulighet
når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener
innbyggernes interesse for lokalpolitikken vil kunne øke markant med
fritt skattøre, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk
deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser
også på fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse
mellom kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre fritt kommunalt skattøre, under forutsetning av at det
innføres en direkte statlig behovsstyrt finansiering av grunnleggende velferdstjenester."
Disse medlemmer har
gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering
av Norge. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet
en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon
av rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester
og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk
flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler
for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en
utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen
bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at
det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy
(KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes
holdt tilbake dersom det ikke følges opp. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til forslag fra Fremskrittspartiet fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010).
Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslår
å bevilge penger til områder med særlige utfordringer i forhold
til negative levekår og som skal gå til å forebygge denne negative
utviklingen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i budsjettforslaget foreslår en bevilgning på 43 mill. kroner til
satsingen i Groruddalen, mens ingen andre byer tildeles slike midler,
noe som ikke står i forhold til Regjeringens egne tidligere løfter
om å bidra også andre steder. Etter disse medlemmers syn
burde det også blitt bevilget tilsvarende midler til andre byer,
etter de samme kriteriene som for Groruddal-satsingen. Disse medlemmer viser
her til at Bergen kommune har utarbeidet en levekårsrapport som
viser at enkelte utsatte områder i Bergen har tilsvarende utfordringer
som i Groruddalen.
Disse medlemmer vil derfor oppfordre Regjeringen
til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2010 med forslag om også å bevilge penger til andre norske byer
som har tilsvarende utfordringer som Groruddalen har.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til disse medlemmers merknader til hvert enkelt
kapittel.
Disse medlemmer har
merket seg at økt kapasitet innen kriminalomsorgen har ført til
økt behov for helsetjenester. Disse medlemmer vil peke
på at innsatte i fengsler har høyere sykelighet, både når det gjelder
somatisk og psykisk sykdom. Opptil 90 pst. av de innsatte har et
rusproblem og mange er psykisk syke. Disse medlemmer har
merket seg at økt inntak i fengslene før valget førte til økt fengselsfaglig bemanning
finansiert fra Justisdepartementet, men at dette ikke ble fulgt
opp tilsvarende i forhold til helsefaglige ressurser fra Helse-
og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer vil understreke
at fengselshelsetjenesten ofte starter prosesser med utredning og
behandling i forhold til de innsattes helseproblemer, men at dette
arbeidet gjerne avbrytes når den innsatte løslates. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av utstrakt samarbeid
mellom fengselshelsetjenesten og de innsattes hjemkommuner og samarbeidet
med spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke fengselshelsetjenesten ytterligere og
vil bevilge 10 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer mener videre
det er behov for å utrede fengselshelsetjenesten nærmere og viser
til forslag fremmet i Innst. 11 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010),
med Tillegg 3, som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
egen sak som avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet
vurderer forhold som interkommunalt samarbeid, samarbeid med spesialisthelsetjeneste,
kompetansebehov og kompetanseutvikling, samt forskning på helsetjeneste
i fengsler."
Disse medlemmer var
imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere uten opptjente
pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr.
14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).
Disse medlemmer mener innbyggere
uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger,
men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må
ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener
denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom
innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger
til sosialhjelp. Disse medlemmer viser til svar på
spm. 365 av 20. oktober 2009 fra Finansdepartementet der det fremkommer
at det tilløper nye mottakere fra januar 2010 kostnadsberegnet til
23 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknad
vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år,
fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i
Innst. 15 S (2009–2010) og til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2010 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 330 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve Lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres
bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for
å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen imidlertid valgte å vedta et
system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. Ettersom
systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse medlemmer til
at det er svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle
områder.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Høyre mener at
målet fortsatt bør være 50 pst., og at det kommunale skattøre burde
ha vært satt høyere som følge av dette, ettersom grunnlaget gjennom
inntektssystemet nå er endret, og forslag om høyere skattøre vil
ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse
medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i sitt alternative
inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde
ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for at kommunene kan føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet av
både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Høyre vil
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og
stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side.
Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring
varslet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang.
Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne
rammen, må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet
i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter, og som var økonomisk i stand
til å sette av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider.
Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt
driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige
situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt.
Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen fortsetter
å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som
er realiteten.
Disse medlemmer mener det er
behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet
og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave-
og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste
kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing,
en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, samt å begrense fylkesmannens mulighet
til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager
på saksbehandling, vil være en del av denne reformen.
Disse medlemmer viser til at
velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning
og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse
medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk
er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor
skal nås. Disse medlemmer viser blant annet til en skremmende
vekst i sykefravær og antallet uføre. Stadig flere faller utenfor
arbeidsmarkedet. Veien ut av arbeidslivet er for kort, og veien tilbake
er blitt for lang. Disse medlemmer viser til Prop.
1 S. (2009–2010) som viser at det ved utgangen av 2008 var om lag
578 000 personer med helserelaterte ytelser. Dette er en økning
på vel 2 pst. i forhold til utgangsnivået i 2007. Antallet tapte
årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabilitering, nedsatt
arbeidsevne, arbeidsledighet (helt og delvis) og ordinære tiltak
økte med 25 000 til 595 000 årsverk fra 2007 til 2008. Det var først og
fremst et økt antall arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til
denne økningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder
økte antall tapte årsverk med 0,3 prosentpoeng til 18,6 pst. i 2008. Disse
medlemmer viser til at sykefraværet er høyest i helse- og
sosialtjenester (9,6 pst). Dette rammer i stor grad kommunesektoren.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre har lagt frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter,
et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at tidsramme
for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private
barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres alternative
budsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er
foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004
og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene
endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering
fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må
beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i
stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er
som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i
et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og
hos fylkesmennene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
Innst. 2 S (2009–2010) der det foreslås en lov om at endringene gjøres
gjeldende fra 1. januar og at det settes av 114 mill. kroner til
dette.
Disse medlemmer er
særlig overrasket over at Regjeringen endrer forutsetningene for
ordningen med tilskudd til særlige ressurskrevende tjenester, og
at kuttet i ordningen i tillegg gis tilbakevirkende kraft. Disse
medlemmer viser til at ordningen ble innført under Bondevik
II-regjeringen, og har hatt tverrpolitisk oppslutning. Disse
medlemmer ber Regjeringen om å følge nøye med på hvilke
konsekvenser den generelle innstrammingen vil få, men også konsekvensene
som oppstår av at kuttet får tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer viser
til statistikk fra SSB og KOSTRA som viser at dekningsgraden, det vil
si årsverk (eksklusive fravær) i brukerrettede tjenester pr. mottaker
i gjennomsnitt i alle kommunene var 0,44 i 2005, 0,45 i 2006 og
0,46 i 2007. I 2008 har den vært stabil på 0,46 årsverk. Disse
medlemmer merker seg at økningen i antallet ansatte i sektoren
dermed holder seg stabilt i forhold til økningen i antallet brukere,
og at hver enkelt med andre ord ikke får mer omsorg enn tidligere. Disse
medlemmer mener noen av bemanningsutfordringene best løses
med økt satsing på kompetanse, og ved at utdannelse skal lønne seg.
Dette er også bakgrunnen for at Høyre har gått inn for et kompetanseløft
i pleie- og omsorgssektoren og en kompetansepott for utdanningsgruppene
i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener
at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud
som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til
arbeidslivet. Ventetiden for fysioterapibehandling er lang i mange kommuner,
og det er behov for å styrke tilbudet for å sikre pasientene raskere
helsehjelp. Representanter for Høyre fremmet våren 2007 et forslag
om å avvikle dagens krav om avtaler med kommuner eller RHF som vilkår
for trygderefusjon. Hensikten med forslaget var å sikre raskere og
bedre tilgang til behandling for pasientene ved å utnytte ledig
kapasitet hos fysioterapeuter som ikke har avtaler med kommunen.
Samtidig ville dette fått en slutt på uryddige forhold i forvaltningen
av disse ordningene. Disse medlemmer støtter ikke
den omleggingen av finansieringsordning for fysioterapeuter som Regjeringen
har innført, fordi dette verken løser problemene med ventetid eller
uryddige forhold i bransjen.
Disse medlemmer viser
til det er innført en vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet
for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2007/2008. Disse
medlemmer vil understreke at helsemyndighetene må ha gode
systemer for fortløpende å vurdere virkninger og bivirkninger av
vaksinen. Videre må det foretas en evaluering av vaksinens virkninger, samt
effekt på overlevelse og livskvalitet når det foreligger empirisk
grunnlag for dette. Vaksinering må baseres på samtykke fra foreldre
eller foresatte, og det må gis grundig og objektiv informasjon om
vaksinens potensielle helsegevinst, samt usikkerhet knyttet til
effekt og bivirkninger.
Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et
forslag til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges
i liten grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig
utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner
til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene
74–77. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det øremerkes 300 mill. kroner av denne bevilgningen
til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte helsetilbud
i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet. Denne bevilgningen
skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak i kommunene
legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid mellom kommuner
og helseforetak. Det vises til Innst. 11 S (2009–2010) fra helse-
og omsorgskomiteen.
Disse medlemmer viser
til en økning i bevilgningene i Regjeringens forslag til budsjett
på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringen legger føringer
på kommunenes frie inntekter der de blant annet forutsettes brukt
til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen
i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007,
mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten,
barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med
kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer
i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng
med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet
mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009: 41 fremgår
en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom
ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer
som må løses for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Disse medlemmer mener tidlig
og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra
til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig
færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom ulike
tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette
budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen Regjeringen
legger opp til i barnevernet. Men i Høyres alternative budsjett
velges det å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene
til det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten.
Det vises til Innst. 14 S (2009–2010) fra familie- og kulturkomiteen.
Disse medlemmer viser
til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett
for 16-åringer. Disse medlemmer er imot denne ordningen,
blant annet fordi den bryter med prinsippet om at retten til å stemme
og muligheten til selv å stille til valg skal henge sammen.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 250 fra Høyres finansfraksjon der det fremkommer at
det foreløpige anslaget for den statlige kostnaden for prosjektperioden
2010–2013 vil være mellom 4 og 5 mill. kroner. I 2010 er det anslått
et behov på om lag 1,1 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene
for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil redusere
bevilgningen til prøveordningen med en tilsvarende sum.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at kommunene er den viktigste leverandøren
av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Dette
krever en forutsigbar og god kommuneøkonomi. Staten bør i hovedsak
styre gjennom rammer, slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet
styrkes. Kommuneøkonomien må stå i forhold til de oppgavene kommunene
skal løse. Statens krav til kommunenes rapporteringssystem må forenkles.
Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting,
og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres. Dette
medlem mener at dialogen mellom Regjeringen og KS må videreutvikles,
og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende.
Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og
gode velferdstjenester i alle kommuner.
Dette medlem mener at det interkommunale samarbeidet
må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre
både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og
mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også
der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av
å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode
lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til
innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til
grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem viser til at Regjeringens
opplegg for kommunesektoren i 2010 er et stramt opplegg som ikke
øker kommunenes handlingsrom i særlig grad. Dette medlem viser
til at kommunesektoren (utenom Oslo) har et negativt driftsresultat
som reduserer handlingsrommet kraftig. Regjeringen har skapt forventninger
som kommunene ikke kan innfri med den rammen som legges til grunn
i statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å øke innslagspunktet fra kr 835 000 til kr 865 000, og
redusere kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. for ressurskrevende
tjenester i 2010. Dette rammer en svært sårbar gruppe. Dette
medlem viser til at Regjeringen ikke varslet innstramming
i ordningen i kommuneproposisjonen for 2010, og at KS heller ikke
har blitt varslet om dette i sine konsultasjonsmøter med departementet.
Endringen betyr en ekstraregning til kommunene på ca. 300 mill.
kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i
sitt alternative budsjett beholder ordningen med en kompensasjonsgrad
på 85 pst. og innslagspunkt på kr 835 000. Dette medlem mener
at dette er nødvendig for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for
kommunene, og for å ivareta behovene til de innbyggerne som har
behov for ressurskrevende tjenester.
Dette medlem viser til at etter
opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i 2008,
er det i dag et dokumentert et behov for 2 800 tilrettelagte boliger
for psykisk syke. Mange av disse er bostedsløse, og dette svekker deres
mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås videre øremerking
av midler til psykisk helse både i sykehusene og i kommunene, som
til sammen utgjør omkring 6 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i en flertallsmerknad i Innst. S nr. 345 (2008–2009) Kommuneproposisjonen
for 2010, ble Regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellene i sats for Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter
en helhetlig vurdering har Regjeringen foreslått at Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes
med om lag 10 mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at
satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold
til de øvrige kommunene i Nord-Troms.
Flertallet mener at dette er
en god økning til kommunene i Nord-Troms.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen
fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling
mellom Finnmark- og Nord-Troms-kommunene som inngår i tiltakssonen. Disse
medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente
politikken, og forventer at Regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene
i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer
med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom
inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener
at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal
lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling.
Når denne skatten nå skal overføres til staten, vil ikke kommunene
lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette arbeide for at deler
av selskapsskatten igjen tilfaller kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten lokalt.
Selskapsskatten er et viktig incitament for kommunene for å legge
til rette for lokalt næringsliv, og dermed også levende lokalsamfunn. Disse
medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der det
foreslås at deler av den kommunale selskapsskatten beholdes lokalt.
I 2010 beløper dette seg til 9,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det i et lite land som Norge er tilstrekkelig
med to forvaltningsnivåer, stat og kommune. Disse medlemmer vil
derfor avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og fordele oppgavene
mellom de to resterende forvaltningsnivåene og fremmer på bakgrunn
av dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen skrinlegge regionsreformen
og legge frem en sak der fylkenes oppgaver fordeles mellom stat
og kommune. Saken legges frem til behandling for Stortinget i løpet av
2010."
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra Regjeringen i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010)
for rammeområde 1.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | | | Prop. 1 S med
Tillegg 3 |
| | | | | |
Utgifter
i hele kroner |
Regjering |
20 | | Statsministerens
kontor | | | 85 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | | | 85 300 000 |
21 | | Statsrådet | | | 154 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 154 700 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | 61 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 47 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 14 000 000 |
|
Arbeidsdepartementet |
611 | | Pensjoner
av statskassen | | | 21 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 21 600 000 |
612 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | | | 8 138 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 8 048 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer
av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 90 000 000 |
613 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | | | 762 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 754 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer
av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 8 000 000 |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | 33 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 31 000 000 |
| 70 | Tap/avskrivninger
| | | 2 000 000 |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | 92 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 92 000 000 |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | 131 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 131 000 000 |
|
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet |
1500 | | Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet | | | 256 969 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 171 569 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 67 605 000 |
| 22 | Forskning, kan overføres | | | 17 795 000 |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | | | 126 707 000 |
| 70 | Tilskudd | | | 126 707 000 |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | 1 362 818
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 208 018 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 154 800 000 |
1520 | | Departementenes
Servicesenter | | | 476 086 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 350 397 000 |
| 22 | Fellesutgifter
regjeringskvartalet | | | 81 818 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 43 871 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | 347 982 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 350 000 |
| 70 | Tilskudd til de
politiske partiers sentrale organisasjoner | | | 227 209 000 |
| 71 | Tilskudd til de
politiske partiers kommunale
organisasjoner | | | 29 582 000 |
| 73 | Tilskudd til de
politiske partiers fylkesorganisasjoner | | | 64 612 000 |
| 75 | Tilskudd til de
politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | | | 18 367 000 |
| 76 | Tilskudd til de
politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | | | 6 862 000 |
1570 | | Datatilsynet | | | 30 989 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 30 989 000 |
1571 | | Personvernnemnda | | | 1 683 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 683 000 |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | | | 874 000 000 |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 84 000 000 |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | | | 773 000 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | | | 13 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 4 000 000 |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | 43 337 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 22 429 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 20 908 000 |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | 11 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 500 000 |
| 30 | Investeringer,
Fornebu, kan overføres | | | 10 500 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg | | | 1 491 867
000 |
| 24 | Driftsresultat
| | | -548 456 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | | | -3 393
100 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 1 279
847 000 |
| | 3 Avskrivninger
| | | 618 000
000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | | | 53 500
000 |
| | 5 Til investeringsformål
| | | 916 545
000 |
| | 6 Til reguleringsfondet
| | | -23 248
000 |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 96 000 000 |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 48 000 000 |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan overføres | | | 908 800 000 |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 787 523 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 100 000 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | | | 100 000 000 |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | | | 312 571 000 |
| 24 | Driftsresultat
| | | 26 628 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | | | -447 090
000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 371 326
000 |
| | 3 Avskrivninger
| | | 69 674
000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | | | 14 649
000 |
| | 5 Til investeringsformål
| | | 18 069
000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 285 943 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | | | 14 815 509 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | 7 900 000 |
| 1 | Erstatning for
utgifter i rettssaker | | | 7 400 000 |
| 3 | Oppdrag | | | 500 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | 18 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter,
lån | | | 18 000 000 |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | 136 000 000 |
| 1 | Premieinntekter
| | | 136 000 000 |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | 98 000 000 |
| 1 | Premieinntekter
| | | 98 000 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | 154 760 000 |
| 1 | Inntekter ved
oppdrag | | | 154 760 000 |
4520 | | Departementenes
Servicesenter | | | 87 647 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| | | 19 974 000 |
| 3 | Brukerbetaling
for tilleggsytelser fra departementene | | | 65 860 000 |
| 7 | Parkeringsinntekter
| | | 1 813 000 |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | 135 000 |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 135 000 |
|
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg | 916
545 000 | | 916 545 000 |
| 39 | Avsetning til
investeringsformål | 916 545 000 | | 916 545 000 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 23
600 000 | | 23 600 000 |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 23 600 000 | | 23 600 000 |
5470 | | Statens
Pensjonskasse | 18
069 000 | | 18 069 000 |
| 30 | Avsetning til
investeringsformål | 18 069 000 | | 18 069 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | | | 734 000 000 |
| 80 | Renter | | | 734 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | | | 2 194 656 000 |
| | | | | |
| | Netto rammeområde
1 | | | 12 620 853 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill.
kroner mot dekning i reguleringsfondet.
III
Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjektet PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan gjennomføre PERFORM-prosjektet i Statens Pensjonskasse,
herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 888
mill. kroner.
IV
Fullmakt til regulering
av inngående balanse i
boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet som
en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter
basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående
balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse pr. 1. januar 2010 mot konto for forskyvning
i balansen, tilsvarende totale utlån til kundene basert på endrede
føringsprinsipper.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1510 post
21 | kap. 4510 post 1 |
kap. 1520 post 1 | kap. 4520 postene 2 og 3 |
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner
utgiftene.
VII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål,
fra post 1 til post 45.
3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30–49.
IX
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter
som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen,
kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av
Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2009–2010), innenfor
de kostnadsrammer som der er angitt.
X
Fullmakter i forbindelse
med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. under kap. 2445 Statsbygg,
post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter
uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når
leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting
av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter,
pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet
ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse
med gjennomføringen av byggeprosjektene.
XI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
a) godskrive
det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot
og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir
postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en
utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste
av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter
som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt
i budsjettåret.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert
ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil
300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg,
post 49 Kjøp av eiendom.
d) overdra statlige spesialskoleeiendommer
til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner,
dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifte
av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer
på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.
f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller
prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg
overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.
g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedstakst.
2. Kongen i 2010 kan avhende statlig eiendom
til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
XII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2010 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter,
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Regjeringen.
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført
opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen.
Dette forslaget summerer seg til kr 12 610 853 000, som er det nettobeløpet
som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst.
2 S (2009–2010). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010). Se tabell
1.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke
fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes
respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte
nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2009–2010)
hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.
1 S (2009–2010) eller Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010), vil dette
bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets
forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at offentlig sektor skal gi alle innbyggere gode tjenester,
valgfrihet og medbestemmelse. Målet i fornyingen av offentlig sektor
er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet
og mindre detaljstyring.
Flertallet mener at brukernes
behov skal stå i sentrum i utviklingen av offentlig sektor. Innflytelse
og medbestemmelse for offentlig ansatte og deres organisasjoner
er et avgjørende virkemiddel i dette arbeidet.
Flertallet er opptatt av å sikre
god oppslutning om fellesskapsløsninger også i framtida. Da må offentlig
sektor kontinuerlig forbedre og fornye seg i dialog med innbyggerne.
Det er brukernes ønsker og behov som må stå i fremste rekke når offentlige
tjenester skal utvikles videre.
Flertallet viser til at Regjeringen
i 2007 la fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Offentlig
sektor skal fornyes gjennom tverrgående reformer og store og små
tiltak i virksomhetene. Offentlig sektor skal vise veg og være et
forbilde. Flertallet peker på at Regjeringen har
lagt fram St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati
og fellesskap. Meldingen presenterer prinsipper, hovedlinjer og
prioriteringer i forvaltningspolitikken. I stortingsmeldingen blir
det slått fast at den norske statsforvaltningen bygger på fire grunnleggende forvaltningsverdier:
Demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Flertallet viser til
at Regjeringen vil utvikle statsforvaltningen i tråd med verdiene,
prinsippene og målene i meldingen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor med evne til kontinuerlig
forbedring og fornying. Statsforvaltningen må utvikles for å sikre
mer demokrati og bedre tjenester samtidig som forvaltningen skal
dele kunnskap og trygge felles samfunnsinteresser. Statsforvaltningen
må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, i samspill med innbyggernes
behov og i tråd med endrede politiske mål.
Flertallet understreker at IKT
er et viktig redskap i arbeidet for å fornye og effektivisere offentlig
sektor, blant annet ved at mer av tjenesteproduksjonen er nettbasert. Flertallet viser
også til satsinga på felles standarder og bruk av fri programvare
for å bidra til deling og gjenbruk av IKT-løsninger i offentlig
sektor.
Flertallet viser til at den norske
lønnsfastsettelsesmodellen er en viktig pilar for velferdssamfunnet.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt
sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes
innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt
virksomhet over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet har over
tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, begrensede lønnsforskjeller,
heving av inntektene til lavlønnsgrupper og lavere ledighet enn
i de fleste andre OECD-land. Også framover vil dette være sentrale
mål for det inntektspolitiske samarbeidet.
Flertallet mener at i tillegg
er likelønn og utjevning av lønnsforskjeller viktige mål for inntektspolitikken.
For å oppnå resultater på dette området må partene i arbeidslivet
komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og
det må være enighet om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse
kompensasjonskrav fra andre grupper.
Flertallet viser til at på dette
grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene
om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag
for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide
et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Videre
må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å
oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor
ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det norske
systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Flertallet viser
til at Regjeringen videre legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet
det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat sektor.
Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette
arbeidet, viser flertallet til at Regjeringen er
innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet
allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter
mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges
utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag
fremmet under pkt. 2.3.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater
hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er
av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta
i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering,
og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper
og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om
uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget
om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten, gjennom Statsbygg, eier eiendommer og bygg for over 30
mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at
dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både
kan gjøre rimeligere og bedre. Fremskrittspartiet ønsker derfor
å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer
med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2010 i sitt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18
(2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste innen
de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor. I
mange år har den til enhver tid sittende regjering argumentert med
at det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser,
og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom
flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.
Samtidig registrerer disse medlemmer en
utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell
til disse svært samfunnsviktige oppgavene.
Disse medlemmer viser videre
til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse
av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke
ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:99 (2008–2009) forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen
om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer
i arbeidstidsbestemmelsen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen, om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret
for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene
i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk
kompensert for et slikt lønnsløft."
"Stortinget ber
Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette
tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene
innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere
omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes
oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid.
Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av
de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske
muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes
aktiviteter kan reduseres. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til svar på spørsmål nr. 210 til skriftlig besvarelse
fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou om overføring av oppgaver
og ressurser i forbindelse med forvaltningsreformen, der det bekreftes
fra statsråd Liv Signe Navarsete at til tross for at mange oppgaver
nå skal overføres fra fylkesmennene til fylkeskommunene, følger
ikke personene med til det nye forvaltningsnivået. Konsekvensen
vil da være at fylkesmennene får redusert sine oppgaver, men beholder
det samme antallet ansatte, og at fylkeskommunene bemanner opp for
å møte nye oppgaver. Disse medlemmer er ikke gjort
kjent med hva den frigjorte kapasiteten hos fylkesmennene eventuelt
skal fylles med av oppgaver.
Disse medlemmer mener lite skjer
når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens
eiendomsmasse. Bondevik II-regjeringen påbegynte dette, men lite
er skjedd i etterkant. Disse medlemmer viser for
øvrig til representantforslag fra Høyre, Dokument 8:18 (2007–2008).
Disse medlemmer registrerer få
initiativ fra Regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig
sektor. Til tross for at Regjeringen har styrt landet under en historisk
opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er
lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til
å møte fremtidens utfordringer.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og
lønn.
Disse medlemmer merker seg at
kommisjonen ikke har samlet seg om en anbefaling, men er langt på
veg enige i analysen.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig
uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Disse
medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor
er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene
fremover. Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler
5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv
beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis
alle faktorer holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).
Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne
4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å
styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Det må være en målsetting
at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse
utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som
tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå
av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig
sektor.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor
i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene.
Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er
nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik
at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.
Disse medlemmer mener at det
vil være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til
større andel av tilleggene i de lokale oppgjørene, dersom det over
tid skal hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer mellom
utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor. De nødvendige tiltakene
for å løfte utdanningsgruppene i offentlig sektor kan ikke overlates
til partene alene, men må ledsages av et politisk ansvar fra Regjeringens
side.
Disse medlemmer viser til at
hvis man fortsetter å prioritere lavlønnsyrkene med den definisjonen
som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 pst. av gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn (pr. i dag kr 319 000), vil ikke dette gi noe
lønnsløft til sykepleiere, lærere og andre utdanningsgrupper i offentlig
sektor. Som Likelønnskommisjonen slår fast er det i disse gruppene
at lønnsforskjellene er størst.
Disse medlemmer viser til at
problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har
vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavlønn. Rikslønnsnemnda
fastslo allerede i 1998 at lavlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne
verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene
rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse medlemmer viser
til at det også er dokumentert at offentlig sektor er lønnsledende
i forhold til privat sektor for ufaglærte arbeidstakere med lav utdanning
og arbeidstakere med kort yrkeserfaring. ("Er kommunesektoren og/eller
staten lønnsledende?" Frisch-sentret og PWC 2008.)
Disse medlemmer mener at utdanningsgruppene
må prioriteres foran lavinntektsgruppene i oppgjørene i offentlig
sektor.
Disse medlemmer viser for øvrig
til finansinnstillingen der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig
sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og
for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet
for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for
kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen
gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og
fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor
viktige velferdsområder i årene framover.
Tabell 1. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene
fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med
avvik er med. Avvikstall i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
20 | | Statsministerens
kontor | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 300 | 85 300 (0) | 76 800 (-8
500) | 80 300 (-5
000) | 85 300 (0) |
21 | | Statsrådet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 700 | 154 700 (0) | 146 600 (-8
100) | 149 700 (-5
000) | 154 700 (0) |
612 | | Tilskudd
til Statens
Pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 048 000 | 8 048 000 (0) | 8 048 000 (0) | 7 906 000 (-142
000) | 8 035 500 (-12 500) |
1500 | | Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 171 569 | 171 569 (0) | 160 269 (-11
300) | 161 569 (-10
000) | 171 569 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 605 | 64 605 (-3
000) | 67 605 (0) | 67 605 (0) | 67 605 (0) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 208 018 | 1 208 018 (0) | 948 018 (-260
000) | 1 108 018 (-100
000) | 1 208 018 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 800 | 154 800 (0) | 154 800 (0) | 54 800 (-100
000) | 154 800 (0) |
1520 | | Departementenes
Servicesenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 350 397 | 350 397 (0) | 311 397 (-39
000) | 350 397 (0) | 350 397 (0) |
| 22 | Fellesutgifter
regjeringskvartalet | 81 818 | 81 818 (0) | 73 618 (-8
200) | 81 818 (0) | 81 818 (0) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske
partier | | | | | |
| 70 | Tilskudd til de
politiske
partiers sentrale organisasjoner | 227 209 | 227 209 (0) | 224 209 (-3
000) | 227 209 (0) | 227 209 (0) |
| 71 | Tilskudd til de
politiske
partiers kommunale
organisasjoner | 29 582 | 29 582 (0) | 29 082 (-500) | 29 582 (0) | 29 582 (0) |
| 73 | Tilskudd til de
politiske
partiers fylkesorganisasjoner | 64 612 | 64 612 (0) | 63 612 (-1
000) | 64 612 (0) | 64 612 (0) |
| 75 | Tilskudd til de
politiske
partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 18 367 | 18 367 (0) | 18 067 (-300) | 18 367 (0) | 18 367 (0) |
| 76 | Tilskudd til de
politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 6 862 | 6 862 (0) | 6 762 (-100) | 6 862 (0) | 6 862 (0) |
1570 | | Datatilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 989 | 30 989 (0) | 32 989 (+2 000) | 30 989 (0) | 30 989 (0) |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter | 773 000 | 773 000 (0) | 773 000 (0) | 773 000 (0) | 698 000 (-75 000) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking | 13 000 | 13 000 (0) | 2 000 (-11
000) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
2445 | | Statsbygg | | | | | |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter | 48 000 | 41 000 (-7
000) | 48 000 (0) | 48 000 (0) | 48 000 (0) |
| 33 | Videreføring av ordinære
byggeprosjekter | 908 800 | 908 800 (0) | 908 800 (0) | 798 800 (-110 000) | 798 800 (-110 000) |
| | Sum utgifter | 14 815 509 | 14 805 509 (-10 000) | 14 466 509 (-349 000) | 14 343 509 (-472 000) | 14 618 009 (-197 500) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5445 | | Statsbygg | | | | | |
| 39 | Avsetning til
investeringsformål | 916 545 | 916 545 (0) | 916 545 (0) | 1 266 545 (+350
000) | 916 545 (0) |
| 40 | Salg av statlig eiendom | 0 | 0 (0) | 4 000 000 (+4 000 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter | 2 194 656 | 2 194 656 (0) | 6 194 656 (+4 000 000) | 2 544 656 (+350 000) | 2 194 656 (0) |
| | Sum netto | 12 620 853 | 12 610 853 (-10 000) | 8 271 853 (-4 349 000) | 11 798 853 (-822 000) | 12 423 353 (-197 500) |
Komiteen har ingen
merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser
til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).
Forslag 2010: kr 85 300 000. Saldert budsjett 2009:
kr 76 220 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen, i likhet med i fjor, ønsker å øke bevilgningene
til Statsministerens kontor med over 10 pst. i 2010. Disse medlemmer mener
at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsministerens
kontor i 2010 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2009.
På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post
1 med 8,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslår å øke budsjettet til Statsministerens
kontor. Disse medlemmer mener Regjeringen synes å
være svært ukritisk i bruk av penger, og viser blant annet til den
store økningen i ansettelser i politisk stab og kommunikasjonsstab
og embetsverket for øvrig. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte bevilgningen
med 5 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 154 700 000. Saldert budsjett 2009:
kr 146 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Statsrådet med 8,1
mill. kroner fra 2009 til 2010. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag til budsjettøkning til Statsrådet og registrerer
at det har vært en kraftig økning i antallet politiske stillinger
samt informasjons- og medierådgivere under den rød-grønne regjeringen,
og stiller spørsmål ved om denne ressursbruken er nødvendig.
Disse medlemmer mener at dette
er helt urimelig ressursbruk, og reduserer på denne bakgrunn post
1 med 8,1 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den foreslåtte økningen til Statsrådet. Disse medlemmer mener
Regjeringen synes å være svært ukritisk i bruk av penger i en tid
der det forventes moderasjon i de fleste andre bransjer og sektorer. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det
foreslås å redusere posten med 5 mill kroner.
Forslag 2010: kr 8 138 000 000. Saldert budsjett 2009:
kr 8 357 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine forslag om flatt
skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar
trygd eller pensjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister
i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor
grunnlag for i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen
til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 56 969 000. Saldert budsjett Fornyings-
og administrasjonsdepartementet 2009: kr 233 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde
1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 1500 post
21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings- og administrasjonsdepartementet
sitt budsjett ble redusert med 3 mill. kroner. I den forbindelse
viser flertallet til Innst. 2 S (2009–2010) kap.
3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen for investeringsstøtte
til miljøteknologi med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag i Prop. 1 S. (2009–2010).
Forslag 2010: kr 171 569 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning
ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig
å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter
det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den
samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets
midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og
kanskje spesielt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som
overhodet mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot departementets bruk av kvotering av innvandrere, og ønsker
ikke at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bruker ressurser
på dette. Disse medlemmer mener det er viktig alle
søkere blir vurdert på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke etnisitet
eller kjønn.
Disse medlemmer er positive til
at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er
viktig at departementet viser større evne til effektivisering og
fornyelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må
være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer reduserer
på denne bakgrunn post 1 med 11,3 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
mer effektiv statsforvaltning, og foreslår derfor i sitt alternative
budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 17 795 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning
på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet,
lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor.
Forslag 2010: kr 1 362 818 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 343 379 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak overprøves av byråkrater
hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett
og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen
oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere
forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003–2004)
og Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll
i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for
de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten
har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at
dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig. Disse
medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler
til i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007),
samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007).
Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk som ville
redusert antall asylsøkere og innvandrere i løpet av kort tid og
som ville redusert fylkesmannens oppgaver knyttet til dette raskt. Disse medlemmer vil
videre vise til disse medlemmers merknader ifbm. innføring av kvalifiseringsprogrammet,
jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette redusere post 1 med 260 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av
fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven,
og frykter at dette vil øke i omfang etter den nye og mer restriktive
planloven som nylig ble vedtatt. Disse medlemmer mener
fylkesmennene heller burde konsentrere ressursene om lovlighetskontroll
og rettssikkerhetsoppgaver. Tilsynsoppgaver som det er mer hensiktsmessig
at andre kan utføre, bør overføres dit.
Disse medlemmer registrerer en
voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse
medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken
i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives
og organiseres på.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 100 mill kroner
og post 21 med 100 mill. kroner, det vil si totalt 200 mill kroner.
Forslag 2010: kr 476 086 000. Saldert budsjett 2009:
kr 455 932 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse
medlemmers politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt
finansiering og utfordringrett. Disse medlemmer vil påpeke
at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning
for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk
i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å
oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008)
til Dokument nr. 8:84 (2006–2007). Disse medlemmer viser
til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte
konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å redusere
post 1 med 39 mill. kroner og 8,2 mill. kroner i post 22.
Forslag 2010: kr 347 982 000. Saldert budsjett 2009:
kr 337 203 000.
Komiteen har merket
seg at departementet vil følge opp rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe
(GRECO), og fremme forslag om implementering av disse i partiloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader og støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
partiene må vise evne til å gå foran som et godt eksempel og vise
moderasjon i en tid der vi forventer at andre skal gjøre innsparinger
og effektiviseringer. Disse medlemmene foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en reduksjon i den foreslåtte økonomiske støtten
i 2010 til de politiske partiene, noe som vil redusere postene med
4,9 mill. kroner på følgende måte:
Post 70 reduseres
med 3 mill. kroner
Post 71 reduseres med 0,5 mill. kroner
Post 73 reduseres med 1 million kroner
Post 75 reduseres med 0,3 mill. kroner
Post 76 reduseres med 0,1 mill. kroner
Forslag 2010: kr 30 989 000. Saldert budsjett 2009:
kr 27 955 000.
Komiteen viser til
at personvernet er under et økende press, og at det er ventet at
dette vil fortsette i årene som kommer. Hver dag ser vi eksempler
på lemfeldig behandling av personsensitiv informasjon, både fra
private og offentlige aktører. Komiteen er imidlertid
kjent med at konsekvensene for den enkelte borger som oftest vil
være mest alvorlig når det er de offentlige myndigheter som står
bak feilaktig behandling av informasjonen. Komiteen mener
at et sterkt personvern er avgjørende for den enkeltes frihet, men
også for demokratiet som sådan. Komiteen mener et
svekket personvern ikke bare rammer den enkelte borger, men også
bidrar til å svekke den grunnleggende tilliten mellom innbyggerne
og staten, den tilliten som utgjør selve fundamentet i et demokrati
og i en rettsstat.
Den enkelte må kunne føle trygghet for at man ikke
blir overvåket og kontrollert med mindre særlige grunner tilsier
at så skal skje. Vernet om den private sfæren er en forutsetning
for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes
mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.
Komiteen understreker Datatilsynets
viktige rolle og mandat som ombud og tilsynsmyndighet for personvernet
i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig
økende omfang. Komiteen viser til Personvernkommisjonens
utredning NOU 2009:1 "Individ og integritet. Personvern i det digitale
samfunnet" som ble avgitt 13. januar 2009. Komiteen viser til
at kommisjonen foreslår en rekke konkrete tiltak med tilknytning
til ny teknologi, medier, personvern i arbeidslivet, helse, samferdsel
og personvern for barn og unge. Komiteen ser frem
til oppfølgingen av Personvernkommisjonens utredning. Komiteen viser
for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2009–2010)
Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen i årets statsbudsjett legger opp til en
varig styrking av Datatilsynet gjennom en økning på tre mill. kroner.
Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst., i tillegg
er det i denne perioden avsatt til sammen kr. 8,2 mill. kroner til
ulike prosjekter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at personvernet kan komme i konflikt med andre formål.
Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov
for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Personvernkommisjonens innstilling
foreligger og nå behandles i FAD. Disse medlemmer understreker
at arbeidet med å legge frem sak for Stortinget om Personvernkommisjonens
arbeid og anbefalinger må ha prioritet og at slik sak bør komme
så fort som mulig.
Disse medlemmer viser til at
personvernet er under press og at det derfor haster med å avklare og
fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og
forsterke personvernet i Norge.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser
til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer
med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området
i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke
på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt
omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører
at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter
at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og
større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse
medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med
utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den
informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer
i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale
konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til
å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge
under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger
burde ha vært behandlet av Stortinget før Datalagringsdirektivet
behandles, og vil i denne forbindelse vise til representantforslag,
jf. Dokument 8:5 (2009–2010).
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn post 1 med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Forslag 2010: kr 1 683 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 650 000.
Komiteen viser til
at Personvernnemnda har til oppgave å behandle klager for vedtak
fattet av Datatilsynet. Komiteen merker seg at det
ble behandlet 6 klager i 2008. Komiteen mener det er
grunn til å tro at dette vil kunne øke med økt tilsyn og flere kontroller
fra Datatilsynet. Komiteen viser for øvrig til behandling
av Meld. St. 5 (2009–2010) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar
for 2008.
Forslag 2010: kr 874 000 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 065 490 000.
Komiteen merker seg
at det ikke vil bli satt i gang noen nye byggeprosjekter i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader utover dette, og slutter seg til foreslått bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige
bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best
når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse
medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med
11 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ønsker primært
å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede
eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige
bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting
ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også
offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn
kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008)
om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede
er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor byggeprosjekt
utført av Statsbygg utsettes, og reduserer derfor bevilgningen med
75 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 43 337 000. Saldert budsjett 2009:
kr 61 586 000.
Komiteen har merket
seg at mesteparten av midlene til disposisjon for større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold vil bli benyttet til rehabilitering av Sæterhytta
på Bygdø Kongsgård.
Forslag 2010: kr 1 491 867 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 218 531 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde
1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 2445 Statsbygg
post 32 Igangsetting av kurantprosjekt ble redusert med 7 mill. kroner.
I den forbindelse viser flertallet til Innst. 2 S
(2009–2010) kapittel 3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen
for investeringsstøtte til miljøteknologi med 40 mill. kroner.
Flertallet vil understreke at
Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler,
kan bidra vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom
valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring
av energieffektiviseringstiltak. Flertallet mener
Statsbygg bør sette seg mer ambisiøse miljømål enn det som til enhver
tid er lovpålagte krav.
Flertallet støtter for øvrig
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett
hvor byggeprosjekt R6 utsettes og bevilgningen derfor reduseres
med 110 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
Statsbyggs overslag på balanse for 2009, jf. Prop. 1S, (2009–2010)
som inkluderer inntektsgivende eiendommer for 30,9 mrd. kroner,
og ikke-inntektsgivende eiendommer for 157,6 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til svar på spm. 325 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 9. oktober 2008, der det kom frem at mange av eiendommene
har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien. Disse
medlemmer mener derfor det vil være uproblematisk å selge
statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2010 og legger derfor dette
inn i sitt alternative statsbudsjett.
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra Regjeringen i Prop.1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010)
for rammeområde 6
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | | | Prop. 1 S med
Tillegg 3 |
| | | | | |
Utgifter
i hele kroner |
Justis-
og politidepartementet |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | 4 574 643
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 725 815 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak,
kan nyttes under post 60 | | | 2 756 867 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | | | 89 813 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling og
migrasjon, kan overføres | | | 6 784 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, Effekt-
programmet, kan overføres | | | 100 000 000 |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner
for statlige mottak for
asylsøkere og flyktninger | | | 235 220 000 |
| 70 | Økonomiske ytelser
til beboere i asylmottak | | | 591 100 000 |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | | | 50 104 000 |
| 73 | Gjenbosetting
av flyktninger, støttetiltak,
Kan nyttes under kap. 821 post 60 | | | 6 140 000 |
| 75 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres | | | 12 800 000 |
491 | | Utlendingsnemnda | | | 246 104 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 229 592 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 16 512 000 |
|
Kommunal-
og regionaldepartementet |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | | | 164 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 142 800 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag,
kan overføres | | | 9 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 1 000 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer
under Norges forskningsråd | | | 11 500 000 |
502 | | Valgutgifter | | | 12 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 12 400 000 |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | | | 2 213 200
000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | | | 1 488 800 000 |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | | | 674 400 000 |
| 71 | Nordområdetiltak, kan overføres | | | 50 000 000 |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | | | 439 900 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling,
informasjon, mv., kan overføres | | | 11 400 000 |
| 72 | Nasjonale tiltak
for regional utvikling, kan overføres | | | 428 500 000 |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | | | 26 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 26 000 000 |
580 | | Bostøtte | | | 3 592 200
000 |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | | | 3 592 200 000 |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | | | 1 054 900
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og -formidling | | | 5 100 000 |
| 61 | Husleietilskudd
| | | 20 000 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-,
by- og områdeutvikling,
kan overføres | | | 43 000 000 |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan
overføres | | | 897 600 000 |
| 77 | Kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan
overføres | | | 9 900 000 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | | | 79 300 000 |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | | | 554 400 000 |
| 60 | Rentekompensasjon
- skole- og svømmeanlegg,
kan overføres | | | 485 300 000 |
| 61 | Rentekompensasjon
- kirkebygg, kan overføres | | | 69 100 000 |
585 | | Husleietvistutvalget | | | 15 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 15 100 000 |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | | | 2 112 350
000 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | | | 1 211 100 000 |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres | | | 901 250 000 |
587 | | Statens
bygningstekniske etat | | | 71 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 54 100 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling
og informasjonsformidling | | | 17 000 000 |
|
Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet |
820 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | | | 170 949 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 170 949 000 |
821 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | 4 406 090
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,
integrering og mangfold, kan overføres | | | 33 067 000 |
| 50 | Norges Forskningsråd
| | | 6 000 000 |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | | | 4 226 450 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak
| | | 86 193 000 |
| 70 | Bosettingsordningen
og integreringstilskudd, oppfølging | | | 3 560 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | | | 47 188 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | | | 2 152 000 |
| 73 | Tilskudd | | | 1 480 000 |
822 | | Opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | 1 710 316
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan
overføres | | | 16 180 000 |
| 22 | Norskprøver for
voksne innvandrere | | | 14 450 000 |
| 60 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | | | 1 679 686 000 |
823 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene | | | 6 060 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 6 060 000 |
|
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet |
1533 | | Sametinget | | | 219 786 000 |
| 50 | Sametinget | | | 215 136 000 |
| 54 | Avkastning av
Samefolkets fond | | | 4 650 000 |
1534 | | Tilskudd
til samiske formål | | | 12 245 000 |
| 72 | Samisk språk,
informasjon mv. | | | 10 845 000 |
| 74 | Dokumentasjon,
formidling mv. | | | 1 400 000 |
1535 | | Gáldu
- Kompetansesenteret for urfolks rettigheter | | | 3 049 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 3 049 000 |
1536 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | | | 3 435 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 3 435 000 |
1540 | | Nasjonale
minoriteter | | | 14 835 000 |
| 60 | Tiltak for rom, kan overføres | | | 5 470 000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | | | 5 665 000 |
| 71 | Avkastning av
Romanifolkets/taternes kulturfond | | | 3 700 000 |
|
Statsbankene |
2412 | | Husbanken | | | 366 950 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 308 550 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 15 400 000 |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet
| | | 25 000 000 |
| 72 | Rentestøtte | | | 18 000 000 |
2426 | | SIVA
SF | | | 37 700 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | | 37 700 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 6 | | | 22 028 012 000 |
|
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | 2 011 252
000 |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | | | 50 104 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| | | 134 000 |
| 3 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet,
ODA-godkjente utgifter | | | 12 500 000 |
| 4 | Statlige mottak,
ODA-godkjente utgifter | | | 1 942 374 000 |
| 6 | Gjenbosetting
av flyktninger - støttetiltak,
ODA-godkjente utgifter | | | 6 140 000 |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | 630 000 |
| 1 | Gebyrer | | | 630 000 |
3587 | | Statens
bygningstekniske etat | | | 28 700 000 |
| 4 | Gebyrer, sentral
godkjenning foretak | | | 28 700 000 |
3821 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | 74 000 000 |
| 1 | Integreringstilskudd
for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | | | 74 000 000 |
3822 | | Opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | 175 731 000 |
| 1 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | | | 175 731 000 |
4533 | | Sametinget | | | 4 650 000 |
| 51 | Avkastning av
Samefolkets fond | | | 4 650 000 |
4540 | | Nasjonale
minoriteter | | | 3 700 000 |
| 71 | Avkastning av
Romanifolkets fond | | | 3 700 000 |
5312 | | Husbanken | | | 19 400 000 |
| 1 | Gebyrer m.m. | | | 19 400 000 |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | 500 000 |
| 70 | Garantiprovisjon
| | | 500 000 |
5326 | | SIVA
SF | | | 5 800 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| | | 5 800 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5613 | | Renter
fra SIVA SF | | | 30 300 000 |
| 80 | Renter | | | 30 300 000 |
5615 | | Husbanken | | | 3 856 700
000 |
| 80 | Renter | | | 3 856 700 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 6 | | | 6 211 363 000 |
| | Netto rammeområde
6 | | | 15 816 649 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 490 post
1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
III
Fullmakt om midlertidig
innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2010 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger med varighet utover 2010. Dersom behovet for mottaksplasser
for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2010, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet
kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om
det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd
til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger
eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post
1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post
1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post
1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post
1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger | 333,9 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 23,1 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 72,0 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 1 715,3 mill. kroner |
VI
Investeringsramme skole-
og svømmeanlegg
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 mrd. kroner over kap. 582, post 60 Rentekompensasjon – skole-
og svømmeanlegg.
VII
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i
2010 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens
lån opptatt før 1. november 1999.
VIII
Regulering av inngående
balanse i Husbanken
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
som en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter
basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående
balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom Husbanken pr. 1. januar
2010 mot konto for forskyvning i balansen, tilsvarende totale utlån
til kundene basert på endrede føringsprinsipper.
IX
Avvikling av Husbankens
grunnfond og risikofond
Stortinget samtykker i at Husbankens grunnfond og
risikofond, slik de fremkommer i kapitalregnskapet pr. 31. desember
2009, kan avvikles og reguleres mot konto for forskyvning i balansen pr.
1. januar 2010.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 820 post
1 | kap. 3820 post 1 |
kap. 823 post 1 | kap. 3823 post 1 |
XI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1535 post
1 | kap. 4535 post 2 |
kap. 1536 post 1 | kap. 4536 post 2 |
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført
opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen.
Dette forslaget summerer seg til 15 816 649 000 kroner, som er det
nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen
av Innst. 2 S (2009–2010). Nettobeløpet avviker fra Regjeringens
forslag i Prop.1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).
Se tabell 2.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke
fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes
respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte
nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2009–2010)
hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.1
S (2009–2010) eller Prop. 1 S Tillegg 3(2009–2010), vil dette bli
omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets
forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger
på likeverd, solidaritet og rettferdighet. Alle som bor i Norge
skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra
og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig politikk på området
skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge.
Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt rustet
til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon
i en globalisert verden.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse
for å forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer
med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen.
Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne
innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse
i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene
skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett
og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige tiltak i integreringspolitikken.
Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at
alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge
til rette for at innvandrere på lik linje med alle andre innbyggere
kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet
for øvrig.
Flertallet vil at
alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet
ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i
bruk.
Flertallet støtter Regjeringens
mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å
videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og
ressurser som ligger i dette.
Flertallet viser til arbeidet
for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det
distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften
i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig
næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.
Flertallet viser i tillegg til
at Regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene
og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder
med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og
byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og
verdiskaping.
Flertallet viser til at bevilgningene
under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld.
nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Det legges hovedvekt
på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske
virkeområdet. Midlene går til aktiviteter under de tre hovedmålene
for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:
verdiskaping: økt
verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig
næringsliv
rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser
for næringsliv og befolkning
attraktivitet: utvikle attraktive regioner
og sentra for befolkning og næringsliv.
Flertallet viser til at innsatsen
innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak benyttes
innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Flertallet mener at
boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken og understreker
hvor viktig det er å føre en sosial boligpolitikk, slik at alle
skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. En sosial boligpolitikk
skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.
Flertallet mener at boligpolitikken
skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant
annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger
til unge og vanskeligstilte, og en god bostøtteordning.
Flertallet viser til at Husbanken
har vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen
og vil at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til
de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal
sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Flertallet mener
det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et
høyt nok nivå.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil at alle skal bo trygt og godt i et godt bomiljø og at det bygde
miljø utformes ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling. Flertallet er
opptatt av at vi skal ha en aktiv sosial boligpolitikk. Flest mulig
av dem som ønsker det, skal kunne etablere seg i egen eid bolig.
Flertallet vil peke på at Regjeringen
ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det offentlige
har et ansvar for å sikre at alle har tilgang til god informasjon
om boligmarkedet, en balansert lovregulering og tilgang til boligfinansiering
i hele landet. Byggeprosessen skal være mest mulig miljøvennlig,
effektiv og brukervennlig, og samtidig bidra til god kvalitet og
få byggfeil. Flertallet vil at det bygde miljø utformes
ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling, med omtanke for klimautfordringene, miljøkvaliteter
og universell utforming. Flertallet viser til at
det å gjennomføre energieffektivisering i hus er det mest effektive
tiltaket for å få ned energibruken i samfunnet. Flertallet vil vise
til Regjeringens pågående arbeid med dette, blant annet gjennom
miljøhandlingsplanen Bygg for framtida.
Flertallet mener at personer
eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg eller beholde
egen bolig, skal få nødvendig bistand. Arbeidet med å forebygge
boligsosiale problemer er en viktig del av dette. Boligsosialt arbeid, herunder
innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, skal fortsatt
være høyt prioritert.
Flertallet vil peke på at en
målrettet sosial boligpolitikk er viktig for måloppnåelse på områder
som helse- og sosialpolitikk, rusomsorg, kriminalitetsforebygging,
integrering og inkludering i samfunnet. En målrettet bygningspolitikk
er viktig for å nå målene innenfor helse-, likestillings-, miljø-,
klima- og energipolitikken.
Flertallet viser til at kommunene
har hovedansvaret for den brede boligpolitikken og mener at Husbanken
er det viktigste organ for gjennomføringen av statens boligpolitikk.
Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd
og lån. I tillegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving
og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk,
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse
medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov
til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette
lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom disse
medlemmers forslag til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt,
ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall årlige
innvandrere.
Dette ville i løpet av kort tid ha redusert
innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i
ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket
like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede
første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til
lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme
18 500 asylsøkere i 2010, noe som er enda høyere enn estimatet på
17 500 asylsøkere for 2009. Disse medlemmer mener
Regjeringen med dette sender et signal om at de ikke tror på egen
politikk, og resultater av sine egne såkalte innstrammingstiltak
i asylpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i
forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den
politikken som føres på området. Disse medlemmer vil
peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser
i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene
slår ut på integreringssiden for fullt.
Disse medlemmer viser til at
rekordinnvandringen vil få budsjettmessige konsekvenser i årevis
fremover, blant annet knyttet til introduksjonsordningen. NRK har
estimert at hvis den store tilstrømmingen av asylsøkere fortsetter,
vil det koste staten 6,4 mrd. kroner ekstra pr. år.
Disse medlemmer viser til at
antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet,
først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken
er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser
til at vi har økende integreringsutfordringer knyttet til store
ikke-vestlige minoriteter.
Disse medlemmer vil blant annet
vise til SSBs rapport SA103 "Innvandring og innvandrere 2008" som
viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre langt
oftere mottar ulike bostøtteordninger og sosialhjelp enn befolkningen
for øvrig.
Disse medlemmer vil videre vise
til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner
innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener
dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt
ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.
Disse medlemmer er
prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ,
og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse
medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i
Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal
behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det
norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet
i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge
ytes særbehandling fra staten.
Disse medlemmer viser
til at boligprisene i Norge fortsatt er rekordhøye, og at dette
er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere seg
på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse
medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes
side. Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger
som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking
av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende
tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge
til rette for vekst og utvikling.
Disse medlemmer viser til at
sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk er statlige overføringer
som bostøtte, såkalt sosial boligbygging og markedsrestriksjoner.
Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn
for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake
til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger
under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer registrerer
at Kommunal- og regionaldepartementet har innført endringer i teknisk
forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling
og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil
uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader,
da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk
boligmarked.
Disse medlemmer viser
til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av
den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret
i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale
i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007).
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sine merknader knyttet til hvert enkelt kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for sterkere fokus på integrering av de som velger å bosette
seg i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig
å bruke den første fasen til økt språk- og samfunnsopplæring og
inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter
seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å
forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt alternative forslag til statsbudsjett
for 2010 foreslår Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs
med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Det
foreslås også en utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle
4-åringene til å gjelde hele landet mv.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel
for å nå dette, er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller
er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for
integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende ferdigheter i norsk er avgjørende for barns mulighet
til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle
barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag.
Høyre ønsker at ordningen med språkkartlegging blir landsomfattende
og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en
følge av gjennomførte evalueringer.
Disse medlemmer viser til at
det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet.
Høyre ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500
asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500
til 18 500 pr. år. Høyre mener at det er nødvendig å stramme inn på
asylpolitikken, slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til
Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre vil fremme
flere konkrete forslag, som vil innebære en strengere asylpolitikk.
I Høyres alternative statsbudsjett reduseres derfor anslaget for
nye asylsøkere med 5 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om
å reversere Regjeringens liberalisering i asylpolitikken, få på
plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening
og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne
kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet
for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen
som eksisterer overfor UDI. Dessuten bes Regjeringen å gjennomgå
prosedyrene for hvordan straffbare forhold, som fremkommer gjennom
saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet
og fulgt opp overfor statsadvokaten.
Disse medlemmer mener Regjeringen
er defensiv og vinglete både i asylpolitikken og integreringspolitikken. Disse
medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode
og omfattende forslag både for å få kontroll på asylstrømmen, og
for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve
sine liv i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene
helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til
de fremmes av Regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed
bort for de som skal ut av Norge, for de som skal bli her og for
det norske samfunn som helhet.
Disse medlemmer mener
statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker,
virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg
selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv
og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei
og utdanning og forskning for å legge til rette for vekstkraftige
lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse
områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk
som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles.
Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet
for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 1 mrd.
kroner bak løftene i NTP.
Disse medlemmer ønsker å gi bedre
vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken
er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.
Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i
Distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for
konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer er
derfor opptatt av å føre en økonomisk politikk som kan gi konkurranseutsatt
sektor bedre vilkår.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende
for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere
år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har
tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger
for små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer er sterkt uenig
i den nasjonaliseringen av vannkraftressursene som de rød-grønne
har gjennomført. Den vil ramme investeringer og arbeidsplasser langs
kysten.
Disse medlemmer vil legge om
landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil
vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale
støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer
som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse,
en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer
og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er behov for styrket satsing på
integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene
sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg
av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten
satse på de frivillige organisasjoner Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner
på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner
er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider
i alle kommuner.
Dette medlem viser til at Norge
har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor
Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter
og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative
budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen,
finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger
derfor 25,4 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem mener at asylbarn
skal behandles med verdighet og ser med bekymring på hvordan asylbarn
kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem er
skuffet over at Regjeringen i Soria Moria II ikke har gått inn for
overføring av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere på 15–18
år til barnevernet.
Dette medlem viser
til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger.
Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden
både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener
folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige
levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må
opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur-
og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted.
Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser
også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken
skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.
Dette medlem mener
at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene
i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det
fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken
må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der
alle får mulighet il å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er
grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett
av fundamentene i den norske velferdspolitikken.
Komiteen viser til
at Regjeringen i mai 2009 nedsatte et utvalg for å se på om økt
migrasjon inn til og ut av Norge kan få konsekvenser for eksisterende
velferdsordninger (Brochmannutvalget). Norge er i dag blant landene
i verden med høyest levestandard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil peke på at den norske velferdsmodellen
har klart å kombinere god økonomisk vekst, høy sysselsetting og
godt utbygde universelle velferdsordninger med en jevn inntektsfordeling.
Den norske modellen er basert på et nært samarbeid mellom myndighetene
og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og kjennetegnes
ikke minst av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, omfordeling via skattesystemet,
et godt system for arbeidsledighetstrygd og andre sosiale velferdsordninger,
samt et godt vern av arbeidstakernes arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.
Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for velferdssamfunnet. Flertallet understreker
betydningen av at den norske samfunnsmodellen videreføres og avventer
Regjeringens oppfølging av utvalgets anbefalinger, som forutsettes
lagt fram i inneværende stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil be Regjeringen sikre en bred og god gjennomgang
av funnene når utredningen fra Brochmannutvalget er varslet klar,
innen mai 2011, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
til politisk behandling resultatet av varslet utredning om sider
ved innvandringspolitikken, som kan være relevant i utforming av
den fremtidige velferdsmodellen."
Tabell 2 Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene
fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med
avvik er med. Avvikstall i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 725 815 | 725 815 (0) | 362 915 (-362
900) | 755 815 (+30
000) | 725 815 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 2 756 867 | 2 756 867 (0) | 1 378 867 (-1
378 000) | 2 496 867 (-260
000) | 2 756 867 (0) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 89 813 | 89 813 (0) | 53 913 (-35
900) | 65 813 (-24
000) | 89 813 (0) |
| 46 | Bygging av lukkede
asylmottak | 0 | 0 (0) | 105 000 (+105
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for
statlige mottak for asylsøkere og flyktninger | 235 220 | 235 220 (0) | 118 220 (-117
000) | 206 220 (-29
000) | 235 220 (0) |
| 70 | Økonomiske ytelser
til beboere i asylmottak | 591 100 | 591 100 (0) | 291 100 (-300
000) | 492 100 (-99
000) | 591 100 (0) |
| 75 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet | 12 800 | 12 800 (0) | 6 400 (-6
400) | 12 800 (0) | 12 800 (0) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 229 592 | 229 592 (0) | 153 592 (-76
000) | 229 592 (0) | 229 592 (0) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 142 800 | 142 800 (0) | 121 400 (-21
400) | 132 800 (-10
000) | 142 800 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings-
og
utredningsoppdrag | 9 000 | 9 000 (0) | 6 500 (-2
500) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges
forskningsråd | 11 500 | 11 500 (0) | 5 500 (-6 000) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
551 | | Regional
utvikling og
nyskaping | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for
regional utvikling | 1 488 800 | 1 488 800 (0) | 0 (-1 488
800) | 688 800 (-800
000) | 1 353 800 (-135 000) |
| 61 | Næringsrettede
midler til
regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 674 400 | 674 400 (0) | 100 000 (-574
400) | 674 400 (0) | 674 400 (0) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling,
informasjon, mv. | 11 400 | 11 400 (0) | 9 400 (-2
000) | 11 400 (0) | 11 400 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak
for regional utvikling | 428 500 | 428 500 (0) | 128 500 (-300
000) | 378 500 (-50
000) | 428 500 (0) |
554 | | Kompetansesenter
for
distriktsutvikling | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 000 | 26 000 (0) | 0 (-26 000) | 21 000 (-5
000) | 26 000 (0) |
580 | | Bostøtte | | | | | |
| 70 | Bostøtte | 3 592 200 | 3 592 200 (0) | 3 304 824 (-287
376) | 3 592 200 (0) | 3 592 200 (0) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og
-formidling | 5 100 | 5 100 (0) | 2 600 (-2
500) | 5 100 (0) | 5 100 (0) |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering,
tilpasning og utleieboliger | 897 600 | 897 600 (0) | 872 600 (-25
000) | 912 600 (+15
000) | 947 600 (+50 000) |
| 76 | Midler til tilpasning
av privatbolig eldre, øremerket | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | Kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 9 900 | 9 900 (0) | 0 (-9 900) | 9 900 (0) | 9 900 (0) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 79 300 | 79 300 (0) | 72 000 (-7
300) | 79 300 (0) | 79 300 (0) |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | | | | | |
| 61 | Rentekompensasjon
-
kirkebygg | 69 100 | 69 100 (0) | 69 100 (0) | 69 100 (0) | 76 100 (+7 000) |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 100 | 15 100 (0) | 0 (-15 100) | 100 (-15
000) | 15 100 (0) |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | | | | | |
| 64 | Investeringstilskudd | 901 250 | 901 250 (0) | 1 084 750 (+183
500) | 901 250 (0) | 954 950 (+53 700) |
| 65 | Investeringstilskudd boenheter
rusomsorg, øremerket | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) | 0 (0) |
587 | | Statens
bygningstekniske etat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 54 100 | 54 100 (0) | 48 690 (-5
410) | 54 100 (0) | 54 100 (0) |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 63 | Språksjekk 4-åringer,
øremerket | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) |
820 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 170 949 | 170 649 (0) | 50 949 (-120
000) | 170 949 (0) | 170 949 (0) |
821 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling, integrering og mangfold | 33 067 | 33 067 (0) | 23 067 (-10
000) | 48 067 (+15
000) | 33 067 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 4 226 450 | 4 226 450 (0) | 3 026 450 (-1
200 000) | 4 251 450 (+25
000) | 4 226 450 (0) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 86 193 | 86 193 (0) | 10 000 (-76
193) | 86 193 (0) | 86 193 (0) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig
virksomhet | 47 188 | 47 488 (0) | 10 000 (-37
188) | 47 188 (0) | 55 188 (+8 000) |
822 | | Opplæring
i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
opplæring i norsk og
samfunnskunnskap | 16 180 | 16 180 (0) | 12 180 (-4
000) | 16 180 (0) | 16 180 (0) |
| 22 | Norskprøver for
voksne
innvandrere | 14 450 | 14 450 (0) | 10 850 (-3
600) | 14 450 (0) | 14 450 (0) |
| 60 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | 1 679 686 | 1 679 686 (0) | 1 279 686 (-400
000) | 1 679 686 (0) | 1 705 086 (+25 400) |
823 | | Kontaktutvalget
mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 060 | 6 060 (0) | 0 (-6 060) | 6 060 (0) | 6 060 (0) |
824 | | Supplerende
stønad til
personer over 67 år | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 307 000 (+307
000) | 0 (0) | 0 (0) |
1533 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Sametinget | 215 136 | 215 136 (0) | 40 136 (-175
000) | 215 136 (0) | 215 136 (0) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4 650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
1534 | | Tilskudd
til samiske formål | | | | | |
| 72 | Samisk språk,
informasjon mv. | 10 845 | 10 845 (0) | 0 (-10 845) | 10 845 (0) | 10 845 (0) |
| 74 | Dokumentasjon,
formidling mv. | 1 400 | 1 400 (0) | 0 (-1 400) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
1535 | | Gáldu
- Kompetansesenteret for urfolks rettigheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 049 | 3 049 (0) | 0 (-3 049) | 3 049 (0) | 3 049 (0) |
1536 | | Internasjonalt
fag- og
formidlingssenter for
reindrift | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 435 | 3 435 (0) | 0 (-3 435) | 3 435 (0) | 3 435 (0) |
1540 | | Nasjonale
minoriteter | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 5 470 | 5 470 (0) | 0 (-5 470) | 5 470 (0) | 5 470 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 5 665 | 5 665 (0) | 0 (-5 665) | 5 665 (0) | 5 665 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3 700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| | Sum utgifter | 22 028 012 | 22 028 012 (0) | 15 583 371 (-6 444 641) | 20 821 012 (-1 207 000) | 22 037 112 (+9 100) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 3 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet, ODA-
godkjente utgifter | 12 500 | 12 500 (0) | 6 250 (-6
250) | 12 500 (0) | 12 500 (0) |
| 4 | Statlige mottak,
ODA-
godkjente utgifter | 1 942 374 | 1 942 374 (0) | 971 374 (-971
000) | 1 942 374 (0) | 1 942 374 (0) |
| 6 | Gjenbosetting
av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | 6 140 | 6 140 (0) | 4 605 (-1
535) | 6 140 (0) | 6 140 (0) |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Gebyrer | 630 | 630 (0) | 0 (-630) | 630 (0) | 630 (0) |
3821 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd
for
overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 74 000 | 74 000 (0) | 53 400 (-20
600) | 74 000 (0) | 74 000 (0) |
3822 | | Opplæring
i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 175 731 | 175 731 (0) | 0 (-175 731) | 175 731 (0) | 175 731 (0) |
4533 | | Sametinget | | | | | |
| 51 | Avkastning av
Samefolkets fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4 650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
4540 | | Nasjonale
minoriteter | | | | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3 700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| | Sum inntekter | 6 211 363 | 6 211 363 (0) | 5 027 267 (-1 184 096) | 6 211 363 (0) | 6 211 363 (0) |
| | Sum netto | 15 816 649 | 15 816 649 (0) | 10 556 104 (-5 260 545) | 14 609 649 (-1 207 000) | 15 825 749 (+9 100) |
Komiteen har ingen
merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser
til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).
Forslag 2010: kr 164 300 000. Saldert budsjett 2009:
kr 162 350 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Forslag 2010: kr 142 800 000. Saldert budsjett 2009:
kr 141 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under
departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener
departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering,
slik det også forventes av kommunene. Disse medlemmer vil
vise til NOU 1991:28 "Mot bedre viten" som oppgir at effektiviseringspotensialet
i offentlig sektor ikke er hentet ut.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett der posten er redusert med 21,4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslår å øke departementets driftsutgiftsbudsjett
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener den generelle
nedgangstiden innebærer at også forvaltningen må redusere sine utgifter. Disse
medlemmer mener det er rom for en mer effektiv drift, og
vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med flere forsøk i kommunal sektor, og viser i den forbindelse
blant annet til forsøkene som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II.
Til tross for gode resultater og stor oppslutning om forsøkene,
avvikler den rød-grønne regjeringen overraskende nok forsøkene etter
hvert som forsøksperiodene går ut.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
en sak som legger til rette for videreføring og utvidelse av forsøk
med kommunal oppgavedifferensiering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er
likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter
og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse
medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
å redusere post 21 med 2,5 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 11 500 000. Saldert budsjett 2009:
11 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til
å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større
grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse
medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som får offentlig støtte og foreslår derfor
i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 50 med 6 mill.
kroner.
Forslag 2010: kr 2 213 200 000. Saldert budsjett 2009:
kr kr 2 116 450 000.
Forslag 2010: kr 1 488 800 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 314 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg de positive funnene
fra evalueringen av midlene brukt over posten, gjennomført av Oxford
Research og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Etter flertallets oppfatning
er dette en viktig bekreftelse på at fylkeskommunene spiller en
viktig rolle for å sikre regional utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens historiske satsing på samferdsel gjennom
Nasjonal Transportplan 2010–2019. Dette flertallet mener
en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er viktig for regional utvikling. Dette
flertallet vil også peke på at Stoltenberg II-regjeringen som
første regjering oppfylte Nasjonal Transportplan i forrige stortingsperiode. Dette
flertallet viser for øvrig til regjeringspartienes merknader
til Nasjonal Transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
og regjeringspartienes merknader til statsbudsjettet for 2010, jf.
Innst. 13 S (2009–2010).
Dette flertallet vil også vise
til at i forbindelse med forvaltningsreformen og overføring av store
deler av det øvrige riksveinettet til fylkeskommunene, er det i
statsbudsjettet for 2010 lagt inn en styrking av overføringene til fylkeskommunene
med 1 mrd. kroner.
Dette flertallet viser til at
Stortinget har bevilget 6 mrd. kroner til opprettelse av regionale forskningsfond,
med en forventet avkastning på 212,4 mill. kroner i 2010. Etter dette
flertallets oppfatning vil dette bidra til å styrke forskningsinnsatsen
i regionene og samspillet mellom næringsliv, høyere utdanningsinstitusjoner,
forskningsinstitutt og offentlige aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er statens oppgave å legge til rette
for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for
samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv
og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning
og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse
medlemmer viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk
overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike
lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning
der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og
unødvendig mange forvaltningsorganer. På bakgrunn av dette vil disse
medlemmer vise til sine respektive alternative statsbudsjett
der disse midler i sin helhet er overført til kommunene.
Disse medlemmer mener derfor
at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk
politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke oppfylles.
Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet
for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 1 mrd.
kroner bak løftene i NTP. Disse medlemmer ønsker
å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er
sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
uenig fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil
vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel
prioriteres, og der denne posten reduseres med 800 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen
til regional utvikling videreføres på reelt nivå, samt at noe omprioriteres
til samferdsel. Bevilgningen til tolkehjelp flyttes ikke til Navs
driftsbevilgning, jf. kap. 2662 postene 73/76. Dette medlem har
i sitt alternative budsjett derfor redusert bevilgningen med 135
mill. kroner.
Forslag 2010: kr 674 400 000. Saldert budsjett 2009:
kr 631 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske
virkemiddelet, og vil påpeke at hele det politiske Norge er enig
om at dette er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen
vi har. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn
til å kompensere dem som har mistet denne ordningen helt frem til
2013.
Disse medlemmer er imot Regjeringens
forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner for
denne budsjettposten i 2010, og reduserer denne posten med 574 mill.
kroner i sitt alternative budsjettopplegg.
Forslag 2010: kr 439 900 000. Saldert budsjett 2009:
kr 418 700 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk
og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte
kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive
lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet mener
det er positivt at det blir lagt inn nye midler til lokal samfunnsutvikling
i kommunene og til et nytt program om bolyst og omdømmearbeid. Flertallet er
også fornøyd med at det blir lagt inn en økning fra 5 mill kroner
til om lag 15 mill. kroner til etablering av en investeringsstøtte
for å modernisere og styrke dagligvarebutikker som viktige tjenesteleverandører
i distriktene.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Fremskrittspartiets politikk, med en kombinasjon av lavere skatter
og avgifter samt store investeringer i veier og bredbånd slik det
er presentert i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er
langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når det gjelder
å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling, innovasjon og
entreprenørskap i distriktene.
Disse medlemmer vil påpeke at
midler til bredbåndsutbygging som distriktsutviklingstiltak i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett kap. 1561, er styrket med 50 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for 2010. Videre satser disse
medlemmer ytterligere på bredbåndsutbygging gjennom en rentekompensasjonsordning
i nytt kap. 1382 Rentekompensasjon transporttiltak i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der det er lagt inn en ramme på 750 mill.
kroner, med en innfasing på 10,5 mill. kroner i 2010. Det vises
til Innst. 13 S (2009–2010) fra transport- og kommunikasjonskomiteen.
Disse medlemmer mener kommunene
er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak,
og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom
byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer,
og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der rammetilskuddet
til kommunene er styrket betydelig.
Forslag 2010: kr 11 400 000. Saldert budsjett 2009:
kr 11 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens rapport i budsjettfremlegget for 2010, der det
fremkommer at midler er planlagt benyttet til ulike studier med sikte
på å styrke et folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer vil
vise til at disse medlemmer ved behandlingen av regionsreformen
i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007),
fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag
om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner,
til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og
kommuner. Disse medlemmer vil videre vise til behandling
av St.meld. nr. 25 (2008–2009), Innst. S. nr. 304 (2008–2009), der
disse medlemmer fremmet en rekke forslag om å vurdere måloppnåelse
og fremtidig overføring av disse midler direkte til kommunene. Disse
medlemmer vil videre vise til sitt alternative budsjett
der dette er fulgt opp gjennom overføring av nærings- og distriktsutviklingsmidler
direkte til kommunene gjennom et betydelig styrket rammetilskudd.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer redusere
post 21 med 2 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 428 500 000. Saldert budsjett 2009:
kr 407 700 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen
hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene
til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet.
I denne forbindelse vil disse medlemmer videre vise
til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:84 (2004–2005)
om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende. Disse medlemmer er
videre mot at det stilles særskilte tildelingskriterier som kjønn
og etnisk bakgrunn for store deler av midlene, og mener at disse
kriteriene er underordnet målsetningen om mer innovasjon og gründerskap. Disse
medlemmer vil nedprioritere det internasjonale, regionalpolitiske
samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar
direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon, og vil derfor
redusere post 72 med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i første rekke prioritere de områdene som næringslivet selv mener
legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei,
forsking og utdanning. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 50 mill.
kroner.
Forslag 2010: kr 26 000 000. Saldert budsjett 2009:
kr 21 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter
for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer på denne
bakgrunn post 1 med 26 000 000 kroner i sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill
kroner.
Forslag 2010 postene 1, 45, 71 og 72: kr 366 950 000.
Saldert budsjett 2009 postene 1, 45 og 72: kr 338 000 000.
Komiteen vil understreke
at Husbanken er statens viktigste redskap for å realisere boligsosiale formål.
Det er et overordnet hensyn at folk kan bo trygt og godt uansett
personlig økonomi. Husbanken har også medansvar for et samarbeid med
kommuner og Nav, som på sine områder forvalter velferdsordninger.
Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til
formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige.
Komiteen mener at startlånet
er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet,
som sammen med lån til barnehager, bør ha prioritet også i 2010.
Komiteen har merket seg omtalen
av investeringsmidler til IKT-systemet som skal moderniseres i forbindelse
med bl.a. overgang til elektronisk lånesaksbehandling, og forventer
at det blir redegjort for uttaket av rasjonaliseringsgevinster som
følge av denne investeringen i tilknyting til neste års budsjett.
Komiteen støtter de endringer
som gjøres i budsjettering og regnskapsføring av lånepostene i Husbanken.
Av budsjettekniske endringer støttes også avviklingen av risikofondet,
som erstattes av en ny post 71 for tap på utlånsvirksomhet. Også
omleggingen til systematisk føring av opptjente renter basert på
kalenderåret vil gi en mer helhetlig og lik fremstilling av statlige
utlån.
Komiteen gir sin tilslutning
til en viss omlegging av rammeverket for fastsettelse av fast og flytende
rente. Kortere observasjonsperiode forut for rentefastsettelsen
vil føre til at statsrentene i større grad følger utviklingen i
markedsrentene.
Komiteen har merket seg at Husbankens
låneramme for 2009 gjennom året er utvidet fra 12 mrd. kroner i
Regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett til 16 mrd.
kroner etter vedtak i Stortinget 27. november 2009. Komiteen mener
den høye etterspørselen etter lån i Husbanken kan komme til å fortsette
i 2010, og er opptatt av at Husbanken skal ha rammer som bidrar
til å holde aktiviteten i byggenæringen oppe. Komiteen understreker
derfor betydningen av at Regjeringen følger utviklingen i etterspørselen etter
husbanklån nøye, og påser at Husbanken har tilstrekkelige rammer
for utlån også i 2010.
Forslag 2010: kr 3 592 200 000. Saldert budsjett 2009:
kr 2 887 600 000.
Komiteen viser til
at bostøtten har til hensikt å sikre husstander med lav inntekt
og høye boutgifter en egnet bolig. Komiteen mener
bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte
på boligmarkedet, og at det har vært stor tverrpolitisk oppslutning
om ordningen.
Komiteen viser til at de nye
reglene som trådte i kraft 1. juli 2009 har medført en økning i
søkermassen på 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2008, men
at Kommunal- og regionaldepartementet ikke venter full effekt av det
nye regelverket før omkring 2012.
Komiteen viser til at reglene
for beregning av likningsverdien for bolig er foreslått endret i
forslag til statsbudsjett. Særlig eldre boliger kan da få økt likningsverdi. Komiteen ber
om at regelverket for formuesgrenser i bostøtten blir vurdert i
lys av dette, slik at mottakere av bostøtte ikke rammes utilsiktet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, konstaterer at bostøtteordningen ble kraftig
styrket og utvidet fra 1. juli 2009. Flertallet er
glade for at bostøtten dermed er blitt en mer målrettet ordning
og bidrar til botrygghet for flere vanskeligstilte. I mange kommuner
er det fortsatt for få utleieboliger. Flertallet understreker
betydningen av det arbeidet som gjøres for å øke antallet utleieboliger
i den enkelte kommune og i samarbeid mellom kommunene og Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II gjennomførte store forbedringer og forenklinger av bostøtteordningen,
et arbeid som ble videreført av Stoltenberg II-regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener bostøtten er et effektivt og målrettet virkemiddel
for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og påpeker at det
har vært et bredt tverrpolitisk engasjement fra skiftende regjeringer
for å bedre bostøtten til vanskeligstilte.
Disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten
av å se en styrket bostøtte i sammenheng med de boligpolitiske målene
om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og få en slutt
på bostedsløshet, men at det ikke er noe mål i seg selv at flest
mulig skal bli avhengige av statlige støtteordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiets politikk ville gitt langt flere
mulighet til å leve av egen inntekt gjennom blant annet økt bunnfradrag
og lavere boligpriser, som følge av en mer liberal bolig- og arealpolitikk.
Disse medlemmer viser til at
de stemte imot deler av endringene i ordningen som omhandlet utvidelsen
av virkeområde og inntektsnivå i bostøtteordningen som ble vedtatt
av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 10 (2008–2009). Disse
medlemmer viser og til merknader fra Fremskrittspartiets
fraksjon om bostøtteordningen i forbindelse med nytt kvalifiseringsprogram,
jf. Innst. O. nr. 2 (2007–2008) fra arbeids- og sosialkomiteen.
Disse medlemmer vil videre vise
til svar fra Finansdepartementet på budsjettspørsmål nr. 291 av
19. oktober 2009 fra finansfraksjonen/Fremskrittspartiet, der det
fremkommer at innvandrere under introduksjonsprogram, alene anslås
å motta om lag 100 mill. kroner av midlene i 2009. Finansdepartementet
skriver videre at det ikke er tilgjengelige data for mottakere med
innvandrerbakgrunn utenfor introduksjonsprogrammet.
Disse medlemmer vil vise til
SSB-rapport SA103 fra 2008, utarbeidet med støtte fra Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, "Innvandring og innvandrere", der det
fremkommer at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre langt
oftere mottar bostøttestønad fra Husbanken sammenlignet med befolkningen generelt.
I lavinntektsgruppen (EU60) mottar 29 pst. av denne befolkningsgruppen
bostøtte sammenlignet med 18 pst. i befolkningen samlet sett. Over
lavinntektsgrensen er tilsvarende andeler 9 mot 3 pst. Disse
medlemmer vil vise til at med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
vil behovet for bostøtte reduseres i 2010, og reduserer denne posten
med 287 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at endringene i bostøtten
som ble foreslått og vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2009
i all hovedsak er sammenfallende med forslag som tidligere er fremmet
av Høyre, blant annet i Dokument nr. 8:117 (2007–2008). Disse
medlemmer er kjent med at det fortsatt er flere utfordringer knyttet
til dagens regler, som for eksempel kravene om trygdestatus og at
kravene til utforming og finansiering av boligen er foreldet. Disse
medlemmer mener også det er grunn til å se på inntektsgrensen
til familier.
Forslag 2010: kr 1 054 900 000. Saldert budsjett 2009:
kr 779 600 000.
Forslag 2010: kr 5 100 000. Saldert budsjett 2009:
kr 5 000 000.
Komiteen viser til
at det skal vurderes utviklet en leieprisindeks, og er kjent med
at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Regjeringen arbeider med
vurderinger av dette og er komme langt i utviklingen av et slikt
verktøy. I Oslo utarbeides en priskalkulator for Boligbygg KF. Komiteen ber
Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurderinger av dette
spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har det syn at å øke kunnskap i den private delen
av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta
seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder
som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader,
må dette påkostes av næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer
derfor post 21 med 2,5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Forslag 2010: kr 20 000 000.
Komiteen er positiv
til at det i forbindelse med fjerningen av husleieregulering av
utleieboliger er opprettet en egen tilskuddsordning for å hjelpe folk
som har bodd mer enn 20 år i boligene eller som er over 67 år og
har lave inntekter og høye husleier og som rammes av husleieøkningen
fra 1. januar 2009. Komiteen viser til at Regjeringen
har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune der staten stiller
opp med inntil 20 mill. kroner årlig.
Komiteen viser til at NIBRs kartlegging
la til grunn at de fantes om lag 3 500 leieboere i husleieregulerte
boliger. Så langt har om lag 300 registrert seg på Oslo kommunes
opplysningskontor på Frogner, som har hovedansvaret for oppfølgingen
av beboerne i de regulerte boligene. Dette kan tyde på at omfanget
er lavere enn tidligere antatt, men også at informasjonen til beboerne
kunne vært bedre.
Komiteen viser til at det var
stortingsflertallet, etter forslag fra Regjeringen, som i 1999 opphevet
husleiereguleringen. Komiteen vil likevel understreke
at boligpolitikken er et kommunalt ansvar, og at det er viktig at
Oslo kommune benytter sitt samlede sett av virkemidler for å hjelpe
beboere som må flytte enten med reetablering i egen bolig med startlån
og boligtilskudd, kommunal utleiebolig, eller med bolig på det private
utleiemarkedet. De to tredjedeler av beboerne i de husleieregulerte
boligene som har trygd som hovedinntekt i følge NIBR-kartleggingen, vil
i all hovedsak regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet.
Komiteen legger til grunn at
formuesgrensen i Husleietilskuddet økes fra 100 000 til 250 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
tilfreds med at formuesgrensen i Husleietilskuddet blir økt fra
kr 100 000 til kr 250 000. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen følger denne saken nøye og eventuelt kommer tilbake
til Stortinget med nye tiltak og forbedringer dersom utviklingen
og situasjonen tilsier dette.
Forslag 2010: kr 897 600 000. Saldert budsjett 2009:
kr 658 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 304 av 19. oktober
2009 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon hvor det fremkommer
at det i 2008, under målgruppen flyktninger, ble registrert tilskudd
til kommunale utleieboliger for 49,2 mill. kroner og at Individuelle
tilskudd til flyktninger utgjorde 13,8 mill. kroner. Videre kommer
det frem at det i første halvår 2009 er gitt vesentlig mer i tilskudd
til kommunale utleieboliger enn i samme periode 2008, og at det
anslås at samlet boligtilskudd til flyktninger i 2009 vil bli i
overkant av 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
ville ha ført til et lavere behov for midler til denne posten, særlig
på lengre sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere post 75 med 25 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at Husbankes boligsosiale handlingsprogram
(tilskudd til bygging av utleieboliger) og boveiledning og oppfølging
i regi av kommuner og frivillige organisasjoner må styrkes. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen
under post 75 økes med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange eldre primært
ønsker å bo i egen bolig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller
til omsorgsbolig. Disse medlemmer mener dette for
mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller
tilpassinger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere
målgrupper, men vil særlig styrke tilskuddsordningen til eldre gjennom
å øremerke en ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2010.
Forslag 2010: kr 9 900 000
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte
er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den
enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det
er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse
medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse
å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres
uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 23,1
mill. kroner og reduserer post 77 med 9,9 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg.
Forslag 2010: kr 79 300 000. Saldert budsjett 2009:
kr 57 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte
er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den
enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det
er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse
medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse
å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres
uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 72
mill. kroner og reduserer post 78 med 7,3 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg.
Forslag 2010: kr 554 400 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 035 400 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kommunenes
økonomi er betydelig styrket. Denne styrkningen kommer i tillegg
til Fremskrittspartiets alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor
det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant
annet 3 mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at rentekompensasjonsordningen for
skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette medlem mener
derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å dekke
behovet og øker derfor i sitt alternative budsjett rammen for låneordningen
for kirkebygg med 500 mill. kroner. Bevilgningen til rentekompensasjon
økes derfor med 7 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene
nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen
for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale
skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel
at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener
ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler,
og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmer vil
understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til
sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle
offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse
medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil
også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må
gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling
hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at private skoler
får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen
for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen."
Forslag 2010: kr 15 100 000. Saldert budsjett 2009:
kr 7 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus i 2008 og i første halvår 2009 har hatt en kraftig
økning i antall klagesaker. Et stort flertall av sakene som er behandlet
i Husleietvistutvalget ender med forlik etter mekling, kun et fåtall
saker bringes inn for tingretten. Flertallet mener
det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt
og utenfor det ordinære rettssystemet.
På denne bakgrunn er flertallet positive
til en utvidelse av ordningen gjennom etablering av nye kontorer
i Bergen og Trondheim i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge
prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden
pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget
høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer er overrasket
over at Regjeringen i tillegg til å foreslå en videreføring av ordningen,
foreslår en utvidelse fra 2010 til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse
medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2010.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget."
På denne bakgrunn fjerner disse medlemmer posten
på 15,1 mill. kroner og påpeker at dette også medfører at inntektsposten
i kap. 3585 bortfaller.
Forslag 2010: kr 2 112 350 000. Saldert budsjett 2009:
kr 2 076 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria II hvor det vises til at Regjeringen har som
mål å sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger
sykehjemsplass eller omsorgsboliger skal få dette. Regjeringen vil gi
tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet. Søknadsinngangen
vil bli fulgt nøye og Stortinget ber Regjeringen løpende vurdere
rammen for ordningen og innfasingen av denne. Det er kommunene selv som
avgjør om de ønsker å satse på sykehjemsplasser eller omsorgsboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet setter
i sitt alternative statsbudsjett av midler til totalt 3 500 nye
sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 100 mill. øremerkes til boenheter
til rusomsorg. Disse medlemmer øker samtidig tilskuddstaket
pr. sykehjemsplass til fra inntil 647 000 kroner til inntil 862 800
kroner. Disse medlemmer påpeker at dette gir en økt
gjennomsnittsdekning fra 25–30 pst. hvor dekning på sykehjemsplass
økes fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer mener en
slik styrking er helt avgjørende for å nå målet om full sykehjemsdekning,
og særlig i en tid der kommunene melder om store økonomiske utfordringer. Disse
medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spm.
333 der behovet for tilleggsbevilling for 3 500 enheter i 2010 viser
et merbehov på 181,5 mill. kroner og øker derfor post 64 med 181,5
mill. kroner og tilskuddsrammen for 2010 med 917,3 mill. kroner
til 2,264 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten
av at private bør kunne omfattes av tilskuddsordningen og mener
det viktige må være å få etablert nok plasser, ikke hvem som bygger
dem. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets
forslag fremmet i Innst. 2 S (2009–2010):
"Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes
av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget
og bredden i omsorgstilbudet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser
i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy
dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike
plasser.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en kunnskapsmilliard
ut over Regjeringens forslag. Dette vil bidra til å forsterke forskning
og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten. I Høyres alternative
budsjett er det også foreslått en øremerket bevilgning til kvalitetstiltak
i helsetjenesten, samt innføring av refusjon for nye former for
diagnostikk og behandling. Videre viser disse medlemmer til
Høyres forslag om en kompetansepott, som skal bidra til økt lønn for
utdanningsgruppene i offentlig sektor. I tillegg går disse
medlemmer inn for å øke bevilgningen til kompetanseutvikling
og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren med om lag 150 mill. kroner.
Denne bevilgningen omfatter blant annet tiltak for å sikre økt bemanning
av leger på sykehjem, samt kvalifiseringstiltak for ufaglærte. Videre
skal bevilgningen bidra til bedre lindrende behandling og omsorg
ved livets slutt, samt en styrking av helsestasjonenes tilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til udekket behov for sykehjem, hospiceplasser
og omsorgboliger, og mener Regjeringen bygger for få sykehjemsplasser. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor en rekke tiltak, både for å møte utfordringer
som allerede er her, og for å stå rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Kristelig Folkeparti vil ha bedre kapasitet på sykehjemsplasser,
for å hindre at terskelen for å få plass når behovet er der, ikke blir
så høy. Det må derfor bygges flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Det er behov for 8 000 flere plasser utover de 12 000 plassene Regjeringen
foreslår frem til 2015. Dersom det godkjennes 3 000 plasser i 2010,
tilsier det 2 700 plasser i årene 2011–2015. For å nå behovet for 30 000
plasser i 2030, tilsier det en videre satsing på 2 666 plasser per
år i perioden 2016–2030. Med Regjeringens utbyggingstakt, vil det
årlig måtte bygges 3 200 plasser i årene 2016–2030. Kristelig Folkeparti
vil bygge 500 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover Regjeringens
forslag. Kristelig Folkeparti satser også på styrket eldreomsorgsforskning
og dagtilbud for demente. Dette er tiltak for større kapasitet og
bedre helse- og omsorgstjenester. Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen økes med 53,7 mill.
kroner, noe som vil gi rom for 500 flere boliger utover Regjeringens
forslag.
Forslag 2010: kr 71 100 000. Saldert budsjett 2009:
kr 57 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering
på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på
tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad
med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på
Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune
blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling
og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i post 1 på 5 410 000 kroner i sitt
alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2010: kr 4 574 643 000. Saldert budsjett 2009:
kr 3 030 805 000.
Forslag 2010: kr 725 815 000. Saldert budsjett 2009:
kr 717 363 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Utlendingsdirektoratets
(UDIs) hovedoppgaver, som er å behandle søknader etter utlendingsloven
og statsborgerloven, herunder søknader om familiegjenforening, visum,
oppholdstillatelse, statsborgerskap og asyl, samt ansvaret for driften
av statlige mottak for asylsøkere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i Soria Moria II-erklæringen understreker
at den norske flyktning- og asylpolitikken skal være konsekvent,
rettferdig og rettssikker og bygge på våre forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. Dette flertallet viser til økningen
i antall asylsøkere til Norge og gir sin tilslutning til Regjeringens
forslag til økte bevilgninger til UDI på 51,1 mill. kroner i 2010,
som særlig skal gå til styrket saksbehandling av asylsøknader. Dette
flertallet har merket seg de effektiviseringstiltakene som
UDI allerede arbeider med, og at Regjeringen har innført tiltak
for å begrense tilgangen av asylsøkere uten krav på beskyttelse.
Dette flertallet viser til at
antallet asylsøkere påvirkes av en rekke faktorer. Både forhold
i opprinnelsesland, transittland og forhold i Norge har betydning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringens budsjettforslag bygger
på en prognose om 18 500 nye asylsøkere i 2010, at nye tall fra
UDI viser en nedjustert prognose til 17 500 nye søkere og gir sin tilslutning
til at frigjorte midler som følge av redusert søkermengde benyttes
til å redusere antall ubehandlede saker. Etter flertallets syn
er en rask saksbehandling viktig for å sikre målet om en flyktning-
og asylpolitikk der rettssikkerheten til asylsøkerne ivaretas på
en god måte. Flertallet advarer mot en budsjettpraksis
der udokumenterte og urealistiske forventninger om nedgang i antall
asylsøkere legges til grunn for bevilgningene. Etter flertallets syn
er en slik praksis ikke ansvarlig. Flertallet vil
også understreke at statsbudsjettet for 2010 må bygge på beregninger
basert på norske forhold, ikke på tall som er overført fra andre
land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 6 (2008–2009), jf. St.prp.
nr. 80 (2007–2008), støttet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger
til blant annet UDI fordi UDI, med dagens snillistiske innvandringspolitiske
regime og ineffektive behandlingsprosedyrer, hadde behov for mer
ressurser for å få redusert behandlingstiden til et anstendig nivå.
Disse medlemmer er imidlertid
svært overrasket over Regjeringens ytterligere økning av UDIs budsjett,
med 50,9 pst. for 2010 og mener veksten ikke står i forhold til
de varslede innstramminger fra Regjeringen i asyl- og innvandringspolitikken.
Disse medlemmer vil likevel berømme Regjeringen
for enkelte av de nye foreslåtte tiltakene, som økt krav til underholdsevne
og fireårskrav om arbeid eller utdannelse før det tillates familiegjenforening
og/eller familieetablering, og er videre positive til etablering
av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort
tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse
medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall
familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov
til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive
reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst.
O. nr. 42 (2007–2008).
På bakgrunn av et mindre behov for ressurser
til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer å
redusere post 1 med 362,9 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til svar på spørsmål nr. 251 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(AID) til Høyres finansfraksjon, der det sies at Utlendingsdirektoratets (UDI)
store budsjettøkning vil gi 4 200 flere asylvedtak, når alt annet
er likt, enn hva situasjonen ville vært uten budsjettøkningen. AID
legger da til grunn at asylintervju og innledende saksbehandling
er foretatt, noe som ressursmessig er anslått å utgjøre om lag 40 pst.
av kostnaden ved å behandle en gjennomsnittlig sak. Deler av budsjettøkningen
følger av en økt oppgavemengde knyttet til oppfølging og administrasjon
av asylmottak. For at enda flere asylvedtak skal kunne bli fattet,
mener disse medlemmer det er behov for å øke saksbehandlingskapasiteten
ytterligere, og vil vise til Høyres alternative statsbudsjett der
posten foreslås økt med 30 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 2 756 867 000. Saldert budsjett 2009:
kr 2 060 568 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap.
490 post 1 om en realistisk budsjettering, og gir sin tilslutning
til Regjeringens forslag til bevilgninger til statlige asylmottak,
basert på anslag om et gjennomsnittlig belegg på ca 21 300 personer. Flertallet vil
spesielt framheve betydningen av å ivareta behovene til enslige
mindreårige asylsøkere. Flertallet viser også til
forslaget til vedtak VI, Prop. 1 S (2009–2010) Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
side 414, i Prop. 1 S Tillegg 3 endret til vedtak VIII under Justisdepartementet,
og gir sin tilslutning til at Regjeringen kan øke antall plasser
i statlige mottak, dersom behovet blir større enn antatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690 post 1, og reduserer post 21 med
1,378 mrd kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere
på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig
medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente
utgifter i kap. 3690 post 4 på 971 mill. kroner, mens post 6 i samme
budsjettkapittel reduseres med 1,535 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den økte asyltilstrømningen til Norge. Disse
medlemmer mener økningen er urovekkende, og er et signal på
manglende kontroll fra Regjeringen side. Disse medlemmer advarte
mot de endringene som Regjeringen gjorde i asylpolitikken, blant annet
fordi det var grunn til å tro at det ville føre til en ukontrollert
økning. Disse medlemmer har fremmet, og vil fremme,
flere forslag som vil føre til redusert tilstrømning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at anslaget for asyltilstrømming derfor reduseres med 5 000
asylsøkere. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres
alternative budsjett der posten dermed reduseres med 260 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare
politikk og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til
mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er
å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet,
og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet
som for eksempel returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige
asylsøkere, kvalifisering mv. Disse medlemmer vil
bevilge 8 mill. kroner til dette, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å igangsette
et arbeid med å etablere egne kompetansemottak som skal bidra til
mer kompetanse innenfor relevante fagområder innen asylfeltet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader under kap. 490 post 1 om betydningen av
en realistisk budsjettering. Nødvendige ressurser til tolketjenester
er etter flertallets mening viktig for å ivareta
målene om en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den kraftige økningen i grunnløse asylsøkere
som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet
flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen
i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for
tolk, oversettelser mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at asylsøkere som defineres
som antatt grunnløse, behandles i en egen prosedyre – 48-timersprosedyren.
Hittil i år er 71 saker behandlet i denne prosedyren, altså et svært
lite antall. Det medfører således ikke riktighet at det har vært
en kraftig økning i antallet grunnløse asylsøkere. Når det gjelder
avslagsprosenten for øvrig, har denne gått ned i 2009 sammenlignet med
2008. Dette indikerer at det faktisk har vært en nedgang i andelen
søkere som ikke har et tilstrekkelig sterkt beskyttelsesbehov til
å gi opphold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690 post 1 og reduserer post 22 med
35,9 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere denne
posten med 24 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre i Innst. S. nr. 143 (2008–2009) til Dokument nr. 8:12
(2008–2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy
Amundsen, Ib Thomsen, Jan Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger
Gåsvatn og Vigdis Giltun om forsøksordning med lukket asylmottak. Flertallet pekte
her på at det er legitimt å søke asyl i et annet land, og at lukkede
asylmottak der det ikke er anledning til å bevege seg fritt ut og
inn, bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det nevnte flertallet
viste til at frihetsberøvelse etter rettsstatens prinsipper bare
kan skje når det foreligger lovgrunnlag, og at Norge allerede har
regler i utlendingsloven som åpner for fengsling av utlending som
ikke oppgir sin identitet, og for fengsling av utlending som unndrar
seg iverksetting av et vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til dem med endelig
avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse, og ønsker
å bygge lukkede asylmottak i Norge. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett bevilge og øremerke 105 000 000
kroner til dette formål i 2010. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak
i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).
Forslag 2010: kr 235 220 000. Saldert budsjett 2009:
kr 132 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at tilskuddet til vertskommunene bygger
på faste satser, og at bevilgningsbehovet avhenger av antall mottak
og antall plasser. Flertallet viser til at UDI i
2010 anslår et gjennomsnittlig belegg i mottak på ca. 21 300 og
understreker at bevilgningene må stå i forhold til det faktiske
behovet. Flertallet viser i den forbindelse til sine
merknader under kap. 490 post 1 om viktigheten av en realistisk
budsjettering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere kommuner tidligere har meldt inn at de statlige tilskuddene
tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i
en kommune. Disse medlemmer mener det er svært viktig
å sikre fullfinansiering av etablering av asylmottak for kommunene
og ber Regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse
medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490
post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings-
og integreringspolitikk, og reduserer derfor post 60 med 117 mill.
kroner, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine
utgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den kraftige økningen i antallet asylsøkere
som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet
flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen
i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for
mottak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og reduserer posten med 29 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 591 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til de tiltakene som er iverksatt
og planlegges iverksatt, både nasjonalt og internasjonalt, for å
lette arbeidet med fastsettelse av asylsøkeres identitet. Flertallet viser
til opplysninger på Utlendingsdirektoratets hjemmesider (www.udi.no)
som viser at ni av ti asylsøkere oppgir identitet, selv om mer enn
ni av ti kommer til Norge uten ID-dokumenter. I 93 pst. av asylvedtakene
i saker som ble realitetsbehandlet i første halvår 2009, var søkerens
identitet dokumentert eller sannsynliggjort. Det er mange grunner
til at asylsøkere ikke har ID-dokumenter ved ankomst: Noen land
utsteder ikke slike dokumenter, i andre land er det ikke vanlig å
ha ID-papirer, noen kvitter seg med papirene fordi de er forfulgt,
eller de kan være ofre for menneskesmuglere, mens noen prøver å
få opphold basert på falsk identitet. Flertallet viser til
at det lønner seg for asylsøkerne å samarbeide om å fastslå egen
identitet. I første halvår 2009 var det bare 51 personer som fikk
opphold selv om identiteten ikke var fastslått, i første rekke kvinner
og barn, herunder ofre for menneskehandel.
Flertallet mener det er uheldig
at det fra enkelte hold søkes å skape et inntrykk av at det er vesentlig
tvil rundt de fleste asylsøkeres identitet, fordi søkerne av ulike
grunner ikke legger fram ID-dokumenter. Dette kan bidra til fremmedfrykt
og mistenkeliggjøring av mennesker som legitimt søker beskyttelse
i Norge i henhold til internasjonale konvensjoner, og svekke arbeidet
med inkludering av mennesker som får opphold her. En slik utvikling
er ikke det norske samfunnet tjent med.
Flertallet viser til dagens system
med differensierte satser og mener at samme regler for ytelser må
gjelde alle som bor ved norske asylmottak. Samtidig viser UDIs statistikk
at det ville vært svært lite å spare på å holde tilbake ytelser
til personer som forsøker å skjule sin identitet, da disse utgjør
et lite antall.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin tidligere merknad om at det er svært få av søknadene
som er åpenbart grunnløse og vil bemerke følgende til forslagene
nedenfor fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Alle som fyller vilkårene for internasjonal
beskyttelse, får asylstatus i Norge.
Videre vil komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, bemerke:
Utvidet flyktningbegrep medfører ikke at flere enn
tidligere får tillatelse og antas i liten grad å påvirke antallet
asylsøkere til Norge.
At personer som gis asyl, ikke lenger trenger
å fornye sine tillatelser årlig, men gis en treårig tillatelse,
er et tiltak som er ressursbesparende for utlendingsforvaltningen.
Erfaringen viser at man i svært få saker har trukket tillatelsen
tilbake i løpet av de tre første årene. Det antas derfor ikke å
ha vesentlig betydning for ankomstene.
Det arbeides intensivt med å inngå nye returavtaler
med land det kommer mange asylsøkere fra, og land der det er problemer
knyttet til returer. Avtalene antas å ha både en praktisk betydning
og en viktig signaleffekt.
Det kommer svært få søkere som defineres som åpenbart
grunnløse. For andre grupper der mange søkere gis avslag fordi de
ikke har beskyttelsesbehov, vurderes det fortløpende om man kan
dra nytte av informasjonskampanjer.
I statsbudsjett for 2010 er bevilgningene til
tiltak som kan fremme returer, styrket med 30 mill kroner. Satsingen
skjer innenfor bistandsrammen og dekker program for reintegrering
av returnerte, styrking av migrasjonsforvaltningen i fattige opprinnelsesland
og etablering av omsorgs- og utdanningssentre for enslige mindreårige
som returneres.
Utvalget som vurderer organisering av klagesaksbehandlingen
på utlendingsfeltet, er bedt om å forsere arbeidet vedrørende instruksjonsmyndighet
overfor klageinstansen. En delutredning kan avleveres innen 1. april
2010.
Det følger av UDIs tildelingsbrev at asylsaker der
søkeren har begått straffbare handlinger under oppholdet i Norge,
skal prioriteres både for vedtaksfatting og uttransport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den kraftige økningen i grunnløse asylsøkere
som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet,
og vil fremme, flere forslag som vil redusere tilstrømningen av
asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til
en reduksjon i behovet for mottak.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å reversere innføringen
av det utvidede flyktningbegrepet, samt å reversere forskriftsendringen
og endringene i utlendingsloven som gir oppholdstillatelse lettere
dersom retur ikke er gjennomført tre år etter saksopprettelse."
"Stortinget ber Regjeringen om å få på plass flere
returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake."
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
egnede informasjonstiltak overfor asylsøkere det er grunn til å
tro vil reise til Norge, i de landene hvor de fleste grunnløse asylsøkerne
kommer fra, eventuelt benytter seg av som transittland."
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om,
og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med
aktuelle land."
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en
instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål,
tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI."
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen
og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp
overfor statsadvokaten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for
mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville
blitt redusert kraftig. Disse medlemmer viser til det
store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å gjøre ID kjent
for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak
for å sikre at antallet reduseres kraftig. Disse medlemmer mener
derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens
vilje til å gjøre sin ID kjent for myndighetene som ett slikt tiltak.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av færre ankomster med sin politikk, redusere post 70 med 300 mill.
kroner og fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen revidere "Reglement
for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak" slik at ytelser
ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID
kjent for myndighetene."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til sitt alternative budsjett og reduserer posten med 99 mill.
kroner.
Forslag 2010: kr 50 104 000. Saldert budsjett 2009:
kr 20 450 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til vårt ansvar for å bidra
i det internasjonale arbeidet for å bekjempe årsakene til at folk
må flykte. Flertallet viser samtidig til betydningen
av å ha gode tilbakevendings- og returprosjekter for flyktninger
som ønsker å vende tilbake til hjemlandet når det er trygt, og støtter
at det legges økt vekt på reintegreringstiltak som også kan ha en
positiv effekt på lokalsamfunnet flyktningene vender tilbake til.
Flertallet støtter også den foreslåtte
økningen i bevilgningene til retur av personer med endelig avslag,
siden slik retur er en viktig forutsetning for at asylinstituttet
skal fungere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og
deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet
er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige
incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også
være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer er
positive til Regjeringens varslede offensiv for å få etablert flere
tilbakeføringsavtaler og styrke arbeidet med retur av flyktninger.
Forslag 2010: kr 6 140 000. Saldert budsjett 2009:
kr 5 950 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter en videreføring av ordningen der midlene til kvoteflyktninger
kan overføres til alternative tiltak eller gjenbosetting av flyktninger,
med uttak tilsvarende 80 kvoteplasser. Flertallet støtter
videre at inntil 1 200 flyktninger tas ut som kvoteflyktninger i
2010 og målet om at 55 pst. av disse skal være kvinner og jenter. Flertallet er enig
i Regjeringens langsiktige mål om å kunne øke antallet kvoteflyktninger,
dersom antall asylsøkere går ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle
nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme
sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker
derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet
til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse
medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at midlene skal
benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes
til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres til kap.
651 post 60.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at antallet overføringsflyktninger bør
økes til 2 000 per år.
Forslag 2010: kr 12 800 000. Saldert budsjett 2009:
12 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap.
490 post 1 om at en seriøs budsjettpolitikk må baseres på faktiske
forhold, ikke på løse spekulasjoner om hva som kunne vært situasjonen
dersom flyktning- og asylpolitikken ikke var basert på internasjonale
forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 651 post 60 og sitt alternative budsjett
hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
som ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil
blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde
mottatt færre kvoteflyktninger og reduserer derfor post 75 med 6,4
mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette medfører
at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet
i kap. 3690 post 3 halveres.
Forslag 2010: kr 246 104 000. Saldert budsjett 2009:
kr 250 537 000.
Komiteen viser til
behovet for en effektiv saksbehandling og tar til etterretning de
tiltakene som er iverksatt for å effektivisere saksgangen i Utlendingsnemnda.
Komiteen viser til det apparatet
som er etablert for å iverksette den til enhver tid gjeldende flyktning-
og asylpolitikken. Utlendingsdirektoratet (UDI) skal legge til rette
for ønsket innvandring og nødvendig kontroll innen de politiske
rammer som trekkes opp av storting og regjering i lov og forkrift
og instruks vedrørende praksis, mens Utlendingsnemnda (UNE) som uavhengig
forvaltningsorgan skal behandle klager etter utlendingsloven og
statsborgerskapsloven på vedtak som UDI treffer i første instans.
Hensikten med et system basert på en tydelig arbeidsdeling mellom
politikk og forvaltning, er å ivareta rettsikkerhet og likebehandling
og sikre at vedtakene fattes i samsvar med internasjonale konvensjoner
og norsk lov. Komiteen har merket seg at utvalget
som skal vurdere organiseringen av klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet,
er bedt om å forsere arbeidet vedrørende utøvelse av instruksjonsmyndighet overfor
klageinstansen, slik at en delutredning om dette kan avleveres innen
1. april 2010.
Forslag 2010: kr 229 592 000. Saldert budsjett 2009:
kr 231 437 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv
bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet,
ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig. Disse
medlemmer reduserer derfor post 1 med 76 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 16 512 000. Saldert budsjett 2009:
kr 19 100 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at klagebehandlingen av alle asylsaker skal ligge under politisk
myndighet i departementet, og vil som følge av det, nedlegge UNE. Disse
medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret
over på et administrativt organ som UNE. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført
myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse
medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar
på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor
dagens organisering.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for
klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet."
Forslag 2010: kr 170 949 000. Saldert budsjett 2009:
kr 160 970 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets
(IMDis) sentrale rolle i arbeidet med en rask og god inkludering
av mennesker som innvandrer til Norge, uavhengig av om grunnlaget
for opphold er arbeid, utdanning, familiegjenforening eller behov
for beskyttelse. Retten til arbeid, bolig og utdanning er grunnleggende
for en vellykket inkludering i det norske samfunnet. Det samme er
sosiale nettverk, meningsfylte fritidsaktiviteter og mulighetene
til samfunnsengasjement. Mange aktører, både i privat og offentlig
sektor, er viktige bidragsytere i en god inkludering, som kommer
både det norske samfunnet og det enkelte individ til gode. Flertallet understreker IMDis
sentrale rolle som premissleverandør og iverksetter av den statlige
integrerings- og inkluderingspolitikken og som veileder og kompetansesenter
for kommuner, sektormyndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.
Flertallet har merket seg OECDs
påvisning av at innvandrernes integrering på arbeidsmarkedet er
bedre i Norge enn i de fleste andre OECD-land ("Labour market integration
of immigrants and their children i Norway", OECD 2009), men vil
samtidig påpeke den utfordringen som ligger i at ledigheten blant
innvandrere er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Flertallet viser
også til at det er mindre forskjeller i Norge mellom barn født i
Norge av to innvandrere og barn med to norskfødte foreldre når det
gjelder utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedet, og at forskjellene
på viktige levekårsområder er mindre i dag enn for ti år siden.
Etter flertallets oppfatning er det et godt utgangspunkt
for en fortsatt innsats mot et klassedelt samfunn som følger etniske
skillelinjer, der målet er å fjerne de forskjellene som fortsatt
finnes, når det gjelder viktige levekårsområder som sysselsetting,
inntekt og helse. Flertallet støtter i den forbindelse
videreføringen av Regjeringens handlingsplan for integrering og
inkludering av innvandrerbefolkningen i 2010 og understreker betydningen
av at denne handlingsplanen sees i sammenheng med handlingsplanen
mot fattigdom.
Flertallet viser i den forbindelse
spesielt til handlingsplanens pkt. 10 som gjelder betydningen av
å legge til rette for etablerervirksomhet blant innvandrere.
Komiteen viser til
at den spesielle områdesatsingen i Groruddalen skal utvides til
å omfatte andre byområder med tilsvarende utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å komme raskt i
gang med dette arbeidet, og at dette bør knyttes til resultatområde
4 Integrering og mangfold, hovedmål 3, om en helhetlig politikk
for samordning mellom ulike sektorer. Flertallet understreker
betydningen av et langsiktig perspektiv, der tiltak på ulike sektorer
sees i sammenheng over livsløpet for den enkelte og tar hensyn til ulike
innvandrergruppers ulike behov for tiltak, herunder forskjeller
i behov mellom kvinner og menn. Helhet krever en fortsatt koordinering
av tiltak på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor og mellom
ulike offentlige nivåer, god målstyring basert på treffsikre måleindikatorer
og en fleksibilitet i virkemiddelbruken, med rask justering av virkemiddelbruken
hvis igangsatte tiltak ikke skulle fungere etter hensikten. En helhetlig
inkluderingspolitikk for et best mulig resultat krever god kunnskap. Flertallet viser
i den forbindelse til de utredingene og den forskningen Regjeringen
allerede har igangsatt på området og understreker betydningen av
et kontinuerlig arbeid for innhenting av ny kunnskap og omsetting
av slik kunnskap til konkret politisk handling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 821 post 21, og foreslår å redusere
kap. 820 post 1 med 300 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på
innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse
medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,
og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement.
Disse medlemmer vil kutte 120 mill.
kroner i IMDis driftsutgifter, post 1, og påpeker at de resterende
midlene bør være nok til å sikre videre drift av IMDi i en 3-måneders
nedleggingsfase.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge IMDi og overføre
oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet."
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring for Regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse
medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og
integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller
evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre
vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere
kraftig og dermed gi store besparelser i driftskostnader knyttet
til IMDis oppgaver.
Forslag 2010: kr 4 406 090 000. Saldert budsjett 2009:
kr 3 609 620 000.
Forslag 2010: kr 33 067 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at bosetting
og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling,
anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med spesiell
vekt på innvandrerkvinners behov. Mangfoldsportalen og integreringskartet
er viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten.
Flertallet viser spesielt til
betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet,
idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen
virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om
det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet viser
i den forbindelse til sine merknader under kap. 820 Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, ber barne- og inkluderingsministeren
finne en løsning innenfor kap. 821 post 21som kan bidra til at Norsk
senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen kan fortsette
sin virksomhet i 2010.
Dette flertallet ber samtidig
om at det i løpet av 2010 foretas en vurdering av en mer permanent
løsning innenfor for eksempel virkemiddelapparatet for etablerere
i Innovasjon Norge. Dette flertallet ber om at arbeidet
ferdigstilles i god tid for innarbeidelse i statsbudsjettet for
2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis
og at flere prosjekter har som mål å bidra til å få flere innvandrerkvinner
ut av en passiv tilværelse i hjemmet og ut i arbeidslivet. Disse
medlemmer vil imidlertid hevde at det ikke kreves særskilte
midler til f.eks. næringsutvikling og gründerskap blant innvandrere,
men at dette formålet er dekket av midler bevilget under kap. 551
post 60 og 61. Disse medlemmer vil derfor hevde at
flere av prosjektene som er gjennomført og planlagt er overflødige
og reduserer derfor post 21 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk
er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor
er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på
et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging
som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare
barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt
med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer. Disse
medlemmer er svært overrasket over at Regjeringen velger
å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig også fordi mange av
barna har behov for oppfølging.
Disse medlemmer merker seg at
ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn bosatt
i områder med mange innvandrere nå beløper seg til 60 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette er et lite målrettet tiltak, og mener
for øvrig at kommunene selv bør vurdere, og avgjøre, hvilke tiltak
som vil ha best effekt for den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor
å redusere støtten til gratis kjernetid og heller omdisponere dem
til kommunale innvandrertiltak. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader under kap. 821 post 62 og at posten foreslås
omdisponert med 45 mill. kroner. Resterende beløp ønsker disse
medlemmer å benytte til en ytterligere styrking av språkkartleggingen
med 15 mill. kroner. Den totale bevilgningen til språkkartlegging
vil da beløpe seg til 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at regelverket for
dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar
dagpenger mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs.
I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og
anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens
regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det
er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte
utlendinger kan lære seg norsk/få muligheten til omskolering uten
at dagpengene reduseres.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere reglene
for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger ikke mister
dem dersom de begynner med norskopplæring."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er
vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til
disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte
personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er
generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers
interesse for å drive egen virksomhet.
Disse medlemmer er kjent med
Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar
med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere,
det arbeider med høyutdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere
og det har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping
i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat
etc. Disse medlemmer er kjent med at senteret er
nominert som en av to norske kandidater til European Enterprise
Awards. Sett i lys av de utfordringene mange med innvandrerbakgrunn
møter i arbeidslivet, er disse medlemmer overrasket
over at Regjeringen nå foreslår å kutte støtten til dette senteret. Disse medlemmer mener
det er viktig at senteret kan videreføre sitt arbeid og vil derfor
foreslå at støtten på 3 mill. kroner opprettholdes. På bakgrunn av
dette foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre
støtten til Senter for flerkulturell verdiskaping."
Forslag 2010: kr 4 226 450 000. Saldert budsjett 2009:
kr 3 455 840 000.
Komiteen merker seg
at integreringstilskuddet skal medvirke til rask bosetting, og at
målet er at flyktningene skal kunne bosette seg i en kommune innen
seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholds- og/eller arbeidstillatelse. Komiteen registrerer
at styrkingen av tilskuddet som ble foretatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
i 2009, videreføres i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting er
tilbake på nivået fra 2007 (4,8 måneder), etter en økning til 5,9
måneder i 2008.
Komiteen vil understreke
betydningen av rask bosetting. Målet for bosetting av enslige mindreårige
er tre måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse. Komiteen registrerer
at ventetiden har gått opp for denne gruppen, og var 5,5 mnd. pr.
31. juli 2009. Komiteen vil uttrykke bekymring for
denne utviklingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere er
foreslått økt fra 2009 til 2010, og at dette tilskuddet også må
sees i sammenheng med tilskuddene over kap. 854 postene 64 og 65. Flertallet viser
til at Regjeringen følger utviklingen for mindreårige asylsøkere
nøye, og løpende vurderer tiltak som kan redusere ventetiden for
bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må settes i verk
tiltak som kan redusere ventetiden for bosettingen av enslige mindreårige
asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår
å ta imot en kvote på 1 200 overføringsflyktninger i 2010, og at
av disse "omregnes" inntil 80 plasser i kroner og brukes til tiltak
som er knyttet til å styrke arbeidet med å gi flyktninger beskyttelse og
varig løsning for gjenbosetting.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader til kap. 490 post 73 under Justisdepartementet
om gjenbosetting av flyktninger, der dette flertallet gir
sin tilslutning til at midler inntil 80 plasser for kvoteflyktninger
kan brukes til et slikt formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at dette har
blitt gjort i mange år, men mener at det er en praksis som bidrar
til mindre oversiktlighet med hensyn til hvilket antall overføringsflyktninger
man faktisk har tenkt å ta imot.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader til kap.
490 om at en ansvarlig budsjettering må bygge på de forutsetninger
og faktiske forhold som følger av stortingets vedtak til ny utlendingslov,
jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), basert på Norges internasjonale forpliktelser,
og ikke på forslag framsatt av et mindretall, som ikke fikk tilslutning
i Stortinget. Flertallet viser til Soria Moria II-erklæringen om
at norsk flyktning- og asylpolitikk skal være konsekvent, rettferdig
og rettssikker og bygge på våre forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. En slik politikk bygger på følgende elementer: Den
som er forfulgt på grunn av religion, nasjonalitet, politisk oppfatning
eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe, har krav på beskyttelse
etter internasjonale konvensjoner. Den som ikke har krav på slik
beskyttelse, men likevel står i fare for å miste livet eller bli
utsatt for umenneskelig behandling, er vernet mot retur til hjemlandet.
Sterke menneskelige hensyn kan også gi grunnlag for opphold i Norge. Flertallet viser
til at denne politikken har bred politisk støtte, også i opposisjonen
i Stortinget.
Flertallet viser til de gode
erfaringene med introduksjonsprogrammet og støtter de tiltakene som
foreslås for å redusere frafallet for småbarnsmødre. Flertallet støtter
forslagene om å utvide ordningen til å omfatte kvinner som er i
en sårbar situasjon etter skilsmisse eller ugyldig tvangsekteskap. Flertallet er
opptatt av at introduksjonsprogrammet løpende forbedres og viser
til betydningen av at deltakelse registreres i nasjonalt introduksjonsregister. Flertallet har
også merket seg at forslag om tilsyn og internkontroll av introduksjonsordningen
er sendt på høring og avventer Regjeringens oppfølging av forslaget
etter høringsrunden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov til grunn
for sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008).
Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets
utlendingslov ville ha gjort det mindre attraktivt å søke asyl i
Norge, både fordi asylordningen vil begrenses til å kun gjelde dem som
har et reelt behov for beskyttelse, og fordi 24-årsgrense, tilknytningskrav
og språk- og kunnskapstester i forbindelse med familiegjenforening
ville gjort det vanskeligere å importere familie til Norge. Følgelig
ville Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som
i løpet av kort tid ville redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov.
Disse medlemmer vil understreke
at det er behov for at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk
for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre enn 5
år kan returneres på bakgrunn av bedrede forhold i hjemlandet. En
slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn
også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.
Disse medlemmer reduserer derfor
post 60 med 1,2 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett i tråd
med den reduserte tilstrømmingen som følger av disse medlemmers innvandringspolitikk. Disse
medlemmer påpeker at dette samtidig medfører at inntektene
i kap. 3651 reduseres med om lag 20,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil samtidig
uttrykke skepsis til departementets forslag om å opprette et nytt
statlig tilsyn og plikt for kommunene til å føre internkontroll
hvis formål er å kontrollere kommunenes forvaltning av introduksjonsprogram,
og – stønad, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt Nasjonalt introduksjonsregister. Disse
medlemmer mener kommunene har et økonomisk incentiv gjennom
bortfall av introduksjonsmidlene etter fem år for å sikre stort
fokus på rask integrering og at en slik ny ordning er overflødig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til introduksjonsloven § 2: Personer som har fått asyl, opphold
på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, innreisetillatelse
som overføringsflyktning eller kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon,
har rett og plikt til introduksjonsprogram. Det samme gjelder personer
som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse i familiegjenforening
med personer som nevnt foran. Både mor og far i en familie har rett og
plikt til introduksjonsprogram, hvis oppholdsgrunnlaget deres faller
inn under introduksjonsloven § 2. Mange av disse har små barn. En
forutsetning for deltakelse kan være forsvarlig barnetilsyn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fra 1. januar 2009 er det innført lovfestet rett til
barnehageplass for barn som fyller ett år innen utgangen av august det
året det søkes. Maksimalgrense for foreldrebetaling og søskenmoderasjon
er viktige virkemidler for familier hvor både mor og far deltar
i introduksjonsprogram.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er
å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning
av at både mor og far deltar i ordningen. Disse medlemmer mener
dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn
i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til
sitt alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 25 mill.
kroner til gratis barnehage for de på INTRO-ordningen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
forslag om gratis barnehagetilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordningen
og/eller er i arbeid eller utdanning."
Forslag 2010: kr 86 193 000. Saldert budsjett 2009:
kr 83 520 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til viktigheten av at Ny sjanse
og forsøkene med gratis kjernetid i barnehager videreføres. Spesielt
viser flertallet til at forsøkene med gratis kjernetid
utvides til også å omfatte treåringer i deler av Drammen og Oslo kommuner. Flertallet understreker
at Ny sjanse spesielt er rettet inn mot innvandrere med svak tilknytning
til arbeidslivet og lengre perioder som sosialhjelpsmottakere og
ser positivt på at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har
fokus på kompetanseoverføring mellom Ny sjanse-prosjektene og kvalifiseringsprogrammet i
arbeids- og velferdsetaten, siden målgruppene i de to programmene
kan være delvis overlappende.
Flertallet tar til etterretning
at forsøkene med språkkartlegging av fireåringer på helsestasjonene
avsluttes i 2009 og viser til at Språk 4 nå i stor grad er innarbeidet
i de ordinære rammene for fireårskontroll.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer
i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse
medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og
mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med
høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn
av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden
slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).
Disse medlemmer mener videre
at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende
for innvandrere. Disse medlemmer fjerner dermed Regjeringens
foreslåtte bevilgning på 60 mill. kroner på post 62 i sitt alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer ønsker videre
å avvikle prosjekt "Ny sjanse". Disse medlemmer mener
statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig
gode resultater for å forsvare en videreføring. Disse medlemmer vil
blant annet vise til IMDis rapport 5-2009 som viser en nedgang i
antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter
endt program fra 2005 til 2007, og et betydelig antall som velger ikke
å fullføre (over 40 pst.). Disse medlemmer mener
det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges
om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som
får oppholdstillatelse. Disse medlemmer fjerner på
bakgrunn av dette Regjeringens foreslåtte bevilgning til "Ny sjanse"
på 26,193 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at Regjeringen avslutter prosjektet
med systematisk språkkartlegging av 4-åringer på helsestasjoner. Disse
medlemmer mener tiltaket er svært viktig for å kunne avdekke
og sette inn tiltak for å bedre norsk språkforståelse før skolestart
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 videreføre prosjektet med språkkartlegging på helsestasjonene
av 4-åringer i 12 kommuner og se på muligheter til å få ordningen
til å omfatte alle 4-åringer i hele landet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett å øremerke 10 mill. kroner til
dette formålet i 2010 på post 62.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er kommunene som har hovedansvaret for innvandringsarbeidet. Disse
medlemmer ønsker økt tilskudd til kommunale innvandrertiltak som
kommunene selv kan avgjøre hvordan de vil bruke. Noen kommuner vil
kanskje bruke midlene til gratis kjernetid, andre kommuner vil prioritere
annerledes. Disse medlemmer vil omdisponere 45 mill.
kroner av bevilgningen på post 62 til dette.
Disse medlemmer viser til merknad
vedrørende videreføringen av språkkartleggingen av 4-åringer under
post 21, punkt 4.3.15.1 foran.
Forslag 2010: kr 3 560 000. Saldert budsjett 2009:
kr 3 450 000.
Forslag 2010: kr 47 188 000. Saldert budsjett 2009:
kr 45 725 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener frivillige organisasjoner
utgjør en viktig del av integreringsarbeidet. Disse organisasjonene
sitter på en unik kompetanse og nettverk og er et viktig supplement
til det offentlige i kontakten med innvandrere. Norge har et godt
offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men også andre innvandrere
trenger å lære norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Flertallet mener
frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad
enn de gjør i dag. Flertallet viser til at flere
organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere, som
skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Flertallet viser
til at målet med tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner
er å støtte organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme
muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet
og ta i bruk egne ressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å styrke innvandrerorganisasjonene (kap. 821, post 71 Tilskudd til
innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet) med 300 000
kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. Pengene flyttes fra kap.
820 post 1.
Dette flertallet viser til at
tilskuddet er todelt: Det gis støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner,
og det gis tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Det
siste tilskuddet gis for å skape møteplasser på tvers av etnisk
og nasjonale opprinnelse, der alle typer organisasjoner kan søke.
Videre gis det tilskudd til informasjon og veiledningstiltak
rettet mot innvandrere, for å utvikle nettverk og styrke deltakelsen
i lokalsamfunn. Blant aktuelle organisasjoner er Norges Røde Kors,
Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening.
Dette flertallet viser til at
IMDi forvalter og kontrollerer bruken av midlene gjennom årsrapporter
og reviderte regnskap. IMDi og Riksrevisjonen har videre adgang
til å iverksette ytterligere kontroll, for eksempel stikkprøvekontroller
i samarbeid med fylkeskommunen. Det er i tillegg et krav om at medlemskontingent
skal betales via bank.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener integreringsarbeidet er best tjent med at
den offentlige støtten hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert
på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige
organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse
medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet
at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende
aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være
allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil
også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners
forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener
det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å dreie støtten
over kap. 821post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland,
til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid
i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med bevilgede
midler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og
ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse
eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få
særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner
må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er
forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere
når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.
Fremskrittspartiet har det grunnleggende syn at alle norske borgere
må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse
medlemmer reduserer derfor post 71 med 37,188 mill. kroner
i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at Regjeringens forslag om å bevilge 10,0 mill. kroner til
forebyggende/holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap er godt,
og opprettholder derfor denne bevilgningen i sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende
organisasjoner på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav
3 mill. kroner er tiltenkt oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider
i alle kommuner.
Forslag 2010: kr 1 679 686 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 557 140 000.
Komiteen viser til
betydningen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en nødvendig forutsetning
for inkludering i det norske samfunnet og tar til etterretning at
omlegginger er under gjennomføring, for å tilpasse ordningen bedre
til de faktiske behovene. Komiteen ser det som positivt
at en større andel av innvandrerne deltar i norskopplæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap.
490 post 1 om at en ansvarlig budsjettering må bygge på de forutsetningene
som følger av Stortingets vedtak i flyktning-, asyl- og innvandringspolitikken.
Det er særlig viktig at bevilgningene er tilstrekkelige til å møte
behovet for en god inkluderingspolitikk. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
er en forutsetning for at utlendinger skal kunne delta i det norske
samfunnet på linje med andre.
Forslag 2010: kr 16 180 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk betyr at det vil
komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2010, og reduserer derfor
post 21 med 4 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Forslag 2010: kr 14 450 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk betyr at det vil
komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2010, og reduserer derfor
post 22 med 3,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Forslag 2010: kr 1 679 686 000. Saldert budsjett 2009:
kr 1 557 140 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak ble gjeninnført
fra 1. september 2007, etter at ordningen først ble fjernet under
regjeringen Bondevik II. Formålet med tilskuddet er at asylsøkere
skal tilegne seg basisferdigheter i norsk, slik at de kan kommunisere
på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæringen bidrar
til at oppholdet i mottak får et positivt innhold og støtter opp
om integreringen av dem som får oppholdstillatelse i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er
truffet i sakene deres, noe som betyr at Regjeringen bruker store ressurser
på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens opplegg innebærer at det vil bli brukt 195,3
mill. kroner av denne posten til dette formål i 2010, jf. svar på
spørsmål 307 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 19. oktober
2009.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk ville ha
medført en betydelig reduksjon av behovet for denne posten. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere post 60 med 400 mill.
kroner, og påpeker at det medfører at inntektene i kap. 3653 på
175,731 mill. kroner samtidig bortfaller.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere
som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre
deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette
medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys
norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom
staten og bedriftene, og foreslår derfor 25,4 mill. kroner til dette
formål i sitt alternative budsjett.
Forslag 2010: kr 6 060 000. Saldert budsjett 2009:
kr 5 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av dialog mellom
myndighetene og innvandrerbefolkningen når det gjelder arbeidet
for integrering og inkludering og har merket seg at endringer i
kontaktutvalgets arbeidsmåte blir iverksatt fra 1. januar 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten
er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse
medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav
til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser
som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger
om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til at
nytt utvalg er planlagt valgt i 2010 og fjerner derfor hele post 1
på 6,06 mill. kroner og nedlegger utvalget fra 1. januar 2010, og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge ned Kontaktutvalget
mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2010."
Forslag 2010: kr 219 786 000. Saldert budsjett 2009:
kr 208 435 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at staten Norge opprinnelig
er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at
begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne
utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et
folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser
til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt
organ med stor frihet.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) der Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles
219,8 mill. kroner, hvorav 4,65 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets
fond.
Flertallet viser til at Sametinget
årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til
de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2010 om lag 794
mill. kroner.
Flertallet har merket seg at
det ikke er oppnådd enighet om nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen
og Sametinget, og at Sametinget overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har
signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse
og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Flertallet vil
peke på behovet for en avklaring om budsjettprosedyrene mellom Regjeringen
og Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende
demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver
annen norsk statsborger.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg,
og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt
for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse,
religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse
medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell
eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper
grobunn for konflikter.
Disse medlemmer påpeker at det
å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens,
fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten
i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over
tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har
gitt samene.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt
ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i
arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget.
Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble
med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis
for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale
konvensjoner.
Forslag 2010: kr 215 136 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106
(2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen
og nedlegge Sametinget. Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette redusere post 50 med 175 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg.
Forslag 2010: kr 4 650 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at
samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene
til samene og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte
Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."
På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at
den beregnede støtten i post 54 Avkastning av samefolkets fond,
vil bortfalle og påpeker at dette også innebærer at inntektsposten
fra fondet i kap. 3680 post 51 bortfaller.
Forslag 2010: kr 12 245 000. Saldert budsjett 2009:
kr 10 412 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Forslag 2010: kr 10 845 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke
andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener
også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under
konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom. På denne bakgrunn
ønsker disse medlemmer å redusere post 72 med 10,84
mill. kroner.
Forslag 2010: kr 1 400 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for
kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle
kunnskap når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre
grupper. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper
i Norge, og ønsker på denne bakgrunn å redusere post 74 med 1,4
mill. kroner.
Forslag 2010: kr 3 049 000. Saldert budsjett 2009:
kr 2 911 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav
eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av
et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen på post 1 reduseres
med 3,049 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at dette kompetansesenteret også får midler fra Utenriksdepartementet
over kap. 163 post 71, til tross for at dette er en budsjettpost
øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.
Disse medlemmer påpeker at det
også betyr at stillingen planlagt opprettet fra 2010, i samarbeid
med og over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
budsjett, ikke opprettes.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter."
Forslag 2010: kr 3 435 000. Saldert budsjett 2008:
kr 3 290 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv, og
ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt
alternative budsjett med 3,435 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 14 835 000. Saldert budsjett 2009:
kr 14 786 000.
Komiteen viser til
at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani,
rom og jøder.
Komiteen viser videre til at
Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av
nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet
seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører
de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt
bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner
og kulturarv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen prioriterer
arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de
nasjonale minoritetenes organisasjoner.
Komiteen har merket
seg at det nå foreligger en evalueringsrapport for tilskuddsordningen utarbeidet
av IRIS, og at departementet vil utarbeide nye retningslinjer for
tilskuddsordningen som tas i bruk ved fordeling av tilskuddsmidler
i 2010.
Forslag 2010: kr 5 470 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker
å fjerne hele overføringen under kap. 670 post 60 (tidl. post 72). Disse
medlemmer mener det ikke er en offentlig oppgave å løse
alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har
selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke
på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor disse medlemmer fjerner post 60 på 5,47 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 5 665 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener at
offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte
som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig
av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fjerne hele post 70, tilsvarende 5,655 mill. kroner.
Forslag 2010: kr 3 700 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor hele
post 71 på 3,7 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett overføringene
til romanifolket og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte
Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."
Disse medlemmer påpeker at dette
også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3670 bortfaller.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sørge for at private skoler
får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen
for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen skrinlegge regionsreformen
og legge frem en sak der fylkenes oppgaver fordeles mellom stat
og kommune. Saken legges frem til behandling for Stortinget i løpet av
2010.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
til politisk behandling resultatet av varslet utredning om sider
ved innvandringspolitikken som kan være relevant i utforming av
den fremtidige velferdsmodellen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om å reversere innføringen
av det utvidede flyktningbegrepet, samt å reversere forskriftsendringen
og endringene i utlendingsloven som gir oppholdstillatelse lettere
dersom retur ikke er gjennomført tre år etter saksopprettelse.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å få på plass
flere returavtaler, slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen om å iverksette egnede
informasjonstiltak overfor asylsøkere det er grunn til å tro at
vil reise til Norge, i de landene hvor de fleste grunnløse asylsøkerne
kommer fra, eventuelt benytter seg av som transittland.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om,
og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med
aktuelle land.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen om å etablere en
instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål,
tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen
og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp
overfor statsadvokaten.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 videreføre prosjektet med språkkartlegging på helsestasjonene
av 4-åringer i 12 kommuner og se på muligheter til å få ordningen
til å omfatte alle 4-åringer i hele landet.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å dreie støtten
over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland,
til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid
i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med bevilgede
midler.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen
til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnadsnøkler for
utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
med forslag om at lærlingtilskuddet økes betydelig. Saken legges
frem senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre fritt kommunalt skattøre, under forutsetning av at det
innføres en direkte statlig behovsstyrt finansiering av grunnleggende velferdstjenester.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen revidere "Reglement for
økonomisk hjelp til personer i statlige mottak" slik at ytelser
ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID
kjent for myndighetene.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret
for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen nedlegge IMDi og overføre
oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge ned Kontaktutvalget
mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2010.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte
Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte
Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen vurdere reglene for dagpenger
slik at utlendinger som mottar dagpenger, ikke mister dem dersom
de begynner med norskopplæring.
Forslag fra Høyre:
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
en sak som legger til rette for videreføring og utvidelse av forsøk
med kommunal oppgavedifferensiering.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen om å igangsette et
arbeid med å etablere egne kompetansemottak som skal bidra til mer
kompetanse innenfor relevante fagområder innen asylfeltet.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen om å videreføre støtten
til Senter for flerkulturell verdiskaping.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
forslag om gratis barnehagetilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordningen
og/eller er i arbeid eller utdanning.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
20 | | Statsministerens
kontor | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 85 300 000 | | |
| | | | | | | |
21 | | Statsrådet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 154 700 000 | | |
| | | | | | | |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 47 900 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | | 14 000 000 | | |
| | | | | | | |
611 | | Pensjoner
av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 21 600 000 | | |
| | | | | | | |
612 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 8 048 000 000 | | |
| 70 | For
andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 90 000 000 | | |
| | | | | | | |
613 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 754 000 000 | | |
| 70 | For
andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | | 8 000 000 | | |
| | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 31 000 000 | | |
| 70 | Tap/avskrivninger
| | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 92 000 000 | | |
| | | | | | | |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 131 000 000 | | |
| | | | | | | |
1500 | | Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 171 569 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | | 64 605 000 | | |
| 22 | Forskning, kan overføres | | | 17 795 000 | | |
| | | | | | | |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | | | | |
| 70 | Tilskudd
| | | 126 707 000 | | |
| | | | | | | |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 208 018 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | | 154 800 000 | | |
| | | | | | | |
1520 | | Departementenes
Servicesenter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 350 397 000 | | |
| 22 | Fellesutgifter
regjeringskvartalet | | | 81 818 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 43 871 000 | | |
| | | | | | | |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 350 000 | | |
| 70 | Tilskudd
til de politiske partiers sentrale organisasjoner | | | 227 209 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til de politiske partiers kommunale organisasjoner | | | 29 582 000 | | |
| 73 | Tilskudd
til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | | | 64 612 000 | | |
| 75 | Tilskudd
til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | | | 18 367 000 | | |
| 76 | Tilskudd
til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | | | 6 862 000 | | |
| | | | | | | |
1570 | | Datatilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 30 989 000 | | |
| | | | | | | |
1571 | | Personvernnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 683 000 | | |
| | | | | | | |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | | | | |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 84 000 000 | | |
| 33 | Videreføring
av byggeprosjekter, kan overføres | | | 773 000 000 | | |
| 36 | Kunstnerisk
utsmykking, kan overføres | | | 13 000 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 22 429 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 20 908 000 | | |
| | | | | | | |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | | 500 000 | | |
| 30 | Investeringer,
Fornebu, kan overføres | | | 10 500 000 | | |
2445 | | Statsbygg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1
Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -3
393 100 000 | | | | |
| | 2
Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1
279 847 000 | | | | |
| | 3
Avskrivninger | 618
000 000 | | | | |
| | 4
Renter av statens kapital | 53
500 000 | | | | |
| | 5
Til investeringsformål | 916
545 000 | | | | |
| | 6
Til reguleringsfondet | -23 248 000 | | -548 456 000 | | |
| 30 | Prosjektering
av bygg, kan overføres | | | 96 000 000 | | |
| 32 | Igangsetting
av kurantprosjekter,
kan overføres | | | 41 000 000 | | |
| 33 | Videreføring
av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres | | | 908 800 000 | | |
| 34 | Videreføring
av kurantprosjekter,
kan overføres | | | 787 523 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 100 000 000 | | |
| 49 | Kjøp
av eiendommer, kan overføres | | | 100 000 000 | | |
| | | | | | | |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | | | | |
| 24 | Driftsresultat:
| | | | | |
| | 1
Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -447
090 000 | | | | |
| | 2
Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 371
326 000 | | | | |
| | 3
Avskrivninger | 69
674 000 | | | | |
| | 4
Renter av statens kapital | 14
649 000 | | | | |
| | 5
Til investeringsformål | 18 069 000 | | 26 628 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 285 943 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 14 805 509 000 |
Inntekter |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | | |
| 1 | Erstatning
for utgifter i rettssaker | | 7 400 000 | | |
| 3 | Oppdrag
| | 500 000 | | |
| | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter,
lån | | 18 000 000 | | |
| | | | | | | |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter
| | 136 000 000 | | |
| | | | | | | |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter
| | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | | |
| 1 | Inntekter ved
oppdrag | | 154 760 000 | | |
Kap. | Post | Formål | | | | Kroner | | Kroner |
4520 | | Departementenes
Servicesenter | | | | |
| 2 | Ymse
inntekter | | 19 974 000 | | |
| 3 | Brukerbetaling
for tilleggsytelser fra departementene | | 65 860 000 | | |
| 7 | Parkeringsinntekter
| | 1 813 000 | | |
| | | | | | | |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | | |
| 1 | Ymse
inntekter | | 135 000 | | |
| | | | | | | |
5445 | | Statsbygg | | | | |
| 39 | Avsetning
til investeringsformål | | 916 545 000 | | |
| | | | | | | |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | | 23 600 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens
Pensjonskasse | | | | |
| 30 | Avsetning
til investeringsformål | | 18 069 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 80 | Renter
| | 734 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 194 656 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill.
kroner mot dekning i reguleringsfondet.
III
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjektet PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2010 kan gjennomføre PERFORM-prosjektet i Statens Pensjonskasse,
herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 888 mill. kroner.
IV
Fullmakt til regulering av inngående balanse i
boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet som
en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter
basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående
balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse pr. 1. januar 2010 mot konto for forskyvning
i balansen, tilsvarende totale utlån til kundene basert på endrede
føringsprinsipper.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1510 post
21 | kap. 4510 post 1 |
kap. 1520 post 1 | kap. 4520 postene 2 og 3 |
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
VII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner
utgiftene.
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål,
fra post 1 til post 45.
3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30–49.
IX
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter
som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor huseleieordningen, kap.
1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2009–2010), innenfor de kostnadsrammer
som der er angitt.
X
Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
1. under kap. 2445 Statsbygg,
post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter
uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når
leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting
av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter,
pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet
ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse
med gjennomføringen av byggeprosjektene.
XI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
a) godskrive
det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot
og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir
postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en
utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste
av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter
som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt
i budsjettåret.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert
ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil
300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg,
post 49 Kjøp av eiendom.
d) overdra statlige spesialskoleeiendommer
til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner,
dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifte
av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer
på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.
f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller
prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg
overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.
g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedstakst.
2. Kongen i 2010 kan avhende statlig eiendom
til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
XII
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2010 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter,
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Regjeringen.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling
og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 725 815 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes
under post 60 | | | 2 756 867 000 | | |
| 22 | Spesielle
driftsutgifter, tolk og oversettelse | | | 89 813 000 | | |
| 23 | Spesielle
driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan
overføres | | | 6 784 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
Effekt-programmet, kan overføres | | | 100 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd
til vertskommuner for statlige mottak for
asylsøkere og flyktninger | | | 235 220 000 | | |
| 70 | Økonomiske
ytelser til beboere i asylmottak | | | 591 100 000 | | |
| 72 | Retur
og tilbakevending for flyktninger, kan overføres | | | 50 104 000 | | |
| 73 | Gjenbosetting
av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes
under kap. 821 post 60 | | | 6 140 000 | | |
| 75 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres | | | 12 800 000 | | |
| | | | | | | |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 229 592 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | | 16 512 000 | | |
| | | | | | | |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 142 800 000 | | |
| 21 | Spesielle
forsknings- og utredningsoppdrag,
kan overføres | | | 9 000 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
| 50 | Forskningsprogrammer
under Norges forskningsråd | | | 11 500 000 | | |
| | | | | | | |
502 | | Valgutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 12 400 000 | | |
| | | | | | | |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | | | | |
| 60 | Tilskudd
til fylkeskommuner for regional utvikling | | | 1 488 800 000 | | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | | | 674 400 000 | | |
| 71 | Nordområdetiltak, kan overføres | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling,
informasjon, mv., kan overføres | | | 11 400 000 | | |
| 72 | Nasjonale
tiltak for regional utvikling, kan overføres | | | 428 500 000 | | |
| | | | | | | |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 26 000 000 | | |
580 | | Bostøtte | | | | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | | | 3 592 200 000 | | |
| | | | | | | |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og -formidling | | | 5 100 000 | | |
| 61 | Husleietilskudd
| | | 20 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd
til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | | | 43 000 000 | | |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres | | | 897 600 000 | | |
| 77 | Kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan
overføres | | | 9 900 000 | | |
| 78 | Boligsosialt
kompetansetilskudd, kan overføres | | | 79 300 000 | | |
| | | | | | | |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og
kirkebygg | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon
- skole- og svømmeanlegg,
kan overføres | | | 485 300 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon
- kirkebygg, kan overføres | | | 69 100 000 | | |
| | | | | | | |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 15 100 000 | | |
| | | | | | | |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | | | | |
| 63 | Tilskudd
til kompensasjon for utgifter til renter og
avdrag | | | 1 211 100 000 | | |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres | | | 901 250 000 | | |
| | | | | | | |
587 | | Statens
bygningstekniske etat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 54 100 000 | | |
| 22 | Kunnskapsutvikling
og informasjonsformidling | | | 17 000 000 | | |
| | | | | | | |
820 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 170 649 000 | | |
821 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres | | | 33 067 000 | | |
| 50 | Norges
Forskningsråd | | | 6 000 000 | | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | | | 4 226 450 000 | | |
| 62 | Kommunale
innvandrertiltak | | | 86 193 000 | | |
| 70 | Bosettingsordningen
og integreringstilskudd, oppfølging | | | 3 560 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet | | | 47 488 000 | | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | | | 2 152 000 | | |
| 73 | Tilskudd
| | | 1 480 000 | | |
| | | | | | | |
822 | | Opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres | | | 16 180 000 | | |
| 22 | Norskprøver
for voksne innvandrere | | | 14 450 000 | | |
| 60 | Opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | | | 1 679 686 000 | | |
| | | | | | | |
823 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og
myndighetene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 6 060 000 | | |
| | | | | | | |
1533 | | Sametinget | | | | |
| 50 | Sametinget
| | | 215 136 000 | | |
| 54 | Avkastning
av Samefolkets fond | | | 4 650 000 | | |
| | | | | | | |
1534 | | Tilskudd
til samiske formål | | | | |
| 72 | Samisk
språk, informasjon mv. | | | 10 845 000 | | |
| 74 | Dokumentasjon,
formidling mv. | | | 1 400 000 | | |
| | | | | | | |
1535 | | Gáldu
- Kompetansesenteret for urfolks rettigheter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 3 049 000 | | |
| | | | | | | |
1536 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 3 435 000 | | |
| | | | | | | |
1540 | | Nasjonale
minoriteter | | | | |
| 60 | Tiltak
for rom, kan overføres | | | 5 470 000 | | |
| 70 | Tilskudd
til nasjonale minoriteter | | | 5 665 000 | | |
| 71 | Avkastning
av Romanifolkets/taternes kulturfond | | | 3 700 000 | | |
| | | | | | | |
2412 | | Husbanken | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 308 550 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 15 400 000 | | |
| 71 | Tap
på utlånsvirksomhet | | | 25 000 000 | | |
| 72 | Rentestøtte
| | | 18 000 000 | | |
| | | | | | | |
2426 | | SIVA
SF | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | | 37 700 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 22 028 012 000 |
Inntekter |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente
utgifter | | | 50 104 000 | | |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| | | 134 000 | | |
| 3 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet,
ODA-godkjente utgifter | | | 12 500 000 | | |
| 4 | Statlige mottak,
ODA-godkjente utgifter | | | 1 942 374 000 | | |
| 6 | Gjenbosetting
av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | | | 6 140 000 | | |
| | | | | | | |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | | |
| 1 | Gebyrer | | | 630 000 | | |
| | | | | | | |
3587 | | Statens bygningstekniske
etat | | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral
godkjenning foretak | | | 28 700 000 | | |
| | | | | | | |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd
for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | | | 74 000 000 | | |
| | | | | | | |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | | | | |
| 1 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | | | 175 731 000 | | |
| | | | | | | |
4533 | | Sametinget | | | | |
| 51 | Avkastning av
Samefolkets fond | | | 4 650 000 | | |
| | | | | | | |
4540 | | Nasjonale minoriteter | | | | |
| 71 | Avkastning av
Romanifolkets fond | | | 3 700 000 | | |
| | | | | | | |
5312 | | Husbanken | | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | | | 19 400 000 | | |
| | | | | | | |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon
| | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
5326 | | SIVA SF | | | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| | | 5 800 000 | | |
| | | | | | | |
5613 | | Renter fra SIVA
SF | | | | |
| 80 | Renter | | | 30 300 000 | | |
| | | | | | | |
5615 | | Husbanken | | | | |
| 80 | Renter | | | 3 856 700 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 6 211 363 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 490 post
1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
III
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og
flyktninger
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2010 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger med varighet utover 2010. Dersom behovet for mottaksplasser
for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2010, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet
kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om
det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd
til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger
eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post
1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post
1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post
1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post
1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
| 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger | 333,9 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 23,1 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 72,0 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 1 715,3 mill. kroner |
VI
Investeringsramme skole- og svømmeanlegg
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2010 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 mrd. kroner over kap. 582, post 60 Rentekompensasjon – skole-
og svømmeanlegg.
VII
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i
2010 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens
lån opptatt før 1. november 1999.
VIII
Regulering av inngående balanse i Husbanken
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
som en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter
basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående
balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom Husbanken pr. 1. januar
2010 mot konto for forskyvning i balansen, tilsvarende totale utlån
til kundene basert på endrede føringsprinsipper.
IX
Avvikling av Husbankens grunnfond og risikofond
Stortinget samtykker i at Husbankens grunnfond og
risikofond, slik de fremkommer i kapitalregnskapet pr. 31. desember
2009, kan avvikles og reguleres mot konto for forskyvning i balansen pr.
1. januar 2010.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 820 post
1 | kap. 3820 post 1 |
kap. 823 post 1 | kap. 3823 post 1 |
XI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1535 post
1 | kap. 4535 post 2 |
kap. 1536 post 1 | kap. 4536 post 2 |
Jeg vil med dette gjøre komiteen oppmerksom på
enkelte feil i Prop. 1 S (2009-2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet.
På side 37, er hele avsnittet i første spalte
under overskrift Post 1 Driftsutgifter ved en inkurie ikke blitt
oppdatert i forhold til St.prp. nr. 1 (2008-2009). Endringen av
teksten har ingen konsekvenser for bevilgningsforslaget.
Riktig tekst er:
"I 2010 gjennomføres det ikke valg. Den foreslåtte
bevilgningen er derfor lavere enn bevilgningen for 2009. Bevilgningsforslaget
er likevel styrket i forhold til tidligere mellomvalgår, jf. nærmere
omtale under budsjettforslaget for 2009.
Bevilgningen på posten i 2010 går til dekning
av blant annet følgende utgifter:
etterslep av utgifter
knyttet til stortings- og sametingsvalget i 2009
utvikling av departementets elektroniske
system for innsamling, bearbeiding, prognostisering og videreformidling
av valgresultater (valgnattprosjektet)
etablering av godkjenningsordning for maskinelle
tellesystemer
etablering av et sentralt elektronisk manntall
utgifter knyttet til utprøving av sentralt
valgdatasystem i enkelte forsøkskommuner, samt planlegging for eventuell
implementering i større skala på sikt. Hoveddelen av dette dekkes
imidlertid over kap. 571, post 64, jf. egen omtale.
utredning av og eventuell oppstartsarbeid
knyttet til implementering av sentral valgenhet på landsbasis
forsøksvirksomhet, utredning og evaluering
andre driftsutgifter, bl.a. kjøp av tjenester
fra DSS og Valgforum
lønnsutgifter knyttet til særskilte utredningsoppgaver."
På side 37, andre spalte under budsjettforslag 2010,
første avsnitt står det:
"Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kr
på denne posten i 2010 bl.a. til midlertidige utdanningsstillinger
i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter."
Det riktige er at bevilgningen bl.a. går til
midlertidige utredningsstillinger.
Det står videre:
"Den økte rammen skal bl.a. dekke utgifter til
en generell økning av innsatsen rundt informasjonsarbeidet, økning
i rammen for tilskudd til ulike organisasjoner, etablering og drift
av en statlig ordning for manntall…"
Det riktige er at bevilgningsøkingen ikke dekker en
økning i rammen for tilskudd til ulike organisasjoner.
På side 52, siste avsnitt, før figur 3.4, nest
siste setning står det:
"Tiltakene ble i 2008 finansiert av fylkeskommuner
og kommuner med midler over kap. 551, postene 60 og 61 med 278,6
mill. kr."
Det riktige er at tiltakene ble finansiert med
447 mill. kr.
På side 66, tabell 3.14. er tallene (i 1000
kr) som viser kompensasjonsbeløp fra kap. 551 post 61 til Oppland
fylkeskommune forskjøvet i tabellen. Riktig tall for 2008 er 3 333,
riktig tall for 2009 er 4 500. Dette gir en totalsum for 2008 på 70 462
og 75 150 for 2009.
Fylkeskommunene overtar ved forvaltningsreformen
ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende ferjer. Bevilgningen
til drift av de nye oppgavene er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene
over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett (kap. 572,
post 60 Innbyggertilskudd). Bevilgningen til de ulike samferdselsoppgavene
er lagt inn med særskilte fordelinger til fylkeskommunene. Jeg viser
i denne sammenheng til tabell med oversikt over særskilte fordelinger
til fylkeskommuner (tabell C) s. 51 i Beregningsteknisk
dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet.
Inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner for 2010 (Grønt hefte) og
omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet
s. 92-94.
Det har framkommet at det i regjeringens budsjettforslag
er en skeivfordeling av midler mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner
til drift av nye ferjesamband. Behovet for endringer ligger blant
annet i fullførte anbudskontrakter som omfatter samband i begge
fylkeskommunene. Det blir på denne bakgrunn foreslått å redusere
rammen til Sør-Trøndelag fylkeskommune med 39,9 mill. kr mot en tilsvarende
økning av rammen til Nord-Trøndelag fylkeskommune. Endringen innebærer
en omfordeling og har ikke virkning for den samlede bevilgningen
til de nye fylkesvegferjene.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 7. desember 2009
|
Heikki Holmås |
|
|
leder og ordf. for kap. 20, 21, 24, 581 og 3024 |
|
Per-Willy Amundsen |
Geir Jørgen Bekkevold |
Lise Christoffersen |
ordf. for kap. 490 og 3490 |
ordf. for kap. 552, 821, 1581, 3821 og 4581 |
ordf. for kap. 491, 820, 822, 823 og 3822 |
Gjermund Hagesæter |
Håkon Haugli |
Trond Helleland |
ordf. for kap. 582, 587 og 3587 |
ordf. for kap. 500, 585, 1500, 1503, 1510, 1520, 2445, 3585, 4510, 4520 og 5445 |
ordf. for kap. 1530, 1533, 1540, 1580, 4533 og 4540 |
Hilde Magnusson Lydvo |
Ola Borten Moe |
Ingalill Olsen |
ordf. for kap. 615, 616, 3615 og 3616 |
ordf. for kap. 2426, 5316, 5326 og 5613 |
ordf. for kap. 502 og 586 |
Eirik Sivertsen |
Åge Starheim |
Michael Tetzschner |
ordf. for kap. 551, 554, 1534, 1535 og 1536 |
ordf. for kap. 611, 612, 613, 614, 2470, 3614, 5470 og 5607 |
ordf. for kap. 580, 1570, 1571, 1582, 2412, 5312, 5446 og 5615 |