Statlige virksomheter skal følge kontantprinsippet
ved avleggelse av regnskapsrapport til statsregnskapet. Statlige
virksomheter kan imidlertid i samråd med sitt overordnede departement
velge å bruke andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i
tillegg til kontantprinsippet, jf. Bestemmelser om økonomistyring
i staten, punkt 3.2.3. Finansdepartementet har ikke fastsatt felles
standarder for virksomhetsregnskaper etter andre føringsprinsipper.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gjennomførte
i 2008 på oppdrag fra departementet en kartlegging av kontoplaner
og føringsprinsipper i statlige virksomheter, jf. SSØ rapport 5/2008. Kartleggingen
viser at dagens situasjon på regnskapsområdet i staten er fragmentert
både mht. kontoplaner og føringsprinsipper. Analyse- og styringsdata
om kostnader og eiendeler i virksomhetsregnskapene i statlige virksomheter
er derfor basert på ulike kontoplaner og forskjellige kombinasjoner
av føringsprinsipper, noe som gir begrensede muligheter for å presentere
utgiftsstrukturen for staten samlet sett og for enkeltdepartementer.
For nærmere detaljer om SSØs kartlegging vises det
til proposisjonen pkt. 9.2.1. Internasjonal utvikling og erfaringer
på området er omtalt i proposisjonen pkt. 9.2.2.
Våren 2004 ble det etablert et prosjekt ledet
av Finansdepartementet, hvor 10 pilotvirksomheter fører sine interne
virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet. Sentrale
deltakere og bidragsytere i prosjektet har vært de syv departementene
med etatsstyringsansvar for pilotene, de ti pilotene selv (fra 2008
deltar 11 piloter i prosjektet), og SSØ. Prosjektarbeidet har vært ledet
av SSØ fra høsten 2006. Utprøvingsprosjektet ble avsluttet sommeren
2009.
Følgende virksomheter har deltatt som piloter
i utprøvingen: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket,
Justervesenet, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges
geologiske undersøkelser (NGU), Norsk utenrikspolitisk institutt
(NUPI), Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen.
Finansdepartementet orienterte i Gul bok 2007 om
erfaringene så langt. Pilotene og departementene som har deltatt
i prosjektet, hadde i hovedsak positive erfaringer med bruk av periodisert
regnskapsinformasjon. De vurderte imidlertid at prosjektperioden
hadde vært for kort til at det kunne trekkes endelige konklusjoner
med hensyn til om det var styringsmessige gevinster av et periodisert
virksomhetsregnskap, og hvilke disse eventuelt var. Utprøvingen
ble derfor forlenget med sikte på endelig evaluering i 2009.
Finansdepartementet har lagt følgende forutsetninger
til grunn for forsøket:
Utprøving av periodiseringsprinsippet
i regnskapene på virksomhetsnivå skal ikke medføre noen endringer
i virksomhetenes økonomiske fullmakter.
Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet
og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets
bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet.
Virksomhetene skal fortsatt rapportere
regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet.
Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper
skjer som et supplement til kontantregnskapene.
Utprøvingsarbeidet med periodiserte virksomhetsregnskap
har dermed vært basert på at Stortingets bevilgninger fortsatt skal
vedtas etter kontantprinsippet, og at statlige virksomheter fortsatt
skal rapportere regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet.
De statlige regnskapsstandardene (SRS) som har blitt utviklet og prøvd
ut, gjelder kun for virksomhetsregnskapet. Det åpnes dermed ikke
for å endre rammene for den politiske styringen av statlige virksomheter. Det
er heller ikke lagt opp til øvrige endringer i fullmaktene til statlige
virksomheter. Finanskomiteen tok Regjeringens vurderinger i Gul bok
2007 til orientering, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006–2007),
avsnitt 6.2.
Formålet med utprøvingen har vært å legge til rette
for et bedre og supplerende informasjonsgrunnlag for styringen i
statlige virksomheter med særlig vekt på å fremskaffe tilleggsinformasjon om
kostnader og inntekter ved aktiviteten i statlige virksomheter,
og om virksomhetenes eiendeler. Regnskapsinformasjonen basert på periodiseringsprinsippet
er mer omfattende enn kontantregnskapet, og kan gi økt innsyn i
ressursbruken i statlige virksomheter.
For nærmere detaljer om utprøvingen av periodiseringsprinsippet
for virksomhetsregnskap vises det til proposisjonen pkt. 9.2.3.
Det videre arbeidet med å utvikle regnskapsfunksjonen
i statsforvaltningen er beskrevet i proposisjonen pkt. 9.2.4 og
9.2.5.
Finansdepartementet understreker at det er regnskapsføringen
på virksomhetsnivået som har vært vurdert i utprøvingsperioden.
Statsregnskapet føres etter kontantprinsippet. Erfaringene etter
fire års utprøving viser at de periodiserte virksomhetsregnskapene
har vært nyttige for pilotvirksomhetenes interne styring. Den supplerende,
periodiserte regnskapsinformasjonen har vært nyttig også for departementenes
etatsstyring av pilotvirksomhetene, men i noe mindre grad enn for
virksomhetene. Pilotenes ressursbruk knyttet til etablering og bruk
av periodiserte virksomhetsregnskap har vært begrenset utover det
regnskapsføringen etter kontantprinsippet krever. Basert på disse
erfaringene og høringsinstansenes uttalelser, legger Finansdepartementet opp
til å gjennomføre følgende tiltak:
Standard kontoplan
for statlige virksomheter innføres som en frivillig ordning fra
1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter
en nærmere vurdering av erfaringer.
Den tekniske tilretteleggingen av en standard kontoplan
og behov og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for
staten samlet utredes nærmere i 2010. Særskilte tilpasninger for
store statlige virksomheter med spesielle behov eller større tilskuddsordninger
med spesielle behov utredes samtidig, herunder kostnader og tidspunkt
for innføring.
Det tillates at statlige virksomheter,
i samråd med overordnet departement, fører periodiserte virksomhetsregnskaper
i tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene
(SRS) fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder
fra 1. januar 2010.
Finansdepartementet vil understreke at
dette ikke er ledd i en styringsreform og at dette ikke legger til
rette for eller er et steg på veien mot privatisering og nedbygging
av offentlig sektor. Regjeringen har tidligere klart avvist budsjetteringsprinsipper
i staten etter modell for hva man finner i privat sektor, med blant
annet utvidede disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige
virksomheter. Denne politikken ligger fast.
Komiteen tar omtalen
til orientering.