Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at det i Stortingets forretningsorden § 21 bl.a. står følgende om
finanskomiteens oppgaver:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi
innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag
til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder
fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."
Komiteen har disponert denne
innstillingen som følger:
I kapittel 2 behandles Nasjonalbudsjettet for 2010,
herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer
fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2010.
I kapittel 3 behandles Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2010 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder,
jf. Innst. 27 S (2009–2010) og vedtak i Stortinget 22. oktober 2009,
supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009.
I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i
kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel
6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for
perioden 2011–2013 og i kapittel 8 andre forslag og merknader som
har kommet fram under komitébehandlingen.
Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel
9 og komiteens tilråding i kapittel 10.
Komiteen viser til brev av 3. november
2009 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om trykkfeil i Meld. St.
1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Regjeringen fører en politikk som bygger på
rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene
og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle
kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende
generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves.
En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt
på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen,
et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og
en sterk offentlig sektor.
Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjennom
det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe,
slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig
tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og det påfølgende
internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare
for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen
på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig
i ekspansiv retning i 2009. Også pengepolitikken er svært ekspansiv,
og Norges Banks styringsrente er redusert til det laveste nivået noensinne.
I tillegg er det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene
i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter
og kommuner.
Norsk økonomi preges fortsatt av det internasjonale
konjunkturtilbakeslaget. Løpende statistikk tyder likevel på en
bedre økonomisk utvikling enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
2009. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig,
og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere
kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi
er det særlig husholdningenes etterspørsel og oljeinvesteringene
som har utviklet seg sterkere enn tidligere ventet. Anslaget for
veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2009 er likevel det samme nå
som da Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i mai. Dette
må ses i lys av ny informasjon som viser at nedgangen mot slutten
av fjoråret var sterkere enn tidligere lagt til grunn. For 2010
anslås det en vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien på vel 2 pst.,
en oppjustering på 1 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.
Arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre hittil i år enn tidligere
ventet, og ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken
som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering
på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.
Den økonomiske politikken skal legge til rette for
en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen
følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter
i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli
til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen
er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter,
om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken
av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy
aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet
da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar
i år og i Revidert nasjonalbudsjett i mai, der Regjeringen forsterket
tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder.
Den ekspansive finanspolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter
er brakt opp på et meget høyt nivå og nå ligger langt over 4-prosentbanen.
Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn
for våre handelspartnere sett under ett. Men også for Norge anslås
veksten i fastlandsøkonomien lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten
ventes å øke fra 2009 til 2010. Regjeringen har derfor funnet det
riktig med en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter også
i 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi også
neste år. Regjeringens forslag innebærer et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere
enn forventet fondsavkastning for 2010. Etter hvert som utsiktene
bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake
til 4-prosentbanen.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå har Regjeringen prioritert en rekke tiltak
for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene
og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.
I budsjettforslaget for 2010 prioriteres kvalitetsheving og økt
omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole
og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt
støtte til minstepensjonister. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling
og forskning økes betydelig.
Etter flere år med sterk vekst ledet finanskrisen de
tradisjonelle industrilandene inn i det kraftigste økonomiske tilbakeslaget
siden andre verdenskrig. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak
i mange land har bidratt til at nedgangen i aktiviteten hos våre
handelspartnere har avtatt i styrke gjennom 2009. Situasjonen i
finansmarkedene er vesentlig bedret, og løpende informasjon om den
økonomiske utviklingen tyder nå på at omslaget til ny vekst i produksjonen
vil komme tidligere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
Bedringen i internasjonale finansmarkeder må ses
i sammenheng med målrettede tiltak for å bedre finansinstitusjonenes
evne og vilje til å gi lån. Spørreundersøkelser fra USA og euroområdet
viser en klar nedgang i andelen banker som strammer inn på utlånsvilkårene.
Risikopåslagene i pengemarkedet er vesentlig redusert etter den
dramatiske situasjonen i fjor høst, og det samme gjelder påslagene
i markedet for obligasjoner utstedt av banker og andre foretak.
Bankene kan igjen hente inn lånekapital og egenkapital i markedet.
Aksjekursene på de store, internasjonale børsene har steget med
5–20 pst. siden midten av mai, og siden bunnen i begynnelsen av
mars i år har oppgangen vært på 35–50 pst. I valutamarkedet har
usikkerheten falt og kurssvingningene avtatt. Mens yen og dollar
har svekket seg, har valutaene til flere råvareproduserende land
styrket seg.
Også råvareprisene har økt de siste månedene. Fra
midten av mai og fram til begynnelsen av oktober steg prisen på
nordsjøolje fra om lag 360 kroner per fat til om lag 390 kroner
per fat. Også prisene for framtidig levering av olje har tatt seg klart
opp. I meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris
på 375 kroner per fat i år og 425 kroner per fat neste år. For begge
årene er dette en oppjustering på 25 kroner per fat sammenliknet
med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Aluminiumsprisene har
økt med om lag 20 pst. regnet i USD i samme periode. Det har også
vært en økning i prisene på andre metaller.
Framtidspessimismen blant husholdninger og bedrifter
er redusert de siste månedene, og verdenshandelen har sluttet å
falle. Selv om industriproduksjonen i mange land fortsatt avtok
i 2. kvartal, var nedgangen betydelig mindre enn i de foregående
kvartalene. BNP hos våre handelspartnere anslås å falle med 3 1/2 pst.
i 2009, for deretter å øke med nesten 1 1/4 pst. i 2010. Anslaget
for 2009 er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget
for 2010 er oppjustert med om lag 1 prosentpoeng. Et svakt arbeidsmarked,
med nedgang både i sysselsetting og lønnsvekst, vil dempe veksten
i husholdningenes inntekter hos flere av våre handelspartnere. Arbeidsledigheten
har økt kraftig i de fleste land, og er nå rundt 9 1/2 pst. både
i USA og i euroområdet. Arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere
i 2010, men den sterkeste oppgangen er trolig bak oss. Inflasjonen
ligger an til å holde seg svært lav, og det ventes at sentralbankene
vil holde styringsrentene lave.
Den økonomiske veksten ser ut til å ta seg raskest
opp i Asia. Regionen ble hardt rammet av det kraftige fallet i internasjonal
handel mot slutten av 2008, og BNP gikk markant ned i flere land
i både 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Kraftig ekspansiv økonomisk
politikk, mer stabile finansmarkeder og behovet for å bygge opp
lager igjen har bidratt til at enkelte land fikk til dels sterk
vekst i BNP allerede i 2. kvartal i år. Veksten ventes å ta seg
gradvis opp i hele regionen i andre halvår 2009 og gjennom 2010,
med særlig rask vekst i Kina og India. I USA avtar nedgangen i BNP,
godt hjulpet av kraftig ekspansiv økonomisk politikk og mer stabile
finansmarkeder. Den økonomiske veksten ventes å bli positiv i andre
halvår, for deretter å ta seg opp mot trendvekst mot slutten av
2010. Også i euroområdet har BNP stabilisert seg, og det ventes en
forsiktig oppgang gjennom resten av 2009 og inn i 2010. Veksttakten
ventes å ligge noe lavere enn i USA.
Selv om vekstutsiktene er bedret, er det fortsatt betydelig
usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi.
I mange land gir finanspolitikken nå sterke vekstimpulser. Dette
mønsteret vil bli snudd etter hvert som de medfølgende underskuddene
i statsfinansene gradvis vil tvinge fram en reversering av den ekspansive
politikken. Pengepolitikken er også svært ekspansiv, med renter
nær null i mange land, supplert med ulike former for ekstraordinær
likviditetstilførsel for å stimulere privat etterspørsel. Også pengepolitikken
vil over tid måtte normaliseres, med en utfasing av de ekstraordinære
tiltakene og økte renter. Det knytter seg derfor stor usikkerhet
til utviklingen i private investeringer og forbruk framover. Usikkerheten
forsterkes av at husholdningene i en del land fortsatt har behov
for å øke sin sparing og bedre sin formuesposisjon. Dette gjelder særlig
for USA og andre land som har opplevd en lånefinansiert boligprisboble.
USA har fortsatt store underskudd i sin handelsbalanse, mens Asia
har store overskudd. Isolert sett skulle dette tale for at potensialet
for økt vekst i etterspørselen er størst i Asia. Lite utbygde velferds-
og pensjonsordninger i mange asiatiske land gir imidlertid sterke
incentiver til høy sparing for husholdningene, noe som isolert sett
bidrar til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.
Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen
og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen
ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det
er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske
tilbakeslaget. Etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009
har imidlertid utviklingen i norsk økonomi vært noe bedre enn ventet,
og utsiktene framover framstår som lysere. Dette må ses i sammenheng med
at situasjonen er betraktelig bedret også i det norske finansmarkedet,
godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk
og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som
er gjennomført.
Husholdningenes etterspørsel ser ut å ta seg raskere
opp enn lagt til grunn. Lavere rente har gitt økt kjøpekraft, og
dette slår ut i både økt forbruk og økt boligetterspørsel. Etter
fem kvartaler med nedgang økte varekonsumet med 1 pst. fra 1. til
2. kvartal i år, og oppgangen ser ut til å ha fortsatt i 3. kvartal.
Det anslås nå en økning i privat forbruk på 0,3 pst. i 2009 og 4 pst.
i 2010. Også boligprisene har økt markert, og nominelt har de nå
passert det høye nivået fra sommeren 2007. Oppgangen i boligprisene
gir økt lønnsomhet i boligbyggingen og vil kunne føre til at igangsettingen
etter hvert tar seg opp.
Anslagene for oljeinvesteringene er også vesentlig
oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett, særlig for 2010. På
den annen side trekker en fortsatt lav vekst internasjonalt og et
høyt norsk kostnadsnivå i retning av at eksporten av tradisjonelle
varer ikke vil gi noen betydelige vekstimpulser den nærmeste tiden.
Blant annet er situasjonen for verftsnæringen usikker pga. få nye
kontraheringer og fallende ordrereserver. Investeringene i bedriftene
i fastlandsøkonomien ventes heller ikke å ta seg vesentlig opp før
lenger ut i konjunkturoppgangen. Samlet sett anslås det en nedgang
i BNP for Fastlands-Norge på vel 1 pst. i inneværende år, mens veksten
fra 2009 til 2010 er oppjustert fra 0,8 pst. i Revidert nasjonalbudsjett
til vel 2 pst. nå.
Med vekst under trend ligger det an til fortsatt svak
utvikling i arbeidsmarkedet en tid framover. De siste månedene har
likevel utviklingen i arbeidsmarkedet vært bedre enn ventet. Sysselsettingen
holdt seg godt oppe i 2. kvartal, og målt ved Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftundersøkelse (AKU) har arbeidsledigheten holdt seg stabil
på 3,1 pst. både i 1. og 2. kvartal i år. Dette ledighetsnivået
er 1 1/4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de foregående
20 årene og rundt 6 1/2 prosentpoeng lavere enn nivået i USA og
euroområdet i juli i år. Ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst.
av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst.
i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden
Revidert nasjonalbudsjett. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet
svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.
Lønnsveksten ligger an til å avta betydelig
fra 2008 til 2009. På bakgrunn av resultatene i årets lønnsoppgjør
anslås årslønnsveksten å avta fra 6 pst. i fjor til 4 pst. i år.
Lønnsoverhenget inn i 2010 ligger an til å bli lavt. Sammen med
lav lønnsvekst i konkurrentlandene og en fortsatt krevende markeds-
og lønnsomhetssituasjon trekker det i retning av en videre nedgang
i lønnsveksten neste år. I meldingen anslås en årslønnsvekst på
3 1/2 pst. i 2010. Lønnsveksten i Norge vil trolig likevel ligge
klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere både i
2009 og 2010. Siden norske lønnskostnader allerede er svært høye
i en internasjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter sårbare overfor
svak etterspørsels- og prisutvikling på norske eksportprodukter
eller en styrking av kronen.
Konsumprisveksten har avtatt de siste to månedene
etter å ha ligget overraskende høyt tidligere i år. Prisveksten
er imidlertid fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere.
Konsumprisindeksen anslås å øke med 1,8 pst. både 2009 og 2010,
mens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,5 og 1,6 pst. i
de to årene. Det er først og fremst nedgang i importprisene som ventes
å dra ned veksten i KPI-JAE framover.
Pengemarkedsrentene er kraftig redusert siden uroen
i finansmarkedene tok til i fjor høst. Dette reflekterer både reduserte
styringsrenter og at mye av det økte risikopåslaget mellom pengemarkedsrenten
og forventet styringsrente nå er reversert. Også bankenes utlånsrenter
er vesentlig redusert, og ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse
ser ikke bankene for seg noen ytterligere tilstramming i utlånsvilkårene.
Anslagene i meldingen er basert på en forutsetning
om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes
forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i begynnelsen
av september. Aktørene forventer at differansen mellom norske og
utenlandske pengemarkedsrenter vil øke gjennom neste år, bl.a. som
følge av en sterkere økonomisk utvikling her hjemme enn ute.
Norske myndigheter møtte den internasjonale
finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med
omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlandsk
etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning.
Fra oktober i fjor og fram til midten av juni i år senket Norges Bank
styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. I Pengepolitisk
rapport 2/09, som ble framlagt i juni, signaliserte Norges Bank
at renten vil bli liggende på dette lave nivået fram til våren 2010.
I forbindelse med rentemøtet i august varslet imidlertid banken
at det kunne bli aktuelt å øke renten tidligere enn dette, dersom den
positive utviklingen i norsk økonomi skulle fortsette. På rentemøtet
23. september i år ble styringsrenten holdt uendret på 1,25 pst.,
men Norges Bank skrev i pressemeldingen at hovedstyret som et alternativ
hadde vurdert å øke renten.
Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til
den samlede etterspørselen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2009 kan nå anslås til nesten 130 mrd. kroner, en økning på 55
mrd. 2009-kroner fra nivået i 2008. Målt ved endringen i det strukturelle
underskuddet kan den finanspolitiske stimulansen fra 2008 til 2009
anslås til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er den
sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år, og budsjettet framstår
også som svært ekspansivt sammenliknet med budsjettene til mange
av våre viktigste handelspartnere.
Med nedgang i aktiviteten i 2009 og vekst under trend
i 2010 ligger det an til at ledigheten vil stige noe i tiden framover.
Av denne grunn, og for å bidra til en tryggere basis for oppgang
i norsk økonomi framover, har Regjeringen valgt å basere 2010-budsjettet
på en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter. Målt som
andel av trend-BNP for Fastlands-Norge foreslår Regjeringen å øke
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med om lag 1/2 prosentpoeng
fra 2009 til 2010. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG
indikerer at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere
enn det som isolert sett antydes av endringen i det strukturelle
budsjettunderskuddet. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2010 med over 6 mrd. kroner som følge av lavere utbytteinntekter
på statens hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere
ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene.
Budsjettforslaget innebærer at store deler av
de ekstraordinære utgiftstiltakene som ble lagt fram i St.prp. nr.
37 (2008–2009) fases ut i 2009, herunder tilskuddet til vedlikehold
og rehabilitering av kommunal infrastruktur. Næringslivets adgang
til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet
overskudd de to foregående årene, samt den midlertidige ordningen
med økte startavskrivninger for maskiner, vil imidlertid medføre
lavere bokførte skatter også i 2010. Samtidig er det relativt sterk
vekst i utgiftene under folketrygden.
Med Regjeringens forslag til budsjett for 2010 kan
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2010 anslås til
148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner over 4-prosentbanen.
Bruken av petroleumsinntekter er om lag på linje med anslått fondsavkastning
for 2018, målt i faste priser.
Den ekstraordinære opptrappingen av bruken av oljeinntekter
det siste året innebærer at mesteparten av handlingsrommet for innfasing av
oljeinntekter i norsk økonomi er brukt opp. Dette understreker behovet
for raskt å vende tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten
tar seg opp og utsiktene bedres. Slik kan handlingsfriheten i budsjettpolitikken
gjenopprettes, samtidig som det styrker evnen til å møte veksten
i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning.
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien
ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 anslagsvis
2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Dette er et
langt gunstigere utgangspunkt enn situasjonen i de fleste andre
land. OECD anslår at det strukturelle budsjettunderskuddet i USA
vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet
i Storbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og enkelte land
i euroområdet står overfor store budsjettunderskudd. Samtidig har disse
landene til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet. Hvilke
strategier de enkelte landene velger for å gjenopprette bærekraften
i offentlige finanser, vil ha betydning for den videre økonomiske
utviklingen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, og representerer også
en usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk økonomi.
Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 er som
følger (alle beløp er oppgitt i 2010-kroner):
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere
enn forventet fondsavkastning i 2010.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås
å øke med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende om lag
1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
på om lag 1 3/4 pst. fra 2009 til 2010.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2009 til 2010 på 2,6 pst., eller om lag 8,0 mrd. kroner, regnet
i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2009.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2010 anslås til knapt 154 mrd. kroner, en økning på knapt 36 mrd.
kroner fra 2009. Automatiske stabilisatorer bidrar med 25 mrd. kroner
av denne svekkelsen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge
utgjør det oljekorrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, mot 6,5 pst.
i 2009 og 0,7 pst. i 2008.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter
at det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter som
følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet
er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til knapt 154
mrd. kroner i 2010. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til om lag 220 mrd. kroner, som er 44 mrd. kroner lavere
enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
– Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til knapt 67 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på
fondskapitalen på knapt 106 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet
på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag
172 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland
ved utgangen av 2010 anslås til vel 2 800 mrd. kroner, mens kapitalen
ved utgangen av inneværende år anslås til knapt 2 600 mrd. kroner. Medregnet
Statens pensjonsfond – Norge anslås den samlede kapitalen i Statens
pensjonsfond ved utgangen av 2010 til vel 2 900 mrd. kroner. Samtidig
anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon
i folketrygden å øke med om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010,
til knapt 4 800 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av
pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør
holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et
best mulig grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.
Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i
skattesystemet som følge av skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster,
en mer rettferdig formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag.
I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.
Ved å videreføre systemendringene i skattereformen
innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet
i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere og drive
næringsvirksomhet i Norge. De gode fordelings- og miljøegenskapene
i skatte- og avgiftssystemet styrkes i 2010. Blant annet bedres
fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene
skjerpes og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.
Regjeringen har skrittvis og målrettet forbedret formuesskatten.
Verdsettelse av ulike typer formue har blitt mer reell og ensartet,
og en del muligheter de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten
er fjernet. Aksjerabatten og 80-prosentregelen er fjernet. Samtidig
er bunnfradraget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for
ektepar.
I 2010-budsjettet følger Regjeringen opp med forslag
om nye og mer rettferdige verdsettingsregler for bolig og samlede
lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Den urimelige forskjellsbehandlingen
som dagens skjeve ligningsverdier av bolig gir opphav til, blir
langt på vei fjernet. Det foreslås en moderat økning i ligningsverdiene.
Samtidig økes bunnfradraget betydelig. Forslaget gir ikke økt formuesskatt
av egen bolig samlet sett, og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt,
får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av omsetningsverdi øker
fra 20 til 25 pst., en økning som først og fremst skyldes at en
får løftet opp særlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi
skal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien.
Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er fritids-
eller næringseiendom, vil verdsettes til 40 pst. av omsetningsverdi,
dvs. på nivå med næringseiendom. Stadig flere investerer oppspart
formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange
førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet
fordi de konkurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn
til å tro at investeringer i sekundærboliger kan gå på bekostning
av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig
og næringseiendom kan dermed ha en gunstig effekt på samfunnets
ressursbruk.
Regjeringen mener med dette å ha funnet et godt kompromiss
mellom hensynet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat
formuesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er gode.
Forslaget gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i
Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Totalt vil 120 000
færre betale formuesskatt, og andelen av skattebetalerne som betaler
formuesskatt vil komme ned i 17 pst. i 2010.
Kvadratmetersatsene i det nye systemet for å fastsette
ligningsverdier av boligeiendom oppdateres årlig i takt med utviklingen
i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i en høykonjunktur
med kraftig boligprisvekst og reduseres i en lavkonjunktur med fallende
boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag
til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig
atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres,
og det innføres en CO2-avgift på innenlandsk
bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for
autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010 med sikte på
endelig utfasing i 2011.
Regjeringen følger opp Kulturmomsutvalgets forslag
til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats. Scenekunst unntas
fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset slik
at den omfatter treningssentre og den mest profesjonelle delen av
idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere
tidspunkt, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.
For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har
Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten. I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen
bl.a. tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler.
Det vil sikre at en større del av betalingsstrømmene fra næringsdrivende
og privatmarkedet skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner,
slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule.
Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt press,
bl.a. fra Norge, har bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene
i verden nå endrer politikk. Flere av disse er rede til å åpne for
innsyn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortingssesjonen
regner Regjeringen med at Norge vil få etablert innsynsavtaler med
en rekke land som hittil har vært lukket for slikt innsyn. Dette
vil omfatte de viktigste av de landene der norske skattytere har
kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. Norge vil fortsatt
delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter
for bortgjemming og skatteflukt.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget
2010 – lovendringer.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til fraksjonenes
respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S
(2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk
gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes
oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon
med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen
og den påfølgende svake utviklingen i internasjonal økonomi innebar
en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste
nedgangskonjunkturen på flere tiår. Regjeringspartiene møtte den
internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien
med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og
stimulere innenlands etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om
i ekspansiv retning. Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser
til den samlede etterspørselen.
Flertallet viser også til at
regjeringspartienes politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De
offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og flertallet vil
bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette
for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar
og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og
utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i
budsjettet for 2010. Flertallet prioriterer å styrke
fellesskapet framfor skattelettelser. Budsjettforslaget for 2010
preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsninger.
Flertallet fremmer i innstillingen
en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor
ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene
økes for å legge til rette for økt aktivitet og for å fullføre innføringen
av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Tiltakene
på rusfeltet styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag
om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Barnehagesatsingen har gitt resultater. Fra
2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september
2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om
plass til alle barn med rett til barnehageplass. I innstillingen foreslår
flertallet økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser,
som tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som
følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling.
Satsingen på fellesskolen fortsetter med et
høyt nivå på bevilgningene. Undervisningstimetallet utvides med
én uketime, fordelt på 1.–7. trinn, og det innføres et tilbud om
åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.–4. trinn. I rentekompensasjonsordningen
for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn
om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 mrd.
kroner i 2010.
Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester.
En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. Flertallet har prioritert kommuneøkonomien
i tidligere budsjetter, og dette følges også opp i 2010-budsjettet.
Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Flertallet foreslår
økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede
tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Dette innebærer at bevilgningene
til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner
i perioden 2006–2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet
gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere.
Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre
tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også
til å utjevne forskjeller.
Flertallet vil legge til rette
for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten
må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås
bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås
det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping med 5 mrd. kroner. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene
til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2009.
Flertallet legger til rette for
en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon
styrkes blant annet gjennom forslag om en ny tilskuddsordning til
utvikling av miljøteknologi. Den maritime strategien og reiselivsstrategien
følges opp. Jordbruksavtalen for 2010 gir grunnlag for en videre
positiv utvikling i næringen. Energisektoren prioriteres gjennom
satsing på fornybare energikilder og utvikling av teknologi for
karbonfangst og -lagring.
Budsjettet har en klar og framtidsrettet miljøprofil.
Det foreslås økte bevilgninger til CO2 håndtering
på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle
Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og den varslede satsing
på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges
opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås
økt med 5 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging
av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartementets
budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner,
bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen
av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det
foreslås justeringer i CO2-komponenten
som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.
Nedenfor kommer en utdyping av flertallets hovedprioriteringer.
Flertallet legger
fram et budsjettforslag for 2010 som innebærer en betydelig satsing
på helse- og omsorgssektoren. Korrigert for engangsbevilgninger
i 2009 foreslås det å øke de økonomiske rammene til helseforetakene
i 2010, og det foreslås en betydelig satsing på samhandlingstiltak
i tråd med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Videre
foreslås det å øke bevilgningene til rusfeltet og omsorgstjenesten,
herunder gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen
foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak
1 fra 12 til 16 år, og å innføre en automatisk frikortordning.
Flertallet foreslår å øke bevilgningen
til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling. Utover
generell pris- og lønnsjustering, foreslås det bevilget 1 452 mill.
kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, sammenliknet med
saldert budsjett 2009.
Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig
vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå
i 2010, i forhold til anslått nivå for 2009. Det foreslås en utgiftsøkning
på 525 mill. kroner for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling
i tråd med anbefalingene i Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008:2). Dette
innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen,
ikke får redusert sine inntekter.
Flertallet er opptatt
av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Selv om grunnopplæringen
i Norge i dag har mange gode sider, mener flertallet at
det er behov for styrket innsats på flere områder. Flertallet foreslår
å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til
7. trinn fra høsten 2010. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig
innsats, foreslår flertallet også å innføre et tilbud
om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen
foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall
og gratis leksehjelp. Flertallet foreslår en bevilgningsøkning
på 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å bedre fullføringsandelen
i videregående opplæring, blant annet til tiltak rettet mot elever med
svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt
praktisk fag på ungdomstrinnet.
Flertallet foreslår en investeringsramme
for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 2
mrd. kroner i 2010 og å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig
stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller for kulturtilbud
og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Flertallet foreslår
å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom
rammetilskuddet til fylkeskommunene for å videreføre den midlertidige
økningen i tilskuddet til lærebedriftene fra 2009.
Flertallet fortsetter
den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland
med om lag 650 mill. kroner til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. I tillegg
foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner. Flertallet ønsker
at Norge skal være et foregangsland på CO2-håndtering
og bevilger totalt 3 281 mill. kroner til arbeid med CO2-håndtering på Mongstad, fangst og lagring
av CO2, arbeid knyttet til utredning
av en mulig integrasjonsløsning på Kårstø og drift av Gassnova SF.
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås
økt med 5 mrd. kroner i 2010, og Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning
på 300 mill. kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder
og karbonfangst og -lagring. For 2010 foreslås det en bevilgning
på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til
å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 mill. kroner.
For å motvirke at gass konkurrer ut mer miljøvennlige
alternativer, foreslår flertallet en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til
oppvarming i bygg. Det blir samtidig foreslått en energiavgift på
gass der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU.
Flertallet foreslår økte bevilgninger
til jernbane som skal bidra til at transportbrukerne får et godt
jernbanetilbud. Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare,
og i 2010 foreslår flertallet at det bevilges 106,5
mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren Murmansk. I tillegg
fremmes det forslag om en bevilgning på 630 mill. kroner til å forberede hevingen
av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.
Flertallet prioriterer
økt satsing på forskning og høyere utdanning. Flertallets innstilling
innebærer bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 22,5
mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,7 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2009. I tillegg kommer skattefunnordningen
som anslås å utgjøre 1,1 mrd. kroner i 2010. Med Regjeringens budsjettforslag
anslås offentlig finansiert forskning og utvikling å utgjøre 0,97
pst. av BNP i 2010.
Kommunene og fylkeskommunene forvalter
en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver,
myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Flertallet anser
derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et
godt velferdstilbud over hele landet.
Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk
løft i siste stortingsperiode. Fra og med 2006 til og med 2009 anslås
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 mrd. 2009-kroner.
Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet.
Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik
at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp
til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag
8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, eller 2,6 pst. regnet fra anslått
inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten
i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter.
Flertallet vil legge
til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling
i hele landet. Derfor styrker vi en rekke ordninger overfor næringslivet. Flertallet foreslår
blant annet utgifter på vel 1,5 mrd. kroner til ordninger under
Innovasjon Norge. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt
i forhold til saldert budsjett 2009. Garantirammen for byggelånsordningen
foreslås satt til 6,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen
å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til
kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner.
Flertallet foreslår en betydelig
økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og
for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet foreslår
også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien og en bevilgningsøkning
på 40 mill. kroner til Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) i 2010.
Flertallet har som
mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav
pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig
innsats og livslang læring. Regjeringen foreslår samlet sett å øke
bevilgningene til barnehager i 2010 med om lag 2,5 mrd. kroner.
Flertallet vil holde maksimalprisen
for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert
til 1 750 2005-kroner per måned. Flertallet foreslår
at det legges til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye
barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Totalt
foreslår flertallet å bevilge om lag 464 mill. kroner
til utbygging av nye barnehageplasser. Flertallet foreslår
også å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre
kvaliteten i barnehagene.
For flertallet er det viktig
at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale
eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager
bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Flertallet tar
i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling
av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige
tilskudd.
Siden høsten 2007 har det vært en betydelig
økning i antall nye asylsøkere til Norge. Prognosen for 2010 er
på 18 500 asylsøkere. Bevilgningene knyttet til statlige mottak
og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås samlet
økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett
2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel
920 mill. kroner og bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI)
økt med 51,1 mill. kroner.
Det har vært en særlig sterk økning i antallet
enslige, mindreårige asylsøkere. Flertallet ønsker
å sikre et godt og tilpasset tilbud for denne gruppen og foreslår
en økning på 400 mill. kroner til knyttet til enslige, mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år i statlige mottak. Flertallet foreslår
videre at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke
politiets arbeid på utlendingsområdet.
Flertallet prioriterer
samferdsel høyt. Hovedprioriteringer for 2010 er forankret i St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Sammenlignet
med saldert budsjett 2009 foreslås det en betydelig økning av både
veg- og jernbanebudsjettet. Flertallet foreslår en
bevilgning til Statens vegvesen og Jernbaneverket på henholdsvis
om lag 14,1 mrd. kroner og 8,4 mrd. kroner. For å bidra til at Avinor
AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, foreslår flertallet i
2010 et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale
flyplasser, avdragsutsettelse på Avinors statslån og at det ikke
tas utbytte fra Avinor i 2010. Posten Norge AS er pålagt å utføre
leveringspliktige post- og banktjenester som delvis er bedriftsøkonomisk
ulønnsomme. Flertallet foreslår å bevilge 497 mill.
kroner for å kompensere for Postens merkostnader knyttet til disse
tjenestene.
Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig
økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål
på statsbudsjettet, gjennomfører regjeringspartiene Kulturløftet. Flertallet foreslår
en samlet nominell økning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett
2009 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.
Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge
til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og
kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Det er viktig
å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret
av faglige oppgaver et museum må dekke. Flertallet følger
opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til
filmproduksjon, regionale filmtiltak og dataspill. Flertallet har
gitt frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etableringen
av frivillighetsregisteret 1. januar 2009. Flertallet foreslår
å innføre en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
Det legges opp til at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010
og trappes opp til én mrd. kroner fram til 2014.
Flertallet foreslår
i statsbudsjettet for 2010 en økning av bevilgningene til fattigdomsrettede tiltak
på i underkant av 1 030 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningene
til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner
i perioden 2006–2010.
Til å dekke kommunenes merkostander med Kvalifiseringsprogram
og kvalifiseringsstønad foreslår flertallet å øke
bevilgningen med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Flertallet foreslår
å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet
med 150 mill. kroner i 2010, å øke bevilgningen til fri rettshjelp med
5 mill. kroner og å bevilge 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen
av innsatte og domfelte til samfunnet. Flertallet foreslår
også å øke minstepensjonen og minsteytelsen for rehabiliterings-
og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået for
overgangsstønaden, fra 1,97 G til 2,0 G.
Flertallet viser til at Nav-reformen
er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids-
og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være
i arbeid eller i aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller
stønad som hovedkilde til forsørgelse. Gjennomføringen av Nav-reformen
vil i hovedsak bli fullført i løpet av 2009. Det vil ved utgangen
av året være etablert 447 Nav-kontorer, mens 9 kontorer skal etableres
i 2010 og ett i 2011.
Flertallet mener at
det å sikre trygghet i samfunnet er en av de mest grunnleggende
fellesoppgavene. Derfor vil flertallet ha en aktiv
kamp mot kriminalitet, hvor det legges vekt på å forebygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Et av de viktigste
satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.
I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å
øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås
det å ta opp 720 studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling
av opptaket sammenlignet med opptaket i 2006. Videre foreslår flertallet at
det bevilges om lag 375 mill. kroner til å videreføre 460 sivile stillinger
og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Flertallet foreslår
i denne forbindelse at det samlet bevilges om lag 117 mill. kroner
til DNA-reformen i 2010 og det foreslås derfor å styrke Økokrim
med åtte årsverk i 2010. Samlet foreslås bevilgningen til kriminalomsorgen
økt med 277,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 bærer preg
av mangel på klare prioriteringer, det til tross for at Regjeringen bruker
mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik
ekspansiv pengebruk skulle man forvente at man hadde klart å løse noen
av de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Regjeringen
er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener
at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge
står overfor.
Disse medlemmer foreslår derfor
klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer
budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene
som den internasjonale finanskrisen vil ha for næringslivet og folk
flest. Videre inneholder disse medlemmers budsjettiltak
klare prioriteringer slik at man kan få til et bedre tilbud i kommunene,
helsevesenet og skolesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke
forsvaret og investeringene i infrastruktur.
Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold
av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg og sykehjem.
Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft,
samtidig som slike offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere
innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert
eller arbeidsledige.
Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse
medlemmer videre at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser
med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at disse tiltakene skal
ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at
skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse medlemmer foreslår
også en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften
slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital
til reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten
er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.
Disse medlemmer foreslår mindre
pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at
Regjeringens fremlagte statsbudsjett innebærer at handlingsregelen
som finanspolitisk styringsverktøy ikke lenger har relevans. Dette fordi
Regjeringen varsler en oljepengebruk som går langt utover finanskriseåret
2009.
Disse medlemmer forholder seg
ikke til Regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel
som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder
seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet
til enhver tid befinner seg i.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse
utfordringene Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken
så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en
ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette
budsjettet må sees i den sammenheng.
Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går
mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å
stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst
i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre
siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske
politikken, og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet
fra år til år.
Disse medlemmer fremmer forslag
på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg,
strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har
et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning
for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning
for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge
bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall
eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort
og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten,
og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende
i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av
store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter
i den økonomiske politikken, er det derfor nødvendig å innføre mer grundig
langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være
opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som
er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker
økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår
reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle
områder. Etter omprioriteringer til formål Fremskrittspartiet mener
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 22,7 mrd.
kroner innenlands.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 17,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere
subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer,
samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på 174 mrd.
kroner.
Forslag
til budsjett – hovedoversikt – FrP 2010 | | Endringer ift.
Regjeringen (mill. kr) |
| | 2010 | | 2009 |
Reduserte
offentlige utgifter/reduserte inntekter | | | | |
Redusert offentlig
forbruk i budsjettrammene (- er kutt i kostnader) | | -22 685 | | -8 695 |
Reduserte offentlige
inntekter | | 18 265 | | 30 638 |
Finansieringsbehov
før utenlandsbudsjettet | | -4 419 | | 21 943 |
FrPs utenlandsbudsjett | | 2 875 | | 9 280 |
Mindre pengebruk
ift. regjeringen | | -1 544 | | 31 223 |
Overføring til
statens pensjonsfond regjeringen (oljefondet) | | 172 200 | | 445 700 |
Overføring til statens pensjonsfond
frp alt bud (oljefondet) | | 176 619 | | 423 757 |
Reduserte
/ økte offentlige utgifter | | 2010 | | 2009 |
STATSFORVALTNING
Ramme 1 | | -4 349 | | -1 346 |
FAMILIE/FORBRUKER
Ramme 2 | | -161 | | 13 |
KULTUR Ramme 3 | | -1 067 | | -940 |
UTENRIKS Ramme
4 | | -8 953 | | -10 969 |
JUSTIS Ramme 5 | | 691 | | 926 |
KOMMUNAL/INNVANDRING
Ramme 6 | | -5 261 | | -1 984 |
ARBEID/SOSIAL/DAGPENGER
Ramme 7 | | -8 164 | | -973 |
FORSVAR Ramme
8 | | 950 | | 2 085 |
NÆRING Ramme 9 | | -45 | | 42 |
FISKERI Ramme
10 | | -104 | | -12 |
LANDBRUK Ramme
11 | | -6 300 | | -6 492 |
ENERGI Ramme 12 | | -764 | | -940 |
MILJØ Ramme 13 | | -248 | | -211 |
KONTROLL Ramme
14 | | -30 | | -30 |
HELSE Ramme 15 | | 3 710 | | 5 502 |
KUNNSKAP Ramme
16 | | 725 | | 774 |
TRANSPORT/KOMMUNIKASJON
Ramme 17 | | 3 963 | | 5 129 |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | | 3 976 | | 1 328 |
FINANS Ramme 21 | | -1 255 | | -595 |
Sum reduksjon
offentlige utgifter | | -22 685 | | -8 695 |
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2010 | | |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke avvikle ordning
med hjemme-PC | 50 | |
Ikke innføre kildeskatt
på pensjoner | 185 | |
Ikke fase ut fritaket
for biodiesel | 180 | |
Ikke øke tobakksavgiftene
med 5pst. | 240 | |
Andre innstramminger | 80 | |
| | 735 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 120 | |
| | -1 120 |
YTTERLIGERE
LETTELSER | | |
Personfradrag
(for alle) økes fra 42.210/84.420 til 48.000/96.000 | 3 776 | |
Minstefradrag
for lønnstakere økes fra 72.800 til 81.000 (samme sats - 36pst.).
| 4 626 | |
Minstefradraget
for alderspensjonister/AFP økes fra 60.950/26pst. til 66.000 kr/32pst. | 1 560 | |
Minstefradraget
for andre pensjonister holdes uendret på 60.950/26pst. | 0 | |
Toppskatt trinn
1 (9pst.), innslagspunkt økes fra 456.400 kr til 480.000 kr | 1 360 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40.000 kr til 70.000 kr | 430 | |
| | 11 892 |
KAPITALSKATTER | | |
Formuesskatt | | |
Redusere satsen
i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst. (statens andel reduseres)
| 1 118 | |
Ligningsverdi
for sekundærbolig settes ned fra 40 pst. til 25 pst. av markedsverdi | 80 | |
Fjerne arveavgiften | 340 | |
| | 1 538 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 500 | |
| | 500 |
AVGIFTER | | |
Bilavgifter | | |
Redusere avgifter
på drivstoff med 50 øre/ltr. | 1 866 | |
| | 1 866 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 630 | |
Opprydning i tollsatser | 100 | |
| | 730 |
Annet | | |
Innlemme frivillighet
i mva systemet med 0-sats og 25 pst. fradrag | 1 000 | |
Fjerne avgift
for sluttbehandling av avfall | 126 | |
Reduserte sektoravgifter
under de ulike departementer | 562 | |
Fjerne engangsavgift
og mva på polititjenestekjøretøy | 20 | |
Diverse, Skattefunn,
med mer. | 100 | |
| | 1 808 |
Sum skatte-
og avgiftslettelser ramme 22 | | 17 949 |
UTBYTTE Ramme
23 | | |
Utbytteandelen
i Statkraft settes ned til fra 85 pst. til 75 pst. | 440 | |
Entra Eiendom
økes fra 50 pst. til 75 pst. | -54 | |
A/S Vinmonopolet
økes fra 50 pst. til 75 pst. | -20 | |
Økt utbytte i
andre selskaper | -49 | |
| | 316 |
Sum reduksjon
offentlige inntekter | | 18 265 |
Plassering
av oljepengene i fond (Poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Fondet for forskning
og nyskapning | | 5 000 |
Forskningsfondet,
egenkapital | | 10 000 |
Fond for omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | 5 000 |
Avvikling av regionale
forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital | | -6 000 |
Avvikle Samefolkets fond og
Romanifolkets fond | | -168 |
Sum | | 13 832 |
Utenlandsbudsjettet
– utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
HELSE: Sykehusutstyr | | 1 000 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | | 500 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a. som vinterdestinasjon | | 175 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | | 1 000 |
Sum | | 2 875 |
Det er allmenn enighet om at utgiftene i et
budsjett vil ha forskjellig virkning for den enheten det er tenkt
å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable
kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette
gjøres for å få visshet i hvorvidt kostnadene står i forhold til
inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt
bedriften drives økonomisk forsvarlig. Slik er det ikke for statsbudsjettet.
I motsetning til budsjettering i næringslivet
som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert
på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende
kostnader som byråkrati og fornuftige investeringer. Videre får
fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten
oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp
anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer
i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre
veinett. Statsbudsjettet oppfatter også en krone gitt i skatte-
eller avgiftslettelse kun som utgift, uten at langtidskonsekvensene
av at folk får beholde mer av sin egen inntekt blir vurdert eller
beregnet. Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir
benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig
samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet
utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at
fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger
til investeringer. Dette er nødvendig dersom man ønsker å få til
en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk
økonomi. Finanspolitikken burde derfor ikke alene bedømmes ut i
fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes
ut i fra hvordan skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer
og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet
over tid.
Mens en krone brukt til investeringer i eksempelvis
infrastruktur kan være en utgift til inntekts ervervelse, er en
krone brukt til drift ofte en varig utgift med en helt annen effekt
på økonomien.
En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende
måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser.
Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre
det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger,
personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen
får for andre sektorer. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget
ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne
unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret
eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell
eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ
virksomhet. Eller investeringer i nye veitraséer som blir stående
uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig
å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis
vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge
inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri
og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i
antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over
tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På
samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet
mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.
Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer,
bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet
styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten
i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke
ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig
å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press
i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av
sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille
ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett,
og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Disse medlemmer viser til at
forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe
annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på
en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
Følgende poster er ført på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett:
UTENLANDSBUDSJETTET
– utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
HELSE: Sykehusutstyr | | 1 000 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | | 500 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | | 175 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | | 1 000 |
SUM | | 2 875 |
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter
tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn
av estimert avkastning på Statens pensjonsfond – Utland, beregnet
til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere
slike inntekter på ti år har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 100
mrd. kroner i 2010. (Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010
innebærer et merforbruk på 144 mrd. kroner, eller 5,7 pst.). En
slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet
på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig
finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot
beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.
En handlingsregel bør i første rekke kunne definere
pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig
skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker
derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for
årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk
økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring,
og ikke bevilge oss velferdsgoder økonomien ikke kan finansiere
over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på
den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør presumptivt
gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på
bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen
for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn
av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Disse medlemmer mener
at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil
legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i
Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en
god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både
har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør
at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste
i verden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det nå ser ut til at Norge kan komme seg bedre gjennom finanskrisen
enn de fleste andre land. Arbeidsledigheten stiger mindre enn anslaget
fra våren 2009, og det er ventet ny vekst i økonomien i 2010. Deler
av den konkurranseutsatte industrien vil imidlertid bli rammet av
en sterk nedgang i markedene internasjonalt i kombinasjon med en
svekkelse av konkurransekraften. Det betyr at mange jobber i industrien
og ved verftene vil være utsatt i 2010 og 2011.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2010 legger opp til å bruke nesten 45 mrd. oljekroner
mer enn handlingsregelen tilsier uten at det skapes rom for viktige
investeringer i kunnskap og infrastruktur. De siste fire årene har det
vært en rekordsterk vekst i de offentlige utgiftene, uten at det
har vært en tilsvarende bedring i kvaliteten på velferdstjenestene.
Disse medlemmer mener den økonomiske politikken
må legges om. Det er behov for å ta skritt for å få utgiftsveksten
under kontroll og å skape rom for investeringer i kunnskap, infrastruktur
og bedre rammebetingelser for jobbskapere, små og store bedrifter.
Disse medlemmer legger til grunn
at befolkningens krav til velferdstilbudene vil øke. Disse medlemmer mener
at vi nå må stille krav om å få mer igjen for velferdskronene. I
tillegg må det åpnes for flere private tilbud. Et større mangfold vil
utløse kreativitet og bidra til bedre kvalitet på det samlede tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
veksten i sykefravær og uføretrygding spiser opp en stadig større
del av det økonomiske handlingsrommet. Finanskrisen har forsterket
utfordringene for den norske velferdsmodellen. Samfunnet er langt mer
avhengig av inntektene fra olje- og gassutvinning enn tidligere.
Bruken av de ikke-fornybare ressursene tærer på fellesformuen, uten
at midlene omsettes i varige verdier for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre støttet krisetiltakene i 2009, men mente at de var ubalanserte
ved at de i all hovedsak knyttet seg til offentlige bevilgninger
og i liten grad til skattereduksjoner for bedriftene. Utgiftsøkningene
har vist seg vanskelig å reversere.
I perioden 2010 til 2013 blir utfordringene
langt større og det er spesielt eksportnæringene som vil slite.
Det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst.
over våre handelspartnere. En eventuell kronestyrking i året som kommer
vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Konkurranseevnen
er svekket hvert år under de rød-grønne. Samtidig har bedriftene
og jobbskapere fått et økt skattetrykk. Det er særlig det private
eierskapet som nå beskattes høyere.
Disse medlemmer mener
vi står overfor viktige veivalg i den økonomiske politikken. Vi kan
ikke fortsette å bevilge oss bedre velferd uten at den finansieres
gjennom økt verdiskaping eller ved at man får mer velferd ut av
eksisterende ressurser. Regjeringens politikk er ikke bærekraftig
og vil skape behov for store skatteskjerpelser i fremtiden eller
kraftige kutt i offentlig finansiert velferd.
Disse medlemmer viser til at
vår generasjon gjennom petroleumsinntektene har fått en eventyrlig
mulighet. Solidaritet mellom generasjonen tilsier at vi bruker denne
muligheten til å skape varige verdier. Konservativ økonomisk politikk innebærer
å sikre fremtidige generasjoner de samme muligheter som det vi har
fått.
Videre er det pengebruken over statsbudsjettet som
på sikt bestemmer omfanget på konkurranseutsatt sektor. For høy
utgiftsvekst gir press i økonomien og forsterker kostnadsutfordringene som
medfører raske omstillinger. Hvis vi ser bort fra kriseåret 2009,
har Høyre i sine alternative budsjetter benyttet noe mindre oljepenger
hvert eneste år enn det Stoltenberg II-regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer mener det er
begrenset hvilke endringer det er mulig å få på plass i løpet av
noen hektiske uker hvor Stortinget jobber med budsjettet, og som
lar seg gjennomføre fra det ene året til det andre. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor partiet peker
ut en alternativ kurs, og tar med dette forslaget viktige skritt
for å trygge jobber og skape varig velferd:
Høyres samlede
finanspolitiske opplegg |
Reduserte offentlige
utgifter | 9 075 mill. kr |
Inntektsøkning,
inkl. skatteveksling | 3 639 mill. kr |
Skattereduksjoner,
bokført | 6 072 mill. kr |
Skattereduksjoner,
påløpt | 10 049 mill. kr |
Utgiftsprioriteringer | 4 367 mill. kr |
Redusert oljepengebruk | 2 275 mill. kr |
Høyre legger frem et budsjett for ny vekst og
trygge bedrifter, med et løft for utdanning og forskning og et
krafttak på samferdsel. Norge har ikke råd til å vente med å ta
viktige veivalg. Vi må investere i ny vekst, og ta de nødvendige
grepene allerede nå. Det gjør Høyre. Bare det kan sikre trygge jobber
og varig velferd.
Her følger de viktigste forslagene i Høyres
alternative budsjett:
Det er sterke bedrifter og trygge jobber som
bærer velferdssamfunnet vårt. Vi er avhengig av at mer av jobbveksten
kommer i privat sektor. Disse medlemmer viser til
at Høyre styrker bedriftenes konkurranseevne ved å bremse bruken
av oljepenger, og senke skattene. Det skal bli lettere å gi folk
en jobb å gå til. For å sikre at det er en kort vei inn i arbeidsmarkedet, må
det lønne seg å jobbe.
Satsinger
på trygge jobber og bedrifter |
Lavere oljepengebruk
enn Regjeringen | 2,3 mrd. kr |
Redusert formuesskatt
for bedrifter og boligeiere | 2,5 mrd. kr |
Fjerne arveavgiften
1. januar 2010 | 340 mill. kr |
Øke innslagspunkt
i trinn 1 toppskatt fra 456-475 000 kr; nesten 100 000 færre vil
betale
toppskatt | 1 088 mill. kr |
Øke minstefradraget
med 3 500 kr for lønnsinntekt | 1 630 mill. kr |
Direkte skattefradrag
på 6 000 kr i inntekt for alle mellom 62-67 år i jobb | 300 mill. kr |
Beholde 30 pst.
startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv.
i saldogruppe D | 320 mill. kr |
Halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1. juli 2010 | 45 mill. kr |
Sparestimulerende
tiltak (gjennom BSU og IPS), se kap. 3.13 | 95 mill. kr |
Tiltak for å lette overgang
fra trygd til arbeid, se kap. 2.5.2 |
Verdiene vi skal leve av i fremtiden må skapes. Derfor
må vi gjøre investeringer som legger grunnlag for ny vekst og et
innovativt næringsliv. Ved å investere tungt i kunnskap og samferdsel
skaper vi grobunn for verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser.
Det vi har i hodene våre er landets viktigste ressurs, derfor satser
vi på utdanning og forskning. Å investere i miljøteknologi letter
overgangen til et mer bærekraftig samfunn.
Satsinger
på kunnskap, samferdsel og miljø |
Utdanningsmilliard
– samlet én mrd økt satsning på forskning og utdanning |
Kraftig løft for
etterutdanning av lærere | 400 mill. kr |
Opprette fond
for vitenskaplig utstyr | 10 mrd. kr |
Økt basisbevilgning
til universiteter og høyskoler | 250 mill. kr |
Økte bevilgninger
til Forskningsrådet | 205 mill. kr |
Frie midler til
Forskningsrådet | 50 mill. kr |
Stipendiater | 55 mill. kr |
Brukerstyrte Innovasjonsarenaer | 50 mill. kr |
Energiforskning,
PETROMAKS | 50 mill. kr |
Fond for miljøvennlig
teknologi | 5 mrd. kr |
Økt satsing på
miljøteknologi | 115 mill. kr |
Styrking av Skattefunn.
Øke beløp, og reversere rød-grønne svekkelser | 377 mill. kr |
Tilskudd ulønnet
forskning | |
Grønne skattelettelser | 407,6 mill. kr |
Veimilliard, økte
veiinvesteringer | 1 000 mill. kr |
Infrastrukturfond for vedlikehold
av vei og jernbane | 50 mrd. kr |
Velferdsstaten står overfor store utfordringer.
Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre
varig velferd. Nye løsninger, mindre byråkrati og en mer moderne
stat er nødvendig for å skape trygghet for velferdssamfunnet vårt.
Den eksplosive veksten i trygdeutgifter må bremses, og vi må skape
et mer inkluderende arbeidsliv.
Satsinger
på varig velferd og en moderne offentlig sektor |
Nye målrettede
tiltak for å bekjempe fattigdom | 445 mill. kr |
Styrket satsing
på politiet og justissektoren | 140,5 mill. kr |
Kjøp av helsetjenester
fra private aktører, vil gi minst 25 000 flere behandling
(Omprioritert fra ramme) | 515,7 mill. kr |
Satsing på samhandling
og desentralisering i helsevesenet (Omprioritert fra ramme) | 300 mill. kr |
Bedre finansieringsgrad
i private barnehager | 114 mill. kr |
Samlede satsinger
for å løfte frivilligheten, | 136 mill. kr |
Forslag for en bedre og mer
mangfoldig offentlig sektor, se kap. 2.6.2 |
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett reduserer offentlig forbruk gjennom
bl.a. å redusere næringsoverføringer, stramme inn på asylpolitikken,
redusere veksten i bistanden og redusere utgiftene til statlig administrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som
er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til
uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Regjeringen har lagt fram et budsjett med rekordhøy
bruk av oljepenger. Den fortsatt alvorlige situasjonen i verdensøkonomien
gir grunnlag for en oljepengebruk som ligger over den langsiktige
4 pst.-banen som er utgangspunktet for handlingsregelen. Men samtidig
er anslagene for økonomisk utvikling de kommende år blitt bedre gjennom
2009, noe som understreker betydningen av en betydelig strammere
budsjettpolitikk i årene framover. Særlig for den delen av næringslivet
som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig at ikke en
uansvarlig budsjettpolitikk fører til stigende renter og en sterkere
kronekurs enn hva bedriftene tåler.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om svært mye av innholdet i statsbudsjettet.
Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti
være enig i. Men dette medlem mener likevel at det
er behov for en spissere profil på flere viktige samfunnsområder. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett, innenfor samme budsjettramme som Regjeringen, foreslår
å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder.
Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett
forslag om ekstra satsinger på disse områdene (noen av de konkrete
satsingene er nevnt under flere enn ett satsingsområde):
Kristelig Folkeparti vil justere opp maksprisen
i barnehagene lik forventet lønnsvekst i 2010, vil reversere tidligere
vedtak om utvidet skoledag, og går imot Regjeringens forslag om
8 timer gratis SFO til alle. Sammen med et betydelig bidrag fra
andre budsjettprioriteringer utenfor oppvekstområdet, gjør dette
det mulig for Kristelig Folkeparti å foreslå en samlet styrking
av oppvekst- og utdanningsområdet på om lag 2 mrd. kroner, fordelt
med 1,6 mrd. kroner i (brutto) økte utgifter og 400 mill. kroner
i skattelettelser. De viktigste forslagene er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Ytterligere opptrapping
av likebehandling offentlige og private barnehager | 75 |
Økt kontantstøtte
for ettåringer til 3 750 kr pr mnd, med mål om 5 000 kr innen 2013 | 63 |
Styrke barnevern
og familievern | 145 |
Økt engangsstønad
til 60 000 kr, med mål om 2 G innen 2013 | 145 |
Økt basisfinansiering
universiteter og høgskoler | 160 |
Trygge skoleveier | 150 |
Økt lærertetthet
i skolen | 330 |
Utviklingsprosjekter
ungdomsskolen og videregående skole | 90 |
Økt frikortgrense
med 10 000 kr | 160 |
Halvert arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger | 280 |
Kristelig Folkeparti la i valgkampen fram en handlingsplan
for livshjelp. Denne planen følges opp i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett med forslag til økte bevilgninger på viktige områder.
Kristelig Folkeparti vil avvikle køene av personer som venter på
tilbud om rusbehandling, og ta i bruk ledig kapasitet hos ideelle rusinstitusjoner.
Kristelig Folkeparti går også imot forslaget fra Regjeringen om
å skyve en større del av ansvaret for ressurskrevende tjenester
over på kommunene.
De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Rusforebygging
og rusbehandling | 110 |
500 flere sykehjemsplasser,
hospiceplasser og omsorgsboliger i kommunene, og
hospicetilbud i helseregionene | 104 |
Videreføre ordning
med ressurskrevende tjenester | 300 |
Kompetanseheving og ambulante
team, livshjelp | 50 |
Selv om andelen av BNI som går til ODA-godkjent
bistand er høyere enn noensinne, går likevel bevilgningene til utviklingsformål
i fattige land ned. BNI har falt som følge av den økonomiske utviklingen,
og bevilgningsøkningene er forbeholdt regnskogsatsing og flyktningemottak i
Norge. Kristelig Folkeparti vil sikre at ambisjonene for norsk bistand
til utviklingsformål i fattige land ikke går ned, og øker bistandsbudsjettet
med om lag 300 mill. kroner.
Kristelig Folkeparti vil også intensivere kampen mot
fattigdom i vårt eget land, og foreslår flere nye konkrete tiltak
for økt fattigdomsbekjempelse, innenfor en økt ramme på om lag 1
mrd. kroner til dette formålet. Med det følges også opp Kristelig
Folkepartis plan for fattigdomsbekjempelse fra valgkampen inneværende år.
De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Styrking av bistandsbudsjettet,
prioritet utdanning, landbruk og klimatilpasning | 303 |
Rusforebygging/rusbehandling | 110 |
Fritaksordning
for tannbehandling, sosialhjelpsmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram | 80 |
Lavere egenandeler
for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper | 150 |
Økte sosialhjelpsatser | 170 |
750 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne | 68 |
Økt engangsstønad
til 60 000 kr | 145 |
Styrket barnevern | 125 |
Styrking av Husbankens
boligsosiale handlingsprogram | 50 |
Inntektsgraderte satser i barnehage
og SFO | 35 |
Kristelig Folkeparti vil styrke rammevilkårene for
frivillig innsats til beste for medmennesker. Frivilligheten må
få beholde mer av inntektene sine selv, og ideelle institusjoner
i rusomsorg og barnevern må få langt mer forutsigbare og stabile
rammevilkår. Dette medlem mener at Regjeringen må
gjennomføre løftene om en varig momskompensasjonsordning for frivilligheten
raskere enn hva den legger opp til. I sitt alternative budsjett
foreslår Kristelig Folkeparti nye tiltak for å styrke frivilligheten
på om lag 380 mill. kroner, hvorav i underkant av 320 mill. kroner
er nye tiltak på utgiftssiden.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke det frivillige Norge er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Styrke momskompensasjonsordningen
– mål om full kompensasjon i inneværende
stortingsperiode | 50 |
Økt bruk av frivillige
organisasjoner i bistandsarbeidet | 100 |
Økt bruk av ideelle
institusjoner i rusforebygging/rusbehandling | 110 |
Leksehjelp i bl.a.
frivillig regi | 64 |
Økt gavefradragsgrense 50 pst.
til 18 000 kr | 45 |
Kristelig Folkeparti mener at det innenfor skatte- og
avgiftsopplegget er rom for en betydelig sterkere vektlegging av
miljørelaterte avgifter, samtidig som miljøvennlig adferd må belønnes med
skatte- og avgiftslettelser. I sitt alternative statsbudsjett foreslår
Kristelig Folkeparti økte miljøavgifter for 1,8 mrd. kroner, som
i hovedsak benyttes til å gi andre skattelettelser til husholdninger
og bedrifter. Kristelig Folkepartis ulike satsingsforslag på utgiftssiden
i budsjettet på miljøområdet beløper seg til vel 470 mill. kroner,
mens det foreslås avgiftslettelser for miljøvennlig adferd på om
lag 380 mill. kroner.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke miljøprofilen i budsjettet utover de beskrevne avgiftsøkningene
er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Videreføre fritak
for autodieselavgift for biodiesel | 195 |
Fjerne forbrenningsavgift
for å hindre eksport av avfall | 100 |
Miljøbilpremie
30 000 kr for nullutslippsbiler og ladbare hybridbiler | 75 |
Økte jernbaneinvesteringer | 150 |
Satsing på trygge
skoleveier (gang og sykkelveier) | 150 |
Tilskudd til energisparing
i husholdninger | 60 |
Økt overføring til Energifondet
for finansiering av ENØK-tiltak | 75 |
Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på
utdanning og på god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier
for et verdiskapende næringsliv. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag
er dette tatt hensyn til, både gjennom økt basisfinansiering i universitets-
og høyskolesektoren, og økt satsing på veivedlikehold og jernbaneinvesteringer.
Dette medlem er urolig over at
Regjeringen ikke synes å vie tilstrekkelig tid og krefter til å bedre
rammevilkårene for det internasjonalt konkurranseutsatte næringslivet,
som er den delen av fastlandsøkonomien som fortsatt er og vil være
hardest rammet av finanskrisen. Svak internasjonal etterspørsel
og en stigende kronekurs skaper en svært krevende situasjon for
mange bedrifter i denne sektoren. Dette medlem mener
at det må foretas grep i skatte- og avgiftssystemet for å gi bedre
rammevilkår for disse bedriftene, og foreslår blant annet en økning
av avskrivningssatser på maskiner og utstyr som et målrettet tiltak
overfor disse bedriftene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer et samlet skatte-
og avgiftsforslag som gir en netto bokført skatte- og avgiftsøkning
på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og
avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene
i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene
gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative
statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser
overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.
De viktigste skatte- og avgiftslettelsene overfor næringslivet
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er:
Satsinger | Beløp (mill kr)
påløpt | Beløp (mill kr)
bokført |
Forbedringer i
Skattefunn-ordningen | 350 | 0 |
Økte avskrivningssatser
maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. | 2000 | 500 |
Økte avskrivningssatser
landbruket (driftsbygninger) | 125 | 125 |
Arveavgiftsfritak
ved generasjonsskifte og videre drift i familieeide bedrifter | 203 | 59 |
Halvert arbeidsgiveravgift
nye lærlinger | 280 | 165 |
Dette medlem viser til Innst.
3 S (2009–2010) for en mer detaljert beskrivelse av Kristelig Folkepartis
samlede skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk økonomi fortsatt er i en noe uoversiktlig situasjon.
Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en
midlertidig pustepause. Dette medlem er derfor overrasket
over at Regjeringen valgte å fremme et såpass ekspansivt budsjett
som det Regjeringen la fram 13. oktober.
Dette medlem hadde forventet
et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme nominelle oljepengebruken
som det – tross alt – rekordhøye nivået Stortinget vedtok i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, eller at Regjeringen i det
minste la fram et budsjett som virket nøytralt på norsk økonomi. Dette
medlem konstaterer at vi er langt unna handlingsregelen
(selv om denne skal brukes fleksibelt), og at det vil være en krevende
øvelse de neste årene å komme tilbake til forventet fondsavkastning.
Vi registrerer at både statsministeren og finansministeren hevder
at vi skal tilbake til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden
– og at så har skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye
større – og veldig selvforskyldt. Regjeringen har konsekvent latt
være å effektivisere og fornye offentlig sektor siden valget i 2005.
Venstre frykter at regningen for denne unnlatelsen dessverre blir
unødvendig stor.
For dette medlem er det viktig
at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer
enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.
I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og vi har
allerede fått den første renteøkningen.
Det er bra at veksten i ledigheten ikke ser
ut til å bli så høy som fryktet. De tiltakspakkene vi har stått
sammen om og bidratt til, har virket. Det bør imidlertid ikke være
en sovepute for en målrettet politikk for flere arbeidsplasser og
en langt mer offensiv og framtidsrettet næringspolitikk. Her har
Regjeringen konsekvent sviktet.
Både i et kort og et langt perspektiv er det
grunn til å være bekymret over den sterke veksten i utgiftene til
sykepenger, uførepensjon og andre ytelser over folketrygden. Dette
er en utvikling dette medlem vil bidra til å snu,
men hvor det naturlig nok hviler et særlig ansvar på Regjeringen.
Det er etter dette medlems syn spesielt viktig at
Regjeringen er helt ærlig når det gjelder hvilke utfordringer vi
faktisk står overfor, og at det åpenbart må andre (og supplerende)
grep til enn å bare videreføre dagens AFP-avtale. Den har ikke virket
etter hensikten. Det må få etter dette medlems syn
få noen konsekvenser.
Sjelden har et statsbudsjett vært mer forutsigbart og
inneholdt mindre nyheter og mindre politisk vilje til å løse de
store utfordringene enn det som får flertall i denne innstilling.
De store påplusningene er resultater av allerede vedtatt politikk, videreføring
av krisepakker og politiske forlik knyttet bl.a. til klima og eldre.
Regjeringens statsbudsjettforslag framstår mest som
en revidering av krisepakken og revidert budsjett for 2009. Der
hvor Regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres
budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn
ikke politisk lederskap.
Selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt
noe mindre enn den rekordhøye veksten Regjeringen har hatt de siste
årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men
at Regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne
måter å bruke pengene bedre på og med øye for framtiden.
Dette medlem viser til Venstres
stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 hvor Venstre har pekt
på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er
1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet
og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener
vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge
om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme
mulighetene som vi har tatt for gitt. Venstres alternative budsjett
for 2010 er et første tydelig skritt for å endre kursen og har følgende
klare hovedprioriteringer:
1. flere arbeidsplasser
– særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet,
2. en kraftig satsing på nyskaping, forskning
og høyere utdanning,
3. en gjennomgående styrking og satsing
på miljø- og klimavennlige løsninger, med en spesiell satsing på
jernbane og kollektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra
rød til grønn skatt og
4. en målrettet fattigdomsbekjempelse blant
barn og unge.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden
og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører
et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens
pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår i tillegg
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer
lønnsomt for kommunene å stimulerer til gode rammevilkår for næringslivet
lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres
i underkant av 10 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte-
og avgiftslette: | 442,50 |
Påplusninger/omprioriteringer: | 5 931,30 |
Totalt skattelette og påplusninger: | 6 373,80 |
Kutt/omprioriteringer: | 7 126,30 |
Økte inntekter:
| 252,90 |
Totalt kutt og økte inntekter: | 7 379,20 |
Mindrebruk av oljepenger: | 1 005,40 |
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere
til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet
og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for
å være konkurransedyktig og for å kunne møte framtidens utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører,
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor
viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor
er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk
næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i
Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Dagens regelverk, med en rekke rapporteringskrav
og påbud, er unødig komplisert. Småbedrifter og gründere rammes
ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser
det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene
gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle
innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgninger som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange
av disse har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det
ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyskapende.
Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk
går til nyskaping, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets
mål om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dette
medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010)
fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om å omorganisere og fristille
Innovasjon Norge, slik at vi kan få mer nyskaping ut av hver offentlig
krone som går gjennom selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for
flere arbeidsplasser (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn,
økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften,
minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift
for lærlinger mv. | 2650,0 |
Skattelettelser
til privatpersoner: Minstefradrag, toppskatt-grenser og fribeløp | 1880,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning og FoU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 11,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Flere tiltaksplasser,
yrkeshemmede | 57,0 |
Mer fleksible
permitteringsordninger | 90,0 |
Styrket forskningsinnsats,
nye stipendiatstillinger mv. | 712,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbaneutbygging | 932,7 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi | 100,0 |
Tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene | 9800,0 |
Sum arbeidsplasser
(eksl. kommuneskatt) | 7148,3 |
Dette medlems mål
er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Vi ønsker et
samfunn hvor forurensende industriproduksjon er erstattet med satsing
på kunnskap og utdanning. En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven
i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene, og opplæringen
i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes.
Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre,
tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi
lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem vil
også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende
og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd,
miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.
Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer
nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig
mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen
arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette
for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke
skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.
Dette medlem vil også satse sterkt
på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende
næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring
til fornyelse og nyskaping. Dette medlem foreslår
derfor en kraftig økt forskningsinnsats og økte bevilgninger til
universitet og høyskoler i Venstres alternative statsbudsjett for
2010.
For dette medlem er kunnskap
det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer. En slik satsing
innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati
og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal være en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon
på om lag 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill.
kroner):
Økt satsing
på nyskaping, forskning og utdanning (bokført, mill. kroner) | |
Tiltak for økt
kompetanse og rekruttering av lærere | 425,0 |
Basiskompensasjon
UH-sektoren | 350,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser
Skattefunn | 0,0 |
500 nye stipendiatstillinger | 138,0 |
100 nye postdoc-stillinger | 27,5 |
Diverse tiltak
i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker | 150,0 |
Flere spesialpedagoger | 75,0 |
Norges Forskningsråd:
Utstyrsetterslep, kilmaforskning, nærings-phd mv. | 196,9 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Næringsrettet
forskning og FoU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv miljø, klima, energi | 200,0 |
Full indeksering
av studiestøtte + rett til 11 mnd studiestøtte | 200,0 |
Forskningsfondet | 73 000,0 |
Sum forskning,
utdanning og innovasjon (ekskl. fond) | 2197,4 |
Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske
mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv.
Dette medlems mål er et samfunn
uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som
lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil
gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle
miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En
slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden
hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette
medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til
skatt på miljøskadelig atferd.
Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og
endre levesett, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig
samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være
en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til
fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen
av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil
gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel
opprettholder sin posisjon som energinasjon.
Dette medlem har som mål å utvikle
en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats
alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene
kan reduseres år for år. Derfor vil dette medlem trappe
opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette medlem vil
satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere
i transportsektoren.
Dette medlem vil bygge ut energi-
og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: jernbane,
kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil
legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet
i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom
god planlegging av byer og tettsteder.
Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane
og kollektivtransport på over 1 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer
i vårt alternative statsbudsjett for 2010. Samlet innebærer Venstres
forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført
satsing på miljø- og klimavennlige løsninger på om lag 1,8 mrd.
kroner (alle tall i bokført mill. kroner), samt en økning i kapitaloverføringen
til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5
mrd. kroner som følger:
Miljø- og
klimatiltak (bokført, mill. kroner) | |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Miljøovervåking | 20,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak
og -aktiviteter | 40,0 |
Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 20,0 |
Lavenergi-programmet | 10,0 |
Skogvern | 20,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljø- og klima:
Pilotanlegg mv | 100,0 |
Jernbane | 932,7 |
Belønningsordning
kollektivtransport | 320,0 |
Belønningsordning,
sykkel | 50,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 5 000,0 |
Mindre
salg/sletting av klimakvoter | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
Sum miljø,
klima etc. (ekskl. fondsavsetning) | 1782,7 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 7 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for
2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd.
kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne
satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Dette medlem viser
til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte
mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste
for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig
trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.
Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett
for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som
bekjemper sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres
førsteprioritet er derfor å bekjempe fattigdom og helseproblemer
hos barn og barnefamilier. Venstre har allerede fremmet forslag
i Stortinget om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense
og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2010.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år.
I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi
skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden.
De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes
slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader.
Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene
med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på.
Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus
på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener
at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene
som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
1,8 mrd. kroner. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser,
gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling
og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere
arbeidsplasser. Alle satsingene er som følger (alle tall i bokført
mill. kroner):
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner) | |
Diverse boligtilskudd
(inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige
org. (aktiviteter for fattige barn) | 25,0 |
Omsorgslønn for
foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak
skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt
barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 75,0 |
Rehabilitering | 200,0 |
Rusomsorg (herunder
LAR) | 200,0 |
Flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede | 57,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 50,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Tilskudd til gradert
foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Fast minstenorm
i sosialhjelpssatser fra 1.7.2010 | 600,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget
i lønnsinntekt til 38 pst. | 200,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 1812,0 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima
og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran, fremmer Venstre i sitt
alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og
omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. økt
pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre
og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår Venstre en økt kultursatsing
med bl.a. en kraftig styrking av frivillige organisasjoner på om
lag 185 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger
til politiet og UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til
asylsøknader.
Dette medlem foreslår samlet
påplusninger og omprioriteringer på om lag 6 mrd. kroner i Venstres
alternative statsbudsjett.
Andre tiltak
og satsinger (utdrag) (bokført, mill. kroner) | |
Diverse tiltak
barnehage (økt likebehandling, rekruttering, forskning) | 90,0 |
Tilskudd til frivillige
org. (momskompensasjonsordning) | 100,0 |
Div. kultur-tiltak | 86,6 |
Økt pappaperm
med 2 uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre | 35,0 |
Elektronisk saksbehandling
UDI/EFFEKT og økt tilskudd til politiets utlendingsenhet | 130,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 51,7 |
Omprioritering
til og styrking av det kommunale barnevernet | 120,0 |
Behovsprøvd læremiddelstipend
i videregående skole | 183,5 |
Det vises for øvrig til merknader til de ulike
rammeområdene i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse
og et samlet oppsett under hvert rammeområde for samtlige av Venstres forslag
til endringer i statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem er skuffet
over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til
en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de
rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål
med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet,
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som
ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til
mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner, slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill.
kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten,
gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen,
økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og
rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli
(KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet.
På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer
til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte
særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister
årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at
Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra
dagpenger til lønnet arbeid, og at dette vil ha en positiv effekt
på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt
sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag
fra kulturmomsutvalget, bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til 500 000
kroner og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. (alt nærmere omtalt i Innst.
4 L (2009–2010)).
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2010 fremkommer som følger:
| Bokført | Påløpt |
Økt prosentsats
i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst | -200,0 | -255,0 |
Økt minstefradrag
lønnsinntekt til 75 000 | -1030,0 | -1290,0 |
Økt minstefradrag
i pensjonsinntekt til 63 000 | -165,0 | -205,0 |
Økt innslagspunkt
i toppskatten til 465 000. Gir 47 000 færre toppskattebetalere. | -520,0 | -650,0 |
Heve nedre grense
for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49.600 (dvs. teknisk
50 000) | -130,0 | -160,0 |
Likebehandling
av særfradrag for fedmeoperasjon mv privat-offentlig | -40,0 | -80,0 |
Økt maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 | -40,0 | -50,0 |
Øke det årlige
sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000 | -55,0 | -70,0 |
Økning av satsen
for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. | -60,0 | -190,0 |
Oppheve den totale
sparegrensen i BSU-ordningen | -40,0 | -120,0 |
Eget skattefradrag
på 5 000 for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar
lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -260,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til | -14,0 | -18,0 |
10 000 | -5,0 | -6,0 |
Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 | -59,0 | -73,0 |
Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 530,0 | 530,0 |
Øke nedre grense
for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000 | 120,0 | 150,0 |
Flatt foreldrefradrag
20 000 | 30,0 | 40,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av 1 000 færre AFP-pensjonister | 100,0 | 120,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av 3 000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter
av skatteomlegging. | 280,0 | 350,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 110,0 | 140,0 |
Sum
skattelette lønns- og pensjonsinntekt | -1458,0 | -2182,0 |
| |
Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 800 000 | -200,0 | -340,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt
på 15 pst. i formuesbeskatning av aksjer | -760,0 | -950,0 |
Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -105,0 | -130,0 |
Sum
endringer i formuesskatten | -1065,0 | -1420,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -340,0 | -1130,0 |
"Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -5,0 | -5,0 |
Sum
endringer i arveavgiften | -345,0 | -1135,0 |
| |
Videreføre "krisetiltak"
om økte avskrivningssatser for nye investeringer (2010) saldogruppe
d med 10 pst. (til 30 pst) | -320,0 | -1200,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. på "varig basis" | -500,0 | -1000,0 |
Øke avskrivningssatsen
for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har
påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
KapitalFUNN-ordning
(business angels) | 0,0 | -300,0 |
Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
Innføre fondsordning
for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og AS (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter. | 0,0 | -200,0 |
Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kroner. | 0,0 | -150,0 |
Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | 0,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift,
nye lærlinger fra 1. januar 2010 | -330,0 | -560,0 |
Senket trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst. - tilbake til gml. regler | -140,0 | -175,0 |
Heve maksimalt
sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst | -220,0 | -250,0 |
Gjeninnføre skattefritak for
arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/helseforsikring | -25,0 | -20,0 |
Sum
skattelette næringsliv | -1585,0 | -3955,0 |
| |
Økt CO2-avgift på petroleumsvirksomhet på sokkelen | 60,0 | 135,0 |
Økt bensinavgift,
ca. 10 pst | 600,0 | 650,0 |
Økt autodieselavgift,
ca. 10 pst | 790,0 | 860,0 |
Reversering av
økt autodieselavgift for biodiesel | -180,0 | -195,0 |
Økt el-avgift
1 øre/kWh | 480,0 | 640,0 |
Heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 200,0 | 250,0 |
Øke grunnavgiften
i fyringsolje med ca. 10 pst | 140,0 | 155,0 |
Dobling av energiavgiften
på gass | 10,0 | 11,0 |
Økt CO2-avgift på mineralske produkter med ca.
10 pst | 580,0 | 645,0 |
Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 674,8 | 674,8 |
Økt svovelavgift,
10 pst | 5,0 | 9,0 |
Økt NOx-avgift, 10 pst | 4,0 | 6,0 |
Økt miljøavgift
på HFK og PFK, 10 pst | 22,0 | 24,0 |
Fjerne sluttbehandlingsavgiften
for forbrenning av avfall | -90,0 | -100,0 |
Miljøavgift på plastposer,
kr 1,00 pr pose | 700,0 | 800,0 |
Sum
økte miljøavgifter | 3995,8 | 4564,8 |
| |
Ingen mva-sats
fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 | 850,0 |
Øke matmomsen
med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og full
sats på brus etc. | 550,0 | 660,0 |
Ingen mva på leasing/langtidsleie
av el-biler | -1,3 | -1,6 |
Heve grensen for
tollfri import til 400 | -18,0 | -20,0 |
Innlemme "små
og verneverdige håndverksfag" i kulturmomsordningen | -25,0 | -40,0 |
Heve plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 | -11,0 | -13,0 |
Sum
endringer momssystemet | -195,3 | -264,6 |
| |
Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 230,0 | 250,0 |
Avgiftsfritak for politiets
utrykningskjøretøy | -20,0 | -20,0 |
Sum
øvrige skatte- og avgiftsforslag | 210,0 | 230,0 |
| | |
Sum alle
endringer: Skatter, avgifter og toll | -442,5 | -4161,8 |
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren
skal levere kvalitativt gode tjenester som er tilpasset innbyggernes
behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. For fireårsperioden 2006–2009 sett under ett har
kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 3,1 pst. i gjennomsnitt
per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,0 pst. per år i
perioden 2002–2005. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2008 til 2009 anslås nå til 11,4 mrd. kroner eller
4,0 pst. Dette er knapt 2 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett
2009.
Den finanspolitiske tiltakspakken i januar innebar
en betydelig satsing på kommunene, særlig kommunal infrastruktur. Kommuneøkonomien
ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2009, bl.a.
gjennom økte rammeoverføringer. Etter Revidert nasjonalbudsjett
foreligger det ny informasjon om skatteinngangen som medfører at
anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er oppjustert
med 1,2 mrd. kroner.
Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefører
en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,0 mrd. kroner eller
2,6 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I tillegg til vekst i kommunesektorens
frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a.
barnehager, utvidet timetall i grunnskolen og SFO, flere omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, krisesentre, kvalifiseringsprogram for arbeidssøkende, samhandlingsreformen
og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i
kommunesektorens samlede inntekter som ligger rundt 2 mrd. kroner
over øvre grense i det intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen
2010.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2010
anslås til drøyt 4,2 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget
for kommunesektorens frie inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Den varslede veksten i frie inntekter skal bl.a. gi rom for en økning
i midlene til riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010
på 1 mrd. kroner, en styrking av skoletilbudet og det kommunale
barnevernet, oppfølging av Omsorgsplan 2015, samt en styrking av
forebyggende helsetjenester som et ledd i samhandlingsreformen.
Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap
for 2009, der det tas hensyn til oppjusteringen av skatteanslaget
for 2009 og økte statlige overføringer under tilskuddsordningen
for ressurskrevende tjenester, innebærer budsjettforslaget for 2010
en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6,0 mrd. kroner
eller 1,9 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås å øke
reelt med 3,0 mrd. kroner eller 1,3 pst. målt fra anslag på regnskap
i 2009.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt
3.3 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor
i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer
enn et budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må
derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse
medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes
økonomiske handlingsrom i 2010 med 4,3 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens opplegg. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd
til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene,
men også 2,0 mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener Regjeringens opplegg for kommunesektoren
i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling
og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen
i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå,
er lengre unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fokusere på
å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst.
til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren
(utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat, som betyr
behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen
eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om
mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å
gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det
som er realiteten.
Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende
tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008 og inn i 2009 innebar
en betydelig fare for at også norsk økonomi kunne gå inn i en dyp
nedgangskonjunktur. I tiden etter konkursen i Lehman Brothers i
midten av september i fjor ble den normale sammenhengen mellom styringsrenten
og pengemarkedsrentene betydelig forstyrret. Risikopåslagene i pengemarkedet
økte kraftig, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten mellom
finansinstitusjoner. Samtidig falt bolig- og eiendomsprisene. Disse
forholdene førte til at bankene ble mer tilbakeholdne med å yte lån
til husholdninger og bedrifter, og særlig til bedriftene.
For å dempe virkningen på norsk økonomi og stabilisere
finansmarkedene har Regjeringen og Norges Bank iverksatt en rekke
målrettede tiltak:
I oktober 2008 la
Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne
statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget
vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iversette
ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner
for 2008 og 2009. Fram til begynnelsen av oktober er det inngått
bytteavtaler for 228 mrd. kroner i ordningen.
I perioden oktober 2008–juni 2009 ble Norges Banks
styringsrente satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst.
Norges Bank har dessuten tilført F-lån i et langt større omfang
og med lengre løpetider enn normalt. Banken har videre lempet på
kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank, med sikte på å øke
bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til
markedet.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag
om å etablere to nye fond, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond,
hver med en ramme på 50 mrd. kroner. Fondene skal bidra til å styrke bankenes
egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger.
Statens finansfond ble opprettet 6. mars og bidrar med kjernekapital
til norske banker for en avgrenset periode. Fristen for å søke fondet
om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009, og det var da kommet
inn søknader fra 34 banker. Statens obligasjonsfond startet opp
investeringene 18. mars og forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet
bidrar til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske obligasjonsmarkedet.
Per 17. august 2009, da fondet la fram rapporten for første halvår,
var 6,2 mrd. kroner av rammen på 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet.
Regjeringen har også satt i verk en rekke
andre tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv
og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt,
mens økte rammer til Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe
situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått
avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd.
kroner over årene 2009 og 2010.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til
å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret bankenes tilgang
til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten
på lån mellom bankene har falt betydelig, både som følge av lavere
styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene
og forventet styringsrente har avtatt. Bankenes utlånsrenter har
gått ned. Ettersom rundt 90 pst. av boliglånene i Norge er lån med
flytende rente, slår dette relativt raskt ut i kjøpekraften til
norske husholdninger. Muligheten for å få lån til kjøp av bolig
synes nå å være nær en normalsituasjon. Samtidig har risikopåslagene
for langsiktig kreditt til næringslivet falt. Informasjon fra Norges
Banks utlånsundersøkelse viser at bankene ser for seg om lag uendret
kredittpraksis overfor både foretak og husholdninger i 3. kvartal
i år, etter en markert innstramming, særlig overfor foretakene,
gjennom det siste året.
De særskilte tiltakene som er iverksatt for
å motvirke virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert
som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis
trappes ned. I tråd med dette har Norges Bank begynt å øke minsteprisen
i byttelånsordningen i takt med at bankenes finansieringsmuligheter
i markedet er blitt bedre, og banken har også varslet at siste auksjon
vil bli gjennomført i desember i år. Behovet for kapitaltilførsel
til næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond og Statens
finansfond vil reduseres etter hvert som finansiering kan hentes
fra andre kilder. Også renten, som nå er på et historisk lavt nivå,
vil etter hvert måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rentebunnen
nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil økes. Det vil også
være nødvendig å gradvis fase ut stimulansene i finanspolitikken og
bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til
4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Det arbeides i en rekke internasjonale fora
med å analysere årsakene til finanskrisen, og det utarbeides anbefalinger
og forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a.
prosesser i G20, IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn, Financial
Stability Board (FSB) og EU. Internasjonalt er det bred enighet
om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter,
og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland
var viktige årsaker til krisen. I Europa er EU-kommisjonen sentral
i arbeidet med å forbedre regelverk og tilsyn, og den videre oppfølgingen
av de Larosière-rapporten – hvor det bl.a. er foreslått ny tilsynsstruktur
på mikro- og makronivå i Europa – vil være viktig. Også Baselkomitéen
og FSB er viktige bidragsytere til regelverksutvikling, mens IMF
særlig skal styrke overvåkingen av makroøkonomisk og finansiell
stabilitet, globalt og regionalt.
Bankreguleringen går entydig i retning av krav om
mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjernekapital og krav om
oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Også andre endringer diskuteres,
herunder om i det i tillegg bør stilles et enkelt, ikke-risikovektet,
krav til egenkapitalandel ("leverage ratio") som et supplement til det
risikobaserte systemet i Basel II. Videre er det bred enighet om
at systemviktige finansinstitusjoner må underlegges strengere regler
– særlig mht. risiko og kapitalmengde – og bedre tilsyn, også på
tvers av landegrenser. I kjølvannet av finanskrisen har det vært
stor oppmerksomhet om avlønningssystemene i finansinstitusjonene
og virksomheten til kredittvurderingsbyråene. Nye regler som kan
bidra til å unngå sterke interessekonflikter og til å hindre utilbørlig
risikotaking, vurderes både i G20 og i EU.
Internasjonale prosesser for å bedre regulering og
tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for
Norge ved at endringer i gjeldende EU-direktiver på finansmarkedsområdet
tas inn i EØS-avtalen.
Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble oppnevnt 19. juni
2009. Utvalget har fått som mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen
i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen,
og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Gjennom
sitt arbeid kan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunnleggende
årsakene til den internasjonale finanskrisen. Dette vil sette oss
i bedre stand til å identifisere mangler ved dagens regulering som har
bidratt til utviklingen av krisen, slik at reguleringen kan bedres
ytterligere i framtiden. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet
innen 31. desember 2010.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken og finansiell stabilitet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing
for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens
pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens
pensjonsfond – Norge. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige
overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet skal
dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert
budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative
forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond – Norge). Målet for forvaltningen av fondet
er å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko.
God avkastning på lang sikt er avhengig av bærekraftig utvikling
i økonomisk, miljømessig og sosial forstand. Slik kan også framtidige
generasjoner få glede av petroleumsinntektene. I kraft av våre langsiktige
investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et
ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring
og til at miljø og sosiale hensyn ivaretas. I forvaltningen av fondet
vektlegges derfor rollen som ansvarlig investor.
I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2008, St.meld. nr. 20 (2008–2009), varslet Regjeringen at den
ville foreta en ekstern gjennomgang av status for risikostyringen
og erfaringene med den aktive forvaltningen i Norges Bank. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget våren 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag
og en vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning
i Statens pensjonsfond – Utland skal videreføres.
I St.meld. nr. 20 (2008–2009) la departementet opp
til flere endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond
– Utland, bl.a. etablering av et nytt investeringsprogram innen
miljø og et mulig investeringsprogram innen bærekraftig utvikling
i framvoksende markeder. I meldingen var det også en bred gjennomgang av
resultatene fra evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond – Utland. Departementet arbeider nå med å følge opp hovedkonklusjonene
fra denne evalueringsprosessen, med sikte på at dette reflekteres
i rammeverket for forvaltningen. Gjennomføringen av disse endringene
er nærmere omtalt i kapittel 5 i Meld. St. 1 (2009–2010), hvor det
også gjøres rede for resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond
i første halvår 2009.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en enstemmig
utenrikskomité i Innst. S. nr. 269 (2008–2009), samt et flertall
i finanskomiteen i Innst. S. nr. 277 (2008–2009) uttalte at etablering
av et nytt investeringsfond for fattige u-land "vil være riktig
fra et etisk ståsted". Dette trengs nå, ikke minst for å motvirke
negative følger for investeringer og næringsutvikling i utvalgte
lavinntektsland som følge av den internasjonale økonomikrisen. Disse
medlemmer vil fremsette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling
i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum
10 mrd. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland
og Statens pensjonsfond – Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens
pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje-
og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet.
Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen.
Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring
til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker
det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler
inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk
av petroleumsinntekter.
Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed det faktiske
overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken
(handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning
av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (+/– 4 pst.).
Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten
kun en navnreform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke
øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen må imidlertid
være at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht.
Regjeringens anslag utgjøre 2 931 mrd. kroner ved utgangen av 2010,
hvorav Statens pensjonsfond – Norge vil utgjøre 107 mrd. kroner. Økningen
fra 2009 er beregnet å være 227 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger
har tidligere vist at Statens pensjonsfond i 2015 vil nærme seg
5 000 mrd. kroner, noe som vil utgjøre ca. 1 mill. kroner per innbygger.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens Petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet
for en slik etablering, var at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Disse medlemmer deler Regjeringens
betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes
en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien
reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk
av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket
at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur
i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt,
enn passivt eierskap i våre konkurrentlands bedrifter i utlandet.
Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning
og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne
grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre
grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene
er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i 2007 at Statens pensjonsfond –
Utland skulle øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60
pst., og at investeringen i obligasjoner skulle reduseres tilsvarende. Disse
medlemmer gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet ga et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder
å investere i et 100 års perspektiv endrer ikke dette bildet. Disse
medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse
av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil
konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land
har i løpet av siste 100 årsperiode opplevd politiske, sosiale og økonomiske
omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville
ha gå tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende
globale investeringsportefølje, anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder
som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger.
I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut
av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske
styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger.
Disse medlemmer mener også at
Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske
erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på
verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene
av fremtidige dramatiske hendelser. Konkursen i det amerikanske
finansforvaltningsselskapet Lehman Brothers, og den påfølgende internasjonale
finanskrisen, er nettopp en slik hendelse disse medlemmer advarte
mot.
Finanskrisen førte til store tap for Statens
pensjonsfond, noe som delvis kunne vært unngått dersom fondet hadde
valgt en lavere risikoprofil. At fondet fikk finansielle tap utover
børsindeksen grunnet opptak av store lån og aktiv forvaltning, gjør
at disse medlemmer er ytterst skeptiske til hvorvidt
Statens pensjonsfond bør videreføre sin praksis med aktiv forvaltning. Disse
medlemmer ønsker uansett å innføre ordninger som i større
grad ansvarliggjør hver enkelt forvalter mht. realiserte investeringstap. Disse
medlemmer ønsker derfor å innføre en ordning med nedside-bonus
for fondets forvaltere.
Disse medlemmer ønsker å gjøre
fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene,
og ønsker av den grunn følgende investeringsprofil for Statens pensjonsfond
– Utland: 50 pst. obligasjoner – 40 pst. aksjer – 10 pst. eiendom.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
– Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Disse medlemmer har derfor
fremmet forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere
et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som
foretas gjennom Statens pensjonsfond – Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye
ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse
medlemmer påpeker at kan dette gjøres ved at det stilles krav
til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet
i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som
selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes, vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanshovedstad. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil
være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere
seg i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene
hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid
politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse
medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring
for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom
til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer.
Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer er ikke
til hjelp for verdens fattige, men bidrar tvert imot til mindre
vekst og velstand i de landenes som berøres.
Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk
i realiteten er en form for etisk imperialisme, hvor blant annet
bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale
ansvar blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på
etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et
langt lavere utviklingsnivå enn Norge, ikke får nye godt av våre
investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges
regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget
andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde
derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene
som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at sentralbanksjef Gjedrem advarte
Regjeringen ved rentemøte i oktober 2009 om faren for såkalt hollandsk
syke for Norge. Det følger av sterk vekst i offentlige utgifter
ved for rask bruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs
som olje og gass. Da blir kostnadsnivået for høyt til at andre private
næringer klarer seg. Det er en advarsel disse medlemmer mener
må tas på alvor.
"Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et lands
eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering, fordi
eksporten blir motsvart av en like høy importetterspørsel. I det
gitte scenario vil verdien av et lands valuta øke i verdi, slik at
landets produserte varer blir mindre konkurransedyktige. Importen
vil stige, og eksporten minke og produktiviteten falle." (Kilde:
Finansdepartementet)
Paradokset er at skjermet sektor vil oppleve
relativt gode tider i 2010. Usikkerheten er derimot stor for konkurranseutsatte
virksomheter. Det er følgende momenter som gjør deres hverdag vanskelig:
Fortsatt svake markeder
ute
Økende rentedifferanse mot utlandet fra
1,5 til 2 prosentpoeng
Sterkere krone enn dagens historisk sterke (p.g.a.
dollaren spesielt)
Forsterket nedgang i 2010 p.g.a. lange
kontrakter og utløp av valutasikring
Høyt kostnadsnivå med ca 50 pst. høyere
industrilønn (i felles valuta) enn våre handelspartnere
Offentlig investeringer og forbruk kan
fortrenge private investeringer (crowding out)
Reversering av startavskrivninger for industrien og
mangel på skattelettelser til bedriftene
Disse medlemmer mener at det
er argumenter som taler mot hollandsk syke i Norge. Det at vi har
en regel for langsiktig innfasing av oljepengene er det viktigste.
Den har gitt internasjonal anerkjennelse frem til i dag. Handlingsregelen
er fleksibel. Det betyr at vi kan bruke mer enn 4-pst. grensen i
perioder med svak økonomi, og at det bør brukes mindre i høykonjunktur.
Troverdigheten til handlingsregelen står på spill etter 2010-budsjettforslaget
som er i overkant ekspansivt. De offentlige utgiftene vil ifølge
Nasjonalbudsjettet utgjøre nesten 57 pst. av fastlandsøkonomien
i 2010.
Trygghet for pensjon:
Det er viktig at alle pensjonister, både i dag og i fremtiden, kan
føle trygghet for at pensjonen står på konto hver måned. Mens andre
land har valgt å spare til pensjon gjennom private pensjonsfond,
sparer Norge gjennom Statens Pensjonsfond – Utland. Pensjonsforpliktelsene
er fortsatt større enn pensjonsfondet. Det er derfor viktig å fortsette oppbyggingen
av fondet.
Generasjonsperspektivet: Oljeinntektene
er en formue som må forvaltes til beste for flere generasjoner.
Det er riktig å spare deler av oljeformuen, slik at neste generasjon
kan beholde velferdsnivået som vi har i dag. Videre er det ikke
solidarisk med kommende generasjoner å påføre dem en økende skatteregning
for en eller to generasjoners overforbruk.
Langsiktig innfasing: Det er viktig å fase
inn oljepengene på en forsvarlig måte som hindrer sterk svekkelse
i konkurranseevnen. Vi må sikre at vi kan opprettholde bredden av
norsk næringsliv og hindre unødig raske omstillinger med de kostnader
som følger for ansatte og samfunnet.
Øke vekstevnen i økonomien: Det lå i intensjonen
i handlingsregelen at bruken av de ekstra oljepengene skulle benyttes
til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Det var spesifisert at satsing
på utdanning og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte-
og avgiftslettelser burde prioriteres. Regjeringen har dessverre
ikke klart å følge opp den forrige Høyre-sentrumsregjeringens gode
innsats her.
Disse medlemmer viser til at
da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, la både regjering og storting
klare føringer på hvordan oljepengene skulle brukes. Den gang var
det enighet om at oljepengene skulle brukes til fremtidsrettede
investeringer, og ikke gå direkte inn i det store driftsbudsjettet.
Den daværende Stoltenberg-regjeringen skrev
i St.meld. nr. 29 (2000–2001):
"Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet
som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også
vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter
kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen
styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt
tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling,
bidra til å styrke vekstevnen."
En analyse utført av NHO viser at den borgerlige regjeringen
fulgte opp dette i perioden 2001 til 2005. Samtidig viser analysen
at Stoltenberg II-regjeringen har sviktet investeringer på de tre hovedområdene.
Dette gjør oss mer sårbare i nedgangskonjunkturer og kan svekke
velferden på sikt.
Disse medlemmer viser til at
investeringer i kunnskap, infrastruktur og gode rammebetingelser
har blitt prioritert ned og tilføres en stadig mindre andel av det
økte handlingsrommet under regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer mener at det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir det norske samfunnet,
må prioriteres til investeringer i kunnskap og forskning, infrastruktur
og konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne,
som bedre skattebetingelser for verdiskaping i næringslivet.
Disse medlemmer vil holde fast
ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan
bidra til å skape en bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor
det økte handlingsrommet.
Disse medlemmer mener at det
bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene
for hvordan veksten i oljepengene disponeres.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn
for fremtidige budsjettforslag at de økte bevilgningene handlingsregelen
årlig tilfører statsbudsjettet, skal brukes til å øke vekstevnen
i norsk økonomi gjennom satsing på forskning og utdanning, vei og
annen infrastruktur, miljøinvesteringer og vekstfremmende skattelettelser."
"Stortinget ber Regjeringen fra Nasjonalbudsjettet
for 2011 etablere et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene
for hvordan veksten i oljepengene disponeres."
Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs.
Et hovedmål for Regjeringen er et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken
skal legge til rette for økt tilgang av arbeidskraft og lav arbeidsledighet
over tid, slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Det siste
året har avdempingen i norsk økonomi ført til redusert etterspørsel
etter arbeidskraft i flere sektorer, og arbeidsledigheten har gått
noe opp. Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten
til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken
innrettes slik at den hindrer at marginale grupper støtes ut av
arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Sykefraværet og andelen
uføretrygdede er høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for
andre OECD-land, og om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder
er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP.
Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg, vil
det fortsatt være mange ledige stillinger. Den viktigste delen av
arbeidsmarkedspolitikken er fortsatt å legge til rette for aktiv
jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler
vil innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere.
Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre
sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme
i arbeid.
Det økonomiske tilbakeslaget har gitt oppgang
i arbeidsledigheten det siste året, men anslagene for utviklingen
i arbeidsmarkedet er nå mer positive enn da Revidert nasjonalbudsjett
ble lagt fram i mai. Den økte ledigheten har gjort at Regjeringen
har funnet det nødvendig med en opptrapping i nivået på arbeidsmarkedstiltak. Nivået
på arbeidsmarkedstiltakene ble styrket med 6 000 plasser i forbindelse
med tiltaksproposisjonen for 2009 og med ytterligere 1 000 plasser
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Bevilgningen for
2009 gir rom for et samlet tiltaksnivå for 2009 på 75 200 plasser.
Dette omfatter tiltak både for ledige med moderat bistandsbehov
og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Noe høyere ledighet
i 2010 enn i 2009 tilsier at nivået på tiltak bør trappes ytterligere
opp. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå
på 78 200 plasser i 2010, 3 000 flere enn i 2009. Det legges opp til
å styrke tiltaksnivået rettet mot ledige med moderat bistandsbehov
med 2 000 plasser, mens tiltakene for arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne styrkes med 1 000 plasser.
Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for å forsterke innsatsen
overfor personer som blir gående lenge arbeidsledige, ved at målgruppen
for langtidsledighetsgarantien utvides til å omfatte personer med
en arbeidssøkerperiode på to år eller mer og med en sammenhengende
ledighetsperiode på minst seks måneder. Det legges også opp til
flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd,
samtidig som den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på viktige områder
som fattigdom, integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
og arbeid med psykisk helse videreføres.
I lys av den økte arbeidsledigheten ble det
i 2009 gjennomført flere endringer i permitteringsregelverket. Maksimal
dagpengeperiode ved permittering ble bl.a. utvidet, samtidig som
bedriftenes lønnspliktdager ble redusert. Kravet til arbeidstidsreduksjon
for rett til dagpenger under permittering ble også redusert, fra
50 til 40 pst. Regjeringen viderefører disse endringene inntil videre.
Permitteringsreglene vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett
2010 i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen.
Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget
arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Regjeringen fjernet avkortingen
av pensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for 67-åringer og
68-åringer fra henholdsvis 1. januar 2008 og 1. januar 2009. Med
dagens regelverk reduseres imidlertid alderspensjonen for 69-åringer
med 40 pst. av arbeidsinntekt utover to grunnbeløp. I budsjettet
for 2010 følger Regjeringen opp de tidligere endringene ved å oppheve
avkortingsreglene for 69-åringer fra 1. januar 2010. Dette er i
tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen,
der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år uten avkorting
mot eventuell arbeidsinntekt.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt
til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i
konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen
holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt
virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart
høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene
i meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne
vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert
utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske
samarbeidet også framover. Regjeringen understreker at gjennomføringen
av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den aller største
utfordringen for utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken
i årene framover ligger i det faktum at både sykefravær og andel uføretrygdede
er høyt i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for andre OECD-land,
og at om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder i dag er på
ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Å fremheve at Norge samtidig
har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er
i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at
en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken
og inn i trygdestatistikken. Disse medlemmer vil påpeke
at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter,
er måloppnåelsen skuffende for arbeidslivet som helhet. En ny IA-avtale
kan derfor ikke bare være en videreføring av virksomheten fra foregående
avtaleperiode. Disse medlemmer mener at det må ses
svært kritisk på både sykemeldingspraksis og på faktisk lederforankring
av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag i Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter
om å styrke attføringsarbeidet ytterligere for personer med behov
for lengre og sammensatte attføringstiltak, med tett individuell
oppfølging. Disse medlemmer vil påpeke at vellykket
attføringsarbeid, også overfor denne gruppen med behov for mer kostbare
attføringsløp, både vil gi den enkelte et bedre liv, og vil være
svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Disse medlemmer vil også påpeke
at selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er lav, både
absolutt sett og relativt til andre land, er den relative ungdomsledigheten
svært høy i Norge. Disse medlemmer mener at det er
svært passivt å fremheve en "ungdomsgaranti" om tiltaksplasser som
det viktigste virkemiddelet mot denne ledigheten. Disse medlemmer mener
at relevant utdanning og senking av terskler inn i det ordinære
arbeidslivet for unge som velger praksisorientert utdanning, må
være hovedvirkemiddelet for å redusere ungdomsledigheten, både absolutt
og relativt. Disse medlemmer viser til forslag framsatt
i Innst. 3 S (2009–2010) om redusert arbeidsgiveravgift for nye
lærlinger, som et slikt virkemiddel.
Disse medlemmer vil framsette
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et samarbeid med næringslivets organisasjoner om en kartlegging
av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette
flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt
vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil påpeke at det å skape og trygge arbeidsplasser
er viktig av mange årsaker. Arbeid er viktig for å unngå fattigdom.
Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige
og sosiale gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Disse
medlemmer mener vi må møte disse utfordringene med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid og for å skape flere nye
bedrifter.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere
til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet
og bevaring. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt, hovedprioriteten i Høyres og Venstres alternative statsbudsjetter
for 2010. Partiene satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet.
Disse medlemmer fremmer en rekke
tiltak i denne innstilling, nærmere omtalt i henholdsvis pkt. 2.1.2
og 3.2.7.2, som både på kort og lang sikt vil føre til flere arbeidsplasser
og færre mottakere av ulike ytelser fra Folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at en stadig større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder
er på kortere, lengre eller varig basis utenfor arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener det er en bekymringsfull utvikling. Arbeid
gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og
velferd for samfunnet. Det må derfor legges til rette for at flere
kan delta i arbeidsmarkedet. Den sterke veksten i folketrygden knyttet
til sykepenger og uføretrygd gjør at det blir mindre rom for andre
viktige prioriteringer. Staten må i år punge ut med 3,3 mrd. kroner
mer til sykepenger enn i fjor. Det er en vekst på ti prosent. Det
er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det har vært nedgang
i egenmeldinger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett fremmer 37 tiltak for å skape
et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Tiltakene skal bidra
til å øke arbeidstilbudet og få flere fra trygd til arbeid.
Det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere
steg med 7 pst. i 2009 sammenliknet med 2008. Regjeringen antar
at sykefraværet vil få en ytterligere vekst på 1 pst. i 2010. Disse medlemmer mener
at det nå må iverksettes tiltak for å få ned sykefraværet. Det må
stilles krav om aktivitet og bedre kontroll.
Norge har sjenerøse ordninger. Skal disse fortsatt
ha legitimitet, må det iverksettes andre tiltak som kan bidra til
å få ned sykefraværet. Disse medlemmer legger til
grunn at de skisserte forslag vil snu den negative utviklingen i
sykefraværet, og varsler at ytterligere tiltak må vurderes dersom
fraværet fortsetter å stige:
1. Friskmeldingsdato
inn i sykmeldingsblanketten. Legen og den sykmeldte skal fastsette
en realistisk dato for friskmelding.
2. Gradert sykemelding skal være den regelmessige
form for sykemelding. Bare i særlige tilfeller skal 100 pst. sykemelding
anvendes.
3. Sykelønnsperioden skal aktiviseres.
a) Etter
seks ukers sykefravær skal det være på plass en individuell plan
for oppfølging.
b) Dersom en fremdeles er sykmeldt etter
tre måneders sykefravær, er hovedregelen at den sykemeldte skal
over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring.
4. Bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden. Å
delta i attføring eller rehabilitering under sykepengeperioden skal
ikke ha innvirkning på sykelønnen.
5. Bedre behandlings- og oppfølgingsapparat. Høyre
vil ha større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister,
styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og økt liberalisering
i ordninger med kjøp av helsetjenester. Vi øremerker 585 mill. kroner
til å styrke rehabiliteringstilbudet, blant annet for pasienter
med muskel-/skjelettlidelser og pasienter med psykiske lidelser.
Begge grupper er overrepresentert blant sykemeldte og uføretrygdede
6. Styrke den sykmeldtes oppfølging ved
6 måneders fravær. Dersom sykmelding skal utvides utover 6 måneder,
må sykmelding foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens
fastlege.
7. Legenes rolle må ansvarliggjøres. Sterkere bruk
av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykemelding.
Legene bør informeres om alternativene til full sykmelding, bl.a.
muligheten for avventende sykmelding.
8. Styrke Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet
(i samarbeid med Helsedirektoratet) skal føre kontroll med sykmeldingspraksis
og oppfølging av IA-avtalen overfor Nav og partene i arbeidslivet.
9. Det skal lønne seg å drive forebyggende sykmeldingsarbeid
for arbeidsgiverne. Høyre vil gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter
og behandlingsforsikringer, noe den rødgrønne regjeringen fjernet
i 2006.
10. Skattekreditt ("tax-credit")
for den som går fra trygd til jobb. Trygdede som går ut i jobb får beholde
eventuelle tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping,
for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være trygdet.
Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter, vil incentivene
for arbeid øke betydelig.
11. Flere trygdeleger og utvidet bruk av
trygdelegene. Trygdeleger skal benyttes i hele trygdekjeden, også
i arbeidet med å redusere sykefraværet.
12. Tiltak for trygdede og uføre. Lokale
tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass
for å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.
13. 3 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkende med
nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede).
14. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som
Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere, Jobben
etc.
15. "Snu i døra" – tiltak for å gi unge
sosialhjelpsmottakere arbeidstrening
16. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere.
17. Gjeninnføring av oppgavedifferensiering med
lokal styring av arbeidsmarkedsmidlene, jf. forsøksprosjekt i Bydel
Sagene i Oslo.
18. Styrke Nav ut av krisen, ved å la private
bemanningsselskaper drive arbeidsformidling for arbeidsledige med
lite bistandsbehov og attføringsbedrifter gjøre arbeidsevnevurdering
av arbeidsledige med større bistandsbehov.
19. Tilskuddsordning for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift.
20. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad
for å kombinere arbeid med trygd.
21. Finansiere behandling av minst 25 000
flere pasienter i regi av private aktører.
22. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.
23. Innføre skattefritak for fordelen av
arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
24. Avvikle ventelønnsordningen for nye
tilfeller.
25. Programmet for økt basiskompetanse
i arbeidslivet styrkes
26. Styrke etterutdanningen
av lærere med 400 mill. kroner.
27. Seniortiltak realfagslærere.
28. Studielånsavskriving lærerstudenter.
29. Seniortiltak i Politiet.
30. Styrke den bedriftsinterne opplæringen.
31. Tilby gratis barnehagetilbud til personer
under Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere
lettere kan komme i jobb.
32. Innføre et "fast track"-system hvor
bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandske faglærte/spesialister
og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden,
og tilsvarende for forskere.
33. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye
lærlinger fra 1. juli.
34. Øke minstefradraget
med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.
35. Innslagspunktet i toppskatten trinn
1 økes fra 456 000 til 475 000 kroner.
36. 6 000 kroner i skattekutt til eldre
arbeidstakere mellom 62 og 67 år som velger å arbeide fremfor gå
av med AFP-pensjon.
37. Litt mindre gunstig å gå av med AFP
som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det er liten tvil om at Venstres skatteopplegg vil få flere i
arbeid og skape flere arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter.
Det er etter dette medlems syn heller ingen tvil
om at Venstres opplegg for miljø (skatteskifte) og helse (null moms
på frukt og grønt – full moms på brus) vil føre til bedre folkehelse
og dermed mindre sykefravær. I motsetning til enkelte andre partier
har vi imidlertid valgt å legge til grunn et svært nøkternt anslag
av de kortsiktige (dynamiske) effektene av våre forslag, men er
overbevist om at en slik politikk på sikt vil være svært samfunnsøkonomisk
lønnsom.
Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever
at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Strukturpolitikken
skal bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre
må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med
høy produktivitet og god lønnsomhet.
Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av
ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser
som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem,
kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes.
For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser
som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor
rammene for en forsvarlig forvaltning.
Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter,
innpass i markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er avgjørende
for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Derfor
er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og innovasjon
og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.
OECD-landene har gjennomført omfattende reformer
av reguleringene i produktmarkedene. Undersøkelser viser at reformene
gjennomgående har ført til nedbygging av reguleringer som hindrer
konkurranse. Utviklingen i Norge har i hovedtrekk vært på linje
med reformene i andre OECD-land.
Regjeringen legger særlig vekt på:
Å fornye offentlig
sektor. Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å forbedre
og effektivisere offentlig sektor bl.a. gjennom en målbevisst satsing
på økt bruk av IKT i kontakten med husholdninger og næringsliv.
God kvalitet på offentlige tjenester er viktig for å møte økte krav og
forventninger til offentlige tjenester og for oppslutningen om fellesskapsløsningene.
Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for
å møte økte helse-, omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen
av befolkningen.
Å legge til rette for innovasjon i næringslivet
og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering
har vært 4,8 pst. i perioden 2006–2009. Regjeringen har lagt fram
stortingsmeldinger om både innovasjonspolitikken og forskningspolitikken.
Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak
og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader
og til større forutsigbarhet for brukerne.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,
særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv.
All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer
og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Skatter og avgifter
påvirker også ressursbruken i økonomien. Regjeringen er opptatt
av at skattesystemet skal være legitimt og rettferdig og virke omfordelende.
For å sikre dette må en unngå hull i systemet som gjør det mulig
å omgå skatten. Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk
og produksjon i en miljøvennlig retning og bidra til mer effektiv ressursbruk.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved
å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte
innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet,
samt å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene
hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det
har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes
styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring,
og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave
som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse
medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå
vil føre til betydelige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er
av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta
i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering,
og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper
og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om
uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget
om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette
er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre
billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor
å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden
2005 til 2010. Utgiftene vokser vesentlig mer enn inntektene. Den
sterke utgiftsveksten er utfordrende fordi befolkningsutviklingen tilsier
at utgiftene til pensjon, helse og omsorg vil øke ytterligere etter
2020. Budsjettpolitikken er derfor ikke bærekraftig.
(Beløp i mill. kroner.)
| 2005 | 2010 | Vekst |
Utgifter i alt | 650 053 | 907 496 | 40 pst. |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 138 553 | 51 pst. |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 51 108 | 27 pst. |
Overføringer | 518 059 | 717 835 | 39 pst. |
Disse medlemmer mener det er
behov for reformer som kan gi oss et mindre overadministrert Norge.
Målet for reformarbeidet må være å sikre innbyggerne et bedre tjenestetilbud
og bedriftene mindre byråkrati å forholde seg til.
1. Gjennomføre en omfattende
oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og
mer robuste kommuner. For 2010 gjeninnføres ordningen hvor kommuner
som slår seg sammen kan få støtte til bl.a. infrastruktur.
2. Legge ned fylkeskommunen fra 2012.
3. Redusere antallet fylkesmannsembeter
og begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak
til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.
4. Stoppe veksten i statlig administrasjon.
Nye oppgavene må i større grad løses ved at ressurser omprioriteres.
5. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang
av direktorater og tilsyn hvor målet skal være å redusere antallet,
unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift.
6. Fristille flere statlige forvaltningsorgan
og sikre markedseksponering. Det er dokumentert at de aller fleste
foretakene som ble fristilt på 90- og begynnelsen av 2000-tallet
nå produserer flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. Høyre
vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap: Ett selskap
etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens
eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger
overføres til dette selskapet. Et annet selskap etableres, og skal
utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt
virksomhet.
7. Innføre nøytral momsordning for staten, herunder
helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse
og dermed bidra til reduserte kostnader. Erfaringen fra svenske sykehus
viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger
på mellom 20 og 25 pst.
8. Modernisere statens bygge- og eiendomspolitikk.
Et reformforslag fremmet av regjeringen Bondevik II høsten 2005
viste at dette kan frigjøre mellom 1 og 2 mrd. kroner på sikt. Reformen
omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker
og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom.
9. Økt bruk av offentlig-privat samarbeid
ved bygging av infrastruktur og andre større byggeprosjekter.
10. Sette tydelige mål for effektivisering.
Ifølge Perspektivmeldingen viser nyere anvendt forskning på enkeltsektor
som bl.a. vann og avløp, arbeidskontorene, et potensial for effektivisering på
mellom 10 og 26 pst., dersom alle tjenesteleverandører var like
effektive som den beste på sitt område.
11. Forenkle regelverk for bedriftene ved
bl.a. å redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven og
oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Norsk næringsliv
har om lag 60 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til
etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Høyre vil
ha en handlingsplan med tiltak som gir en reduksjon i administrative
utgifter på 25 pst.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2005 til 2010 har vært en sterk vekst i de offentlige
utgiftene uten at tilbudet til befolkningen har blitt tilsvarende
forbedret. Det er grundig dokumentert at Norge ligger høyt i bevilgningsnivå
til skole, helse og andre områder uten at tilbudet er tilsvarende
godt. Disse medlemmer vil derfor åpne for mer samarbeid
med private for å utløse nytenkning i offentlig sektor og for å
utnytte ressursene bedre.
Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta nåværende
generasjoners behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner til
å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det
biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning
av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må
miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres.
Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et
foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet
2008 la Regjeringen fram en ny nasjonal strategi for bærekraftig utvikling.
Arbeidet med å følge opp strategien rapporteres årlig i et eget
kapittel i nasjonalbudsjettet, jf. kapittel 7 i meldingen.
Det er utviklet 18 indikatorer for å kunne følge utviklingen
på en systematisk måte. Statistisk sentralbyrå peker på at indikatorene
viser at den økonomiske utviklingen har vært bærekraftig i perioden
1986–2008 sett under ett. Nasjonalformuen per innbygger har økt
gjennom hele perioden, og humankapitalen utgjør stabilt om lag 73 pst.
av nasjonalformuen. Regjeringen vil i 2009 oppfylle målet om at
offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI).
I budsjettforslaget for 2010 er bistandsnivået beregnet til 1,1 pst.
av BNI. Importen fra utviklingsland er mer enn doblet siden 2003. Kina
og Brasil er de landene vi importerer mest fra, men også importen
fra de minst utviklede landene i Afrika øker.
Norge ligger an til å oppfylle Gøteborg-protokollens
forpliktelser når det gjelder reduksjon i utslippene av tre av fire
langtransporterte gasser. For å bidra til at Norge skal oppfylle
forpliktelsen for nitrogenoksider (NOx),
har Regjeringen inngått en avtale om utslippsreduksjoner med næringsorganisasjoner.
Regjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse
under Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes mer enn 70 pst. av
de norske klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. De norske
utslippene av klimagasser gikk ned i 2008, dels som følge av tiltak,
men også som følge av lavere aktivitet i enkelte utslippsintensive
næringer.
Etter at arbeidet med å legge om bilavgiftene begynte
1. januar 2007, har CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte
kjøretøy i gjennomsnitt blitt redusert fra 177 g/km i 2006 til 152
g/km i perioden januar–august 2009.
Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få
på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København i desember
2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den nye avtalen
bør innrettes slik at målet om å begrense den menneskeskapte temperaturøkningen
til 2 grader fra førindustrielt nivå kan nås. Avtalen bør inkludere
tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer. En
vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.
Regjeringen viderefører og styrker arbeidet
med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2. Byggearbeidet ved teknologisenteret
for fangst av CO2 på Mongstad er i gang,
og det arbeides videre med planleggingen av fullskala CO2-håndtering.
Regjeringen følger også opp satsingen på tiltak mot
klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til disse formålene med 600 mill.
kroner, fra 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til mer enn
2,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2010. I tillegg foreslås en
tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner.
For perioden 2006–2009 har Regjeringen satt
av 5,3 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering
gjennom Enova. Dette er nær 2,5 ganger så mye som i den foregående
stortingsperioden. Opptrappingen fortsetter i 2010-budsjettet. Også
satsingen på jernbane fortsetter.
Vår økonomiske politikk skal bygge på bærekraftprinsippet.
Ved kongelig resolusjon ble det i mai 2008 opprettet et offentlig
utvalg for å vurdere hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre
kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Utvalget leverte
22. juni 2009 sin innstilling til Finansdepartementet, og den er
nå på offentlig høring. Innstillingen og høringsuttalelsene vil
inngå i departementets arbeid med en revisjon av bærekraftstrategien,
som vil starte opp i 2010.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at konseptet bærekraftig utvikling ofte brukes
til å forsvare statlige intervensjoner i markedet, herunder mer byråkrati,
reguleringer, kartellisering og proteksjonisme. Disse medlemmer vil
ta avstand fra dem som hevder at økonomisk vekst er et nullsumspill,
både i forhold til u-landene, miljøet så vel som i forhold til fremtidige
generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning til bærekraftig
utvikling. Det er dens forutsetning. Bærekraftig utvikling må derfor ikke
bli et hinder for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata
u-landene mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at de verste miljøtruslene mot menneskeheten ikke er et resultat
av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse.
I så måte viser disse medlemmer til følgende uttalelse
fra Indira Gandhi på FNs miljøkonferanse i 1972: "poverty is the
greatest polluter and the struggle against poverty is also a struggle
for a better environment".
Disse medlemmer er kjent med
tidligere uttalelser fra blant annet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon
samt statsledere på G20-møtet om at finanskrisen ikke måtte bli
en unnskyldning for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre
registrerer disse medlemmer at Verdens Handelsorganisasjon
i en rapport fra juli 2009 viser til at det motsatte har skjedd,
selv om de mest omfattende proteksjonistiske tiltakene ikke har
blitt iverksatt. Disse medlemmer viser til at tilveksten
i land som har satset på frihandel har vært tre til seks ganger
større enn i proteksjonistiske land. Disse medlemmer støtter konklusjonene
i rapporten "Economic Freedom of the World 2009" om at befolkningen
i demokratiske land med åpne økonomier nyter langt større livskvalitet
enn hva som er tilfellet med befolkningen i lukkede økonomier.
Disse medlemmer merker seg konklusjonene i
rapporten "Trade and Climate Change" (juni 2009) utarbeidet av Verdens
Handelsorganisasjon (WTO) og FNs Miljøprogram (UNEP) om at økt handel
og handelsliberalisering har en rekke positive konsekvenser for
miljøet og klimaet, og at en ny global handelsavtale i 2010 vil
kunne bidra positivt i forhold til tilpasning til klimaendringene.
Handel akselererer overføringen av ren teknologi til u-landene,
som i neste omgang tilpasser denne teknologien til lokale forhold.
En slik kunnskaps- og teknologioverføring vil kunne ha en rekke
synergieffekter på andre områder i samfunnet, bidra til økt innovasjonstakt og
derav økonomisk vekst og velstandsutvikling for befolkningen. Økte
inntekter som følge av handel og handelsliberalisering, fører ofte
også til at befolkningen blir mer opptatt av å bevare miljøet og
å forurense mindre. Disse medlemmer viser til artikkelen
"Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The Economist,
som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser anvendes
så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres der hvor
forutsetningene er gode, og bidrar til mindre kostnader og skade
på miljøet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å avklare mulige konsekvenser for handelsregelverket av ulike
tiltak som vil følge av en fremtidig klimaavtale. Disse medlemmer viser
i så måte til rapporten "The WTO and Climate Change: Challenges
and Options" (september 2009) som viser til potensielle områder
hvor det eksisterende WTO-regelverket kan være i konflikt med fremtidige
klimamål. Det er etter disse medlemmers mening viktig
at en fremtidig klimaavtale i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn
i eksisterende frihandelsavtaler samt legger forholdene til rette
for en sluttføring av Doha-forhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg omtalen i Nasjonalbudsjettet
for 2010 om ulike sentrale mål for en bærekraftig utvikling, og
hvilke strategier og tiltak som iverksettes for å nå mål om bekjempelse
av internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet,
menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. Disse
medlemmer vil peke på at en hovedutfordring for årene framover,
er å omsette ambisiøse mål om reduksjoner i klimagassutslipp også
i vårt eget land i tiltak som gir reelle resultater.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning
og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på,
har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak
i forslaget til statsbudsjett både for 2009 og 2010. Disse
medlemmer synes også det er hyggelig at miljø- og utviklingsministeren har
mottatt en rekke internasjonale utmerkelser som følge av enkelttiltak
i klimaforliket, som Regjeringen og regjeringspartiene lenge strittet mot.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret over viljen og evnen til å faktisk gjøre noe med de kortsiktige
og langsiktige klimautfordringene her hjemme. I statsbudsjettet
for 2010 foreslår Regjeringen for eksempel å utfase avgiftsfritaket for
biodiesel. Et miljø- og klimamessig helt uforståelig forslag. Disse
medlemmer vil i så måte peke på at det går fram av St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 at transportmålet
knyttet til EUs fornybardirektiv tilsier at det må brukes mer fornybar
energi i form av elektrisitet og biodrivstoff. Disse medlemmer vil
peke på at fritaket for autodieselavgift for biodiesel har bidratt
til en vesentlig bruk av biodiesel i Norge, og følgelig at en videreføring
av fritaket vil gjøre det lettere å nå nye mål i fremtiden som følger
av en tilpasning til EUs fornybardirektiv. Disse medlemmer vil
også vise til at økt fornybarandel i fremtiden trolig være avhengig
av statlige støtteordninger for fornybar energiproduksjon. Disse
medlemmer vil peke på at Regjeringens vingling knyttet til
de langsiktige vilkårene for bruk av biodiesel i Norge, skaper usikkerhet
for investeringer i denne sektoren, og at det som en følge av dette
kan bli vanskeligere å nå nye mål i fremtiden. Disse medlemmer vil
peke på at dette er uheldig i en fase med opptrapping av dette arbeidet. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til at Regjeringen har varslet
at målet om 3 TWh vindkraft innen 2010 ikke vil bli nådd. Disse
medlemmer vil peke på at en vesentlig grunn til dette, er
at den rød-grønne regjeringen skapte usikkerhet om de langsiktige
vilkårene for fornybar elektrisitetsproduksjon, ved at opplegget
med grønne sertifikater ble vraket.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Enova så langt bare har utbetalt 1 mill. kroner av tilleggsbevilgningen
på 1,2 mrd. kroner selskapet fikk til bl.a. energieffektivisering
i offentlige bygg i forbindelse med "krisepakken", St.prp. nr. 37
(2008–2009) Tiltak for arbeid.
Den lenge lovede rensingen av gasskraftverket på
Kårstø er i beste fall utsatt på ubestemt tid, forhandlingene mellom
staten og Statoil og utviklingen av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ligger langt bak
skjema.
Regjeringen fortsetter også med en overoptimistisk
budsjettering når det gjelder kjøp og salg av klimakvoter, eller
"drikkebonger" som statsministeren sammenlignet dette med. Det har
så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har
vært avsatt i budsjettene. Nasjonalregnskapet for 2008 viser for
eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det
ble budsjettert med 505 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når
en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks.
et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse
til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette
fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette
er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten
som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en
kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter
i markedet. Disse medlemmer viser til at det norske
salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene
av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av
kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
redusere salget av kvoter tilsvarende 1,5 tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes,
og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
å skape en bærekraftig utvikling som klarer å heve velstanden og
velferden til verdens fattigste samtidig som de globale klimaendringene bekjempes,
er blant vår generasjons største utfordringer.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at økonomisk vekst er en forutsetning for miljømessig bærekraft,
men understreker at det krever politisk vilje til å satse på tiltak
som letter overgang til et grønnere vekstregime.
Disse medlemmer mener at overgangen
til et mer bærekraftig samfunn krever en målrettet innsats for økt
forskning på miljøteknologi. Disse medlemmer understreker
hvilken rolle teknologiske innovasjoner vil spille for å sørge for
grønnere energiutvinning og økt energieffektivisering. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
prioriterer forskning på miljøvennlig teknologi, samt legger til
rette for miljøvennlige skatte- og avgiftsendringer. Disse vil ha
en positiv miljøeffekt ved å stimulere til mer miljøvennlig atferd.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge fører en realistisk energi- og miljøpolitikk. Verdens energibehov
er økende, og Norge er en global energileverandør. Innenfor olje-
og gassnæringen har vi strenge miljøkrav og har verdens minst CO2-intensive energiutvinning. Disse medlemmer vil
vise til at Norges energiambisjoner ikke står i konflikt med miljøhensyn,
men understreker at fossilt brensels bidrag til CO2-utslipp
globalt, gir Norge et særlig ansvar for å føre en god og helhetlig
miljøpolitikk.
Norge har, etter disse medlemmers syn,
et ansvar for å være et foregangsland i arbeidet med å redusere
utslippene av klimagasser. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens salg, snarere enn sletting, av overskuddskvoter
den norske stat har fått via EUs kvotesystem, er et uheldig eksempel
på at miljøhensyn nedprioriteres til fordel for fiskale behov. Disse
medlemmer viser til at Høyre har foreslått å slette kvoter
verdt 1,5 tonn CO2-ekvivalenter.
Disse medlemmer vil advare mot
at miljøpolitiske argumenter blir misbrukt til å legitimere tiltak
som begrenser den globaliseringen og liberaliseringen av handelsmarkeder
som har lagt grunnlaget for at hundrevis av millioner mennesker
har blitt løftet ut av fattigdom. Disse medlemmer vil
understreke at i arbeidet med å sørge for bærekraftig utvikling,
må man ikke glemme hvilken historisk rolle økonomisk åpenhet og
globale handelsfellesskap har spilt for å skape og spre økonomisk
utvikling. Å sikre et åpnere globalt handelssystem, både gjennom multilaterale
avtaler, og unilaterale liberaliseringstiltak (som å gi flere utviklingsland
tollfrihet til Norge), er etter disse medlemmer sitt
syn et viktig skritt for å sikre økonomisk utvikling for verdens
fattige.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har med tilfredshet merket seg den grundige omtalen
av det pågående arbeidet med å utvikle supplerende indikatorer om
livskvalitet, blant annet med henvisningen til den nylig publiserte
sluttrapporten fra den franske "Commision on the Measurement of
Economic Performance and Social Progress" (Stiglitz-kommisjonen). Dette
medlem mener at en ensidig fokusering på økning av innenlands
materiell velferd, målt ved utviklingen i BNP, vil være svært mangelfull.
Det vil være mangelfullt både i forhold til de overordnede globale
utfordringer som Norge har et ansvar for å være med å løse, samt
i forhold til å få fokus på andre verdier enn materiell velstand
som vil være minst like viktig for å ha et godt samfunn å være en
del av. Dette medlem mener at en fast rapportering
av data for samfunnsutvikling i tråd med Stiglitzkommisjonens anbefaling
vil bringe nye viktige dimensjoner inn i samfunnsdebatten, og oppfordrer
Regjeringen om å gi arbeidet med dette høy prioritet.
Dette medlem vil advare mot en
politikk hvor økt tilrettelegging for handel med utviklingsland kommer
til erstatning for satsing på bistand. Dette medlem ser
økt samhandel, sletting av illegitim gjeld og økt bistand som supplementære
og nødvendige tiltak for at målet om å utrydde den globale fattigdommen
skal nås.
Komiteens medlem fra Venstre har
registrert at det i den nye politiske plattformen for Regjeringen
("Soria Moria 2") er en ambisjon om å skjerpe Norges klimamål slik
at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 pst. innen 2020 i forhold til
1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale
der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.
Etter dette medlems syn er dette en vente-og-se-holdning
i klimapolitikken som er for passiv. Dessuten vil en skjerping av
det norske klimamålet utover 30 pst. i all hovedsak gjennomføres
ved økte kvotekjøp og flere tiltak i utlandet.
Dette medlem viser videre til
at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Aftenposten 11. august
2009 inviterte Venstre og Kristelig Folkeparti til et nytt klimaforlik
etter valget og i forkant av FNs klimakonferanse i København. Denne
invitasjonen er imidlertid avlyst av Jens Stoltenberg som i Dagsavisen
27. august 2009 slo fast at det er helt urealistisk. I "Soria Moria 2"
har denne uenigheten fått seg utslag i en rimelig uforpliktende
formulering om at
"Regjeringen vil legge fram for Stortinget en vurdering
av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler, herunder de
sektorvise klimahandlingsplanene. En ny internasjonal klimaavtale
nødvendiggjør en revisjon av nasjonale mål og virkemidler og en
ny vurdering av hvordan Norges samlede innsats bør innrettes for
å bidra best mulig til å redusere de globale utslipp av klimagasser."
For dette medlem er det helt
avgjørende at nye opplysninger om både norske CO2-utslipp
og at klimaendringene vil få større konsekvenser enn tidligere antatt,
følges opp med nye virkningsfulle tiltak gjennom et nytt klimaforlik
i Stortinget.
Dersom Norge skal ha realistiske muligheter
til å oppfylle en klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen,
er det viktig at vi allerede nå kommer i gang med tiltak som får
ned de norske klimautslippene. Særlig er dette viktig sett på bakgrunn
av nye beregninger forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning
i Bergen har utført, som tyder på at klimaendringene kan slå inn
langt raskere og med større kraft enn det FNs klimapanel har anslått. Dette
medlem vil peke på at det vil være en styrke ved norsk klimapolitikk
at det brede tverrpolitiske samarbeidet om klimapolitikken videreføres. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 1 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om en opptrapping av norsk klimapolitikk
før klimatoppmøtet i København.
Dette medlem viser for øvrig
til at Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 gir
en samlet bokført styrking av satsing på miljø- og klimavennlige
løsninger på om lag 1,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar
energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til
et samlet skatteskifte på omlag 7 mrd. kroner. Dette medlem vil
også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til
forskningsfondet med totalt 73 mrd. kroner i en strategisk satsning
på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være
avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken. Dette
medlem viser for øvrig til nærmere omtale av ulike sider
av Venstres miljø- og klimasatsing under pkt. 2.1.2, pkt. 3.2.13.2.5
og pkt. 3.2.17.2.5 i denne innstilling.
Regjeringens politikk bygger på rettferdighet
og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og
videreutvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena
der alle kan delta. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling
i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig
som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres.
Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2010.
Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning
for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningene til drift av helseforetakene med knapt 1,5 mrd.
kroner fra saldert budsjett 2009, utover generell pris- og lønnsjustering.
Det legges dermed til rette for en vekst i pasientbehandlingen på
om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010 og full innføring av ny inntektsfordeling
i tråd med anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling. Rusfeltet
og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjennom investeringstilskuddet
til sykehjem og omsorgsboliger. Aldersgrensen for egenandelsfritak
for helsetjenester under egenandelstak 1 foreslås økt fra 12 til
16 år, og det innføres en automatisk frikortordning. Samhandlingsreformen
følges opp.
Regjeringen foreslår målrettede tiltak for å
bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet
med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn, og det foreslås et tilbud om
åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Videre
foreslås 53 mill. kroner til nye tiltak for å bedre fullføringsandelen
i videregående opplæring. Rehabiliteringsbehovet på skoleanleggene
er stort, og Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen for
rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere
2 mrd. kroner i 2010. Den midlertidige økningen i tilskuddet til
lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.
Regjeringen prioriterer i 2010 tiltak mot avskoging
i utviklingsland, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering.
Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt
med om lag 650 mill. kroner fra saldert budsjett 2009, til drøyt
2,1 mrd. kroner i 2010. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås
økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.
Det foreslås 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for økt
satsing på miljøteknologi. Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås
det bevilget knapt 3,5 mrd. kroner, som er knapt 1,6 mrd. kroner
mer enn i saldert budsjett 2009. Grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner til 25 mrd.
kroner i 2010. Det foreslås økte utgifter til en rekke miljøtiltak
i Norge, bl.a. til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og
friluftsliv.
Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass,
og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde
gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I
2010-budsjettet foreslås det økte utgifter for å legge til rette
for 7 200 nye barnehageplasser. Det tilsvarer forventet økt etterspørsel
etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert
foreldrebetaling. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres
reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009
til 2010.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til forskning
og utvikling på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.
Offentlig finansiert forskning og utvikling anslås å utgjøre 0,97 pst.
av BNP i 2010. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås
økt med 5 mrd. kroner. For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen
en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling
innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, samt ytterligere 50 mill.
kroner til annen klimaforskning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009 ble det bevilget midler til opprettelse av 3 000 nye studieplasser.
Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping med om lag 2 600
studieplasser i 2010, noe som innebærer en videreføring av opptakskapasiteten
fra 2009.
Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser
og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Regjeringen foreslår
utgifter på vel 1,5 mrd. kroner (eksklusive lånetransaksjoner) til
ordninger under Innovasjon Norge under Nærings- og handelsdepartementets
budsjett i 2010. Dette tilsvarer en økning på 26 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009. For å bidra til å sikre næringslivet
tilgang på kapital foreslås garantirammen for Alminnelig ordning
under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) satt til 110 mrd.
kroner, og rammen for U-landsordningen foreslås satt til 3 150 mill.
kroner. Dette viderefører det økte nivået fra tiltakene mot finanskrisen
i 2008 og 2009. Også garantirammen for byggelånsordningen foreslås
økt, fra 5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til 6,5 mrd. kroner
i budsjettet for 2010. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås
økt i forhold til saldert budsjett 2009, til henholdsvis 500 mill. kroner
for landsdekkende innovasjonslån og 2 500 mill. kroner for lavrisikolåneordningen.
I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for
langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme
på 20 mrd. kroner. Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats
både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med
nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen
for langtidsledighetsgarantien. Jordbruksavtalen for 2009–2010 innebærer
en rammeøkning på 1,2 mrd. kroner sammenliknet med avtalen for 2009,
hvorav 560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgningsøkninger
over statsbudsjettet i 2010.
Siden høsten 2007 har det vært en betydelig
økning i antall nye asylsøkere til Norge. Bevilgningen til drift
av statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak
foreslås derfor økt med til sammen om lag 1,4 mrd. kroner fra saldert
budsjett 2009, inkl. 400 mill. kroner som følge av flere enslige, mindreårige
asylsøkere over 15 år. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd
og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til
sammen vel 920 mill. kroner, mens bevilgningen til Utlendingsdirektoratet
(UDI) foreslås økt med 51,1 mill. kroner. For å effektivisere og
modernisere utlendingsforvaltningen foreslår Regjeringen i tillegg
en bevilgning på 100 mill. kroner til å videreføre IKT-utviklingsprogrammet
EFFEKT. Det foreslås bevilget til sammen 150 mill. kroner til å
styrke politiets arbeid på utlendingsområdet. Det foreslås også
økte ressurser til Utenriksdepartementet, blant annet ved å øke
antallet lokale og utsendte medarbeidere ved utenriksstasjonene. Antallet
omsorgsplasser for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år foreslås
økt med 120 plasser, tilsvarende 220 mill. kroner i økte utgifter.
Det foreslås også økte utgifter til retur- og reintegreringstiltak.
Nasjonal transportplan 2010–2019 har en samlet planramme
i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal
transportplan 2006–2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel
så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger
et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Budsjettforslaget for 2010
innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden.
Regjeringen foreslår en bevilgning til Statens vegvesen på om lag 14,1 mrd.
kroner og til Jernbaneverket på 8,4 mrd. kroner. Justert for endringer
som følger av forvaltningsreformen, er dette en økning for Statens
vegvesen med 23,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009, mens
økningen for Jernbaneverket er på 18,5 pst. Veksten i de frie inntektene
til fylkeskommunene gir rom for en økning i bevilgningene til de
øvrige riksvegene som blir fylkesveger fra 1. januar 2010, på 1 mrd.
kroner. Det foreslås innført en ny rentekompensasjonsordning til
fylkeskommunene med en investeringsramme i 2010 på 2 mrd. kroner.
Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning
av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål
på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Målet
er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål
innen 2014. Regjeringen foreslår en samlet nominell utgiftsøkning
på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet.
Forslaget innebærer at kulturbudsjettet har økt med om lag 2,7 mrd.
kroner sammenlignet med nivået i 2005. Med dette er Regjeringen
i rute med opptrappingen av Kulturløftet.
Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen
foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede
tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes
bl.a. gjennom økningen i minstepensjonen og andre minsteytelser
i folketrygden, og økt bostøtte. Bevilgningene til dekning av kommunenes
utgifter til kvalifiseringsprogrammet foreslås økt som følge av
flere deltakere. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk og
for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet
bidrar også til å utjevne forskjeller.
Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å
forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.
I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og
påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert
budsjett 2009. Regjeringen vil videreføre 460 sivile stillinger
og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Den
nye særavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser
i politiet tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk.
Politiets driftsbudsjett foreslås økt med 371,9 mill. kroner som
følge av den nye særavtalen. I 2010 foreslås det å ta opp 720 nye studenter
ved Politihøgskolen. Dette er en dobling sammenlignet med opptaket
i 2006.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er
nærmere omtalt i Gul bok, kapittel 2.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til omtalen av
det finanspolitiske opplegget i avsnitt 2.1 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i korte trekk
innebærer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av viktige
budsjettområder som samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon
av offentlige utgifter.
Disse medlemmer har foreslått
store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer
dette i et nettokutt på 19 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår en overføring
til Statens pensjonsfond – Utland på 174 mrd. kroner. Dette er 1,3
mrd. kroner mer enn i Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer anser investeringer
i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag
til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker vi
investeringer i real- og finanskapital, og vi senker skatter og
avgifter med til sammen 18 mrd. kroner.
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | FrPs alternative
Statsbudsjett 2010 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1. | Statsforvaltning | 12 620 853 000 | 8 271 853 000 (-4 349
0 0 0 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2. | Familie og forbruker | 63 708 54 0 000 | 63 547 742 000 (-160
798 000) |
| 3. | Kultur | 6 605 845 000 | 5 539 016 000 (-1 066
829 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4. | Utenriks | 33 837 607 000 | 24 884 913 500 (-8 952
693 500) |
Justiskomiteen | 5. | Justis | 18 363 381 000 | 19 054 381 000 (+691
00 0 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6. | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 15 816 649 000 | 10 556 104 000 (-5 260
545 000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7. | Arbeid og sosial | 293 149 986 000 | 284 986 286 000 (-8 163
70 0 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8. | Forsvar | 33 705 944 000 | 34 655 944 000 (+95 0 00
0 000) |
Næringskomiteen | 9. | Næring | 5 250 84 0 000 | 5 206 29 0 000 (-44 55
0 000) |
| 10. | Fiskeri | 226 677 000 | 499 096 000 (+272 419
000) |
| 11. | Landbruk | 14 301 876 000 | 8 136 78 0 000 (-6 165
096 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12. | Olje og energi | -75 647 837 000 | -76 412 237 000 (-764
40 0 000) |
| 13. | Miljø | 4 084 547 000 | 3 836 547 000 (-248 00
0 000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14. | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 598 683 000 | 1 568 683 000 (-3 0 00
0 000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15. | Helse | 127 190 345 000 | 130 900 845 000 (+3 710
50 0 000) |
Kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen | 16. | Kirke, utdanning
og forskning | 43 042 61 0 000 | 43 767 413 000 (+724
803 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17. | Transport og kommunikasjon | 28 209 677 000 | 32 223 596 000 (+4 013
919 000) |
Finanskomiteen | 18. | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 86 027 84 0 000 | 9 0 004 04 0 000 (+3
976 20 0 000) |
| 19. | Tilfeldige utgifter
og
inntekter | 11 481 755 000 | 11 481 755 000 (0) |
| 20. | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 60 0 000 | -383 60 0 000 (0) |
| 21. | Finansadministrasjon mv. | 30 739 666 000 | 29 484 484 000 (-1 255 182 000) |
| 22. | Skatter, avgifter
og toll | -799 394 432 000 | -782 007 432 000 (+17
387 00 0 000) |
| 23. | Utbytte mv. | -21 146 452 000 | -20 830 452 000 (+316
00 0 000) |
| 24. | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -66 609 00 0 000 | -71 027 952 500 (-4 418
952 500) |
| 25. | Statens pensjonsfond
- Utland | 66 609 00 0 000 | 71 027 952 500 (+4 418
952 500) |
| 26. | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2010 som
er en målrettet satsing på flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende
miljø- og klimavennlige næringslivet. Videre innebærer Venstres
alternativ en kraftig satsing på forskning, miljøvennlig samferdsel
og fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, nærmere omtalt under
pkt. 2.1.2 i denne innstilling og respektive rammeområder. Dette
medlem foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden
og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører
et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens
pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer i denne
innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområder:
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | Venstres
alternativ 2010 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 620 853 000 | 12 262 253 000 (-358
600 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 63 708 540 000 | 63 472 340 000 (-236
200 000) |
| 3 | Kultur | 6 605 845 000 | 6 769 945 000 (+164 100
000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 33 837 607 000 | 33 837 607 000 (0) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 18 363 381 000 | 18 323 381 000 (-40 000
000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 15 816 649 000 | 15 842 449 000 (+25 800
000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 293 149 986 000 | 291 975 086 000 (-1 174
900 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 705 944 000 | 33 704 380 000 (-1 564
000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 5 250 840 000 | 4 163 040 000 (-1 087
800 000) |
| 10 | Fiskeri | 226 677 000 | 226 677 000 (0) |
| 11 | Landbruk | 14 301 876 000 | 14 180 176 000 (-121
700 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -75 647 837 000 | -75 637 837 000 (+10 000 000) |
| 13 | Miljø | 4 084 547 000 | 4 194 547 000 (+110 000
000) |
Kontroll- og konstitusjons-
komiteen | 14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 598 683 000 | 1 598 683 000 (0) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 127 190 345 000 | 127 538 345 000 (+348
000 000) |
Kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning
og
forskning | 43 042 610 000 | 44 586 610 000 (+1 544
000 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 209 677 000 | 29 150 377 000 (+940
700 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 86 027 840 000 | 86 101 740 000 (+73 900
000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og
inntekter | 11 481 755 000 | 10 531 755 000 (-950
000 000) |
| 20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 600 000 | -393 600 000 (-10 000
000) |
| 21 | Finansadministrasjon
mv. | 30 739 666 000 | 30 570 266 000 (-169
400 000) |
| 22 | Skatter, avgifter
og toll | -799 394 432 000 | -798 951 932 000 (+442
500 000) |
| 23 | Utbytte mv. | -21 146 452 000 | -21 660 652 000 (-514
200 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -66 609 000 000 | -67 614 364 000 (-1 005
364 000) |
| | Statens pensjonsfond
- Utland | 66 609 000 000 | 67 614 364 000 (+1 005
364 000) |
| | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) |
Komiteen viser til
vedtak i Stortinget 22. oktober 2009 om fordeling til komiteene
av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak
vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 27 S
(2009–2010) fra Stortingets presidentskap.
Komiteen viser videre til at
det er fremmet 3 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2009–2010). I
stortingsmøte 3. november, 5. november og 10. november 2009 ble
de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde
og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget
om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 27 S (2009–2010).
Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med
ovennevnte stortingsvedtak.
Komiteen viser til Prop. 1 S
Tillegg 3 (2009–2010) som ble lagt fram 6. november 2009. Som følge
av endringene i ansvarsfordelingen mellom departementene som er
planlagt fra 1. januar 2010, er det fremmet forslag til omfordeling
av bevilgningsforslag som ble lagt fram i Prop. 1 S (2009–2010)
Gul bok. Endringene i bevilgningsforslagene er budsjettnøytrale. Endringene
består i hovedsak av flytting av bevilgningsforslag mellom departementene,
med tilhørende endring av nummerering av berørte budsjettkapitler.
I enkelte tilfeller er deler av bevilgningsforslaget berørt. Dette
gjelder i hovedsak driftsutgifter og overføringer til Norges forskningsråd.
I gjennomgangen av rammeområdene 1–23 nedenfor er endringene innarbeidet. Det
vises til Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) for nærmere omtale av
endringene.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
3
(2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
20 | Statsministerens
kontor | 85 300 |
21 | Statsrådet | 154 700 |
24 | Regjeringsadvokaten
| 61 900 |
611 | Pensjoner av statskassen
| 21 600 |
612 | Tilskudd til Statens
Pensjonskasse | 8 138 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | 762 000 |
614 | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 33 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring
| 92 000 |
616 | Gruppelivsforsikring
| 131 000 |
1500 | Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet | 256 969 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 126 707 |
1510 | Fylkesmannsembetene
| 1 362 818 |
1520 | Departementenes
Servicesenter | 476 086 |
1530 | Tilskudd til de
politiske partier | 347 982 |
1570 | Datatilsynet | 30 989 |
1571 | Personvernnemnda
| 1 683 |
1580 | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | 874 000 |
1581 | Eiendommer til
kongelige formål | 43 337 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet
| 11 000 |
2445 | Statsbygg | 1 491 867 |
2470 | Statens Pensjonskasse | 312 571 |
| Sum utgifter
rammeområde 1 | 14 815 509 |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten
| 7 900 |
3614 | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 18 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring
| 136 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring
| 98 000 |
4510 | Fylkesmannsembetene
| 154 760 |
4520 | Departementenes
Servicesenter | 87 647 |
4581 | Eiendommer til
kongelige formål | 135 |
5445 | Statsbygg | 916 545 |
5446 | Salg av eiendom,
Fornebu | 23 600 |
5470 | Statens Pensjonskasse
| 18 069 |
5607 | Renter av boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 734 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 1 | 2 194 656 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 12 620 853 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1. Flertallet foreslår
å redusere kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings-
og administrasjonsdepartementets budsjett med 3 mill. kroner og
kap. 2445 Statsbygg post 32 Igangsetting av kurantprosjekt med 7
mill. kroner. Samlet sett foreslår flertallet at rammeområde
1 settes til 12 610 853 000 kroner, som er 10 000 000 kroner lavere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til 8 271 853 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 4 349 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i pkt. 3.2.6 hvor alle saker under Kommunal- og forvaltningskomiteens
ansvarsområde er kommentert samlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
1 settes til 11 798 853 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 822 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative
budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren
behandles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om flatt skattefradrag for
alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette
medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister
i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor
grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med
12,5 mill. kroner. Dette medlem finner grunn for
å faseforskyve enkelte byggeprosjekter i statlig regi, bl.a. byggeprosjektet
R6, og reduserer derfor bevilgningen med henholdsvis 75 mill. kroner og
110 mill. kroner. Dette medlem fremmer forslag om
å sette nettosummen på rammeområde 1 til 12 423,353 mill. kroner,
som er en reduksjon på 197,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 12 262 253 000 under rammeområde 1, som er kr 358 600 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er
det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være
lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette
medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig
sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette
medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig
sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer
til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker som
kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering
innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til
private. Dette medlem ser i liten grad privatisering
som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting
innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt
har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har
krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene,
enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige.
Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer
varierte tjenester for innbyggerne.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem forslår
derfor å redusere driftsutgiftene under fylkesmannsadministrasjonen
på 5 pst.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser
av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene,
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i
staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i Innst. 3 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av
tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av denne stortingsperioden bør minst halvparten av alle
offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til
å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og
investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til
å tro at en mindre bevilgning i 2010 bare vil medføre enkelte mindre
forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også
av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i
forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2010. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 125 mill. kroner mindre samlet under ulike
byggeprosjekter enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten
faseforskyvning i framdriften når det gjelder samlokalisering av Høgskolen
i Sogn og Fjordane. Dette medlem mener videre at
det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom
under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 fra
Venstre skriver også departementet at
"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."
Dette medlem viser videre til
at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt
bevilgning på 100 mill. kroner som foreslått av Regjeringen gjennom
forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt
VIII.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter
og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe
økt arbeidsledighet, vil dette forbli en stor utfordring for mange
bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i
tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven
skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting.
Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet
og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en
arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger
med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør
i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan
arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre
ferie andre deler av året.
Dette medlem viser i så måte
til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst.
4 L (2009–2010) som styrker en slik tankegang.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen
vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette
medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis
vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert
statlig bidrag på 57 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader
og forslag i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010).
Dette medlem mener at et sterkt
personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet.
Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering,
overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil
vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press
eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener
personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet.
Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk
og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger,
publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse
alternativer er eksempler på at personvernet trues.
Dette medlem understreker Datatilsynets viktige
rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder
og i stadig økende omfang. Dette medlem vil videre
peke på at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo
og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette
medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner
som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til
at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår
derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.
Dette medlem har registrert at
det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste årene.
Når dette medlem tar til orde for moderasjon på andre
områder, er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette
medlem foreslår derfor en nominell videreføring av den økonomiske
støtten til de politiske partiene, noe som vil medføre en samlet
innsparing på 10,8 mill. kroner i 2010.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:
Post.kap | Tekst | Bokført | Påløpt |
1570.01 | Økt driftstilskudd,
Datatilsynet | 2,0 | -2,0 |
1510.01 | Fylkesmannsadministrasjon
> 5 pst. kutt | -60,4 | -60,4 |
1510.21 | | -7,7 | -7,7 |
1530.70 | Nominell videreføring
av partistøtten | -6,7 | -6,7 |
1530.71 | Samlet innsparing
10,8 mill | -1,0 | -1,0 |
1530.73 | | -2,0 | -2,0 |
1530.75 | | -0,6 | -0,6 |
1530.76 | | -0,2 | -0,2 |
612.01 | 1000 færre AFP-pensjonister
som følge av bl.a. skattestimuli. | -57,0 | -57,0 |
1580.33 | Videreføring av
byggeprosjekt, Statsbygg | -75,0 | -75,0 |
2445.33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekt, Statsbygg | -50,0 | -50,0 |
2445.49 | Kjøp av eiendom Statsbygg | -100,0 | -100,0 |
| Sum endringer
ramme 1: Statsforvaltningen | -358,6 | -358,6 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 12 620 853 000 | 12 610 853 000 | 8 271 853 000 | 11 798 853 000 | 12 423 353 000 | 12 262 253 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | -10 000 000 | -4 349 000 000 | -822 000 000 | -197 500 000 | -358 600 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
3
(2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | Barnehager | 26 827 222 |
800 | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 142 749 |
840 | Krisetiltak | 349 418 |
841 | Samliv og konfliktløsning
| 33 545 |
842 | Familievern | 324 563 |
843 | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | 2 272 |
844 | Kontantstøtte
| 1 418 000 |
845 | Barnetrygd | 14 820 000 |
846 | Forsknings- og
utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | 66 494 |
849 | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 51 128 |
850 | Barneombudet | 12 423 |
852 | Adopsjonsstøtte
| 16 677 |
853 | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | 118 276 |
854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | 668 393 |
855 | Statlig forvaltning
av barnevernet | 4 931 508 |
856 | Barnevernets omsorgssenter
for enslige mindreårige asylsøkere | 580 500 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 198 600 |
858 | Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet | 224 935 |
859 | EUs ungdomsprogram
| 6 962 |
860 | Forbrukerrådet
| 105 449 |
862 | Positiv miljømerking
| 4 677 |
865 | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 13 028 |
866 | Statens institutt
for forbruksforskning | 26 481 |
867 | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | 7 536 |
868 | Forbrukerombudet
| 20 888 |
2530 | Foreldrepenger | 14 216 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3842 | Familievern | 560 |
3854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | 51 917 |
3855 | Statlig forvaltning
av barnevernet | 999 046 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | 424 928 |
3858 | Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til 63 547 742 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 160 798 kroner.
Disse medlemmer mener at familien
er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse
medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig
familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både
på kort og lang sikt.
Disse medlemmer mener det svært
viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet
for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse
medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens
oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer ønsker ikke å
svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige vil
aldri kunne erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer
og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener
barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt
daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære
barnet respekt for andre og andres eiendom.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse
medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden.
Likebehandling av offentlige og private barnehageplasser
sikrer flere plasser og lavere kostnader. Med reell likebehandling
vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader,
samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom
offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen
skal gjelde fra 1. januar 2010. Disse medlemmer vil
samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten
i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse
nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.
Det er etter disse medlemmer oppfatning viktig
at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for å kunne
løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern utgjør
en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at kirkens
familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som
et "annet spor" på siden av de offentlige kontorene.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser.
Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over
en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har
uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har
for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner
enn private, til tross for at private både er billigere i drift,
og at det går utover ungdommene at de må flytte idet de har funnet
seg til rette.
Dersom det viser seg at det er en reell økning
av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og
påkrevet nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling.
Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell
likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel
vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles
stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger
tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner
det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
viktig at forbrukerhensyn skal stå sentralt. Forbrukerne skal ha
muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes
rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene
har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener
at det bør vurderes en styrking av dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter
om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor
det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak,
senest i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2010, om å øke kommunenes plikt til likebehandling av private
og kommunale barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest
1. august 2010."
"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets
vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere opp til 18 år."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering
av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene
innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862
Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en
endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte
par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
2 settes til 63 008 540 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 700 000 000 kroner.
Familien er samfunnets viktigste fellesskap
og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener
at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil
derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse
over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.
Disse medlemmer viser til at
familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og
et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og disse
medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk
hvor noe av den økonomiske veksten brukes på skattelettelser. I
en tid med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken
innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres og at renten
holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere.
En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil
prege Høyres budsjett, og dette vil bidra til å opprettholde velferden
og sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider.
Videre vil Høyre sørge for at det lønner seg å spare. Med dette som
utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker at alle barn skal ha et tilbud om barnehageplass. Det
er likevel urovekkende å se at utbyggingen har skjedd i et slikt
tempo at – til tross for store summer investert – kvaliteten i barnehagene ikke
er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Den massive utbyggingen
har skjedd i en tid med høye byggekostnader, og det er grunn til
å anta at fokus på nye plasser har bidratt til at rehabilitering
og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert.
Førskolelærermangelen er bekymringsfullt stor, antallet dispensasjoner øker
og tilrettelegging for særskilte grupper barn har ikke blitt viet
tilstrekkelig oppmerksomhet i form av konkrete tiltak. Særlig er
det utfordringer knyttet til barns språkutvikling, og Høyre mener
det må satses på språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål
eller forsinket språkutvikling.
Regjeringen Stoltenberg II imøtekom våren 2009
Høyre og resten av opposisjonens krav i forbindelse med behandlingen
av lovforslag om finansiering av private barnehager. Det er derfor overraskende
når det i det fremlagte budsjettforslag gis en økning i offentlig
finansiering av private barnehager først fra første oktober neste
år. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar
til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren,
større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom
offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen
skal gjelde fra 1. januar 2010.
Det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer
for de aller minste barna. Disse medlemmer vil derfor
avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke fordeler
og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for
barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte
må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for
sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn.
Et godt barnevern er et barnevern med stort
mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse
medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen
barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer
til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner
og tiltak har mye å bidra med i så måte, og vil sikre disse aktører
likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er
også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet
får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det
igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder
som det i dag kanaliseres forskningsmidler til.
Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet
til å delta i aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer viser
derfor til at Høyre foreslår å innføre en tilskuddsordning hvor
det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige
lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem. Det
er viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen som
trenger det mest, og disse medlemmer mener det derfor
er grunnlag for å lempe på maksprisordningen i barnehagen og heller
innføre inntektsgradert foreldrebetaling for å sikre at ressurssvake
familier kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris
enn makspris.
Dette medlem viser
til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få
en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at mer
enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008, noe som
utgjør en økning på 3,6 pst. fra 2007. Dette medlem foreslår
derfor ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet
og ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og
23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår
ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging
av barn i fosterhjem. Dette medlem foreslår videre
15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10
mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i fylkesnemndene.
I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens
forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler
som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på
20 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for ettåringer til
3 750 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2010. Dette
medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel
og adopsjon til 60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som
ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet
til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette
medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn
fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra
utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår
å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser
til forslag som fremmes i Innst. 14 S (2009–2010) der Regjeringen
bes komme til Stortinget med en likelønnspott i Revidert nasjonalbudsjett
for 2010. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn
deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår
derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010,
uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Dette medlem viser til at et
forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene
også etter samlivsbrudd, er avgjørende barns oppvekst. Dette
medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 30 mill.
kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler
til kompetanseheving. Dette medlem foreslår å øremerke
midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle
et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette
medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene
med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilger 75
mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette
medlem ytterligere 20 mill. kroner til kompetanseutvikling
i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette
medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig
av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 35 mill.
kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet,
og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd
fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan
de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å
bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.
Dette medlem foreslår at nettorammen
på rammeområde 2 (familie og forbruker) settes til 63 978,14 mill.
kroner, noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 63 472 340 under rammeområde 2, noe som er kr 236 200 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i
at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger
som passer dem best. For dette medlem er respekt
for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de
siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig
at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den
enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager,
men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må
prioriteres foran lavere pris for alle.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2010 justeres
i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser
til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 75 kroner
per måned i 2010. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til en netto innsparing for staten på ca. 274 mill. kroner, gitt at
det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca.
7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker
heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig
løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til
barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og
til inntektsgradert foreldrebetaling.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og
at det per i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere.
Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk
dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, jf. den forestående
behandlingen av St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke
for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette
medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning –
å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren,
noe som vil bidra til å øke kvaliteten.
Dette medlem mener på prinsipielt
grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig
behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element
i barnehageforliket. Dette medlem er derfor tilfreds
med at Regjeringen – etter svært lang tid og press fra opposisjonen,
organisasjoner og foreldre – har varslet at de ønsker å trappe opp den
økonomiske likebehandlingen. Som et første steg foreslår Regjeringen
å bevilge 82 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om
økonomisk tilskudd økes fra 85 pst. til 88 pst. fra 1. august 2010. Dette
medlem ønsker en raskere opptrapping, og foreslår å bevilge
55 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om økonomisk
tilskudd økes fra 85 pst. til 90 pst. fra 1. august 2010.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser
på denne bakgrunn til forslaget under rammeområde 18 i Innst. 3
S (2009–2010) om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert
foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem mener foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like
gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre
bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette
medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk
byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at
adopsjonsstøtten økes til 1 G og bevilger 12,8 mill. kroner til
dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig
av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette
medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger,
inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger
for fedre med barn født etter 1. juli 2010 som omfattes av slike
tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av
mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 35 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med
nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker
for fedre med barn født etter 1. juli 2010.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionkontorer
til den kommunale barneverntjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)).
I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor
det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store
samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises til omtale under
kap. 571 post 60, rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010).
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
231.51 | Forskning barnehager | 10,0 | 10,0 |
231.51 | Rekrutteringspakke
førskolelærere | 25,0 | 25,0 |
231.60 | Prisjustering
av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager | -242,0 | -242,0 |
231.61 | | -8,5 | -8,5 |
231.64 | | -3,0 | -3,0 |
231.65 | | -27,5 | -27,5 |
231.65 | Økt likebehandling
av private barnehager, > 90 pst. fra 1.8. | 55,0 | 132,0 |
844.70 | Økt kontantstøtte-kostnader
som følge av prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager | 7,0 | 7,0 |
885.01 | Kutt i statlig,
regionalt barnevern (Bufetat) (omfordeling kommunalt) | -100,0 | -100,0 |
852.70 | Økt adopsjonsstøtte
til 1 G | 12,8 | 12,8 |
2530.70 | Økt pappaperm,
2 uker for barn født etter 1.1.2010 | 0,0 | 250,0 |
2530.70 | Selvstendig opptjeningsrett
for fedre for barn født etter 1.7.2009 | 35,0 | 410,0 |
| Sum endringer
ramme 2: Familie og forbruker | -236,2 | 465,8 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 63 708 540 000 | 63 708 540 000 | 63 547 742 000 | 63 008 540 000 | 63 978 140 000 | 63 472 340 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | 0 | -160 798 000 | -700 000 000 | 269 600 000 | -236 200 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 (2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur- og kirkedepartementet
| 104 423 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet
| 62 970 |
314 | Kultur og samfunn
| 34 276 |
315 | Frivillighetsformål
| 577 963 |
320 | Allmenne kulturformål | 609 687 |
321 | Kunstnerformål
| 378 236 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 407 799 |
323 | Musikkformål | 901 686 |
324 | Scenekunstformål
| 1 524 623 |
325 | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 137 014 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 755 739 |
328 | Museums- og andre
kulturvernformål | 873 980 |
329 | Arkivformål | 288 047 |
334 | Film- og medieformål
| 627 498 |
335 | Pressestøtte | 311 306 |
337 | Kompensasjon for kopiering
til privat bruk | 39 910 |
| Sum utgifter
rammeområde 3 | 7 635 157 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
| 66 |
3305 | Inntekter fra
spill, lotterier og stiftelser | 877 899 |
3320 | Allmenne kulturformål
| 101 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 103 |
3323 | Musikkformål | 33 441 |
3324 | Scenekunstformål
| 26 003 |
3325 | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 37 843 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 8 241 |
3329 | Arkivformål | 12 420 |
3334 | Film- og medieformål | 33 195 |
| Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 029 312 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 6 605 845 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til 5 539 016 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 1 066 829 000 kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring,
og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder
ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.
Disse medlemmer vektlegger i
sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for mva. Ideelle
og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon.
Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser,
fri for politisk styring.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom
mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen
eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk.
Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse
av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende
delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet
skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.
Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker.
Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse
medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende,
engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
skeptisk til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler
penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere
publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet
en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at
offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer
at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt.
Disse medlemmer vektlegger tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter.
Disse medlemmer ønsker ikke at
politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi
vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert
kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker.
Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur
vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert
kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er
nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det
ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og
arkiv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner.
Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon
i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift post 20, slik at frivillighet
innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering
og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer."
"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
3 settes til 6538 845 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 67 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som
bygger på kunstens og kulturens egenverdi for det enkelte menneske.
Vi vil derfor ha et mest mulig mangfoldig kulturliv der alle har
tilgang til opplevelse og deltagelse som grunnlag for egne utviklingsmuligheter.
Kulturen i et samfunn må vokse nedenfra og således i minst mulig grad
være gjenstand for offentlig styring eller regulering. Det offentliges
oppgave må derfor rettes mot det å bidra med nødvendig infrastruktur
og styrke de delene av kulturlivet som ikke selv makter å opprettholde
en tilfredsstillende utvikling på grunnlag av markedet. Det norske markedet
er også begrenset i forhold til de forventninger og samfunnsmessige
behov kulturlivet i en moderne vestlig nasjon må forventes å fylle.
Disse medlemmer mener at dagens
virkemiddelapparat innenfor mediepolitikken i liten grad er tilpasset
dagens behov. Høyre har ved en rekke anledninger etterlyst en nødvendig
gjennomgang av mediepolitikkens virkemiddelapparat. Regjeringen
har satt ned et utvalg for å vurdere dette. Disse medlemmer vil
på fritt grunnlag vurdere hvilke økonomiske bidrag som vil være
nødvendig i forhold til et tidsmessig system, men ser på det nåværende
tidspunkt ingen grunn til å endre holdning i forhold til mediepolitikken
og vil som tidligere foreslå kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.
Et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement
og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier.
Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler om hva som skjer
utenfor det offentlige. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk
innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker
å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Derfor fremmer disse
medlemmer en rekke tiltak som skal lette de økonomiske og
administrative byrdene på de frivillige organisasjonene, og støtte
dem i det viktige arbeidet de gjør.
Satsninger for å bedre vilkårene for frivilligheten
i Norge:
Øke skattefradragsbeløp
ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | 10 mill. kr |
Heve grensen for
lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | 12 mill. kr |
Øke grensen for
arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kr per ansatt og 500 000 kr
per organisasjon | 8 mill. kr |
Utvide fribeløp
for skattefritt arbeid i hjemmet til 6 000 kr | 8 mill. kr. |
Bedre ordningen med momskompensasjon
for frivillige organisasjoner | 50 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn
for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv
som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping,
og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig
tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig
som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at
deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og viser til
Kristelig Folkepartis alternativ der det foreslås å bevilge ytterligere
2 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå,
samt 3 mill. kroner for å redusere egenandelen for organisasjoner
som benytter seg av register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisteret).
Dette medlem viser til at Regjeringen
før valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra Kristelig
Folkeparti, lovet avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige
organisasjoner. Dette medlem viser til at Regjeringen
lovet å utvide ordningen for kompensasjon av tjenestemoms til også
å gjelde varer. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en
rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den
ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra
Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter
nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens
at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter
fullt ut. Videre mener dette medlem det er kritikkverdig
at bevilgningen til denne posten er så lav at det vil ta svært lang
tid før nivået er på et riktig nivå. Inntil en ny ordning eventuelt
er på plass, mener dette medlem det derfor er nødvendig
å øke denne posten, og foreslår å bevilge ytterligere 50 mill. kroner
til momskompensasjon for frivillig sektor.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og vil styrke dette
området med 11,9 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på det
økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne
som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal
styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette medlem viser
til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til
forventningene. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår at nettorammen
under rammeområde 3 (Kultur) settes til 6 655,845 mill. kroner,
noe som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 6 769 945 000 under rammeområde 3, noe som er kr 164 100 000
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur
samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt
samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill
mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere
og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser
og basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi
har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne
forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under
rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom
et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som
kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette
medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet
med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling
innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til
dette.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt
for kunnskap og informasjon.
En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot bibliotekmeldingen
da den ble behandlet i vår, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst.
S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. På
denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25
mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant
annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette
et investeringsprogram for biblioteklokaler og bidra til kompetanseutvikling
for ansatte.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider
er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Dette medlem vil understrek betydningen
av det frie kunstfeltet. Til tross for et rekordstort kulturbudsjett
omtales det frie scenekunstfeltet av flere som budsjettforslagets
store "taper". Dette medlem mener det frie kunstfeltet
utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv, og foreslår å bevilge
10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene
og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.
Dette medlem viser videre til
arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål
og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde-
og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette
medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig
prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn
foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige
organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge, med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle
kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling,
Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater
til gode.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har varslet en innfasing av momskompensasjonsordningen for frivillige
organisasjoner i løpet av stortingsperioden, og at rammen skal være
1,2 mrd. kroner innen 2013. Dette medlem har merket
seg at pottens foreslåtte størrelse i 2010 har medført bekymring
blant organisasjonene i forhold til at enkelte organisasjoner synes
å få mindre i momskompensasjon i 2010 enn 2009, gitt samme aktivitetsnivå. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner
til raskere opptrapping av potten, og legger videre til grunn at
ordningen videreutvikles i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.
Dette medlem viser for øvrig
til forslag under rammeområde 22 i Innst. 3 S (2009–2010) om å heve
plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner
fra dagens grense på 140 000 kroner til 500 000 kroner, samt å innlemme
"små og verneverdige handverksfag" i kulturmomsordningen.
Dette medlem viser til Regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne
bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14 mill. kroner til Den kulturelle
spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all
den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig
for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette er også
en byråkratisk ordning som det er liten grunn til at man skal måtte styre
fra departementet i Oslo. Dette medlem ønsker på
denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må
sees i sammenheng med dette medlems forslag om å
bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi
av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Dette medlem kan heller ikke
se at kulturstatsråden har behov for en omfattende "til disposisjon"-post
til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn
å redusere kap. 320 post 79 med 8,5 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
315.70 | Økt momskompensasjon
frivillige org. | 100,0 | 100,0 |
315.79 | Tilskudd til friluftsaktivitet
i regi av frivillige organisasjoner | 20,0 | 20,0 |
320.74 | Flerkulturelle
institusjoner | 6,0 | 6,0 |
320.78 | Tilskudd til frivillige
org. kulturtiltak rettet mot eldre | 10,0 | 10,0 |
320.78 | Den kulturelle
spaserstokken | -14,0 | -14,0 |
320.79 | Kulturdep. "til
disp."-post | -8,5 | -8,5 |
321.73 | Flere arbeidsstipend
for kunstnere | 10,6 | 10,6 |
324.55 | Fri scenekunst
under Norsk kulturfond | 10,0 | 10,0 |
325.01 | Utvikling av plan
for samlingsforvaltning og -formidling i museene. | 5,0 | 5,0 |
326.78 | Bibliotek | 25,0 | 25,0 |
| Sum endringer
ramme 3: Kultur | 164,1 | 164,1 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 6 605 845 000 | 6 605 845 000 | 5 539 016 000 | 6 538 845 000 | 6 655 845 000 | 6 769 945 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | 0 | -1 066 829 000 | -67 000 000 | 50 000 000 | 164 100 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet
| 1 758 335 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 25 534 |
104 | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | 8 413 |
115 | Kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | 106 270 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 4 567 887 |
118 | Nordområdetiltak
mv. | 367 942 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 1 048 218 |
141 | Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad) | 199 936 |
144 | Fredskorpset | 50 200 |
150 | Bistand til Afrika
| 2 808 500 |
151 | Bistand til Asia
| 993 100 |
152 | Bistand til Midtøsten
| 500 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika
| 220 500 |
160 | Sivilt samfunn
og demokratiutvikling | 1 764 000 |
161 | Næringsutvikling
| 452 750 |
162 | Overgangsbistand
(gap) | 499 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 2 542 600 |
164 | Fred, forsoning og demokrati
| 1 706 725 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 762 000 |
166 | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | 2 422 867 |
167 | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 2 879 969 |
168 | Kvinner og likestilling
| 300 000 |
169 | Globale helse-
og vaksineinitiativ | 1 560 000 |
170 | FN-organisasjoner
mv. | 4 140 620 |
171 | Multilaterale
finansinstitusjoner | 1 853 800 |
172 | Gjeldslette og
gjeldsrelaterte tiltak | 270 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 112 977 |
| Sum utgifter
rammeområde 4 | 33 922 143 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 84 536 |
| Sum inntekter
rammeområde 4 | 84 536 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 33 837 607 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til 24 884 913 500 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 8 952 693 500 kroner.
Disse medlemmer mener Norge må
føre interessestyrt utenrikspolitikk hvor satsingsområder og prioriteringer
komme klart til uttrykk gjennom politiske vedtak og bevilgninger. Norsk
utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske
og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter
og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet
innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken
er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal
avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel.
Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk
slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig
måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene
får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser
ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger
basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse
medlemmer vil ta til orde for en gjennomgang av den norske
ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad
den støtter opp om dette.
Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske,
politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til
Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd,
økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse
av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene
til nordområdetiltak med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner
øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.
Disse medlemmers utviklingspolitikk
tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag
for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og
handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter
for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket
nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak
som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak
som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling
og regnskapskontroll.
Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling
kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i
verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) og flere lavinntektsland
er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste
inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked
og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med
høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å
utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer
i det private næringsliv i disse landene.
Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må
bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten
bistand. Disse medlemmer mener at frihandel er en
"vinn-vinn" situasjon både for u-landene og for norske borgere.
Finans- og matkrise må derfor ikke bli unnskyldninger for å innføre
mer proteksjonisme i verdenshandelen. Av den grunn foreslår disse
medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland
(OECD-listen). Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange
milliarder på årlig basis. Disse medlemmer foreslår
derfor også å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med
å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon
og handel.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter
rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2010."
"Stortinget ber Riksrevisjonen om å utføre en forvaltningsrevisjon
av den samlede norske bistandsporteføljen."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt
over pågående prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk
Ministerråd."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
4 settes til 32 495 107 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 1 342 500 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-,
utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av
regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer
for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens
finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare
politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor
grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske
virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal
respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og
opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre
land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere,
eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser
og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske
innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig.
Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også
Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen
ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men
også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.
Disse medlemmer viser
til at Høyre støtter en betydelig økning av bevilgningen til utvikling
og bistand, men legger opp til en noe lavere vekst enn det Regjeringen
foreslår i 2010. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk
som fokuserer på resultater, fremfor Regjeringens symbolske målsetninger
om en fast prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI).
Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen
på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten,
som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Denne
forestillingen svekker effekten av bistanden: Når målet er økte
budsjetter, kan også behovet for å evaluere resultater og forbedre
innsatsen lett bli mindre.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere
enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge
greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre
er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder
må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling
og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal
yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.
Regjeringens forslag innebærer at utviklingshjelpen
nominelt sett øker med 1 225 mill. kroner innenfor programområde
3, som er bistand. Økningen dekker ikke den budsjetterte utgiftsveksten
som skjer innenfor to budsjettkapitler alene: miljø- og bærekraftig
utvikling (regnskog) øker med 626 mill. kroner, mens flyktningtiltak
i Norge, godkjent som bistand, øker med 877 mill. kroner. Dette
betyr at Regjeringens budsjettforslag i realiteten er et forslag
til kutt til noen tradisjonelle bistandsområder og fattigdomsbekjempelse.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene over programområdet
med 424 mill. kroner sammenliknet med 2009-budsjettet. Dette er
allikevel en reduksjon i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse
medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de
rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor
tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk
fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling
innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi
sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre
vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige
temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner derfor norsk bilateral støtte
til Latin-Amerika og reduserer den til Midtøsten og Asia, med unntak
av Afghanistan.
Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning
for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale
samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester,
som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning.
Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere
lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll
over hele landet.
Disse medlemmer vil understreke
at den viktigste utfordringen er å overholde togradersmålet samtidig
som alle får tilgang til energi. Det er i dag 1,6 milliarder mennesker
uten tilgang på energi, nesten alle lever for under 2 dollar dagen.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik
at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter
til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe
mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst
er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom.
Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått
fra absolutt fattigdom til økt velstand.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
innebærer at både norsk utviklingssamarbeid og Norges samlede innsats for
klimarelaterte tiltak i utviklingsland styrkes i forhold til Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2010.
Mens Regjeringen foreslår 1,09 pst. av BNI til offisiell
utviklingshjelp inklusive klimatiltak i utviklingsland, foreslår dette
medlem å øke rammen til 1,11 pst. av BNI, dvs. en økning
på 303 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
I Regjeringens forslag er veksten i utgifter
til flyktningtiltak i Norge og klima/skog-prosjektet ca. 300 mill.
kroner større enn den totale veksten i bistandsrammen. Det betyr
at den øvrige norske bistand, som har fattigdomsbekjempelse og sosial
og økonomisk utvikling i fattige land som hovedformål, med Regjeringens
budsjettforslag for 2010 vil få et samlet kutt i bevilgningene på ca.
300 mill. kroner. Dette medlem mener dette er uheldig,
og foreslår derfor en tilsvarende økning i totalrammen for å unngå
denne reduksjonen.
Kristelig Folkepartis forslag innebærer at innsatsen
for et bedre globalt klima kommer som et tillegg til målet om minst
1 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) til sosial og økonomisk utviklingsbistand
med vekt på fattigdomsbekjempelse.
Dette medlem foreslår at det
bevilges 220 mill. kroner mer til klimatilpasningstiltak i utviklingsland
enn Regjeringen gjør. Utviklingslandene har satt opp økt bistand
til klimatilpasningstiltak som et av sine hovedkrav foran toppmøtet
om klima i København i desember 2009. Alle de store norske bistandsorganisasjonene
har bedt Regjeringen styrke innsatsen for klimatilpasning, det vil
si tiltak som skal hjelpe fattige land og befolkningsgrupper til
å kunne mestre de endrede livsbetingelser som uansett kommer som
følge av klimaendringer. Dette medlem følger opp
dette i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ.
Til klima- og skogsatsingen, som har som hovedformål
å redusere klimagassutslipp og dermed påvirke den globale klimautvikling
på lang sikt, foreslår dette medlem bevilget 2 mrd.
kroner for 2010, 0,5 mrd. kroner mer enn i 2009. Hvis det kan påvises
forsvarlig bruk av mer enn dette i 2010, er dette medlem innstilt på
å øke slik innsats ytterligere.
Kristelig Folkepartis budsjettalternativ gir
i alt vel 100 mill. kroner mer til klimarelatert innsats i utviklingsland
enn Regjeringens budsjettforslag.
Etter dette medlems syn følger
ikke Regjeringen opp et enstemmig Stortings anvisning om at bistand
til utdanning i u-land skal få en økende andel av bistandsbudsjettet. Dette
medlem foreslår derfor å øke innsatsen for utdanning i utviklingsland.
Dette medlem foreslår også å
øke innsatsen for landbruksutvikling og matvaresikkerhet, ikke minst
i Afrika. Dette må også ses i sammenheng med Kristelig Folkepartis
forslag om økte klimatilpasningstiltak av betydning for landbrukssektoren.
Også når det gjelder tiltak for å redusere utviklingslands
gjeldsbyrde, herunder tiltak mot illegitim gjeld og for ansvarlig
långivning, foreslår dette medlem påplusning. Regionbevilgningen
til Afrika styrkes i tillegg med 75 mill. kroner i Kristelig Folkepartis
alternativ.
Videre foreslår dette medlem å
øke bevilgningen til sivilt samfunn kraftig. Frivillige organisasjoners
langsiktige utviklingsbistand får dermed 100 mill. kroner mer enn
i Regjeringens forslag.
Dette medlem viser også til forslag
om et utviklingsfond på minimum 10 mrd. kroner, framsatt i innstillingens
pkt. 2.4.2.
Dette medlem fremmer forslag
om at nettorammen for rammeområde 4 (utenriks) settes til 34 140,607
mill. kroner, som er 303 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 33 837 607 000 under rammeområde 4, noe som er det samme som
følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt
frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske
lands rett til å bestemme over egen utvikling. Samtidig skal utenrikspolitikken hevde
norsk suverenitet og fremme norske interesser internasjonalt.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne
utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale
markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter
i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en
rekke områder.
Imidlertid har omtrent en milliard mennesker liten
eller ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere
og marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles
rettferdige, globale regler som gjør at fattige land og folk får
de største fordelene og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser
av globalisering.
Dette medlem mener bistand er
nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det overordnede
målet for norsk bistand må være å bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål
innen 2015. Det er et mål at alle får del i den globale velstandsutviklingen
og at bistand bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland.
Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig
helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur.
Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang
på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning
og helseopplysning som kan redusere overbefolkning og til å sikre
utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.
Dette medlem mener det er positivt
at Regjeringen opprettholder et sterkt trykk på bistandssatsingen. Dette
medlem vil i den anledning samtidig understreke betydningen
av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred
politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden,
er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater.
Bedre kvalitet på bistand er viktig også fordi
dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil
dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand
fra Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Men
Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland
til en positiv utvikling.
Dette medlem vil fremheve betydningen
av uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære
av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttede bistandsprosjekt.
Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget
for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er
behov for nye tilnærminger og forsterkede metoder for evaluering
og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre
likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med
i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at
bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt
med veksten i bistandsbudsjettet.
Dette medlem mener vi må ta i
bruk flere virkemidler i utviklingspolitikken, blant annet handel,
næring, bilateralt og multilateralt samarbeid, kapitalforvaltning,
forskning og utdanning og forbrukerpolitikk.
Dette medlem viser til at norske
NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er
av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør
av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". Det
er viktig at disse mottar bevilgninger i takt med økningen i bistandsbudsjettene
i senere år.
Dette medlem er bekymret for
den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske
land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten
– mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier,
næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse
til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og
samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner,
herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske
partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens
fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.
Dette medlem vil arbeide for
at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker
på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning
er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent
som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær
for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger,
og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det
Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten med 500 fra
1 200 til 1 700 i løpet av 2010. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 51,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6.
En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede
norske bistandsinnsatsen økes med 38,7 mill. kroner som følge av
ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger. Det vises for
øvrig til nærmere omtale under rammeområde 6.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 33 837 607 000 | 33 837 607 000 | 24 884 913 500 | 32 495 107 000 | 34 140 607 000 | 33 837 607 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | 0 | -8 952 693 500 | -1 342 500 000 | 303 000 000 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 (2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 72 983 |
400 | Justisdepartementet
| 324 026 |
410 | Tingrettene og
lagmannsrettene | 1 508 455 |
411 | Domstoladministrasjonen
| 66 288 |
413 | Jordskiftedomstolene
| 192 062 |
414 | Forliksråd og
andre domsutgifter | 161 037 |
430 | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 3 381 603 |
432 | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 153 837 |
440 | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 9 271 746 |
441 | Oslo politidistrikt
| 1 807 632 |
442 | Politihøgskolen
| 397 673 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
| 127 227 |
446 | Den militære påtalemyndighet
| 6 849 |
448 | Grensekommissæren
| 5 264 |
450 | Sivile vernepliktige
| 58 954 |
451 | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 551 016 |
452 | Sentral krisehåndtering
| 10 306 |
455 | Redningstjenesten
| 744 967 |
460 | Spesialenheten
for politisaker | 30 867 |
462 | Tinglysing | 182 771 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 827 597 |
467 | Norsk Lovtidend
| 3 114 |
468 | Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker | 13 761 |
470 | Fri rettshjelp
| 643 080 |
471 | Statens erstatningsansvar
| 136 028 |
472 | Voldsoffererstatning
og rådgiving for kriminalitetsofre | 199 035 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning
| 31 511 |
474 | Konfliktråd | 55 891 |
475 | Bobehandling | 68 133 |
| Sum utgifter
rammeområde 5 | 21 033 713 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet
| 1 084 |
3410 | Rettsgebyr | 158 739 |
3413 | Jordskiftedomstolene
| 18 702 |
3430 | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 74 563 |
3432 | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 862 |
3440 | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 1 183 582 |
3441 | Oslo politidistrikt
| 39 336 |
3442 | Politihøgskolen
| 20 398 |
3450 | Sivile vernepliktige,
driftsinntekter | 21 808 |
3451 | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 146 773 |
3455 | Redningstjenesten
| 20 412 |
3462 | Tinglysing | 980 560 |
3470 | Fri rettshjelp
| 2 232 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning
| 157 |
3474 | Konfliktråd | 1 124 |
| Sum inntekter
rammeområde 5 | 2 670 332 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 18 363 381 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til 19 054 381 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 691 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
politiet har vært gjennom en bemanningskrise og sliter fortsatt med
personellutfordringer. Dette innebærer at politiet i flere tilfeller
ikke har mannskaper til å rykke ut på oppdrag. Denne situasjonen
er bekymringsfull.
Disse medlemmer vil satse på
politiet og tilføre nok ressurser til å oppnå en gjennomsnittlig
nordisk politibemanning på kortest mulig tid. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide bevilgningene til drift av etaten med 210 mill. kroner
og 50 mill. kroner til politiet i Oslo.
Politiet har et enormt etterslep på investering
i moderne utstyr og hjelpemidler. IKT-situasjonen i etaten er kritisk
samtidig som det er et sterkt behov for utskiftning av kjøretøyer. Disse medlemmer vil
derfor opprette et investeringsbudsjett på 270 mill. kroner kroner
fordelt på politiet i Oslo og resten av landet.
Disse medlemmer ser det store
etterslepet på vedlikehold i norske fengsler og ønsker å styrke bevilgningen
til dette formålet med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer vil styrke bevilgningene
til frivillige organisasjoner, som "Way back" og liknende som står
klar og hjelper de kriminelle etter endt soning. Disse organisasjonene
gjør en viktig innsats for å gi løslatte en meningsfylt tilværelse
etter endt soning. Det er derfor av betydning å gi dem økonomisk
handlingsrom.
Disse medlemmer ser at Norge
har effektive domstoler og at arbeidet med å bygge ned restanser
har hatt positiv effekt. For å opprettholde dette nivået er det
imidlertid viktig å øke bevilgningene slik at domstolene ikke henger
etter når politiets aktivitet øker fremover.
Videre mener disse medlemmer det
er viktig å få kartlagt sikkerhetsnivået i norske domstoler og samtidig
få klarhet i hvilke utbedringsbehov det er i forhold til sikkerhet. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringen
igangsette dette utredningsarbeidet.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre og pårørende viktig. Disse medlemmer har
derfor ved flere anledninger fremmet forslag om å opprette et offer-
og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år
bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre
og deres pårørende.
Disse medlemmer ønsker å vise
stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og
ønsker derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker
derfor å bevilge 3 mill. kroner til denne og lignende typer organisasjoner.
Brannen i Froland, grunnstøtingen utenfor Langesund
og andre naturkatastrofer har med tydelighet vist hvilket behov
det er for investeringer i utstyr hos Sivilforsvaret. Regjeringen
har selv anslått behovet for investeringer til 162 mill. kroner
over to år, men bevilger likevel bare småpenger. Disse medlemmer bevilger
85 mill. kroner til Sivilforsvaret slik at utstyret deres kan bli
forsvarlig nok til å få utført oppgavene de er satt til.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået
ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private å forestå fengselsdrift. Slike private fengsel
skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger
ekstraordinære forhold. "
"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for
engangsavgift på nye tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar
2010."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2010."
"Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med
leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller
i andre land med ledig soningskapasitet."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal
strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon
og økonomisk kriminalitet."
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et
moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner
i Oslo."
"Stortinget ber Regjeringen avvikle all form
for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale
omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som
er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter
modell fra Forsvaret."
"Stortinget ber Regjeringen øremerke midler
til utdanning/ansettelse av flere narkotikahunder med fører i fengslene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
5 settes til 18 521 881 000 kroner, som er en økning i forhold til
Regjeringens forslag på 158 500 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen.
Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes
livskvalitet. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende
og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og
strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at
uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer ønsker
derfor at den nye straffelovens bestemmelser om strengere straffer
for eksempelvis vold og voldtekt skal tre i kraft så raskt som mulig,
om nødvendig ved å implementere disse straffebudene i den gjeldende
straffelov. Samtidig understreker vi at den dømte gjennom soning
eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve
et liv uten kriminalitet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge om lag 150
mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag til
justisbudsjett, og med en større grad av balansering mellom de ulike
delene av straffesakskjeden enn det som følger Regjeringens forslag.
Politiets saksbehandlingstid øker, oppklaringsprosenten
faller og antallet anmeldte narkotikalovbrudd er redusert. Høyre
mener midlene til sivile stillinger i forbindelse med Regjeringens krisepakke
i januar og inngåelse av ny arbeidstidsavtalen med politiet i juli
var viktige skritt i riktig retning, men det måtte en finanskrise
til før Regjeringen langt på overtid så at behovet for sivile stillinger
var stort og at det må et krafttak til for å nå målet om 2 politifolk
per 1 000 innbygger. At Regjeringen finansierer og viderefører de
tiltakene som Stortinget vedtok i 2009 i budsjettet for 2010, burde
være en selvfølge. En stor nominell økning fra Regjeringen fremstilles
som en stor nysatsning for 2010, men er en sannhet med modifikasjoner.
Disse medlemmer foreslår å styrke
driftsbudsjettene i politiet med 140,5 mill. kroner. Situasjonen
i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov
for videre økonomiske rammer for politidistriktene, slik at nedslitt
utstyr kan erstattes og IKT-utstyr kan oppgraderes, ved siden av
å sikre at politidekningen er tilfredsstillende i alle politidistrikt.
Regjeringen mangler en sentral strategi for
å beholde erfarne medarbeidere lenger i etaten, samtidig som man
heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt
ansatte. Dagens seniorer i politiet er en stor ressurs. Høyre vil benytte
den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det
Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag, og viser til
Høyres alternative budsjett hvor det settes av midler til en sentral
pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes mulighet til
å utnytte seniorenes kompetanse. Det er nødvendig å utarbeide en
sentral strategi for økt bruk av sivil kompetanse i politiet, både
med sikte på å frigjøre politikraft og for å gjennomføre etatens
oppgaver enda bedre enn i dag.
Regjeringen har i lengre tid avvist å la private akkrediterte
analyseinstitutt analysere DNA. Dette har vært til skade for politiets
mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til
skade for kriminalitetsofrene. Samtidig kan det stilles spørsmål
ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt
til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte. Høyre omdisponerer
15 mill. kroner for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved
private analyseinstitutt.
Disse medlemmer foreslår å avsette
5 mill. kroner til stimulering av bedre samarbeid mellom politidistriktene
for arbeid med organisert kriminalitet. Denne styrkingen må sees
i sammenheng med Høyres forslag om å avsette midler til seniortiltak
som for eksempel kan brukes til å la eldre og erfarne seniorer med
spisskompetanse på denne type kriminalitet fungere som en ressurs
for landets politidistrikter.
Det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk
fra så vel Domstolsadministrasjonen som de ansatte i Kriminalomsorgen. Disse
medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært
bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet
aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte
i kriminalomsorgen er høyt. I vårt budsjett gir Høyre rom for å
etablere 60 ekstra plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag gir
rom for å ansette inntil 15 flere med etatsutdanning ved å ikke
øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis
arbeidsoppgaver synes udefinert, og midler prioriteres til frivillige
organisasjoners viktige arbeid med løslatte. I Høyres alternative
budsjettforslag foretas en styrking av rammen for de frivillige
på 10 mill. kroner ved å redusere administrative kostnader, og overføre
midler fra "tilbakeføringskoordinatorene". Det tilsvarer en økning
på 50 pst. til frivillige organisasjoner. I sum styrkes kriminalomsorgen
med Høyres budsjettforslag med 30 mill. kroner.
Fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer stiller klare krav til effektivisering i offentlige
virksomheter og reduksjon av administrative kostnader.
Disse medlemmer ønsker å etablere
flere rusmestringsenheter, etter en forutgående evaluering av allerede
etablerte enheter, og avsetter 5 mill. kroner ekstra til dette formålet.
God forebygging er god justispolitikk. Disse medlemmer vil
styrke barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse
og styrke rusomsorgen. Disse medlemmer mener dessuten
det er viktig å legge raskt til rette for økt bruk av konfliktråd,
herunder såkalte stormøter. I Høyres alternative statsbudsjett avsettes
5 mill. kroner ekstra til dette, med mål om på sikt å gjøre ordningen
landsomfattende.
Justis – oppsummert: | |
Politietaten,
inkludert 5 mill kr til seniortiltak, flere sivile stillinger mv.
| 125,5 mill. kr |
Oslo Politidistrikt
| 15 mill. kr |
Kriminalomsorgen,
rusmestringstiltak i fengsler | 5 mill. kr |
Flere plasser
ved Fengselskolen | 20 mill. kr |
Utvide ordningen
med stormøter | 10 mill. kr |
Tilbakeføringsarbeid, frivillige
| 10 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at antall saker som domstolene skal
behandle har vokst sterkt (både tvistesaker og straffesaker), uten
at det har fått konsekvenser for ressurssituasjonen. Dette
medlem frykter at dette vil føre til lengre saksavviklingstid,
og foreslår derfor at domstoladministrasjonen styrkes med 15 mill.
kroner. Dette medlem vil også styrke Økokrim med
10 mill. kroner som en del av en tiltakspakke mot den "svarte" økonomien. Dette
medlem viser også til det verdifulle arbeidet som Stine
Sofies stiftelse yter for å bedre rettssituasjonen for barn som
har vært utsatt for vold og overgrep, og vil styrke stiftelsen med
1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår derfor
at nettorammen for rammeområde 5 (Justis) settes til 18 389,381 mill.
kroner, som er 26 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 18 323 381 000 under rammeområde 5, som er kr 40 000 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet
for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd
vil bli etterforsket og påtalt.
Dette medlem er glad for at Regjeringen
forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning
med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette
medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis
og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen
i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige
i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke
at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige
relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering.
For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren
skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker
derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring
med elektronisk kontroll.
Dette medlem viser til at politiet
fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under
etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt
og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid
at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er
bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og
overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne
bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen
til DNA-registeret med 30 mill. kroner.
Dette medlem er tilfreds med
at Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal identitets- og dokumentasjonsenhet,
slik dette medlem foreslo i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2009. Arbeidet med å avgjøre identitet er i mange
tilfeller vanskelig og baserer seg på flere undersøkelser, som for
eksempel språktest, intervjuer, fingeravtrykk, verifikasjon av dokumenter
og opplysninger, fysiske undersøkelser av kropp og eiendeler med
mer. Med tanke på høye asylankomster mener dette medlem det er
hensiktsmessig å samle fagkunnskap om identifisering av asylsøkere
som ankommer uten identitetspapirer.
Dette medlem mener videre det
er viktig at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad blir
returnert raskt. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene
som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Dette
medlem vil derfor bevilge 30 mill. kroner til dette utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til omtale
og forslag under kap. 5556 post 70 i Innst. 3 S (2009–2010) der dette
medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift.
Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy
uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser
til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader
ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv
drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
400.01 | Forsøk med soning
med elektroniske fotlenker | -0,6 | -0,6 |
430.01 | | -39,4 | -39,4 |
440.01 | DNA-register | -30,0 | -30,0 |
440.21 | Politiets utlendingsenhet,
asyl-avslag | 30,0 | 30,0 |
| Sum endringer
ramme 5: Justis | -40,0 | -40,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 18 363 381 000 | 18 363 381 000 | 19 054 381 000 | 18 521 881 000 | 18 389 381 000 | 18 323 381 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg
1-3 | | 0 | 691 000 000 | 158 500 000 | 26 000 000 | -40 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S medTillegg 3 (2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet
| 4 574 643 |
491 | Utlendingsnemnda
| 246 104 |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet
| 164 300 |
502 | Valgutgifter | 12 400 |
551 | Regional utvikling
og nyskaping | 2 213 200 |
552 | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | 439 900 |
554 | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 26 000 |
580 | Bostøtte | 3 592 200 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 1 054 900 |
582 | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | 554 400 |
585 | Husleietvistutvalget
| 15 100 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 2 112 350 |
587 | Statens bygningstekniske
etat | 71 100 |
820 | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 170 949 |
821 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 4 406 090 |
822 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 710 316 |
823 | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene | 6 060 |
1533 | Sametinget | 219 786 |
1534 | Tilskudd til samiske
formål | 12 245 |
1535 | Gáldu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 3 049 |
1536 | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 435 |
1540 | Nasjonale minoriteter | 14 835 |
2412 | Husbanken | 366 950 |
2426 | SIVA SF | 37 700 |
| Sum utgifter
rammeområde 6 | 22 028 012 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet
| 2 011 252 |
3585 | Husleietvistutvalget
| 630 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat | 28 700 |
3821 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 74 000 |
3822 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 175 731 |
4533 | Sametinget | 4 650 |
4540 | Nasjonale minoriteter
| 3 700 |
5312 | Husbanken | 19 400 |
5316 | Kommunalbanken
AS | 500 |
5326 | SIVA SF | 5 800 |
5613 | Renter fra SIVA
SF | 30 300 |
5615 | Husbanken | 3 856 700 |
| Sum inntekter
rammeområde 6 | 6 211 363 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 15 816 649 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til 10 556 104 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 5 260 545 000 kroner.
Disse medlemmer mener dagens
modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie
og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må ta
utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen,
selv om dette er systemer vi ønsker å endre.
Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange
folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever.
Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer,
og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen.
Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer
fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil om at kommunesektoren
står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere
oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen
og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har
et stort behov for styrking.
Disse medlemmer har i de siste
fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over
ti mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse
medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og
legger inn en økning på over 4,3 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med
1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også 2,0 mrd.
kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.
Disse medlemmers økte rammer
kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke
fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med
blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
I budsjettforslag for 2010 følger disse
medlemmer opp sine løfter innenfor samferdselssektoren og
har lagt til grunn en økt ramme til fylkeskommunene på til sammen
7 mrd. kroner mer enn Regjeringen gjennom økt ramme for rentekompensasjonsordningen.
Disse medlemmer mener Regjeringens svekkelse
av toppfinansieringen gjør kommunenes evne til å gi denne gruppen
et godt tilbud betydelig mindre. Disse medlemmer reverserer
derfor Regjeringens endring av kompensasjonsordningen fra 80 pst.
til 85 pst., men senker også innslagspunktet fra 865 000 kroner til
80 0 000 kroner. Videre vil disse medlemmer gradvis
redusere innslagspunktet til 40 0 000 kroner.
I budsjettforslaget for 2010 legger disse
medlemmer inn en betydelig styrking av finansieringen til
etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ved å øke rammen
for 2010 fra Regjeringens foreslåtte 2500 til 3500 enheter. Disse
medlemmer justerer samtidig opp statens andel av finansieringen
fra 30 pst. til 40 pst. på sykehjemsplasser med et tak på 862 800
kroner. Disse medlemmer vil åpne opp for at private
utbyggere omfattes av Husbankens tilskuddsordning til bygging av
sykehjemsplasser. Disse medlemmer legger videre inn
en øremerket pott til boenheter for rusomsorgen med 100 mill. kroner
i perioden.
Disse medlemmer legger inn 50
mill. kroner i 2010 til tilpassing av bolig for eldre. På den måten
kan flere få muligheten til å bo hjemme lenger før behov for en
omsorgsbolig eller sykehjemsplass utløses. Tilskuddet utbetales
av Husbanken og kan nyttes til for eksempel bygging av heis, fall-
og sklisikringstiltak og liknende.
Innvandring- og integreringsområdet er den store
budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2010. For eksempel
foreslås UDIs poster økt med 50,9 pst. til i underkant av 4,6 mrd.
kroner. Tilsvarende økninger ser vi på flere andre poster knyttet
til asyl- og integreringspolitikken. Regjeringen har lagt til grunn
av det vil komme over 18 000 nye asylsøkere til Norge i 2010, hvorav
antallet mindreårige asylsøkere mer enn fordobles fra 800 til 2000. Disse
medlemmer har i motsetning til Regjeringen som mål å begrense
innvandringen til Norge, og har lagt til grunn vår alternative utlendingslov
for vårt alternative budsjettforslag.
I 2008 manglet over 90 pst. av alle asylsøkere identitetspapirer,
og svært mange har i liten grad selv bidratt til å gjøre sin identitet
kjent for norske myndigheter. Disse medlemmer har
i budsjettet for 2010 lagt inn forslag om å knytte økonomiske ytelser
i mottak opp mot den enkeltes vilje til selv å bidra for å gjøre
ID kjent. På den måten vil det ligge et økonomisk incitament for
å samarbeide med norske myndigheter.
Disse medlemmer har gjennom en
årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering
av Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke
forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av
rapporteringskrav og skjemavelde.
Offentlig sektor handler tjenester og varer
for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk
flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler
for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en
utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen
bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at
det skal stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøyet
(KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes
holdt tilbake dersom det ikke følges opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der
deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å
ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt
finansieringssystem for kommunesektoren for alle grunnleggende velferdstjenester."
"Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes
av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget
og bredden i omsorgstilbudet."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
6 settes til 14 609 649 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 1 207 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første
fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig
å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer viser
til Høyres innsats for å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet
for 2010 foreslår Høyre å gi deltakere på introduksjonskurs med
barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Disse medlemmer foreslår
å utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele
landet og å utvide retten til norskopplæring til 500 timer med opplæring.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel
for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller
er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for
integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.
Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig
for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at
vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn
i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte
kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse
medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at
ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge
av gjennomførte evalueringer.
Det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse
medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500
asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500
til 18 500. Disse medlemmer mener at det er nødvendig
å stramme inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse
asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at
Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk.
Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 5 000. Forslagene
innebærer bl.a. forslag om å reversere Regjeringens liberalisering
i asylpolitikken, få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold
ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste
grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en
instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål
tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at Regjeringen
bes å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer
gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet
og fulgt opp overfor statsadvokaten.
Det er behov for å utvikle en alternativ strategi
til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av
asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet.
Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak,
lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg
på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk,
kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.
Disse medlemmer foreslår ingen
reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om vi legger til
grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr
at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er behov for styrket satsning på
integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene
sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg
av. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner
på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner brukes
til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.
Dette medlem viser til at Norge
har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor
Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter
og plikter i Norge, vil dette medlem foreslå at det
tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag
mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 25,4 mill. kroner
til dette formål.
Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen
for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette
medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig
for å dekke behovet og øker derfor rammen for låneordningen for
kirkebygg med 500 mill. kroner. Bevilgningen økes derfor med 7 mill.
kroner.
Dette medlem viser til udekket
behov for sykehjems- og hospiceplasser og omsorgboliger, og øker
derfor bevilgningen med 53,7 mill. kroner, som vil gi rom for 500
flere boliger utover Regjeringens forslag. Dette medlem styrker også
Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av
utleieboliger) og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og
frivillige organisasjoner med en bevilgning på 50 mill. kroner.
Dette medlem vil videreføre bevilgningen
til regional utvikling og nyskaping i fylkeskommunene på samme reelle
nivå fra 2009 til 2010, og omdisponerer den reelle veksten (135
mill. kroner) til en forsterket satsing på samferdsel over hele
landet under rammeområde 17.
Dette medlem foreslår at nettorammen
for rammeområde 6 settes til 15 825,749 mill. kroner, som er en
økning på 9,100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 15 842 449 000 under rammeområde 6, som er kr 25 800 000 mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener
menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal
verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnet. Vi trenger
mangfold, kulturelle impulser og arbeidskraft. Det er også avgjørende
at vi viser solidaritet med forfulgte mennesker gjennom asylpolitikken. Dette medlem mener
en forutsetning for at innvandringen skal føre til et mer mangfoldig
og liberalt samfunn er gjensidig integrering.
Dette medlem viser til at antall
asylsøkere som ankommer Norge har økt de siste årene. Dette
medlem mener det i perioder med høye asylankomster er ekstra
viktig å beskytte asylinstituttet til fordel for dem som er reelle
flyktninger. For å oppnå dette mener dette medlem det er
nødvendig å øke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet,
returnere asylsøkere med avslag raskere og øke kvoten av overføringsflyktninger.
På den måten sikrer vi at asylinstituttet beskyttes til fordel for
dem som er reelle flyktninger.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår for 2010 å ta imot en kvote på 1 200 overføringsflyktninger
fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette medlem vil
presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og
at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt
om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette
medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker
som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion,
nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge
bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det
Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 51,7 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i
Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar
et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten
overføringsflyktninger økes med 500."
Dette medlem mener at integreringsarbeid
må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre
kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige
organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn
de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner
har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt
og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår
Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer
enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.
Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har
for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker, og viser til
at direktoratet har et betydelig antall ubehandlede saker. En rimelig
restansebeholdning ved utgangen av 2010 ville innebære at antall
ubehandlede saker må reduseres med 8 500 asylsaker og 15 000 oppholdssaker. Dette
medlem er forundret over at Regjeringen kun har bevilget
midler til å behandle like mange asylsøknader som Utlendingsdirektoratet
mottar. Budsjettforslaget tar ikke inn over seg de store utfordringene
utlendingsforvaltningen står overfor når det gjelder ubehandlede
saker. Regjeringens budsjettforslag vil ikke redusere restansene
nevneverdig, noe som er uheldig, da disse sakene tar opp mye saksbehandlingskapasitet
i direktoratet. Regjeringens budsjettforslag er heller ikke tilstrekkelig
for å gjennomføre EFFEKT-programmet, som blant annet vil gi elektronisk
og mer effektiv saksbehandling. Dette medlem vil
peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker
situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk
i saker der barn er involvert. Dette medlem mener
derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden
og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn at driftsbevilgingen til Utlendingsdirektoratet økes
med 100 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling
og for å redusere restansene i Utlendingsdirektoratet.
Dette medlem mener
at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må i hovedsak
skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene,
og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør.
Fylkene bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal gi støtte
til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem vil derfor foreslå
en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional
utvikling, noe som vil gi en innsparing 104 mill. kroner. Dette
medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for regional
utvikling med 50 mill. kroner. Dette er en post som har fått en
betydelig vekst de siste årene, så også i 2010, uten at det er mulig
å måle noen positiv effekt av de mange store og små symbolsaker
det her bevilges noen hundretusen til.
Dette medlem var mot å opprette
et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor
å kutte 26,0 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem ønsker
å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 5 000
bostedsløse i Norge. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og
beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer
med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de
som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende
å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort
behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter
i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger
og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil
derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene
for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig
leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner
for en leiebolig.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 55 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene
til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil innføre
en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold
til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som
gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra
til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger
for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig
de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske
leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange
uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere
utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet
for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert
både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette
medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra
til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser
også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og
utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere
disse.
Dette medlem viser til at ordningen
med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen
Bondevik II i 2002. Dette medlem konstaterer at Regjeringen
tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen i 2008, men gjeninnført
denne med en ramme på 2 mrd. kroner fra 2009 og forsterket den ytterligere
med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med krisepakken (St.prp. nr. 37
(2008–2009)). Dette krisetiltaket er imidlertid ikke videreført
i forslaget til statsbudsjett for 2010, noe dette medlem mener virker
rimelig uforståelig. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran
store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette
for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående
skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette
medlem forslår derfor å videreføre den samlede rammen på
3,2 mrd kroner i 2010, noe som medfører en ekstrabevilgning på 14 mill.
kroner til rentekompensasjon i Husbanken.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
490.01 | Elektronisk saksbehandling
og EFFEKT UDI | 100,0 | 100,0 |
490.01 | 500 flere kvoteflyktninger | 2,2 | 2,2 |
490.73 | | 2,8 | 2,8 |
490.75 | | 3,0 | 3,0 |
820.01 | | 3,2 | 3,2 |
821.60 | | 71,5 | 71,5 |
822.60 | | 7,8 | 7,8 |
3490.03 | | -2,9 | -2,9 |
3490.06 | | -2,8 | -2,8 |
3821.01 | | -33,0 | -33,0 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling. Nominell
videreføring | -104,0 | -104,0 |
552.72 | Nasjonale tiltak
for regional utvikling: (Herunder: lokal samfunnsutvikling i kommunene,
Bolyst (25 mill), utviklings- og investeringsstøtte til dagligvarebutikker
(15 mill) mv.) | -50,0 | -50,0 |
554.01 | Legge ned kompetansesenter
for distriktsutvikling | -26,0 | -26,0 |
581.75 | Boligtilskudd,
etablering av utleieboliger og innføring av ordningen med "Hjemkjøp" | 30,0 | 30,0 |
582.60 | Rentekompensasjonsordning
for skole- og svømmeanlegg,
Husbanken | 14,0 | 14,0 |
821.71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 10,0 | 10,0 |
| Sum endringer
ramme 6: Innvandring, regional
utvikling og bolig | 25,8 | 25,8 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 15 816 649 000 | 15 816 649 000 | 10 556 104 000 | 14 609 649 000 | 15 825 749 000 | 15 842 449 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | 0 | -5 260 545 000 | -1 207 000 000 | 9 100 000 | 25 800 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 (2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeidsdepartementet
| 161 301 |
601 | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | 196 705 |
604 | NAV-reform og
pensjonsreform | 788 010 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 9 813 817 |
606 | Trygderetten | 60 857 |
621 | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | 1 037 214 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak
| 7 279 700 |
635 | Ventelønn | 210 000 |
640 | Arbeidstilsynet
| 419 800 |
642 | Petroleumstilsynet
| 194 850 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
| 94 500 |
645 | Regional verneombudsordning
i hotell- og restaurantbransjen og
renholdsbransjen | 6 000 |
646 | Pionerdykkere
i Nordsjøen | 2 900 |
648 | Arbeidsretten,
Riksmeklingsmannen m.m. | 20 033 |
660 | Krigspensjon | 620 000 |
664 | Pensjonstrygden
for sjømenn | 535 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP)
| 1 415 000 |
667 | Supplerende stønad
til personer over 67 år | 330 000 |
847 | Tiltak for personer
med nedsatt funksjonsevne | 210 003 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet
til fiskere og fangstmenn | 30 000 |
2541 | Dagpenger | 13 140 000 |
2542 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | 850 000 |
2620 | Stønad til enslig
mor eller far | 4 091 200 |
2650 | Sykepenger | 37 513 406 |
2651 | Ytelser under
arbeidsavklaring | 27 579 000 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 2 093 000 |
2653 | Ytelser til yrkesrettet
attføring | 2 460 000 |
2655 | Uførhet | 54 909 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 9 163 300 |
2670 | Alderdom | 117 433 000 |
2680 | Etterlatte | 2 403 350 |
2686 | Gravferdsstønad
| 150 000 |
2690 | Diverse utgifter | 250 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 7 | 295 460 946 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 31 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak
| 1 000 |
3635 | Ventelønn | 55 200 |
3640 | Arbeidstilsynet
| 25 760 |
3642 | Petroleumstilsynet
| 82 600 |
5701 | Diverse inntekter
| 1 812 800 |
5704 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | 235 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 67 600 |
| Sum inntekter
rammeområde 7 | 2 310 960 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 293 149 986 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til 284 986 286 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 8 163 700 000 kroner.
I et lite land som Norge er det bekymringsfullt
at en altfor stor del av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor
arbeidslivet. Det er et stort og alvorlig problem for dem som får
helseproblemer som tvinger dem til en passiv tilværelse med trygd
som eneste inntektskilde. Det er derfor viktig å ha gode ordninger
og solide, forutsigbare ytelser som kan gi grunnlag for en verdig,
nøktern tilværelse også for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.
Å skape et godt og verdig tilbud til dem som har helseproblemer,
eller av andre grunner ikke kan være i arbeid og skaffe seg en inntekt
å leve av, krever at alle som kan, som har en arbeidsevne – stor
eller liten – må bidra aktivt til samfunnets økonomiske bæreevne
og tilstrebe holdninger som underbygger en slik politikk. For alle
som er i stand til å gjøre en arbeidsinnsats, er det et gode å kunne
delta i arbeidslivet, bidra etter evne, ha et sosialt nettverk og
være i aktivitet. De aller fleste støtter opp om et slikt syn.
Det er en utfordring at vårt velferdssystem
i dag ikke makter å nå målene om å få flere med nedsatt funksjonsevne
tilbake til jobb. Denne utviklingen har store negative konsekvenser,
både for landets økonomi, og for den enkelte som faller utenfor
arbeidslivet.
Norge er et land med en streng regulering og
lovgivning for arbeidsmarkedet når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.
Vi har gode og sjenerøse ferieordninger og et godt utbygget, rettighetsbasert
velferdssamfunn. Forholdene burde ligge godt til rette for å ivareta
befolkningens helse og sosiale velferd. Derfor må velferdssystemet
gjennomgås nøye, ordninger må vurderes og næringsliv og helsevesen
må bidra til løsninger. Skatte- og avgiftsnivået, næringslivets
betingelser – muligheter og evner – til å legge til rette for at
flere med små eller større funksjonshemminger kan inkluderes, må innrettes
slik at muligheter skapes – ikke hemmes og hindres.
Fra det offentliges side må innsatsen settes
inn på tilrettelegging og effektivisering. Det må gis tilskudd til
tilrettelagte arbeidsplasser, til hjelpe- og støttetiltak som for
eksempel transport til og fra arbeidsplassen, opplæringstiltak,
tilskudd til arbeidsgivere som kan benytte arbeidskraften til personer
med nedsatt funksjonsevne og en betydelig sterkere innsats på oppfølging,
individuelle planer og hjelp til selvhjelp.
I dagens situasjon med 600–700 000 personer
i arbeidsdyktig alder utenfor arbeidslivet, er Nav et viktig instrument
i innsatsen for å habilitere og rehabilitere personer med nedsatt
arbeidsevne og uføre med restarbeidsevne. Kompetansen i Nav må styrkes
betydelig og bygges opp i tråd med Stortingets intensjoner da velferdsreformen
ble vedtatt. Hensikten var å oppnå en forbedring for brukerne, et
enklere system å forholde seg til, og en bedre mulighet til å se
den enkelte brukers situasjon under ett.
Tiltak knyttet til helsevesenet og dets evne
til å forebygge og behandle forskjellige helsetilstander og lidelser
er det viktigste tiltak for å få folk tilbake i arbeid. Når kapasitet
i helsevesenet står ledig mens køene vokser, er det ufornuftig utnyttelse
av ressursene. Private rehabiliteringsplasser blir på den annen
side tvunget til å nedlegge uten annen begrunnelse enn at de er private.
Dette vitner om manglende innlevelse i folks lidelser.
Det er også dårlig samfunnsøkonomi å la helsekøene
vokse og sykepengeutbetalingene øke samtidig som kapasiteten ikke
utnyttes. Rehabilitering og tiltak må settes inn i en tidlig fase for
å unngå at diagnosen forverres og behandlingsløpet forlenges.
I Norge har vi mulighetene til å løse utfordringene
i helse- og velferdssystemene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 er
innrettet på en slik måte at det ville bli mulig å oppnå gode resultater
i tråd med det som er skissert.
Disse medlemmer fremmer forslag
om endringer av rammene som har som hovedmål å få flere i arbeid.
Dette gjelder den delen av den yngre befolkningen som venter på
å få seg arbeid og dem som har mistet arbeidet på grunn av finanskrisen,
men ikke minst dem som i dag er henvist til en passiv tilværelse
med ytelser fra folketrygden som hovedinntekt og som kan og vil,
helt eller delvis, være i arbeid dersom de får hjelp eller støtte
til dette.
Det å ha en arbeidsplass å gå til, hel- eller
deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit, og en viktig
sosial arena å delta i. For disse medlemmer er det
viktig at de som kan arbeide, deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft
de har. Ved at flest mulig av dem som er i stand til det er i arbeid,
legger man forholdene bedre til rette for at dem som ikke kan arbeide,
mottar en trygd som det er mulig å leve av.
Gjennom disse medlemmers satsing
på rask behandling av personer som er sykemeldt, både gjennom behandling
i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak, vil en kunne spare
store beløp på sykepengeutbetalinger. Ved å sørge for at det samlede
helsetilbud, offentlig og privat, utnyttes, kan køene og utgiftene
reduseres. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at personer over
lang tid skal gå sykemeldt fordi de må vente på behandling så lenge
det finnes ubenyttede tilbud.
Mange som i dag mottar uføretrygd har ingen mulighet
til å gå tilbake til arbeidslivet. De som derimot har en restarbeidsevne,
eller som har havnet på uføretrygd uten at de selv ønsker det, vil disse
medlemmer hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje
gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler samt en
betydelig bedre oppfølging av den enkelte bruker. En stor gruppe
som er utestengt fra arbeidslivet er de som har en eller annen form
for funksjonshemming. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må
betale for kjøp av hjelpemidler, samt å legge til rette for universell
utforming, vil mange i denne gruppen kunne komme tilbake i arbeid.
En styrking av disse områdene vil gi store besparelser i utgiftene
til trygdeytelser, samtidig som mange gjennom deltagelse i arbeidslivet
vil få et bedre liv.
For disse medlemmer er seniorpolitikk særdeles
viktig. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å oppmuntre seniorer i
arbeidslivet og deres arbeidsgivere til å bidra til positive holdninger
til å beholde seniorer, som kan og vil bli i aktivt arbeid så lenge
dette er positivt for begge parter. Det er et stort fremskritt at
alle pensjonister fra 2010 kan heve sin rettmessige pensjon uten avkorting
i tillegg til eventuell arbeidsinntekt fra fylte 67 år.
Disse medlemmer har i mange år
foreslått å øke minstepensjonene til 2 G og er glad for at Regjeringen
og stortingsflertallet nå har bidratt til at dette blir delvis gjennomført. Disse
medlemmer godtar imidlertid ikke at det skal gjøres forskjell
på minstepensjonister avhengig av sivilstand eller at grunnpensjonen
skal avkortes for gifte pensjonister som er gift med hverandre og pensjonister
som har en ektefelle med inntekt over 2 G. Disse medlemmer ønsker
at alle pensjonister skal ha samme lønnsvekst som arbeidstagere
og godtar ikke den stadige underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden
eller at "lønnsveksten" brukes til omfordeling mellom pensjonistgrupper.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av Nav for å kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes
overført til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter
for eksempel med gjennomføring, veiledning og oppfølging av tiltak
for personer med nedsatt funksjonsevne."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av Arbeids- og Petroleumstilsynene med tanke på sammenslåing og
effektivisering."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uførepensjonister
med lavere uføregrad enn 100 pst. for å kunne vurdere tiltak som
kan bidra til å utvikle og utnytte restarbeidsevnen."
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
en brukerundersøkelse overfor alle brukere av Nav for å kartlegge
situasjonen og finne grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse
av forholdene for barn som anses å leve i fattigdom med tanke på
å kartlegge fellestrekk som kan motarbeides eller bli gjenstand
for særskilt innsats for å bedre forholdene."
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
fjerning av grensen for friinntekt for personer som mottar uføreytelser
og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt
som overstiger grunnbeløpet ned til 20 pst. uføregrad da all trygdeytelse
bortfaller."
"Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget
for minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av
G."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for å øke særtillegget
(lav sats) opp til 2 G innen 3 år."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
7 settes til 292 648 986 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 501 000 000 kroner.
Arbeid gir trygghet og uavhengighet for den
enkelte og verdiskaping og velferd for samfunnet. Disse medlemmer mener
at hovedutfordringen på arbeids- og sosialfeltet er sterkt knyttet
til den eksplosive økningen i folketrygdens utgifter og at 800 000
mennesker i arbeidsfør alder er helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
På kort sikt er dette problematisk, ettersom utgiftsøkningene binder
opp store deler av budsjettet til regelbundne utgifter. Det er med
andre ord lite rom for velferdsreformer i årene som kommer, dersom
man ikke gjør regelendringer i ytelsesforvaltningen, får redusert
utenforskapet eller øker bruken av oljepenger. På lang sikt vil
dagens utvikling ikke være bærekraftig, da vi fra 2020 vil ha en
langt større avgang fra arbeidslivet til alderspensjon som følge
av at etterkrigskullene når pensjonsalder. Med andre ord: Situasjonen
er alvorlig, og om ikke utgiftsutviklingen og antallet utenfor arbeidslivet
snart snus, vil det på et senere tidspunkt være prekært behov for
kraftige innstramninger.
Disse medlemmer ønsker at vi
skal bevare velferden også for fremtidens borgere, og har derfor
i sitt alternative budsjett tre hovedprioriterte satsninger på arbeids-
og sosialfeltet, som vil bidra til det:
Utenforskap: Vi må
tette hullene i fellesskapet og snu trygdeutviklingen
Et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv:
Vi må stoppe utstøtingen fra arbeidslivet og redusere terskelen
inn i arbeidslivet for dem som er utenfor.
Fattigdom: Vi må målrette de konkrete tiltakene bedre,
for å redusere faren for at mennesker med midlertidige problemer
havner i fattigdomsfella.
Disse medlemmer vil gi de som
faller utenfor en ny sjanse. Det må være en prioritert politisk oppgave
å løfte mennesker ut av en trygdetilværelse, og over til arbeid.
Den rød-grønne regjeringen har hatt en historisk god mulighet til å
gi mennesker en ny sjanse i arbeidslivet i de årene den har sittet
med makten. Når vi i 2010 vil oppleve økt usikkerhet i arbeidslivet
og økende arbeidsledighet, betyr dette at de menneskene som har
størst hjelpebehov vil være enda lenger unna en ny sjanse nå enn
tidligere år. Disse medlemmer mener denne situasjonen
kunne vært motvirket gjennom en bedre prioritering de foregående
årene, og viser i den anledning til Høyres alternative budsjett
for hhv. 2007, 2008 og 2009.
I statsbudsjettet skjer det en sterk utgiftsøkning til
Folketrygden, som følge av økte anslag for sykefravær, økt tilvekst
av nye uføretrygdede og en relativt høy, konjunkturbasert arbeidsledighet.
I 2009 har det gjennomsnittelig vært mer enn 71 000 registrerte
arbeidsledige og om lag 90 000 registrerte arbeidssøkende med nedsatt
funksjonsevne (yrkeshemmede), altså til sammen 161 000 arbeidssøkende
mennesker uten jobb. Det som skiller yrkeshemmede fra arbeidsledige,
er at de har behov for målrettede tiltak og individuell oppfølging.
Arbeidsledige, på den annen side, trenger en ny jobb – ikke et nytt
tiltak. I Høyres alternative budsjett legges det derfor opp til
en politikk for å skape flere nye jobber, gjennom en næringspolitikk
som styrker rammevilkårene for næringslivet og gjennom en skattepolitikk
som bidrar til økt vekst og økt sysselsetting. For å unngå at flere
faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sviktende basiskunnskap,
foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til programmet
basiskompetanse i arbeidslivet.
I arbeidsmarkedspolitikken vil disse
medlemmer nok en gang velge å prioritere de menneskene som
har størst hjelpebehov. Dette innebærer en omdisponering innenfor
rammen for tiltak for arbeidssøkere med en økt satsning på yrkeshemmede,
gjennom en økning i det gjennomsnittlige antall tiltaksplasser for
mennesker med stort bistandsbehov med 3 000, mot en tilsvarende
nedjustering av gjennomsnittlig antall tiltaksplasser for arbeidssøkende
med moderat bistandsbehov. For å forebygge utstøting av arbeidslivet
i de sektorer som opplever effekten av krisen i realøkonomien, styrker Høyre
innsatsen på Bedriftsintern opplæring, gjennom en økt bevilgning
på arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer ønsker også
at Nav i langt større grad skal benytte seg av spesialkompetanse
på arbeidsmarked og attføring utenfor etaten, og foreslår derfor
at private bemanningsselskaper skal drive arbeidsformidling for
ordinære arbeidsledige, og at attføringsbedrifter skal gjøre arbeidsevnevurdering
av arbeidssøkende med stort bistandsbehov.
De beste beslutningene i velferdspolitikken kommer
når de tas med medvirkning av brukerne, og i sammenheng med lokale
forutsetninger både på tiltakssiden og i forhold til lokalmiljø
og næringsliv. Prosjektene med såkalt oppgavedifferensiering ga
mange positive gevinster i arbeidsmarkedspolitikken, blant annet
i Bydel Sagene i Oslo kommune, hvor sosialtjenesten styrket tiltaksmidlene.
Mange langtids mottagere av sosialhjelp og mennesker med sammensatte
problemer, fikk mulighet til kvalifisering og attføring, og dermed
en ny sjanse i arbeidslivet. Høyre vil derfor gjeninnføre prosjekter
med lokal styring av tiltaksmidlene, og setter av 20 mill. kroner
til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2010.
31. desember 2009 går avtalen om et inkluderende
arbeidsliv ut. Målsetningen i 2001 var reduksjon av sykefraværet
med 20 pst. i forhold til 2. kvartal 2001. Med stigende sykefravær
er man lengre unna å nå denne målsetningen enn på flere år. Regjeringen
legger i sitt budsjettforslag til grunn en ytterligere økning i
sykefraværet i 2010. Dette er bekymringsfullt, da langtids sykefravær
øker sjansen for utstøting dramatisk. Et høyt sykefravær fører mange
mennesker ut i en lang trygdetilværelse. For den enkelte og for samfunnet
er det viktig at denne utviklingen snus. I Høyres alternative budsjett
prioriteres derfor å styrke behandlingsmulighetene for sykmeldte,
både gjennom en økt satsning på rehabilitering, på en styrking av
trygdelegeordningen og på en egen bevilgning til å forhindre uføretrygding
på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer mener
det er avgjørende for sykelønnsordningens fremtid at det nå kommer
på plass effektive og virkende tiltak for å nå målsetningene i IA-samarbeidet.
Partene må ansvarliggjøres, og det må føres en bedre kontroll med
sykmeldingsretten. Høyres forslag vil påvirke sykefraværsutviklingen,
slik at vi i 2010 vil forvente en reduksjon i sykepengeutbetalingene
i forhold til det opplegget Regjeringen legger til grunn.
Den rød-grønne regjeringen måtte i valgkampen gi
en uforbeholden unnskyldning til alle som trodde den skulle innfri
sine løfter overfor de fattige. Målsetningen om å avskaffe fattigdommen i
2005 endte opp med et resultat i 2009 hvor det var flere mennesker
som var fattige. Dette skyldes flere forhold, men aller viktigst
er at man aldri vil lykkes i å fjerne noe som i realiteten er et
symptom på andre forhold. Skal vi utvikle velferden i Norge, og
sørge for at de som er fattige får en mulighet til å løfte seg opp,
må vi også ha målrettede tiltak for dette. I tillegg må dette gjøres
med en tilsvarende tetting av hullene i fellesskapet, slik at mennesker
som har en vanskelig situasjon, ikke skal falle ut i permanent fattigdom.
En mer realistisk fattigdomspolitikk må også følges opp av en mer
anstendig retorikk: Fattigdom er ikke et omfattende problem i Norge,
men det er et stort problem å være fattig i et overflodssamfunn
som Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett som prioriterer fattigdomstiltak som er målrettede for
å senke terskelen ut av fattigdom, og for å tette hullene i fellesskapet.
Høyres målrettede tiltak mot
fattigdom: | |
Tiltak overfor
bostedsløse: Styrkingen innebærer en gjeninnføring
av ordningen
På vei til egen bolig | 15 mill. kr |
| |
Styrking av barne-
og ungdomstiltak i kommunene | 20 mill. kr |
"Snu i døra",
arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere | 15 mill. kr |
Arbeidsrettede
lavterskeltilbud for utsatte grupper
Inkl. "Inn på tunet", prosjektet "Jobben" i
regi av Frelsesarmeen, etc. | 10 mill. kr |
Oppgavedifferensiering
i arbeidsmarkedstiltak
Gjeninnføre prosjekter med lokal styring over
arbeidsmarkedstiltak. | 20 mill. kr |
NAV-ombud for
å styrke brukernes rettssikkerhet | 5 mill. kr |
Inntektsgradert
barnehagepris | 150 mill. kr |
Tilskuddsordning
for barnevernsbarn med tiltak i bedrift | 15 mill. kr |
Støtteordninger
til betaling av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for
barn
fra særlig ressurssvake hjem (via Nav) | 15 mill. kr |
Gratis barnehage
på INTRO-ordningen | 25 mill. kr |
Styrket rusbehandling
| 100 mill. kr |
Lavterskel tannhelsetiltak
for rusavhengige og andre med dårlige levekår | 5 mill. kr |
Styrke helsestasjonenes arbeid
med utsatte familier | 50 mill. kr |
Total satsing utover Regjeringens
foreliggende bevilgninger i budsjettet for 2010 | 445 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at utviklingen når det gjelder inkludering
i arbeidslivet fortsetter å gå i feil retning. Også i 2009 og 2010
er det forventet vekst både i sykefravær og i antall personer som går
fra arbeidslivet til uføreytelser. Dette medlem støtter
at det skal være gode velferdsordninger for dem som av helsemessige
årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger
er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette
medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker
blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser.
Dette medlem peker på at Nav-reformen
har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til
den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig.
Etaten har hatt nærmest ekstreme utfordringer knyttet til å iverksette denne
reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen, samtidig
som finanskrisen i 2008/2009 førte til kraftig vekst i antall personer
som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem mener
at det er urealistisk å tro at Nav skal være i en "vanlig driftsfase"
i 2010 på denne bakgrunn, og mener derfor at det må gis ekstraordinære
bevilgninger også i 2010 for å styrke gjennomføringsevnen. Spesielt
vil dette medlem peke på behovet for å styrke bevilgningene
til IKT i etaten, for å sikre effektiv dataflyt mellom enhetene,
og frigjøre ressurser til direkte oppfølgingsarbeid. Dette
medlem avsetter 50 mill. kroner ekstra til dette formålet.
Dette medlem peker på at dialogmøter
etter hhv. 12 uker og 6 måneder var ment å være svært viktige redskaper
for å motvirke et økt sykefravær, og at det er grunn til å tro at
slike møter faktisk bidrar positivt. Derfor er det beklagelig at måloppfyllelsen
når det gjelder dialogmøter fortsatt er langt lavere enn den burde
vært. Dette medlem vil styrke bevilgningen til Nav
for å styrke sykefraværsforebygging med 25 mill. kroner, og viser
også til forslag om økonomiske sanksjoner for å stimulere ytterligere
til at dialogmøtene holdes.
Dette medlem viser til at andelen
personer med nedsatt arbeidsevne som ikke er i et aktivt attføringsløp,
har steget det siste året. Dette medlem mener at
økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker
som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp,
er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet,
og foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med sammensatte
behov med 750 plasser i gjennomsnitt i 2010 sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at nivået
på arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne
må opprettholdes på 2009-nivå, og går imot Regjeringens forslag
om reduksjon her. Dette medlem mener også at det
foreslåtte kuttet på datautstyr for samme gruppe bør reduseres. Dette
medlem peker videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede
barn, og som er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har
rett til at denne ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette
medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en person
har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12
måneder.
Dette medlem viser til Regjeringens
omtale av handlingsplan mot fattigdom. Selv om de fleste av disse
tiltakene er positive, er de ikke tilstrekkelige. Dette medlem foreslår
å øke denne innsatsen, med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder,
med en samlet bevilgningsøkning på om lag 1 mrd. kroner. Viktige satsinger
under andre rammeområder er økte sosialhjelpsatser (rammeområde
18), reduserte eller fjernede egenandeler for medikamentell behandling
og tannpleie (rammeområde 18), samt økt engangsstønad i forbindelse
med fødsel og adopsjon (rammeområde 2). Under dette rammeområdet
foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger
for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor
personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer.
Dette medlem foreslår følgende
tiltakspakke mot fattigdom i denne innstilling:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Rusforebygging/rusbehandling
(HOD) | 110 |
Fritaksordning
for tannbehandling, sosialhjelpsmottakere og deltakere i
kvalifiseringsprogram (HOD) | 80 |
Lavere egenandeler
for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper (HOD) | 150 |
Økte sosialhjelpssatser
(KRD) | 170 |
750 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne (AID) | 68 |
Økt engangsstønad
til 60 000 kr (BLID) | 145 |
Styrket barnevern
(BLID) | 125 |
Styrking av Husbankens
boligsosiale handlingsprogram (KRD) | 50 |
Inntektsgraderte
satser i barnehage og SFO | 35 |
Styrke tiltaksordning
for barn og unge i bysamfunn | 25 |
Styrking av tilskuddsordninger
for tiltak mot gjeldsproblemer, arbeidstrening og sosial
inkludering | 15 |
Sum | 973 |
Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende
fortsatt ikke har rett til sykepenger i forbindelse med fødsel og
adopsjon på linje med hva arbeidstakere har. Denne diskrimineringen
kan vanskelig forsvares verken fra et næringssynspunkt eller et
likestillingssynspunkt. Dette medlem foreslår at selvstendig
næringsdrivende får de samme trygderettigheter (sykepenger, pleie-
og opplæringspenger) som arbeidstakere, i forbindelse med fødsel
og adopsjon.
Dette medlem mener at sykefraværsutviklingen
gjør det enda mer nødvendig enn tidligere å sikre at dialogmøtene
faktisk avholdes. Dette medlem foreslår derfor at
arbeidsgivere som ikke sørger før at dialogmøter blir holdt etter
12 uker, får en medvirkningsplikt for sykepenger på 10 pst. inntil
et slikt møte faktisk er holdt. Likeledes foreslår dette
medlem at arbeidstakere gis en plikt til å ta initiativ
til dialogmøte (ikke bare møteplikt) etter 6 måneder, dersom Nav
ikke har kalt inn til et slikt møte innen gitte frister. Dersom
denne plikten ikke oppfylles, gis arbeidstaker et videre medvirkningsansvar
for sykepenger på 10 pst. inntil dialogmøtet er avholdt. Åpenbare
tilfeller hvor dialogmøte ikke er hensiktsmessig, holdes utenfor
denne ordningen. Dette medlem mener at en slik forsterket
innsats kan gi grunn for en forsiktig reduksjon av anslaget på sykepenger, først
og fremst fordi flere dialogmøter vil bli holdt, noe som igjen av
erfaring gir grunnlag for flere friskmeldinger.
Dette medlem gjentar også forslaget
opprinnelig framsatt av regjeringen Bondevik II om effektivisering
av lønnsgarantiordningen.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om at nettorammen for rammeområde 7 (arbeid og sosial) settes til
293 082,086 mill. kroner, noe som er 67,9 mill. kroner lavere enn
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
291 975 086 000 kroner under rammeområde 7, som er 1 174 900 000
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser
i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense
og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2010.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år.
I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi
skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden.
De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes
slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader.
Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene
med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på.
Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus
på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener
at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene
som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.
For å få endret livssituasjon er det mange som trenger
sammensatt hjelp, i større eller mindre grad. Dette medlem vil
øke bruken av individuelle planer, og sørge for at disse er forpliktende
for alle parter: Stat, kommune, helsevesen og den enkelte.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og
tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale
gevinster.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener
vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede
arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk
av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem
som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller
andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til dem som
er ute av arbeidsmarkedet.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
i bydelene St. Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener
at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker
å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser
også i 2010, hvilket innebærer en omprioritering på 50,9 mill. kroner
fra postene 605.01 og 634.76 til post 571.60 under rammeområde 18.
Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i
Norge og de er sterkt økende. IA-avtalen fungerer ikke etter intensjonen. Dette
medlem viser til at det er et betydelig problem at mange
av de dialogmøtene som skulle vært holdt hhv. etter 12 uker og 6
måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all
den tid sykefraværet fortsatt er høyt, og dialogmøtene er ment å
være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak
for å få opp antallet dialogmøter, ønsker dette medlem nå
å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til fortsatt å belaste
folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden 12 uker–6
måneder, men under forutsetning av at det faktisk er avholdt dialogmøte
med arbeidstaker. Tilsvarende ønsker dette medlem at
retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes
av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at arbeids- og velferdsetaten
faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten
oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist.
Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke trengs avholdes,
skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker.
Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette
medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst., gjeldende
overfor arbeidsgiver i perioden 12. uke–6. måned, og overfor arbeidstaker
i perioden 6.–12. måned.
En slik endring vil etter dette medlems syn kunne
gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2010
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
har vi anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har
behov for dagpenger i 2010 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak.
Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være rekordhøyt
– og på samme nivå som etter ca. 2009 – ca. 75 000 plasser. Dette
medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å
øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig
for dem som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette
medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å
forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener
at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene
med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette
medlem vil derfor øke antall tiltaksplasser for denne gruppen
med 500 plasser utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk
og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette
medlem vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible
slik at mange bedrifter å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil
oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk
bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike
bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer
lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette
medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som
kan være i ferd med å miste jobben.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene, fra 40 pst. til 20 pst."
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedrifter der det er enighet mellom
ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det
antall stillinger som faktisk er permittert."
Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende
fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert
ved økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser
til at Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative
statsbudsjett for 2008, og foreslår i også i denne innstilling og
i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010) å reversere denne
økningen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett
til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette
medlem viser i den anledning til forslag om endringer i
folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2009–2010) som sikrer
at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres
tilsvarende rettigheter.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2010 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende
og har samtidig en svært begrenset provenyeffekt, samlet 11,0 mill.
kroner med innføring fra 1. januar 2010.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for
flere arbeidsplasser (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte
avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften,
minstefradrag for selvst.
næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger mv. | 2 650,0 |
Skattelettelser
til privatpersoner: Minstefradrag, toppskattegrenser og fribeløp
| 1 880,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning og FoU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 11,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Flere tiltaksplasser,
yrkeshemmede | 57,0 |
Mer fleksible
permitteringsordninger | 90,0 |
Styrket forskningsinnsats,
nye stipendiatstillinger mv | 712,4 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Jernbaneutbygging
| 932,7 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere
| 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv miljø, klima, energi | 100,0 |
Tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene | 9 800,0 |
Sum arbeidsplasser
(ekskl. kommuneskatt) | 7 148,3 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner bevilget over rammeområde
18, for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning
fra 1. juli 2010.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager, også dette over rammeområde 18.
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av dem som ikke har bosted, blir definert som uten boevne.
De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer,
og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes
av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte
boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige
organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og
som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få
bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud.
Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til
det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp
kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et
dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.
Dette medlem peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i
verste fall ut på gata.
Dette medlem tror at skjeve boliger
kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn
på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde
samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen
pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt
for dem som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i
alle andre ordninger.
Dette medlem mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter
inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner
for å styrke tiltakene for bostedløse og dem med dårlig boevne.
Dette medlem konstaterer at foreldre
med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig
økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA-rapport nr. 11/04. Det
er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre
grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest.
Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer
disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på
andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie-
og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole
er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i
å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å
delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill.
kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for
ferie- og fritidsaktiviteter.
Dette medlem viser til at familier
med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker
at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det
finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig
å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer
dem som trenger det mest til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe
seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg
til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere
hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie.
For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges
et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette
er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette
medlem ser det, at ordningen med omsorgslønn i dag er lite
brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales,
og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien
for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet, er
utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området
blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke
tilstrekkelig, og utelukker dem som ikke har hatt ordinært arbeid.
I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne
i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene.
Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer
med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med
hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet
til arbeidsforholdet.
Dette medlem ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe
noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette
medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men
være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke
at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være
hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra
til omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
1,8 mrd. kroner som følger:
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner) | |
Diverse boligtilskudd
(inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige
org. (aktiviteter for fattige barn) | 25,0 |
Omsorgslønn for
foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak
skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt
barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 75,0 |
Rehabilitering
| 200,0 |
Rusomsorg (herunder
LAR) | 200,0 |
Flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede | 57,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten
| 50,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Tilskudd til gradert
foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Fast minstenorm
i sosialhjelpssatser fra 1.7.2010 | 600,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget
i lønnsinntekt til 38 pst | 200,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 1812,0 |
Dette medlem er glad
for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den krevende arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette
medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister. Dette medlem foreslår en rekke
endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og
arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det
anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil
gi et redusert statlig bidrag på samlet 85 mill. kroner, hvorav 28
mill. kroner over arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at støtteordningen "Tilskudd
til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., gir rett
til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir
bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i
dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at
retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad
til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på
om lag 275 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft,
men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten
2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningsidspunktet
ble satt til 1. januar 2010.
Dette medlem mener at disse forenklingene både
er logiske og fornuftige.
Dette medlem viser i den anledning
til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4
L (2009–2010).
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
605.01 | 3.200 færre ordinære
tiltaksplasser | -38,0 | -38,0 |
634.76 | | -290,0 | -323,0 |
605.01 | Videreføring av
oppgavedifferensiering på arbeidsmarkedstiltak Bydel St.Hanshaugen
og Gamle Oslo (tilsvarende 450 plasser) | -5,4 | -5,4 |
634.76 | | -45,5 | -45,5 |
605.01 | 500 flere tiltaksplasser
yrkeshemmede | 12,0 | 12,0 |
634.76 | | 45,0 | 50,0 |
621.63 | "Skjeve boliger" | 25,0 | 25,0 |
621.70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner til gjennomføring av fritidsaktiviteter for barn
i lavinntektsfamilier | 25,0 | 25,0 |
645.70 | Regionale verneombud | -6,0 | -6,0 |
666.70 | 1 000 færre AFP-pensjonister
som følge av skattestimuli | -28,0 | -28,0 |
2541.70 | Mindre dagpenger
som følge av 3000 flere arbeidsplasser i
vårt samlede opplegg | -480,0 | -480,0 |
2541.70 | Redusert krav
til permitteringsgrad for rett til dagpenger til 20 pst | 90,0 | 90,0 |
2542.70 | Forenklinger i
lønnsgarantiregelverket | -90,0 | -90,0 |
2650.70 | Økte plikter for
arbeidsgiver til å holde dialogmøter mv, sykefravær. | -200,0 | -200,0 |
2650.71 | Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 0,8 | 0,8 |
2650.72 | | 10,2 | 10,2 |
2650.72 | Omsorgslønn til
foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 | 75,0 |
2661.74 | Innstramming i ordningen "støtte
til bil" | -275,0 | -275,0 |
Sum
endringer ramme 7: Arbeid og sosial | -1174,9 | -1202,9 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 293 149 986 000 | 293 149 986 000 | 284 986 286 000 | 292 648 986 000 | 293 082 086 000 | 291 975 086 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg
1-3 | | 0 | -8 163 700 000 | -501 000 000 | -67 900 000 | -1 174 900 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet
| 337 617 |
1710 | Forsvarsbygg og
nybygg og nyanlegg | 649 630 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt
| 158 847 |
1719 | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 683 043 |
1720 | Felles ledelse
og kommandoapparat | 2 642 083 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
| 112 074 |
1725 | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben | 1 852 464 |
1731 | Hæren | 4 561 305 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 158 848 |
1733 | Luftforsvaret
| 3 725 002 |
1734 | Heimevernet | 1 001 921 |
1735 | Etterretningstjenesten
| 913 339 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 3 081 345 |
1760 | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 9 075 574 |
1790 | Kystvakten | 945 090 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
| 478 322 |
1792 | Norske styrker
i utlandet | 1 277 049 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige
formål | 277 353 |
| Sum utgifter
rammeområde 8 | 34 930 906 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet
| 216 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
| 150 000 |
4720 | Felles ledelse
og kommandoapparat | 20 641 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
| 2 523 |
4725 | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | 30 149 |
4731 | Hæren | 3 625 |
4732 | Sjøforsvaret | 24 205 |
4733 | Luftforsvaret
| 97 662 |
4734 | Heimevernet | 1 878 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 236 627 |
4760 | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 209 000 |
4790 | Kystvakten | 393 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten
| 434 997 |
4792 | Norske styrker
i utlandet | 10 177 |
4795 | Kulturelle og
allmennyttige formål | 2 369 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter
rammeområde 8 | 1 224 962 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 33 705 944 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til 34 655 944 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 950 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og
et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens
og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt
av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster
av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg
til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Vi ser at Norges
uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for konflikter
og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med
egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom
vi trekker inn allierte i en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også
våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets-
og forsvarspolitisk hjørnestein.
Disse medlemmer ønsker større
fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse også i Finnmark. Forsvarets
utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som
har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret
som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne
driftes på normal forutsigbar måte.
Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt
Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor er disse medlemmer opptatt
av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjonsendringer
det legges opp til i inneværende langtidsplan.
Disse medlemmer ser store sprik
mellom den organisasjonen Regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen
de i praksis legger opp til å finansiere. Forsvarets nedbygging
vil fortsette med dagens budsjettnivå, og vi vil se ytterligere forverring
av drifts- og øvingssituasjonen i Forsvaret generelt. Disse
medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets
underfinansiering og nedbygging, og mener at det må iverksettes
en rekke tiltak for å endre denne utviklingen.
Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver
som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet
i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet
i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet
til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig.
Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som
sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon.
Sjøforsvarets aktivitet i våre havområder må økes, for å sikre ivaretakelse
av norske interesser i og rundt våre havområder.
Heimevernet (HV) har i flere år vært nedprioritert
av Regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs
aktivitetsnivå. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening
av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV
ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller
krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene. Videre
er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene.
Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskerier
og andres sikkerhet i havområdene.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest
mulig forankring i befolkningen. Dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar.
Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste
og beredskapstjeneste.
Disse medlemmer er opptatt av
at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare
arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i
Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.
Disse medlemmer ser og de enorme
utfordringene som ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større
forsvarsbudsjett og en større hær enn hva vi ser resultater av i
det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette er et klart
budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre underfinansieringen
av Forsvaret, som av den grunn vil stå overfor nye innsparinger
og nedleggelser i fremtiden.
Disse medlemmer tar Forsvarets
situasjon på alvor og ser store behov for økt tilstedeværelse i Nordområdene,
derfor vil disse medlemmer gjenåpne Olavsvern i Troms
som base for egne og allierte fartøy for patruljering og øving i
Nordområdene.
Disse medlemmer ser et stort
potensial i å beholde Jåttå utenfor Stavanger som komplementerende
kommandostruktur i Forsvaret. Disse medlemmer ønsker
å beholde denne ressursen for å støtte oppunder FOH i forbindelse
med operasjoner og tjeneste i inn- og utland.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon
på linje med Telemarksbataljonen for å avlaste våre soldater i skarp
utenlandstjeneste, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk
territorium."
"Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Olavsvern
som base for Sjøforsvaret."
"Stortinget ber Regjeringen opprette Jåttå som komplementerende
kommandostruktur til støtte for FOH."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 34 206 444 000kroner, som er en økning i forhold til
Regjeringens forslag på 500 500 000 kroner.
Disse medlemmer er sterkt bekymret
for situasjonen i Forsvaret, og prioriterer i sitt alternative statsbudsjett
for 2010 å styrke forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Regjeringen får også for 2010 budsjettforslaget
i balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til
alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har
sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets
operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse
mellom ressurser og oppgaver. Også i 2010 vil det bli øvet, seilt
og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet
heller ikke i 2010 vil få midler til å øve størstedelen av sine
styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger
og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen
i fare.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene
vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008
(St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer
og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske
hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig
stor uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold
til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og
prioriteringer innenfor strukturen.
Disse medlemmer mener at en rekke
av de vedtak Regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige
konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til realismen
i de økonomiske planforutsetningene som Regjeringen har lagt til
grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere
av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene
gitt Høyre rett i dette, men Regjeringen synes fortsatt ikke å ta
virkeligheten inn over seg.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett
med en utgiftsramme på 34 930 mill. kroner, hvilket ifølge Regjeringen
innebærer en reell økning på 395 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2009. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles som et nytt
"løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste
fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008 og 2009. Flere
av forsvarsgrenene opplever også reelle kutt, samtidig som de får
overført flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.
Disse medlemmer vil i 2010 konsentrere
seg om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses-
og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at
kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter
å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer
i de andre forsvarsgrenene og med en forutsatt opptrapping som stopper
opp i 2010. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor
nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket,
men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke
gjennomføre.
Disse medlemmer tviler på at
balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens
budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at
det med Regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon
av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser
samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke
den underliggende ubalansen.
Disse medlemmer mener derfor
at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres
med Regjeringens forslag til budsjettet for 2010.
Forsvar – oppsummert: | |
Gjenåpne Olavsvern
| 32 mill. kr |
Permanent driftsstøtte,
Veteranforbundet SIOPS | 0,5 mill. kr |
Hæren | 160 mill. kr |
Sjøforsvaret | 125 mill. kr |
Luftforsvaret
| 125 mill. kr |
Heimevernet | 75 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter Regjeringens forslag til bevilgning under
rammeområde 8 (forsvar).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 33 704 380 000 under rammeområde 8, som er kr 1 564 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og
demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig
internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog
er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det
transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig
som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et
selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid.
Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser
i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk.
Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene
rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en
sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.
Dette medlem mener at Forsvaret
må være en responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de
politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget,
må Forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere
seg selv. Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke
brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det
er viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorielt
ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte
områder. Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også
kan bidra i operasjoner i utlandet. Dette medlem vil
derfor understreke viktigheten av arbeidet med å styrke hæren.
Dette medlem mener Norge bør
delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje
ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst
på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. Også militære
og politiske forpliktelser og kapasitet i Norge må vektlegges. For
Norge må det være et bærende prinsipp at internasjonale militære
operasjoner ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene
må koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand. Militære
operasjoner uten FN-mandat kan bare godtas i helt ekstreme tilfeller,
der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.
Dette medlem viser til at pågående
og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper.
Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte
soldater skader og senskader. Forsvaret og samfunnet for øvrig er
i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen av senskader
– også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike operasjoner,
herunder posttraumatisk stresslidelse. Det påligger et moralsk og
kollektivt ansvar for å ivareta dem som har gjort en slik innsats
for fellesskapet og som i etterkant får eller kan få problemer.
Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke
den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds-
og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte
opp om lokal innsats for fred. Dette medlem viser
til at Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.
Dette medlem kan for øvrig ikke
se at det er behov for tilskudd til omstillingskommuner over Forsvarsdepartementets
budsjett i 2010. Posten på 1,56 mill. kroner foreslås derfor avviklet,
og i den grad det er behov for det bør omstillingsmidler stilles
til rådighet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 33 705 944 000 | 33 705 944 000 | 34 655 944 000 | 34 206 444 000 | 33 705 944 000 | 33 704 380 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3
| | 0 | 950 000 000 | 500 500 000 | 0 | -1 564 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 249 327 |
901 | Styret for det
industrielle rettsvern | 201 600 |
902 | Justervesenet
| 87 800 |
903 | Norsk Akkreditering
| 31 600 |
904 | Brønnøysundregistrene
| 514 000 |
905 | Norges geologiske
undersøkelse | 189 400 |
906 | Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | 23 200 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
| 302 600 |
908 | Skipsregistrene | 18 200 |
909 | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | 1 750 000 |
913 | Standardisering
| 30 500 |
922 | Romvirksomhet
| 775 300 |
924 | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 56 000 |
929 | Norsk Designråd
| 36 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak
| 391 500 |
937 | Svalbard Reiseliv
AS | 2 100 |
950 | Forvaltning av
statlig eierskap | 10 700 |
953 | Kings Bay AS | 15 000 |
1550 | Konkurransetilsynet
| 86 321 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 524 500 |
| Sum utgifter rammeområde 9
| 6 295 648 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 101 |
3901 | Styret for det
industrielle rettsvern | 187 700 |
3902 | Justervesenet
| 58 540 |
3903 | Norsk Akkreditering
| 25 900 |
3904 | Brønnøysundregistrene
| 415 900 |
3905 | Norges geologiske
undersøkelse | 67 350 |
3906 | Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | 2 350 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
| 200 800 |
3908 | Skipsregistrene
| 17 150 |
3961 | Selskaper under
NHDs forvaltning | 23 800 |
4550 | Konkurransetilsynet
| 217 |
5325 | Innovasjon Norge | 45 000 |
| Sum inntekter rammeområde 9
| 1 044 808 |
| Sum netto rammeområde 9 | 5 250 840 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av satsingen på miljøteknologi både som
ledd i arbeidet med å realisere målene i klimaforliket i Stortinget,
og som bidrag til økt verdiskaping. Flertallet vil
gi sin tilslutning til Regjeringens forslag om at det skal opprettes
en ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi, og støtter
Regjeringens vurdering av at en slik satsing over tid vil kunne
bidra til at Norges miljømålsetting blir realisert.
Flertallet vil i tillegg forsterke
dette viktige miljøtiltaket med nye 40 mill. kroner, slik at den totale
rammen for investeringsprogrammet blir 140 mill. kroner.
Investeringsstøtte til miljøteknologi gjennom
Innovasjon Norge er et nytt og avgjørende virkemiddel for å gjøre
det økonomisk lønnsomt for private selskaper å delta i omstilling
av næringslivet slik at vi får en sterk grønn industri.
Flertallet ser at det er spesielt
viktig at det legges til rette for omstilling av treforedlingsindustrien.
Til dette trengs det økonomiske virkemidler fra fellesskapet slik
at det bl.a. kan utvikles annen generasjon biodrivstoff fra trevirke,
samt at fornybart karbon for trevirke kan erstatte karbon fra olje
og gass som råstoff til en rekke avanserte industriprodukter.
Flertallet vil derfor øke bevilgningen
til investeringsstøtte miljøteknologi med 40 mill. kroner til dette
formålet, hvor samlet 100 mill. kroner øremerkes satsing på annen
generasjons biodrivstoff.
Flertallet vil peke på potensialet
for næringsutvikling og klimagassreduksjoner som ligger i produksjon
av biodrivstoff basert på norsk trevirke. Flertallet mener
den største utfordringen ligger i å stimulere til teknologisk produksjonsutvikling
som gjør annengenerasjons biodrivstoff konkurransedyktig, sett i forhold
til ordinær dieselproduksjon. Flertallet vil derfor
anmode om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2010 foretar en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og
teknologiutvikling av annen generasjons biodrivstoff.
Flertallet foreslår å styrke
avsetningen til miljøteknologi med 33 mill. kroner over kap. 2421
Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, samt å
omdisponere 7 mill. kroner fra øvrige formål innenfor kap. 2421.
Samlet vil styrkingen av investeringsstøtten på miljøteknologi økes
med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at rammeområde 9 settes til 5 283 840 000 kroner, som er
33 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringspartienes
merknad og forslag under pkt. 3.2.9.2.1. Dette er utilstrekkelig
fordi utfordringen nå primært er rammebetingelsene for kommersialisering
av 2. generasjons biodiesel.
Disse medlemmer viser til at
det for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren,
blant annet er behov for fornybart drivstoff som kan erstatte fossil
diesel. Det drives i dag utvikling av teknologi for produksjon av
store mengder 2. generasjons biodiesel fra blant annet trevirke.
Dette er drivstoff som man antar kan introduseres i betydelige mengder
på markedet om 5–6 år.
Disse medlemmer mener at 2. generasjons
biodiesel vil være et fullgodt alternativ til tradisjonell fossil
diesel, og produksjonen baseres på råvarer som ikke er i konflikt
med matvareproduksjon. 2. generasjons biodiesel vil gi betydelig
reduksjon i CO2-utslipp fra transportsektoren,
og er samtidig en fremtidsrettet forretningsmulighet for norsk industri.
Det legges til grunn at produksjon av 2. generasjons
biodiesel vil være dyrere enn produksjon av fossil diesel. På den
annen side er miljøgevinsten ved overgang fra fossil diesel til
2. generasjons biodiesel betydelig. Fremtidens drivstoffavgifter må
fortsatt sikre tilstrekkelige inntekter til å dekke statens utgifter
knyttet til transportsektoren, men må samtidig ha en innretning
som gjør produksjon og salg av fornybart drivstoff økonomisk forsvarlig.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget innen juni 2010 med en komplett gjennomgang av systemet
for drivstoffavgifter, samt forslag til rammebetingelser som anses
å være nødvendige for å sikre innfasing av 2. generasjons biodiesel
i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til 5 206 290 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 44 550 000 kroner.
Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel
som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres
videre vekst for norsk næringsvirksomhet, må vi skape rammebetingelser
som er minst like gode som våre konkurrentland.
Særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for
å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk
bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon
av skatte- og avgiftstrykket og offentlig byråkrati vil ha en dynamisk
effekt på økonomien.
Disse medlemmers næringsbudsjett
legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte
utfordringene i en global økonomi, der både etablerte bedrifter
og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge
har en kapitalrik stat, og det er viktig at det nå stilles kapital
til disposisjon i form av fondskonstruksjoner som på en profesjonell
måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang. Disse
medlemmers aktive næringspolitikk innebærer en sterkere
satsing på ulike innovasjonsordninger som forsknings- og utviklingskontrakter
og eksportrettet virksomhet.
Norge har en rekke naturgitte fortrinn for reiselivsvirksomhet
som må utnyttes bedre enn dagens rammebetingelser gir grunnlag for.
Det fremmes derfor forslag om betydelige midler til markedsføringstiltak
for å utnytte vekstmuligheter for næringen over hele landet. Det
bør satses bredt på internasjonal markedsføring av Norge som turistland
i utlandet og spesielt på vinterturisme, der Norge har et stort
potensial og ledig kapasitet.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget
av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse
medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter
som legger grunnlag for videre vekst, og forutsigbarhet gjennom
lavere skatter og et enklere regelverk.
For at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser
i større omfatning over hele landet, må det gjennomføres betydelige
veiinvesteringer. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten
av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom
en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet skal ha
mulighet til å effektivt håndheve regelverket.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse
medlemmer mener de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer og
deres fond-i-fond-investeringer må videreutvikles gjennom flere
nye fond. Det fremmes derfor forslag om opprettelse av nye fond,
etter modell av Argentum, for å styrke risikokapitaltilgangen til
norsk næringsliv.
Disse medlemmers budsjett for
2010 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av
etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av
å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert
løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å fjerne revisjonsplikten for aksjeselskaper med under 10 mill.
kroner i omsetning."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
9 settes til 4 867 840 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 383 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som
legger grunnlaget for vår velferd. Derfor vil disse medlemmer ha
en politikk som trygger arbeidsplassene gjennom å styrke bedrifter
og privat eierskap. Næringspolitikken må gjøre det enklere å skape
og drive bedrifter. Den må stimulere til investeringer og den må
tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke forslag til bedre
rammevilkår og til system- og strukturendringer som vil gjøre norske
bedrifter og arbeidsplasser sterkere på veien ut av den lavkonjunktur
store deler av norsk næringsliv vil befinne seg i også i 2010.
Finansmarkedene normaliserer seg gradvis etter at
finanskrisen rammet høsten 2008, men krisen i realøkonomien slår
nå inn i mange næringer, og ikke minst vil verftsnæringen og leverandørindustrien
til offshoresektoren kunne få betydelige negative ettervirkninger.
Dårlig tilgang på lån og garantier i kombinasjon med
sviktende markeder, lavere oljepris, kontraheringsstopp i mange
shippingsegmenter, myndighetenes vegring mot å sette fortgang i
å legge til rette for nye letearealer etter olje og gass, trekker
i negativ retning. Samtidig vil et ekspansivt budsjett for 2010
med historisk høy oljepengebruk kunne medvirke til stigende renter
og dermed en styrking av den norske kronen, noe som vil ramme eksportindustrien
sammen med markedssvikt i mange segmenter.
Disse medlemmer mener Høyres
budsjettforslag viser en alternativ vei. Disse medlemmer anviser
konkrete tiltak som kan bedre rammevilkårene for bedrifter og eiere
og trygge arbeidsplasser. Vårt hovedfokus er økt lønnsomhet for
bedriftene. Det vil føre til økt investeringslyst og investeringsevne
og sikre arbeidsplassene. Skatteinntektene vil som følge av dette
øke og grunnlaget for velferdssamfunnet trygges.
Finansieringsvansker er en av hovedårsakene
til krisen i verftsindustri og leverandørindustri. 40 pst. av kontraherte
bestillinger er ikke finansiert. Disse medlemmer mener
det er for tidlig å redusere økningen av lånerammene gjennom Innovasjon
Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009, slik Regjeringen
har lagt opp til, og foreslår at rammen for lavrisikolån økes med 1
mrd. kroner og landsdekkende innovasjonslån med 300 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Bedriftsrettet forskning gjennom brukerstyrt
innovasjonsarena stoppes nå av Regjeringen, og Norges Forskningsråd
måtte dagen etter budsjettfremlegget avlyse utlysningen på 50 mill.
kroner til gryteferdige prosjekter fra forskningsmiljøer og fra
industrien selv.
Disse medlemmer mener
slike bevilgninger akkurat nå er helt nødvendige og foreslår 50 mill.
kroner. Disse medlemmer foreslår også 10 mill. kroner
til ekstra satsing på markedsføring for møbelindustrien. I tillegg
foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til forskning
over bl.a. Kunnskapsdepartementets og over Olje- og energidepartementets
budsjetter.
Denne ordningen ble etablert mens
Høyre satt i regjering i 2002 og har vært en stor suksess som et
konkret verktøy til forsknings- og utviklingsarbeid initiert og
utført av bedriftene selv, men med skattefradrag. Evalueringen viser
at ordningen er udiskutabelt positiv. Likevel har den rød-grønne
regjeringen svekket ordningen. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternativ foreslår å styrke ordningen igjen
ved å heve beløpsgrensen for egenutførte prosjekter til 8 mill.
kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte, dog slik at samlet fradragsgrunnlag ikke overstiger 10 mill. kroner
i inntektsåret. Disse medlemmer fjerner også regelen
om maksimal timesats på 500 kroner, samt fjerner taket på antall
fradragsberettigede timer for egne ansatte. Vi ønsker også at ulønnet
egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte.
Disse medlemmer ønsker
å forlenge ordningen fra tiltakspakken med økt avskrivningssats på
investering i nye maskiner. Ordningen ble hilst varmt velkommen
av næringslivet i en vanskelig situasjon, og den realøkonomiske
situasjon tilsier at det fortsatt er avgjørende viktig med denne
type stimulering for å få til nyinvesteringer.
Det er positivt både for bedriften og den enkelte at
ansatte kan få mulighet til å være medeier i egen bedrift. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke grensen for det skattefrie
beløp til 8 000 kroner. Grensene i Norge er svært lave sammenlignet
med andre land hvor ansattes medeierskap er mer alminnelig.
Disse medlemmer mener
det er svært positivt at folk ser verdien av å styrke næringslivet
gjennom å spare i aksjer. Vi ønsker derfor at personlige investorer
skal kunne få investere i aksjer etter en "fritaksmetode" på samme
måte som aksjeselskaper, slik at utbytte og gevinster forblir skattefrie
så lenge de ikke tas ut av investeringssituasjonen og befinner seg
på en separat bankkonto. Vanlig beskatning inntrer når pengene tas
ut fra denne konto. Disse medlemmer vil foreslå denne
såkalte "KLAS-modellen" (Kontoer for langsiktig aksjesparing) utredet
og innført.
Disse medlemmer foreslår
å avvikle arveavgiften fra 2010 for å lette generasjonsskifte i
familieeide bedrifter, og redusert formuesskatt for å styrke norsk
privat eierskap i norske bedrifter.
Satsingen på å få ungdom interessert
i entreprenørskap gir fantastiske resultater i skolen mange steder,
og disse medlemmer vil forsterke innsatsen gjennom
å foreslå 5 mill. kroner ekstra til tiltaket.
Disse medlemmer mener
at det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske
sjøfolk. Det opprettholder nivået på landets maritime kompetanse.
Høyre mener at nettolønnsordningen skal bestå. Men det er viktig
å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold
til andre næringer. Ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv.
Det er derfor gode argumenter for begrense nettolønnsordningen.
Det gjør da også Regjeringen, og Høyre foreslår en grense på 125 000
kroner pr. sysselsatt som makismal utbetaling over ordningen for
2010.
Disse medlemmer henviser for
øvrig til Innst. 4 L (2009–2010) for forslag om å gi endringen av
valutasikringskontrakter generell virkning fra 1. januar 2010.
Offentlige innkjøp må skje på en effektiv og
profesjonell måte. Mange tilbydere opplever regelverket som vanskelig
tilgjengelig og at det ikke forvaltes med så stor ryddighet som
det burde. Mange klager og Riksrevisjonens kritikk er vitnesbyrd
om det. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene
til Konkurransetilsynet og til Klagenemnda for offentlige innkjøp
med til sammen 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges
nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne
måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til
fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for
entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger
et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er
nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god
utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt
blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en
kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning,
for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem mener at Regjeringens
forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet
fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti
øker derfor avskrivningssatser for maskiner fra 20 til 25 pst. og
halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Dette medlem er også av den oppfatning
at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den
langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere
fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi vi vet at gode
eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Vi styrker Skattefunn-ordningen
for å stimulere bedriftenes forskning, og vi øker bevilgningene
til riksveier og jernbane med til sammen 300 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Vi styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet,
øker frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62
til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende
rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger
ved graviditet og fødsel. Vi har også en tiltakspakke mot svart
økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen
for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang
til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet
for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet
mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kristelig Folkeparti foreslår også
en reduksjon i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram,
blant annet for å finne rom for nevnte skatte- og avgiftstiltak.
Dette medlem foreslår derfor
at nettorammen for rammeområde 9 blir satt til 4 709 840 000 kroner,
som er en reduksjon på 541 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 4 163 040 000 under rammeområde 9, som er kr 1 087 800 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og
møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor
viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital
gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt
hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.
Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009
blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til
drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem er videre fornøyd
med at Regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra Venstre
om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg
for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble blant
annet foreslått i forbindelse med behandlingen av "krisepakken"
(St.prp. nr. 37 (2008–2009)) i felles forslag fra Venstre, Høyre
og Kristelig Folkeparti. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill.
kroner til en slik ordning. Dette medlem mener dette
er i minste laget dersom det ikke bare er ett eller svært få anlegg
som skal kunne nyte godt av en slik ordning. Dette medlem foreslår
derfor å doble ordningen til 200 mill. kroner.
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder
der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette
medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette
bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn
som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen
med 150 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor
satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring, og foreslår en
økning i bevilgningene på 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på
50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering
av offentlig sektor, og dette medlem mener det er
svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand
til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig
måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen
skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter
til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale
kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette
medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går
inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet
opp mot det internasjonale markedet.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av
"skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave
å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige
lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom
økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 77,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet
til Brønnøysundregistrene med 20 pst.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som
innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon,
siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges
støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er
sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk
av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt
og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som
gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja
og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling
av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles
i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene
skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering
av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur
som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok
til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes
som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Dette medlem viser til at nærmere
10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne
regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria
Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk
streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen
i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt
industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet.
Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra
et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk
støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning
Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført
for lenge siden. Dette medlem er ikke nødvendigvis imot
at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp
av kraft, såkalt bagatellmessig støtte, men mener at det bør kunne finansieres
innenfor de betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede får
over statsbudsjettet. Den foreslåtte bevilgning har mest preg av symbolpolitikk
for å redde ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra Regjeringen.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem vil derfor vise
til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning,
bl.a. 150 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde
16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a.
økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger
og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt
under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2009–2010) Alt dette er tiltak
som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv
som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil
også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning,
også omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2009–2010). Denne
ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer
i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor
ikke er tilknyttet selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på framtidens næringsliv på over
3,5 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for
næringsliv, gründere og småbedrifter (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn,
økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften
minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift
for lærlinger mv. | 2650,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 150,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 11,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere
mv. | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv miljø, klima, energi | 200,0 |
Innføre ordning
med momsnøytrale innkjøp i staten | |
Tilbakeføre selskapsskatten
til kommunene | |
Sum næringsliv/småbedrifter | 3576,2 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
909.73 | Avvikling av nettolønnsordningen
for sjøfolk | -1470,0 | 1470,0 |
2421.73 | Avvikle tilskuddsordning
til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft | -40,0 | -40,0 |
2421.70 | Miljøteknologi | 100,0 | 100,0 |
2421.71 | Ymse reiselivstiltak
i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
2421.72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, IN | 50,0 | 50,0 |
2425.01 | Klimatek, driftsutgifter
(ny post) | 20,0 | 20,0 |
2425.51 | Tapsfond, Klimatek
(ny post) | 125,0 | 125,0 |
3904.01 | Kutte Brønnøysund-gebyrene
med 20 pst | 77,2 | 77,2 |
| Sum endringer
ramme 9: Næring | -1087,8 | -1087,8 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 5 250 840 000 | 5 283 840 000 | 5 206 290 000 | 4 867 840 000 | 4 709 840 000 | 4 163 040 000 |
Avvik fra
Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 33 000 000 | 44 550 000 | -383 000 000 | -541 000 000 | -1 087 800 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet
| 122 446 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 9 260 |
1030 | Fiskeridirektoratet
| 338 150 |
1050 | Diverse fiskeriformål
| 72 540 |
2415 | Innovasjon Norge, fiskeri-
og andre regionalpolitiske tiltak | 75 000 |
| Sum utgifter rammeområde 10
| 617 396 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet
| 6 452 |
4030 | Fiskeridirektoratet | 384 267 |
| Sum inntekter rammeområde 10
| 390 719 |
| Sum netto rammeområde 10 | 226 677 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til 449 096 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 272 419 000 kroner.
Fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste
eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene
preges imidlertid av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske
virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv
som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste
form for distriktspolitikk.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi
ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen
av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele
landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor
avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.
Disse medlemmers fiskeripolitikk
bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres.
Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendig næringsdrivende
i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet, så mener disse
medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for
langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre
marine ressurser.
Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen
sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for
Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for økt
fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige
tiltak for å stimulere til et økt uttak, samtidig som det må arbeides
aktivt for en bedre markedstilgang.
Regjeringens politikk med høye særavgifter og et
økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om avgiftsreduksjoner,
og vi fremmer også forslag om en strategi for bedring av rammebetingelsene.
Disse medlemmer mener at en større
del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig
og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse
disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og
svingninger i eksportmulighetene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
10 settes til 221 677 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 5 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
den norske fiskerinæringen har vært i sterk endring i de senere
år, og flåten har kunnet øke kvotegrunnlag, øke lønnsomheten og
dermed kunnet investere i nytt. Næringen har imidlertid etter 2005
blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som svekker fleksibiliteten
og dermed lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer vil
ha en gjennomgang av regelverk og en avbyråkratisering innen havbruk
og fiske.
Norsk fiskeri- og havbruksnæring er sterkt eksportavhengig
og derfor er myndighetenes tilrettelegging på avsetningssiden viktig. Disse medlemmer vil
legge til rette for en budsjettpolitikk som ikke bidrar til en styrking
av kronen med påfølgende avsetningsvansker og redusert lønnsomhet
for næringene.
Næringslivets NOX-fond
som ble etablert etter et sterkt påtrykk fra bl.a. Høyre er en ordning
som virker bra både for fiskeriflåte og nærskipsflåten. Avtalen
går ut 31. desember 2010 og disse medlemmer mener
avtalen bør forlenges.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlemmet viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten
av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette
medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S
(2009–2010), jf. St.prp. nr. 101 (2008–2009), om en ny likviditetslåneordning
for fiskerinæringen.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 226 667 000 under rammeområde 10, som er det som samme som følger
av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår
over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt,
har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer
varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene
sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har
innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette
medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig
og allsidig sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette
medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse
på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende
rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil
bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten,
og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også
preger Norge. Dette medlem mener at en vekst via
økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de
mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i
konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert
hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft
for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik
justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til
å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem er positiv til veksten
i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette
er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette
medlem mener at veksten i næringen bør følge føre-var-prinsippet,
slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning
av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene,
for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom
eller blandes genetisk med oppdrettstorsken.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har
ikke støttet Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor
Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste
gyteområder for en rekke fiskearter, nærmere beskrevet under rammeområde
13. Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon
på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite, etter at den seismiske
skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke
konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side
hevder å ha rett til bruke havområdet.
Dette medlem mener Regjeringens
håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende,
og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006)
om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår
at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.
Dette medlem vil ta til orde
for at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond
for skadet eller liten kongekrabbe. Da denne krabben i dag er lite
omsettelig, er det positivt at Regjeringen har bedt Innovasjon Norge se
på kommersiell bruk av denne krabben. Dette medlem vil
understreke at det haster å få på plass en ordning, slik at liten
og skadet krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over
bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre
spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40
(2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 226 677 000 | 226 677 000 | 499 096 000 | 221 677 000 | 226 677 000 | 226 677 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg
1-3 | | 0 | 272 419 000 | -5 000 000 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og
matdepartementet | 131 410 |
1112 | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 170 108 |
1115 | Mattilsynet | 1 174 073 |
1138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 28 320 |
1139 | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 35 584 |
1141 | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 118 112 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
| 352 370 |
1144 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket | 4 292 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
| 59 983 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 87 000 |
1149 | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 69 756 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 12 928 206 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 101 000 |
1161 | Statskog SF - forvaltningsdrift
| 23 969 |
| Sum utgifter rammeområde 11
| 15 284 183 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og
matdepartementet | 517 |
4112 | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 17 870 |
4115 | Mattilsynet | 142 563 |
4138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 2 478 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
| 34 551 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
| 35 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 53 150 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet | 731 143 |
| Sum inntekter rammeområde 11
| 982 307 |
| Sum netto rammeområde 11 | 14 301 876 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til 8 136 780 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 6 165 096 000 kroner.
Disse medlemmer vil ha en ny
landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon
over hele landet som offensivt kan møte internasjonal konkurranse
og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.
Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske
styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse
medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget
ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold
til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.
Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger,
og de siste tjue årene er antallet produksjonsenheter halvert. Til
tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser,
har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset
eiendomsrett.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell
der den private eiendomsretten og næringsfrihet er sentral. Disse
medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille
nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten
tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen
produksjon.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for
et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som
hindrer dette avvikles, som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver
som den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle produksjonen. Disse medlemmer mener
fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger
som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer foreslår en nedtrapping
av næringssubsidiene og viser til at større næringsfrihet vil gi
bedre inntekstmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger
gir grunnlag for. Det fremmes også forslag om en ordning med et
milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket som skal bidra til
omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at jordbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked
i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette
moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon
over hele landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av
økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
11 settes til 12 155 876 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 2 146 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker et landbruk
preget av omstilling, nytenkning, fremtidstro og vilje til minst
mulig avhengighet av offentlige tilskudd. De globale handelsforhold
og ikke minst WTO-forhandlingene vil medføre endringer som må gjøre
norsk landbruk mer konkurransedyktig både hjemme og ute. Den varslede
landbruksmeldingen må ta for seg hele verdikjeden innen landbruket
og trekke opp linjene for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift
gjennom hele produksjonskjeden. Landbruksavtalen må følge kalenderåret
for en bedre oversikt over de økonomiske konsekvenser av jordbruksoverføringene.
Disse medlemmer mener at det
må satses på nye næringsnisjer ettersom landbruket rasjonaliseres
og får nye strukturer. En viktig del av strukturrasjonaliseringen
er samdriftsmodeller og størrelsen på brukene. Det er derfor avgjørende
at samdrifter kan få leie kvoter opp til kvotetaket, at avstandsbegrensninger
og deltakerbegrensninger i samdrifter oppheves, at regelverket for
melkeproduksjon gjennomgås og at det blir foretatt en samlet gjennomgang
av rammebetingelser for samdriftsbønder.
Disse medlemmer ønsker også en
gjennomgang av reindriftsnæringen i form av en melding, aktualisert
av konfliktnivået mellom reindriftsnæringen og øvrige primærnæringer.
Disse medlemmer mener det er
viktig at eiendomsretten i Distrikts-Norge følges av realiteter når
det gjelder verdier. Det betyr at boplikt og prisreguleringer på
landbrukseiendommer må oppheves, jordlovens bestemmelser om delingsforbud
må endres og odelsloven moderniseres. Først da kan vi få en gjennomgripende
modernisering og strukturrasjonalisering av det norske landbruket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil
gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig
bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil
gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift.
Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor en landbrukspakke for øke investeringene
i landbruket. For det første vil vi øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i
landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket
har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden
slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og
100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark
ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende
for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet
til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal-
og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid
med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse
tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet
som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer
i gårdsdriften.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 14 180 176 000 under rammeområde 11, som er kr 121 700 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av
det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser
på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor
er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor
landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes
til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte
tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket.
Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og
til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk.
Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere
retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke må
landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker
overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av
den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles
forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for
å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår
derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo
også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
2009–2010 i Stortinget våren 2009. Dette medlem viser videre
til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november
2009 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:
"Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett
fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at
vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke
med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer."
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye
innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser
for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer.
Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en
avtale og som dette medlem støtter.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk,
der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i
åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem er kritisk til at
Regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over
de totale CO2-utslippene i Norge. Dette
er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt
i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten
i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap. Dette medlem har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under denne Regjering. Det var
ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv
avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener
fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran
andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet
med 75 mill. kroner.
Dette medlem har videre merket
seg at Landbruks- og matdepartementet i sin hovedpressemelding ved
statsbudsjettfremleggelsen omtalte støtte til Folkeaksjonen en ny
rovdyrpolitikk med 0,9 mill. kroner som en av departementets "øvrige
satsinger". Dette medlem er svært undrende til det
å gi en organisasjon som har som eneste formål å undergrave Stortingets
rovdyrforlik statlig støtte og attpåtil definere dette som en satsing. Dette
medlem går imot denne form for satsinger og foreslår å avvikle
det samme tilskuddet.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
1138.70 | Støtte til "Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk" | -0,9 | -0,9 |
1150.50 | Avvikling av tilskudd
til skogsbilveier og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond
(LUF) | -75,0 | -75,0 |
1150.70 | Avvikling av eksportstøtte
for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott til råvareprisordninga | -45,8 | -45,8 |
| Sum endringer
ramme 11: Landbruk | -121,7 | -121,7 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 14 301 876 000 | 14 301 876 000 | 8 136 780 000 | 12 155 876 000 | 14 301 876 000 | 14 180 176 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | -6 165 096 000 | -2 146 000 000 | 0 | -121 700 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje-
og energidepartementet | 184 808 |
1810 | Oljedirektoratet
| 279 200 |
1820 | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 702 800 |
1825 | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 1 056 500 |
1830 | Forskning
| 783 800 |
1832 | Internasjonalisering
| 26 000 |
1833 | CO2-håndtering | 3 382 800 |
1870 | Petoro
AS | 260 000 |
2440 | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 24 400 000 |
2490 | NVE Anlegg
| 6 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 12 | 31 081
908 |
Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje-
og energidepartementet | 2 645 |
4810 | Oljedirektoratet
| 60 400 |
4820 | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 136 700 |
4825 | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 796 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet
| 140 500 |
4833 | CO2-håndtering | 91 800 |
4860 | Statnett
SF | 200 |
5440 | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 105 500 000 |
5490 | NVE Anlegg
| 1 500 |
| Sum inntekter
rammeområde 12 | 106 729
745 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -75 647
837 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1. Flertallet foreslår
å redusere kap. 1833 CO2-håndtering post
21, Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner. Samlet sett foreslår flertallet at
rammeområde 12 settes til ‑75 657 837 000 kroner, som er 10 000 000
lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til ‑76 412 237 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til Regjeringen på 764 400 000 kroner.
Norge har alle forutsetninger for å være en
energinasjon. Vi har store naturressurser, mye kapital og en kompetent
energibransje med lang erfaring. Svakheten de siste årene har vært
politikken. Disse medlemmer vil legge forholdene
til rette slik at Norge bedre kan utnytte sine muligheter som energistormakt.
En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling,
sysselsetting, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør
komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang
til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet
og handlekraftig tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.
Disse medlemmer vil satse på
både petroleum og fornybar energi. Norges energisituasjon er generelt
god, og vi eksporterer ca. 10 ganger mer energi enn vi forbruker
selv. Samtidig påpeker det internasjonale energibyrået, IEA, at verden
vil trenge mer olje og gass de neste 20 år. Dette gjelder selv når
verden skal kutte CO2-utslipp.
Disse medlemmer savner en helhetlig tilnærming
i energipolitikken. Man må bort fra fokuset på enkeltsaker, og i
stedet fremme overordnede strategier som hele bransjen kan forholde
seg til. Da må man se rammebetingelser, støtteordninger, konsesjonsregler
og infrastruktur i en helhet.
Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig
bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon
av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder
å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å stimulere energibransjen
til å gjennomføre fornuftige og lønnsomme investeringer i Norge. Det
fordrer forutsigbare og gode generelle rammevilkår. Det er derfor
bra at Regjeringen har gått bort fra begrensninger fra Soria Moria-erklæringen
og går inn for innføringen av et system med grønne sertifikater. Disse
medlemmer er dog skuffet over mange uavklarte forhold rundt overgangsordningene
frem til 2012, fordi mange fornybar prosjekter settes på vent.
Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk
av energi, og Fremskrittspartiet stiller seg positive til kostnadseffektive
tiltak som kan spare energi og omkostninger. Det bør i utgangspunktet
være like lønnsomt å spare energi som å bygge ut ny produksjon.
Men, det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper
uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede
vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles,
og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at
Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet,
gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt
og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare
energiprosjekt.
Store mengder vannenergi går årlig til spille. Staten
må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-
og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer
distriktene til nytte.
Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk
sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på
at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger
i energipolitikken.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk
med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med
EU. Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle
teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet
må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og
andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien
og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg. Hovedinfrastrukturen
for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap
for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting
i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for en stadig kompetanse-
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer er positive til
den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er derimot
beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje
i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen
rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for
leverandørindustrien.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang
på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet
må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom,
slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene,
men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan"
i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale
konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen,
og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for
å sikre langsiktigheten i denne forskningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
langsiktige rammebetingelser for alternative drivstoff."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
12 settes til ‑75 561 837 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på 86 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet energipolitikk
som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable
priser. Vi vil prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser
og kompetanse.
Verdens energibehov er økende, og sikker tilgang
til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk
vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler
i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden
skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så
er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning.
Selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle
i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass fortsatt vil være de klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer viser til at
Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar
vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar
energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse
energikildene, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten
for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder
ivaretas. Om våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet
i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom
å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking
av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område
for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper
i petroleumssektoren. Vi vil øke produksjonen ved å få mer olje
og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til
nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte,
er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Under regjeringen
Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til
petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet
for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen
Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til
petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av stortingsperioden. Disse
medlemmer mener at dette fortsatt er et riktig ambisjonsnivå.
Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i
internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny
teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å
sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et
langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel
faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har
innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for
videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt
ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning
og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller
staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles
mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for
å fremme.
Det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging,
bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen
som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen
på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden
avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte
70 pst. av ressursene på sokkelen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil øke bevilgningene til fornybar energi og
elektrisitetssparing i husholdninger i forhold til Regjeringens
forslag. Dette medlem vil også styrke egenkapitalen
i Statnett med 4 mrd. kroner.
De globale klimaendringene er vår tids største politiske
utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene
av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie
å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Når statsbudsjettet
for 2010 vedtas i Stortinget, er klimatoppmøtet i København i full
gang. Norge må forplikte seg til å ta sin rettmessige del av kostnadene
knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 145
(2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i
forslaget til statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak
og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene
til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og ‑lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket.
Dette medlem mener det er bra
at Regjeringen fortsetter satsingen på CO2-fangst
og -lagring i budsjettet for 2010, men er kritisk til at tidligere lovnader
om rensing av gasskraftverket på Kårstø er skrinlagt, og at hele
renseprosjektet er lagt på is inntil videre.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger
for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for
utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene
er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen
skrinlegger Stortingets målsetning om utbygging av 3 TWh vindkraft
innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing
på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente
av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
i 2012, må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med
15 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 800 mill. kroner i 2010, som
gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet. Dette
medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til
Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang,
og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.
En av de viktigste flaskehalsene i forhold til
utbygging av fornybar energi i Norge er strømnettet. I årene fremover
vil det være behov for store milliardinvesteringer i sentral-
og regionalnettet for å øke overføringskapasiteten og for å sikre tilknytning
av ny produksjon. For å sikre nødvendig fremdrift i utbyggingen
av strømnettet foreslår dette medlem å øke egenkapitalen
i Statnett med 4 mrd. kroner i tråd med selskapets eget ønske.
Dette medlem foreslår en netto
ramme på ‑75 512 837 000 kroner for rammeområde 12 (olje og energi),
noe som er en netto økning på 135 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
‑75 637 837 000 kroner under rammeområde 12, som er en økning på
10 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig
samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker
energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener
Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk
ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som
dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Dette
medlem vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt,
ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier
for framtiden. Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om
mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere
sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i
sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak
på enkelte områder, men Regjeringen ligger fremdeles langt etter
i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene
i klimaforliket ligger an til å bli nådd.
Dette medlem vil påpeke at Regjeringens
arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte, med
blant annet det resultat at målet om 3 TWh vindkraft i 2010 ikke
vil bli nådd. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen
vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater
for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at
Regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarket
i samarbeid med Sverige, og at Regjeringen vil fremme forslag om
en overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Det er
av stor betydning at denne overgangsordningen blir like virkningsfull
som et grønt sertifikatmarked ville vært.
Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen
i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5
mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing. Dette medlem foreslår også å styrke
lavenergiprogrammet med 10 mill. kroner for å bidra til å utvikle
nye og mer miljøvennlige byggeløsninger for framtiden.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen
er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge
har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på
lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til
andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt
at regjeringen i sin erklæring har lovet å ikke åpne for petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II)
i denne stortingsperioden.
| | | | | | (kroner) |
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -75 647 837 000 | -75 657 837 000 | -76 412 237 000 | -75 561 837 000 | -75 512 837 000 | -75 637 837 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | -10 000 000 | -764 400 000 | 86 000 000 | 135 000 000 | 10 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet
| 580 468 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 493 233 |
1425 | Vilt- og fisketiltak
| 78 075 |
1426 | Statens naturoppsyn
| 202 000 |
1427 | Direktoratet for
naturforvaltning | 1 057 265 |
1429 | Riksantikvaren | 426 451 |
1432 | Norsk kulturminnefond
| 55 230 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
| 709 907 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart
| 4 000 |
1447 | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | 14 000 |
1465 | Statens kartverk,
arbeid med nasjonal geografisk infrastruktur | 403 445 |
1471 | Norsk Polarinstitutt
| 204 724 |
1472 | Svalbard miljøvernfond
| 11 450 |
1473 | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | 11 000 |
1474 | Senter for klima
og miljø | 17 000 |
2465 | Statens kartverk | 12 000 |
| Sum utgifter rammeområde 13 | 4 280 248 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
| 1 293 |
4426 | Statens naturoppsyn
| 192 |
4427 | Direktoratet for
naturforvaltning | 11 158 |
4429 | Riksantikvaren | 5 221 |
4432 | Norsk kulturminnefond
| 55 230 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
| 81 350 |
4471 | Norsk Polarinstitutt
| 41 232 |
4472 | Svalbard miljøvernfond | 25 |
| Sum inntekter rammeområde 13 | 195 701 |
| Sum netto rammeområde 13 | 4 084 547 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til 3 836 547 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 248 000 000 kroner.
Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse
medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle,
fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
blant annet følgende er grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere. (BAT)
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener en spekulativ
bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet
når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse
medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større
grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
Bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er
grunn til å peke på at forsuring i enkelte elver fortsatt forårsaker
fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er elver som har behov for
kalking hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse
medlemmer er glade for at Regjeringen i årets budsjett styrker
bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener
det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode
levekår for fremtiden, derfor øker disse medlemmer gyrobevilgningen
med 25 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen
i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.
Det har lenge vært en uttalt målsetting fra
et stort flertall på Stortinget å øke satsningen på maritim- og
kystkultur. Derfor styrker disse medlemmer denne
posten med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer er for etablering
av konkrete handlingsplaner slik at man gjennom aktivt artsvern
blir i stand til å redde og styrke arter som Norge har et særskilt
ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette
arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive
artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant
annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til
å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke
er påvirket av dette. Likeledes er det grunn til å peke på at norsk
skogbruk har innført "Levende skog"-standard og at endringene i
skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog
ikke har vært så stor som i dag på århundrer.
Begge disse faktorene medfører at disse
medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene
som allerede er vernet, fremfor opprettholde tempoet i verning av
nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde
kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført
vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor
kutter disse medlemmer kraftig i de poster på Regjeringens
budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer ønsker en kraftig
endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener
det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes
og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur.
Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen,
men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte
innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt lage
et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre
gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse
medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende
utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke
klarer å sperre rovdyrene ute.
Disse medlemmer mener ikke det
bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør
på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig
mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse
medlemmer det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot
ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer.
Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt
store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme
være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig
arealdisponering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjonalbudsjett
for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til
22 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
13 settes til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 167 000 000 kroner.
Disse medlemmer tar de globale
klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og ‑forbruk er globalt
sett den viktigste kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal
vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland
og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte
sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig
satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering
fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at
klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best
mulig resultater pr. investert krone.
Disse medlemmer mener en satsning
på miljøteknologi både er et ledd i arbeidet med å realisere målene
i klimaforliket i Stortinget og et bidrag til økt verdiskaping. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at det skal
opprettes en ny ordning for miljøteknologi og støtter Regjeringens
vurdering av at en slik satsing over tid vil kunne bidra til at
Norges miljømålsetting blir realisert.
Det er viktig at den økonomiske rammen for ordningen
blir stor nok. Norske bedrifter har store investeringsplaner innen
miljøteknologi. For at disse investeringene skal gjennomføres, må virkemiddelapparatet
være kraftfullt nok.
Disse medlemmer er særlig opptatt
av de problemer som følger av at virkemiddelapparatet ikke er tilpasset
store bedrifters satsing på miljøteknolgi, og vil derfor be om at
Regjeringen gjennomgår virkemiddelapparatet slik at også disse får
tilgang til støtteordninger som kan utløse større miljøteknologiske
investeringer.
Med dette utgangspunktet vil disse medlemmer anmode
Regjeringen om senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 komme tilbake med forslag til en utvidelse av rammen for
den nye ordningen. Disse medlemmer håper også at
Regjeringen da ser på muligheten for at penger under eksisterende
ordninger innenfor miljø- og klimatiltak omdisponeres og overføres
til den nye miljøteknologiordningen.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å slette klimakvoter
tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å
selge disse til Europa. Sletting av klimakvoter er et effektivt
virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår grønnere skattepolitikk
hvor det blir billigere å opptre miljøvennlig og hvor miljøvennlig
produksjon premieres:
Grønne skatte- og avgiftsendringer | Bokført |
Støtteordning
for kjøp av miljøvennlige biler | 65 mill. kr |
Momsfritak for
leasing av batteri i elbiler | 6 mill. kr |
Momsfritak ved
leasing av elbiler (privat- og firmabil) | 1,3 mill. kr |
Frita nullutslippsbiler
fra fordelsbeskatning | 1 mill. kr |
Gå mot å halvere avgiftsfordelen
for biodiesel | 180 mill. kr |
Redusere Regjeringens
gassavgift | 25 mill. kr |
Redusere avgift
på avfall (forbrenningsavgift) | 90 mill. kr |
Innføre avgift
på plastposer, 1 kr. | 700 mill. kr |
Økt sluttbehandlingsavgift
for avfall fra 447 til 1 000 kr | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer
som bidrar til økt innsats innen skogvern, kulturminnevern, friluftslivstiltak,
villaks, bestandsovervåking av rovdyr og støtte til miljøorganisasjoner.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 145
(2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i
forslaget til statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak som
avtalepartnerne ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil
herunder spesielt peke på bevilgningen til klimainformasjonskampanjen
"Klimaløftet", samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale
klimaforhandlingene.
Dette medlem viser til at 2009
er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere
og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette
medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode
klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), jf.
Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at
fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet
bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet
er langt større. Dette medlem foreslår derfor ytterligere
kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem mener videre det
er behov for å øke bevilgningene til frivillig skogvern med 25 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Skogvern er det mest målrettede
tiltaket for å stanse tap av biologisk mangfold. Norsk skogsnatur
er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten
av våre rødlistearter befinner seg i skogen. Stortinget har satt seg
som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, noe som forplikter
til økt satsing på skogvern.
Bestandsregistreringene og bestandstallene for store
rovdyr har over lang tid vært en kime til konflikt. Det er viktig
at de offisielle bestandstallene for rovdyr er tilnærmet de samme
som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten
til rovviltforvaltningen. Per i dag er det uenighet knyttet til
bestandstall mellom fagmyndigheter og befolkningen i rovdyrområdene. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til bestandsovervåking
av rovdyr med 3,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår
samtidig en økning i bevilgningene til tiltak mot lakselus på 10
mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke grunnstøtten til enkelte av miljøorganisasjonene som
kommer dårlig ut i Regjeringens budsjettforslag, og foreslår som
en følge av dette 2,5 mill. kroner til økt grunnstøtte for frivillige miljøorganisasjoner. Dette
medlem foreslår samtidig et tilskudd til Norsk Kulturarv
på 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer andre steder
i denne innstilling flere forslag om styrket miljøprofil som ikke
direkte berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig
Folkeparti foreslår en ytterligere omveksling fra skatt på verdiskaping
til skatt på miljø. Det foreslås at ulike miljørelaterte avgifter
økes med i alt 1,8 mrd. kroner, et proveny som i all hovedsak benyttes
til å senke skatter og avgifter for næringsliv og verdiskaping.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke miljøprofilen i budsjettet utover dette er:
Satsing | Beløp
(mill. kr) |
Videreføre fritak
for autodieselavgift for biodiesel (180 mill. kr bokført) | 195 |
Fjerne forbrenningsavgift
for å hindre eksport av avfall (90 mill. kr bokført) | 100 |
Miljøbilpremie
30 000 kr for nullutslippsbiler og ladbare hybridbiler
(65 mill. kr bokført) | 75 |
Andre skattelettelser
nullutslippsbiler
(8 mill. kr bokført) | 10 |
Økte jernbaneinvesteringer | 150 |
Satsing på trygge
skoleveier (gang og sykkelveier) | 150 |
Tilskudd til energisparing
i husholdninger | 60 |
Økt overføring til Energifondet
for finansiering av ENØK-tiltak | 75 |
Dette medlem foreslår en netto
ramme på 4 109,547 mill. kroner for rammeområde 13 (miljø), som
er 25 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger til grunn i
sitt forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 4 194 547 000 under rammeområde 13, som er kr 110 000 000 mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et
grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for
alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for
vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-
og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang
til natur.
Dette medlem vil peke på at det
har vært en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld.
nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225
(2005–2006). Det har blitt satset kraftig på oljeleting gjennom
seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt
etter i kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette
medlem foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold
og miljøverdier i sårbare havområder med til sammen 40 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Dette
medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge
har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette
medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige
tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for
ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår
en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 20 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk
forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet.
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og
sjøbunn med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra
Regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til
at Regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet
skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene
til kulturminnefondet med 200 mill. kroner fra 2009.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har redusert satsingen på nytt skogvern.
Dette er beklagelig, og er et skritt i gal retning. Det finnes store
verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å trappe opp innsatsen
innenfor dette området. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder – totalt 1 782,7 mill. kroner for
2010 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen
til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5
mrd. kroner:
Miljø- og
klimatiltak | |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Miljøovervåking | 20,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak og -aktiviteter | 40,0 |
Oppryddingstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 20,0 |
Lavenergi-programmet | 10,0 |
Skogvern | 20,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljø- og klima:
Pilotanlegg mv | 100,0 |
Jernbane | 932,7 |
Belønningsordning
kollektivtransport | 320,0 |
Belønningsordning,
sykkel | 50,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 5 000,0 |
Mindre
salg/sletting av klimakvoter | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
Sum miljø,
klima etc.
(eksl. fondsavsetning) | 1782,7 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 4 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for
2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd.
kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne
satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
1410.21 | Miljøovervåking | 20,0 | 20,0 |
1427.21 | Villaks (gyro
mv.) | 10,0 | 10,0 |
1427.31 | Friluftstiltak | 20,0 | 20,0 |
1427.35 | Skogvern | 20,0 | 20,0 |
1441.39 | Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 | 20,0 |
1465.21 | Miljøkartlegging, forvaltningsplan | 20,0 | 20,0 |
| Sum endringer ramme
13: Miljø | 110,0 | 110,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 4 084 547 000 | 4 084 547 000 | 3 836 547 000 | 3 917 547 000 | 4 109 547 000 | 4 194 547 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | -248 000 000 | -167 000 000 | 25 000 000 | 110 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M.
Dronningen | 151 540 |
2 | H.K.H. Kronprinsen
og H.K.H. Kronprinsessen | 23 243 |
41 | Stortinget | 927 500 |
42 | Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret | 5 800 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen | 47 300 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 8 100 |
51 | Riksrevisjonen | 446 700 |
| Sum utgifter rammeområde 14 | 1 610 183 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 8 500 |
3051 | Riksrevisjonen | 3 000 |
| Sum inntekter rammeområde 14 | 11 500 |
| Sum netto rammeområde 14 | 1 598 683 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til 1 568 683 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 30 000 000 kroner.
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene
på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og til og
med 2009 tilsier at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis
romslig økonomi, og gruppene har til dels store summer på bok som
er oppspart fra tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig,
samtidig som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig
innsnevret. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere
tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
14 settes til 1 568 683 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 14 (konstitusjonelle institusjoner).
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
framlegg om å bevilge kr 1 598 683 000 under rammeområde 14 Konstitusjonelle
institusjoner.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 1 598 683 000 | 1 598 683 000 | 1 568 683 000 | 1 568 683 000 | 1 598 683 000 | 1 598 683 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | -30 000 000 | -30 000 000 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet
| 152 666 |
702 | Beredskap | 74 190 |
703 | Internasjonalt
samarbeid | 78 185 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 1 194 477 |
711 | Ernæring og mattrygghet
| 47 810 |
712 | Bioteknologinemnda
| 8 117 |
715 | Statens strålevern
| 111 889 |
716 | Statens institutt
for rusmiddelforskning | 35 950 |
718 | Rusmiddelforebygging
| 201 089 |
719 | Annet folkehelsearbeid
| 140 633 |
720 | Helsedirektoratet
| 833 844 |
721 | Statens helsetilsyn
| 84 771 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 139 286 |
723 | Pasientskadenemnda
| 34 688 |
724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 24 513 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 112 932 |
726 | Statens helsepersonellnemnd
| 6 060 |
728 | Klagenemnda for
behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | 3 624 |
729 | Pasient- og brukerombud
| 54 062 |
732 | Regionale helseforetak
| 98 833 931 |
733 | Habilitering og
rehabilitering | 178 723 |
734 | Særskilte tilskudd
til psykiske helse-og rustiltak | 155 949 |
750 | Statens legemiddelverk
| 206 010 |
751 | Legemiddeltiltak
| 69 542 |
761 | Omsorgstjeneste
| 1 550 228 |
762 | Primærhelsetjeneste | 231 446 |
763 | Rustiltak | 642 896 |
764 | Psykisk helse
| 751 576 |
769 | Utredningsvirksomhet
mv. | 34 037 |
770 | Tannhelsetjeneste
| 70 486 |
780 | Forskning | 250 294 |
781 | Forsøk og utvikling
mv. | 99 319 |
782 | Helseregistre
| 48 000 |
783 | Personell | 167 826 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste
mv. | 3 212 000 |
2751 | Legemidler mv.
| 9 319 500 |
2752 | Refusjon av egenbetaling
| 4 001 400 |
2755 | Helsetjeneste
i kommunene mv. | 5 303 200 |
2790 | Andre helsetiltak | 217 300 |
| Sum utgifter rammeområde 15
| 128 682 449 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3703 | Internasjonalt
samarbeid | 18 855 |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 267 577 |
3715 | Statens strålevern
| 46 377 |
3716 | Statens institutt
for rusmiddelforskning | 2 180 |
3718 | Rusmiddelforebygging
| 1 504 |
3720 | Helsedirektoratet
| 2 407 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 10 667 |
3723 | Pasientskadenemnda
| 500 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 18 497 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 124 |
3732 | Regionale helseforetak
| 990 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
| 133 240 |
3751 | Legemiddeltiltak | 176 |
| Sum inntekter rammeområde 15
| 1 492 104 |
| Sum netto rammeområde 15 | 127 190 345 |
| | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til 130 900 845 000 kroner, som er en økning
i forhold til Regjeringen på 3 710 500 000 kroner.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi, økende
ventelister og ventetider. Disse medlemmer ønsker
å skape et helhetlig helsevesen, og det er viktig at de forskjellige
institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pasienter
får den hjelp de trenger, der de trenger den. Disse medlemmer vil
derfor satse helhetlig innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men
også innenfor rehabilitering, psykiatri, rusomsorg og habilitering.
Det er uholdbart at om lag 250 000 mennesker står i helsekø i et
av verdens rikeste land.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i sitt alternative budsjett for 2010. Disse medlemmer foreslår
å øke sykehusenes budsjett for 2010 med 2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag, samt sørge for en betydelig satsning på å redusere helsekøene
gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle tilbydere. I tillegg
foreslår disse medlemmer å likestille private og
offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i
helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister
og ventetider.
For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes
også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 pst.
Disse medlemmer ser, i likhet
med Regjeringen, behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten,
og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse
medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene,
og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil føre til store
effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene
knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, blir
fjernet. Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk personell
(leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i
større grad. Disse medlemmer er av den oppfatning
at leger og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre
administrativt arbeid. Disse medlemmer mener derfor
det må ansettes merkantilt ansatte til å utføre en god del av det
administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell. Disse
medlemmer ønsker videre å slette deler av sykehusenes gjeld,
for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet til foretakene.
Disse medlemmer viser til etterslepet
som eksisterer i sykehussektoren, og mener utdatert medisinsk-teknisk
utstyr og foreldet bygningsmasse er en medvirkende årsak til manglende
ressursutnyttelse. Det avsettes derfor 1 mrd. kroner til investeringsformål
i medisinsk-teknisk utstyr for 2010. Dette vil medføre økt effektivitet
og bedre behandling. Disse medlemmer mener denne
enorme satsningen vil føre til svært positive langtidsvirkninger
for årene 2011–1013, da flere pasienter vil bli behandlet, ventetidene
reduseres og ventelistene kortes ned.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av private/ideelle
rehabiliteringsplasser i 2010, noe som ikke er tilfredsstillende
all den tid hver sjette rehabiliteringsplass er forsvunnet under den
sittende regjering.
Disse medlemmer ønsker å øremerke
300 mill. kroner til rehabiliteringsformål, slik at kapasiteten
hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes
og behovet for disse tjenestene dekkes. Rehabilitering er svært
samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den
det gjelder øker betydelig. Rehabilitering er et høyt prioritert
området for disse medlemmer, og det er derfor en
storstilt satsning på dette området i budsjettet for 2010.
Disse medlemmer er svært misfornøyd
med investeringstilskuddet knyttet til bygging av sykehjem. Disse
medlemmer vil øke tilskuddet for bygging av sykehjem betydelig,
slik at kommunene får økonomisk insentiv til å bygge sykehjemsplasser,
og ikke bare omsorgsboliger, slik vi har sett en tendens til de
senere årene.
Regjeringens løfter om å redusere egenandeler
i helsevesenet er ikke gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen
foreslår en rekke egenandelsøkninger i 2010, noe disse medlemmer går imot.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende
nivå. Det vil derfor foreslås en betydelig styrkning av forskningen,
herunder presiseres det at diabetes-, demens, kreft-, ADHD- og stamcelleforskning
er prioriterte områder.
Disse medlemmer mener psykiatritilbudet
i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Disse
medlemmer gikk imot fjerningen av øremerkede midler fra
1. januar 2009. Disse medlemmer vil styrke satsningen på
psykiatri med 150 mill. kroner for budsjettåret 2010, slik at målene
i opptrappingsplanen for psykiatri kan bli nådd.
Disse medlemmer mener det er
uverdig at rusomsorgen ikke får det løftet som er nødvendig i Regjeringens
budsjettforslag for 2010. Det er behov for en betydelig satsning,
både hva gjelder forebygging, institusjonskapasitet, tilrettelagte boliger,
ettervern og oppfølging. Disse medlemmer vil derfor
øke innsatsen med om lag 400 mill. kroner for budsjettåret 2010,
som et ledd i en betydelig opptrapping med siktemål å få på plass
en helhetlig rusomsorg med enkeltindividet i fokus.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for syketransporten og rehabiliteringstjenesten fra helseforetakene
til folketrygden."
"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for TNF-hemmere og medisiner til MS-syke fra helseforetakene til
folketrygden."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2010 fremme forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering
av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om nedleggelse av de regionale
helseforetakene."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene
går igjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting av
tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler
til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester
etc."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner,
blir benyttet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner, blir
benyttet."
"Stortinget ber Regjeringen, i løpet av vårsesjonen
2010, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet
av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 sørge for at ansvaret for forvaltning av helserefusjoner
tillegges Arbeids- og velferdsetaten."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 sørge for at forvaltningen av "Raskere tilbake"-ordningen
overføres til Arbeids- og velferdsetaten."
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen
med forhåndsgodkjent refusjon for samtlige legemidler knyttet til
KOLS-pasienter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
15 settes til 127 330 345 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på 140 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at den
offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp
av god kvalitet når de har behov for det.
Disse medlemmer viser
til at helsetjenesten setter inn store ressurser på å redde liv,
og kan redde stadig flere etter eksempelvis hjerteinfarkt, slag
og ulykker. Men når blålysene er slått av, opplever mange pasienter
at de ikke får et nødvendig opptreningsopplegg. Dette betyr tapte
muligheter for mange mennesker, som dermed blir avhengige av omsorgstjenester
og trygd. En undersøkelse utført av SINTEF viser at tilbudet om
habilitering og rehabilitering svikter i mange ledd.
Disse medlemmer mener at den
neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere
mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids-
og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og
bedre livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi
fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet
og reduserer behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer vil
øremerke 585 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene
til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor satsingen
på rehabilitering vil Høyre særlig styrke tilbudet til funksjonshemmede
barn og deres familier, for å sikre bedre støtte til opptrening
og mestring i hverdagen.
Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden
2006, og 4 300 rusavhengige venter på behandling. Samtidig er mange
private rusbehandlingsplasser avviklet under regjeringen Stoltenberg,
uten at tilbudet er styrket tilsvarende i offentlig regi. Innenfor
satsingen på rehabilitering vil disse medlemmer øremerke
150 mill. kroner utover Regjeringens forslag til å sikre raskere
og bedre behandling for rusavhengige, samt bedre oppfølging av barn
som er pårørende til rusavhengige og psykisk syke. Disse
medlemmer foreslår også å styrke lavterskeltilbudet om tannbehandling
til rusavhengige og andre med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
at pasienter i Norge opplever et byråkratisk og fragmentert helsetilbud.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger til helsetjenesten,
men vi har bare middelmådige resultater i forhold til ressursinnsatsen.
Dette skyldes svakheter i organiseringen av tilbudet, blant annet
at det gis for dårlig helsehjelp i kommunene. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget i Samhandlingsreformen om å styrke helsetilbudet
der folk bor, men krever at kommunene må rustes opp med kompetanse
og ressurser for å håndtere de nye oppgavene.
Disse medlemmer vil flytte mer
på leger og mindre på pasienter. Vi må styrke helsetilbudet der
pasientene bor, slik at unødvendige sykehusinnleggelser kan unngås.
Lokalsykehusene må videreutvikles slik at de kan gi bedre tilbud til
store pasientgrupper, eksempelvis syke eldre, pasienter som trenger
rehabilitering, lindrende behandling og kronisk syke. Det må etableres flere
tilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner for å gi pasientene
et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes virksomhet må omstilles
i retning av mer desentralisert og oppsøkende virksomhet for å understøtte
den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene
får bedre helsehjelp der de bor, og redusere belastningen med lang
reisevei, hyppige reinnleggelser og opphold i sykehuskorridorene.
Samtidig vil dette føre til bedre ressursbruk i helsesektoren. Regjeringen
har foreslått 885 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene. Disse
medlemmer vil øremerke 300 mill. kroner av denne bevilgningen
til samhandlingstiltak mellom kommuner og sykehus, satsing på telemedisin
samt utvikling av desentraliserte helsetilbud for å gi pasientene
bedre helsehjelp der de bor.
Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til
helse har helsekøen økt med ca. 62 000 pasienter under regjeringen
Stoltenberg II. Dette skyldes særlig de rød-grønnes ideologiske
motstand mot bruk av private aktører. Pasientene betaler en høy
pris for denne politikken gjennom unødvendig ventetid for nødvendig
behandling. Samtidig fører dette til økte utgifter knyttet til sykemeldinger
for samfunnet og næringslivet. De rød-grønnes begrensninger i bruk
av private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der
bare de pasientene som har god økonomi kan kjøpe seg plass i private
tilbud, mens de som har dårlig økonomi må stille seg bakerst i den
offentlige helsekøen.
Disse medlemmer mener at det
er meningsløst at pasienter venter på behandling mens behandlingsplasser
står ledige. Disse medlemmer vil kutte helsekøen
og sikre at pasientene får raskere helsehjelp for statens regning gjennom
økt samarbeid med private aktører som har ledig kapasitet. Dette
vil bidra til at pasientene får raskere helsehjelp og større valgfrihet. Det
foreslås å øremerke 515,7 mill. kroner innenfor helseforetakenes
ramme til behandling av minst 25 000 flere pasienter i regi av private
aktører, innenfor både psykisk helsevern og somatiske tjenester.
Bevilgningen finansieres gjennom kutt i administrasjon og effektivisering av
ikke-medisinske støttefunksjoner, se eget punkt.
Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne
et bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen
i den kommunale hele- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om en kompetansepott som skal sikre økt lønn og bedre mulighet
for å rekruttere utdanningsgrupper som sykepleiere og vernepleiere
til offentlig sektor. Derfor foreslås i tillegg å øke bevilgningen
til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 150 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Innenfor denne bevilgningen øremerkes midler
til å sikre at sykehjemsleger får samme lønn som sykehusleger. Videre
skal bevilgningen styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier
og sikre bedre omsorg ved livets slutt. I tillegg skal tilbudet
i regi av Livsglede For Eldre styrkes. Det foreslås også å styrke
arbeidet med kvalitet og faglig utviklingsarbeid i helseforetakene
med 34,3 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at administrasjonen og
organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres
for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi
av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial med
1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner.
Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og
lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som
ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
I tillegg kan RHFenes kjøp av konsulenttjenester med 787 mill. kroner
årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at disse tiltakene til
sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til pasientbehandling i
2010.
Helse og omsorg – oppsummert:
Satsing på samhandling
og desentralisert behandling | 300,0 mill. kr |
Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 585,0 mill. kr |
Redusert ventetid
gjennom kjøp av private tilbud, gir behandling til minst 25 000
flere | 515,7 mill. kr |
Kvalitet i helsetjenesten,
etablering av kvalitetsregistre | 34,3 mill. kr |
Summene over er
omdisponering og øremerking av midler i Regjeringens bevilgning
til økt aktivitet i helseforetakene. | |
Kvalitet i omsorgen
| 150 mill. kr |
Kompetansepott
for utdanningsgruppene i offentlig sektor | |
ISF-refusjon for
ny undersøkelse av kreft | |
Tannhelse, rusavhengige | 5 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må satses på helse- og omsorgstiltak
som både har en helsegevinst og som er fattigdomsbekjempende. I
Kristelig Folkepartis alternative budsjett er det rettet særlig
innsats mot lavinntektsgrupper, som sosialhjelpsmottakere og personer
på kvalifiseringsprogrammer. Både fritak for egenandeler for generelle
behandlings- og medisinutgifter, og fritak for egenandel for tannhelsetjenester,
er viktige tiltak i denne sammenheng. Det eksisterer helseforskjeller
på grunn av sosiale ulikheter. Dette bryter med prinsippet om likeverdige
helsetjenester til alle. Dette medlem foreslår å
legge inn 150 mill. kroner som et første skritt for å fjerne egenandelstak
1 for medikamentell behandling for lavinntektsgrupper (husholdninger
med inntekter under 2 G). I 2010 vil dette kunne gi en betydelig
reduksjon av egenandeler for denne gruppen. Dette dekkes inn med
en økning av egenandelstak 1 med 200 kroner for andre grupper. Dette
medlem foreslår 80 mill. kroner til å innføre fritak for
egenandel for tannhelsetjenester for personer som er sosialhjelpsmottakere
eller deltakere i kvalifiseringsprogram. Også satsing på 500 flere
sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover Regjeringens forslag er viktige
tiltak i denne sammenheng. Etter opptrappingsplanen for psykisk
helse som ble avsluttet i 2008, er det i dag et dokumentert et behov for
2 800 tilrettelagte boliger for psykisk syke. Mange i denne gruppen
er bostedsløse, og dette svekker deres mulighet til å nyttiggjøre
seg av helsetilbudet. Dette medlem ønsker å styrke det
psykiske helsetilbudet for studenter med 3 mill. kroner til studentsamskipnadene
i Oslo og Akershus, Agder og Stavanger. Dette medlem foreslår
også videre øremerking av midler til psykisk helse både i sykehusene
og i kommunene. Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ikke får
det helsetilbudet de trenger, og som de har krav på. Dette
medlem mener bruk av ledig behandlingskapasitet i rusinstitusjoner
må tas i bruk. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og
i den kommunale omsorgen, og dette medlem foreslår
i alternativt budsjett 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår 10 mill.
kroner for å styrke det rusforebyggende arbeidet i regi av frivillige
organisasjoner.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foretas en styrking
av eldreomsorgen, både gjennom den økte satsingen på bygging av
sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og gjennom styrket eldreomsorgsforskning
og dagtilbud for demente. Dette er tiltak for større kapasitet og
bedre helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for å styrke NOKLUS
i sykehjem for å styrke kvaliteten. Dette utgjør til sammen en satsing
på 32 mill. kroner.
Mange, blant annet eldre mennesker, får ikke dekket
sine behov for livshjelp i livets sluttfase. Kristelig Folkeparti
satser derfor i sitt alternative budsjett på å styrke dette tilbudet
i pleie- og omsorgstjenesten. Flere enheter for lindrende behandling
på sykehusene og i kommunene der den enkelte bor, en generell kunnskapsstyrking om
livshjelp og etikk i hele helse- og omsorgstjenesten og ambulante
team der helsepersonell med spesiell kunnskap på lindrende behandling kommer
hjem til den døende, er blant tiltakene. I tillegg til satsing på
bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, herunder hospiceplasser
for døende, utgjør dette til sammen en satsing på 100 mill. kroner.
Dette medlem ser med bekymring
på at aborttallene øker, og ønsker å styrke det abortforebyggende
arbeidet i frivillig regi med 5 mill. kroner. Det drives viktig
helseforebyggende arbeid på helsestasjoner, og dette medlem foreslår
derfor 10 mill. kroner for å styrke dette lavterskelhelsetilbudet.
Videre er det behov for en sterkere satsing på behandlingsreiser
til utlandet, og dette medlem foreslår 10 mill. kroner til
dette behandlingstilbudet utover Regjeringens forslag. Dette
medlem foreslår for øvrig å redusere apotekavansen med en
halv prosent, en inntektsøkning på 30 mill. kroner.
Dette medlem vil videreføre dagens
ordning med dekning av ressurskrevende tjenester i kommunene, og
viser til forslag under rammeområde 18 om 300 mill. kroner til dette.
De som har størst utfordringer i hverdagen, må være sikret gode
offentlige tjenester. Staten må ikke legge mer av ansvaret for dette
over på kommunene. Regjeringens forslag om at dette skal ha tilbakevirkende
kraft for 2009, er svært uheldig.
Dette medlem foreslår at nettorammen
på rammeområde 15 (helse) settes til 131 135 345 mill. kroner, noe
som er 3 945 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 127 538 345 000 under rammeområde 15, som er kr 348 000 000 mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker gode, offentlig
finansierte velferdstjenester fordi frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner
og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem mener
Norge har et helsesystem vi kan være stolte av, men vil understreke
at det kreves endringer dersom helse- og velferdssystemet skal være
robust i årene framover. Dette medlem vil peke på
at det innen helsesektoren vil være nødvendig å igangsette nyskapende
prosjekter for å utvikle ny teknologi som bidrar til nye arbeidsformer
og økt samhandling. Dette medlem viser til merknader
under pkt. 3.2.16.2.5 under rammeområde 16 om forskning på arbeidskraftsbesparende
teknologi til bruk i helsesektoren.
For dette medlem er det viktig
å påpeke at vi alle har et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlige
har likevel et særlig ansvar for at alle får nødvendig omsorg og
helsehjelp når de trenger det. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett har valgt å prioritere satsing
på helsesøstertjeneste, rehabilitering, rusomsorg og en heving av
sosialhjelpssatsene.
Dette medlem mener det er avgjørende
at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger
det, når de trenger det. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring
er nødvendig for at pasienter skal føle trygghet når helsehjelp
er nødvendig. Dette medlem viser til at stadig nye
legemidler, nye behandlingsmetoder og andre helseteknologiske framskritt
gjør at mer helsebehandling blir teknisk mulig. Dette medlem mener
en slik utvikling selvsagt er positiv, men vil samtidig peke på
at dette skaper et forventningspress hos borgerne. Dette
medlem mener det blir stadig viktigere å skille mellom hvilken
ressursbruk som er teoretisk mulig og hvilken ressursbruk som er
riktig.
Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den
beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt
til å gi et likeverdig tilbud basert på medisinskfaglig grunnlag
og prioriteringer. I tillegg til et offentlig helsevesen må det
være rom for private aktører. Dette medlem ønsker
å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige
helsetjenesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasientene
i tråd med dagens lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere.
Dette medlem ønsker en bedre
styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede
tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær
innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt
press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger.
Dette medlem mener økt satsing
på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele
ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere,
rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.
Dette medlem er skuffet over
Regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige, og mener Regjeringen ikke har oppfylt sitt løfte
om at rehabilitering skulle bli det nye satsingsområdet. Langt flere kronikere
og syke kunne hatt en bedre hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis
innsatsen på rehabiliteringsområdet var blitt økt. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering
og foreslår at helseforetakene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø. Dette
medlem foreslår på dette grunnlag å øke tiltak til rehabilitering
med 200 mill. kroner.
Dette medlem vil prioritere mer
til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre
samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i
helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom.
Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til dem som faller utenfor, også i helsevesenet. Offentlige
myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet
overføres fra en generasjon til en annen. Barn som lever under dårlig oppvekstkår
og med dårlig helse, må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt. Dette
medlem er bekymret over at barn og unge står lenge i kø
for å få psykiatrisk behandling. For å møte utfordringene slik de
nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes
på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det må opprettes flere plasser
i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing på psykiatrisk legevakt,
samt dagsentre og hjemmebasert psykiatrisk oppfølging. Det psykiske
helsearbeidet må etableres nærmest mulig der folk bor.
Forebyggende helsehjelp er svært viktig for
å hindre sosial ulikhet, og dette medlem mener det
offentlige har et særlig ansvar for forebyggende helse- og omsorgsarbeid. Dette
medlem mener det forebyggende arbeidet i dag lider under
en manglende helhetlig tenkning, svak ledelse og lav politisk status.
I de fleste norske kommuner er det flere instanser som har ansvar for
forebyggende helsearbeid, men mange kommuner mangler koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem er særlig
bekymret over at dette går ut over det forebyggende arbeidet rettet
mot barn og unge. Dette medlem ønsker derfor å styrke
forebyggingsarbeid og samhandling, herunder styrke helsesøstertjenesten.
Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk
billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange steder
har imidlertid helsesøstertjenesten for dårlig kapasitet. Dette
medlem viser til at mange unge sliter med psykiske vansker,
og dette medlem mener de bør møtes på lavest mulig nivå
i helsevesenet. Helsesøstertjenesten kan fange opp mange problemstillinger
gjennom et tillitsforhold til barn og ungdom som vanskelig etableres
i andre deler av helsevesenet. Helsesøster og helsestasjonstjenesten
har videre store muligheter for å drive oppsøkende virksomhet helt
fra spedbarnsstadiet og dermed god mulighet for å gi råd og sette
inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før alvorlige problemer
utvikler seg. Dette medlem foreslår derfor en betydelig
satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad på 50 mill.
kroner.
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og
rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig
liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Manglende rehabilitering
av rusmisbrukere fører til at mange mennesker går til grunne, tidlig
død og overdosedødsfall. Mange rusavhengige sliter med psykiske
lidelser i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten
for tverrfaglig spesialisert behandling. I dag er det lang ventetid
og mer enn 4 000 står i kø for behandling.
Dette medlem mener det må gis
gode behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må
styrkes. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til ulike tiltak for rehabilitering og rusomsorg med 50 mill. kroner. Dette
medlem mener at dette er langt mer målrettet en Regjeringens
byråkratiske nysatsing på såkalte kommunale rusforebyggingskoordinatorer.
Dette medlem vil peke på at overvekt/alvorlig overvekt
utgjør risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Dette
medlem mener det er viktig å videreutvikle behandlingstilbud
til alvorlig overvektige barn og voksne. Dette medlem vil
peke på den helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinsten det er
å forebygge alvorlig overvekt, og støtter derfor at det avsettes midler
til prosjekter som skal bidra til å utvikle gode behandlingstiltak
for alvorlig overvektige barn og unge samt evaluere effekten av
dem. Imidlertid er det ulike meninger knyttet til riktig behandling
og i hvilken grad ernæring og hva slags type ernæring som er viktig
for å redusere overvekt. En rekke kronikere og diabetikere tester ulike
dietter og kostholdsomlegginger med varierende resultat. Siden mennesker
er forskjellige også på dette området, er det rimelig at tilbudene også
er det. Flere har vist til gode resultater med lavkarbokosthold,
og varianter av dette. Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer
(Kos) har hatt gode resultater med pasienter som tidligere har slitt
med type 2 diabetes.
Dette medlem fremmer på dette
grunnlag følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen undersøke de resultatene
foreningen KOS viser til og komme tilbake til Stortinget med en
evaluering."
Dette medlem påpeker også at
NAFKAM og NIFAB viser til at 50 pst. av den norske befolkning har
brukt alternativ behandling i løpet av siste år, og 50 pst. av kreftpasientene
bruker alternativ behandling. Det er liten kunnskap om effekt, bivirkninger
og interaksjon med legemidler. Dette medlem vil sikre
at alternativ behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og
at alternativ behandling som har påviselig effekt, eksempelvis akupunktur,
blir fremhevet.
Dette medlem fremmer på dette
grunnlag følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å stabilisere forskningsinnsatsen for alternativ
behandling på et høyere nivå enn i dag, spesielt grunnfinansieringen
via Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet."
Dette medlem mener at frivillige
organisasjoner er gode på å få mye aktivitet ut av ressurssene de
får tildelt. Dette medlem viser til midlene i "den
kulturelle spaserstokken" og foreslår å redusere posten med 14 mill.
kroner. Dette må sees i sammenheng med økte bevilgninger til kulturtiltak
for eldre i regi av frivillige organisasjoner, nærmere omtalt under
rammeområde 3 i denne innstilling.
Dette medlem viser videre til
at Venstre ved flere anledninger har uttrykt bekymring og skepsis
overfor Regjeringens ukritiske satsing på stadig mer omfattende
nasjonale helseregistre. Det offentlige håndterer svært mye sensitiv
personinformasjon i helsevesenet. Digitalisering av denne informasjonen
er nødvendig, men krever strengere rutiner for å bevare personvernet. Dette
medlem krever at disse rutinene kommer på plass før det
planlagte delingsnettverket for pasientjournaler kommer på plass. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon i bevilgningene til nasjonale helseregister
på 15 mill. kroner i 2010.
Dette medlem viser videre til
Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet
for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast
at det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre
lavere priser på legemidler, så viser Riksrevisjonen undersøkelse
i Dokument nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak
som stimulerer til lavere priser. Dette medlem viser
videre til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer
pasientene til gode, og at andelen av generiske legemidler i det
norske markedet er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette
medlem foreslår derfor å redusere apotekavansen med et prosentpoeng,
noe som medfører en innsparing på 65 mill. kroner i 2010.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
718.63 | Ymse rus-tiltak
(i tillegg til LAR) | 50,0 | 50,0 |
718.63 | Ingen etablering
av kommunale rusforebyggingskoordinatorer | -8,0 | -8,0 |
719.21 | Styrking av helsesøstertjenesten
| 50,0 | 50,0 |
732.70 | LAR | 150,0 | 150,0 |
732.70 | Rehabilitering,
helseforetakene | 200,0 | 200,0 |
769.21 | Den kulturelle
spaserstokken | -14,0 | -14,0 |
782.70 | Nasjonale helseregistre,
Forskningsrådet m.m. | -15,0 | -15,0 |
2751.70 | Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng
| -65,0 | -65,0 |
| Sum endringer
ramme 15: Helse | 348,0 | 348,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 127 190 345 000 | 127 190 345 000 | 130 900 845 000 | 127 330 345 000 | 131 135 345 000 | 127 538 345 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 3 710 500 000 | 140 000 000 | 3 945 000 000 | 348 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 2-3 (2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet
| 235 741 |
220 | Utdanningsdirektoratet
| 272 542 |
221 | Foreldreutvalget
for grunnopplæringen | 9 613 |
222 | Statlige grunn-
og videregående skoler og grunnskoleinternat | 101 406 |
223 | Samisk utdanningsadministrasjon
| 34 355 |
224 | Senter for IKT i utdanningen
| 85 057 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 1 178 266 |
226 | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 043 566 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 65 240 |
228 | Tilskudd til private
skoler mv. | 2 838 432 |
229 | Andre tiltak | 21 499 |
230 | Kompetansesentre
for spesialundervisning | 685 426 |
252 | EUs program for
livslang læring | 215 381 |
253 | Folkehøyskoler
| 641 301 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring
| 205 335 |
255 | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre mv. | 56 806 |
256 | Vox – Nasjonalt
fagorgan for kompetansepolitikk | 52 523 |
257 | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 79 804 |
258 | Analyse og utviklingsarbeid
| 43 114 |
260 | Universiteter
og høyskoler | 23 382 978 |
270 | Studium i utlandet
og sosiale formål for studenter | 309 281 |
280 | Felles administrative
enheter | 119 700 |
281 | Felles tiltak
for universiteter og høyskoler | 689 767 |
283 | Meteorologiformål
| 301 932 |
285 | Norges forskningsråd
| 1 471 705 |
286 | Forskningsfond
| 1 261 860 |
287 | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 227 623 |
288 | Internasjonale
samarbeidstiltak | 1 463 301 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | 173 027 |
920 | Norges forskningsråd
| 1 307 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet
| 587 850 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
| 181 900 |
1022 | NIFES | 138 200 |
1023 | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | 496 931 |
1137 | Forskning og innovasjon
| 407 831 |
1590 | Kirkelig administrasjon
| 570 597 |
1591 | Presteskapet | 828 078 |
1592 | Nidaros domkirke
m.m. | 51 133 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning
| 9 667 539 |
| Sum utgifter rammeområde 16
| 51 503 640 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet
| 1 751 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
| 10 020 |
3222 | Statlige grunn-
og videregående skoler og grunnskoleinternat | 4 309 |
3224 | Senter for IKT
i utdanningen | 1 000 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 141 275 |
3229 | Andre tiltak | 2 386 |
3230 | Kompetansesentre
for spesialundervisning | 64 561 |
3256 | Vox – Nasjonalt
fagorgan for kompetansepolitikk | 10 614 |
3280 | Felles administrative enheter
| 20 |
3281 | Felles tiltak
for universiteter og høyskoler | 10 |
3286 | Forskningsfond
| 3 770 560 |
3287 | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 21 500 |
3288 | Internasjonale
samarbeidstiltak | 4 752 |
4020 | Havforskningsinstituttet
| 280 700 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
| 55 730 |
4022 | NIFES | 81 586 |
4590 | Kirkelig administrasjon
| 37 868 |
4591 | Presteskapet | 19 383 |
4592 | Nidaros domkirke
m.m. | 18 027 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning | 145 478 |
5610 | Renter av lån
til Nofima AS | 1 000 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning | 3 788 500 |
| Sum inntekter rammeområde 16
| 8 461 030 |
| Sum netto rammeområde 16 | 43 042 610 |
| | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kapittel 3.2.9.2.1, og foreslår å redusere overføringen
til CCS-forskning under kap. 285 Norges forskningsråd, post 52 med
10 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at reduksjonen
i bevilgningen ikke går på bekostning av opptrapping knyttet til
klimaforliket.
Videre foreslår flertallet at
kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, post 50 Tilskudd
til Norges Forskningsråd reduseres med 3 mill. kroner. Samlet foreslår flertallet at rammeområde
16 settes til 43 029 610 000 kroner, som er 13 000 000 kroner lavere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til 43 767 413 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 724 803 000 kroner.
Disse medlemmer mener Norge bør
ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen
når det gjelder kvalitet og læringsresultater, og innsatsen må gjenspeile
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren,
men resultatet plasserer oss ikke like tydelig blant verdens ledende
nasjoner. Kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen
til å videreføre Norges velstand etter oljealderen, og det er nødvendig
med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.
I budsjettforslaget fra Regjeringen satses det
for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene. Disse
medlemmer mener de største manglene er etter- og videreutdanning for
undervisningspersonell, manglende styrking av den tilpassede opplæringen,
manglende satsing på forskning og høyere utdanning, samt at man
trenger et krafttak mot mobbing og uro/bråk i norsk undervisning.
Disse medlemmers hovedprioriteringer
er satsing på høyere utdanning og forskning, bedre kvalitet i grunnopplæringen,
tilpasset undervisning, leirskoleopphold for alle elever og styrking av
tilbudet til elever med spesielle behov.
Disse medlemmers hovedbekymring
innenfor skolepolitikken, er at man har sviktet i forhold til den
tilpassede opplæringen. Disse medlemmer vil derfor
forsterke undervisningspersonalets kompetanse i forhold til å bli
dyktigere klasseledere, samt til å bli bedre i stand til å praksisrette
de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning av undervisningspersonalet
i disse tingene, er derfor en viktig prioritering for Fremskrittspartiet.
I tillegg vil disse medlemmer gjøre et krafttak mot
frafall i videregående opplæring, ved å redusere teoriandelen på
yrkesfag, praksisrette de teoretiske fagene bedre, samt å styrke
rådgivningstjenesten.
Disse medlemmer mener også at
de senere års lave bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren
har vært med å svekke både forskningen, veiledningen og undervisningen
på norske utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 150
mill. kroner, samt å bruke 200 mill. kroner på utstyrsinnkjøp og
vedlikehold i sektoren.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at vi satser på forskning for å fremme økt verdiskapning
i Norge, og foreslår derfor å øke overføringen til Forskningsfondet
med 10 mrd. kroner og bevilgningene til forskningsaktivitet i fondets regi
i 2010 med 70 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer er også bekymret
for en ytterligere fragmentering av forskningspolitikken og foreslår
å overføre midlene i de regionale forskningsfondene til det nasjonale
forskningsfondet.
Regjeringens forslag på kirkeområdet innebærer mindre
kirkelig aktivitet i lokalsamfunnene, og svekker det kirkelige demokratiet
og reduserer den lokale handlefriheten. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke posten til kirkelig virksomhet i kommunene med 30 mill.
kroner, samt øke overføringen til presteskapet med 30 mill. kroner utover
Regjeringens forslag, for slik å sørge for at man kan ansette flere
prester og redusere det formidable presset som er på prestene
i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med
kjøp av nødvendig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og
høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av
en periode på fem år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et
finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler
basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som
eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling
av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter
størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov
for tilpasset opplæring."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjustering
til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke konsekvenser
de to store reformene som er gjennomført for å bedre arbeidssituasjonen
for prestene, har gitt i de ulike kirkesokna, herunder også hvorvidt
prestene har tid til å ivareta sitt diakonale arbeid overfor mennesker
i vanskelige livssituasjoner."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortingsmelding
for hvordan en kan sørge for at ordningen med elevombud blir landsomfattende, samt
at den får en nasjonal koordinering av ordningen."
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med den
planlagte gjennomgangen av studiefinansieringen, om å vurdere å
knytte utviklingen av den totale studiefinansieringen til utviklingen
av grunnbeløpet i folketrygden, og komme tilbake til Stortinget
med sin vurdering av dette i løpet av 2010."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
for hvordan intensjonen bak § 9 i Opplæringsloven følges opp, og
for hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing
i grunnutdanningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
16 settes til 44 018 110 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på 975 500 000 kroner.
Disse medlemmer mener at Norge
må satse på kunnskap, utdanning og forskning for å sikre fremtidig
verdiskapning og trygge morgendagens velferd nå. Regjeringen har
i siste 4-årsperiode unnlatt å bruke det historiske økonomiske handlingsrommet
til å investere for fremtiden. Disse medlemmer viser
til at Høyre i alle sine alternative budsjetter har satset mer enn
Regjeringen på dette viktige feltet. Heller ikke i budsjettet for
2010 ser vi en sterk nok satsing fra Regjeringen på områdene utdanning
og forskning, og målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til
forskning nåes heller ikke i budsjettet for 2010. Regjeringen viser
heller ingen vilje til å stimulere næringslivet til å øke sin forskning,
og målet om 2 pst. av BNP her synes helt utenfor rekkevidde.
Disse medlemmer mener at dette
er alvorlig, og det viser at Regjeringen heller ikke følger opp egne
løfter om satsing på forskning som motkonjunkturpolitikk. Flere
av tiltakene i tiltakspakken i 2009 videreføres ikke. Antall nye
studieplasser øker heller ikke fra 2009 og er ikke fullfinansierte.
Dette reduserer handlingsrommet og gir trangere budsjetter for universiteter
og høyskoler. Det er i tillegg grunn til å frykte at veksten i antall
nye studenter vil bli mye større enn Regjeringen venter.
Disse medlemmer viser til Høyres
klare prioritering av utdanning og forskning i de alternative budsjettene.
En sterk økning av kapitalen i Forskningsfondet med 10 mrd. kroner
øremerket vitenskapelig utstyr, økte basisbevilgninger til universitets-
og høyskolesektoren, styrking av frie midler, flere forskerstillinger
og særskilte kvalitetsutviklingstiltak bidrar til å ruste forskningen
i Norge for fremtiden. Høyre foreslår også styrking av tiltak og
insentiver som bidrar til at næringslivet kan investere mer i forskning. Disse
medlemmer henviser for øvrig til omtale av Skattefunn og
ulønnet forskningsinnsats under rammeområde 9 (Næring) i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til at
Stipendiatordningen for de små og verneverdige håndverksfagene har
fungert som prøveordning lenge, og at erfaringene med stipendene
er at de er svært vellykkede. Disse medlemmer viser
også til de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom UNESCO-konvensjonen
om den immaterielle kulturarven, og mener dette tilsier en styrking
av området på generelt grunnlag. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Høyres merknader i partiets budsjettforslag
for ramme 3, Kultur. Disse medlemmer vil med dette
følge opp tidligere års prioritering av håndverksstipendiene gjennom
nå å foreslå dette som en permanent ordning, i første omgang basert
på to nye stipendier hvert år, hver i et tre års løp, dvs. slik at
det til enhver tid er seks stipendiater i arbeid. Disse medlemmer legger
i tråd med dette inn 3,5 mill. kroner i ekstra bevilgning til Norsk handverksutvikling,
NHU, for 2010.
Forskning og universitets-
og høyskolesektoren – oppsummert:
Opprette fond
for vitenskapelig utstyr | 10 mrd. kr |
Økt basisbevilgning
for universiteter og høyskoler | 250 mill. kr |
Utstyr, nytt campus
ved Universitetet i Agder | 25 mill. kr |
NAROM, Nasjonalt
senter for romrelatert opplæring | 1 mill. kr |
Økt satsing på
internasjonalisering og SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon)
| 20 mill. kr |
Program for kommersialisering
| 15 mill. kr |
Økte frie midler
til Forskningrådet | 30 mill. kr |
Norges Forskningsråd,
stipendiater | 75 mill. kr |
Yngre fremragende
forskere | 10 mill. kr |
Program basiskompetanse
i arbeidslivet | 40 mill. kr |
Støtte freshman-år
i USA eller første år av bachelorgrad i ikke-vestlig land | 5 mill. kr |
Nord-Troms studiesenter
| 3 mill. kr |
Ingeniørstudier
i undervannsteknologi, Høyskolen i Bergen | 5 mill. kr |
Stipendiatordning for håndverkere
| 3,5 mill. kr |
Norge har en god skole. Men resultatene står ikke
i forhold til pengebruken. En bedre skole fremover handler først
og fremst om å styrke de viktigste innsatsfaktorene: lærernes kompetanse, en
bedre skoleledelse og systematisk oppfølging av kunnskap om skolens
resultater.
Disse medlemmer viser til at
en av fem elever går ut av grunnskolen uten å beherske norskfaget godt
nok til å kunne ta høyere utdanning, og så mye som en av tre elever
slutter eller fullfører uten å bestå videregående opplæring. Skolen skal
ikke reprodusere sosiale skiller, men sette elevene i stand til
å lære mer uavhengig av deres bakgrunn. For å lykkes med dette er
det svært avgjørende at skolen får mulighet å prioritere det viktigste
først.
Disse medlemmer viser til at
Høyre fortsetter satsingen på ekstra skoletimer i 2010, hvor det foreslås
1 ekstra time i matematikk i barneskolen. I tillegg styrker Høyre
Vitensentrene for å bidra til at matematikklærere skal ha et bedre ressurssenter
til å styrke elevers interesse for faget.
Disse medlemmer mener læreren
er den aller viktigste innsatsfaktoren i skolen. Faglig sterke og
motiverte lærere med høye ambisjoner på vegne av alle elevene er
nøkkelen til godt læringsutbytte. Regjeringen følger ikke opp sine
løfter om å satse på etter- og videreutdanning for lærerne. Disse
medlemmer viser til at Høyre dobler bevilgningen til etter-
og videreutdanning av lærere, i forhold til Regjeringens forslag.
Videre vil disse medlemmer bidra til at flere av de
eldre realfagslærerne, som ofte representerer store faglige ressurser,
skal stå lengre i arbeid ved å sette i verk ulike seniortiltak.
Frafallet i den videregående skolen er en stor
utfordring som det må settes inn sterkere tiltak mot. Ungdomstrinnet
er for mange elever den kritiske fasen hvor svake prestasjoner ofte
fører til at de senere faller fra på videregående, fagene er vanskeligere
og mange vil oppleve ikke å kunne få hjelp hjemme. Derfor vil disse
medlemmer prioritere leksehjelp i ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet
har fått for lite oppmerksomhet i skolepolitikken de senere årene.
I løpet av disse tre årene i skoleløpet kan mye gjøres for å hindre drop-out
og avsluttet utdanningsløp.
Én ny time på
barnetrinnet | |
Leksehjelp for
ungdomsskolen, 8 timer leksehjelp flyttes til ungdomsskolen | 13 mill. kr |
Science Center
Østfold (kvalitetsheving, grunnutdanning) m.fl. | 10 mill. kr |
Nasjonalt forskningssenter
Høgskolen i Hedmark (kvalitetsheving, grunnutdanning) | 4 mill. kr |
Lærerløft, etter-
og videreutdanning for lærere | 400 mill. kr |
Seniortiltak for
realfagslærere | 50 mill. kr |
Voksenopplæring i lese- og
skriveferdigheter | 25 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår
ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen
skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste dem
for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi
kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende
kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi nå må ut av
hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi
har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem viser til at Regjeringen
vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers
gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige
periode. Dette medlem ser leksehjelp som et viktig
frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig
bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette medlem vil
derfor prioritere 64 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem mener
Regjeringen prioriterer helt feil når de store midlene i grunnutdanningen
brukes til å øke timetallet og gi gratis SFO-timer. Dette medlem mener
det er viktigere å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre
læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette medlem vil derfor
bruke 330 mill. kroner til å øke lærertettheten i skolen med 2 pst.
Videre foreslår dette medlem å bevilge 20 mill. kroner
til forsøk med mentorordning for nyutdannede lærere.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner
til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette medlem har
videre merket seg at Regjeringen foreslår å prøve ut et nytt arbeidslivsfag
i ungdomsskolen. Dette medlem viser til at svakheten
ved dette faget er at det ikke skal være for alle og løser dermed
ikke mangelen på praktiske fag i skolen, dessuten vil elevene binde
seg til å fortsette med yrkesfag i videregående. Dette medlem mener
derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung
ungdomsskole, og vil i stedet bruke 15 mill. kroner på utprøving
av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.
Dette medlem mener at antall
elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Samfunnet
har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid.
Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen.
Derfor foreslår dette medlem å opprette en tiltakspost
på 25 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak
for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem mener det i denne
omgang er viktigere å bedre samhandlingen mellom hjem og skole enn
mellom SFO og skole, og vil derfor omprioritere 6 mill. kroner til
dette formålet. Dette medlem har videre merket seg
at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid
i videregående opplæring. Dette medlem mener dette
gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for
å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslår dette medlem å
øke bevilgningen til FUG med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører
til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Dette medlem foreslår
derfor å opprette et kapitaltilskudd på 20 mill. kroner. Dette
medlem viser til at de store friskolene kommer dårlig ut
i tilskuddsystemet. For enkelte av skolen vil dette få store konsekvenser
og gi kutt i neste års budsjett. Dette medlem foreslår
derfor en ekstrabevilgning til de store friskolene som St. Paul,
St. Sunniva, Kristelig Gymnasium, Danielsen og Steinerskolen i Oslo
på 5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til
at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid
med utdannelse av sjøfolk. Dette medlem viser til
at den økonomiske situasjonen er dramatisk for begge skipene. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner
for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
fem budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at Regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem viser til at universitets-
og høgskolesektoren fortsatt sliter med lave basisbevilgninger etter
Regjeringens hvileskjær. Dette medlem foreslår derfor
å øke basisbevilgningen med 175 mill. kroner. Videre vise dette
medlem til at Regjeringen ikke oppretter flere stipendiatstillinger. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 27,5 mill. kroner for å
opprette 100 nye stipendiatstillinger.
Dette medlem mener det er urimelig
at studentene mottar støtte kun frem til mai, all den tid eksamen
i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon
i denne perioden. Dette medlem foreslår derfor å
innføre 11 måneders studiestøtte fra høsten 2010. Dette medlem viser
videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over
Kunnskapsdepartementets budsjett i de senere år vil kunne medføre
at det blir vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette
medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha
for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å øke forskningsfondet med
25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at Universitetet i Agder og Universitet i Stavanger har endret
status fra regionale høgskoler til universitet. Dette medlem viser
videre til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår
enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem foreslår
derfor å øke forskningsbevilgningen til Universitetet i Agder og Universitetet
i Stavanger med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til Regjeringens
kutt på private høyskoler. Dette medlem vil peke
på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge
og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt
flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem viser
videre til at 3 høgskoler som i 2005 gikk over fra å være friskoler
til å bli høgskoler, får lavere tilskudd enn om de hadde forblitt
friskoler. Dette medlem foreslår å bevilge 6,7 mill.
kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet og den lave
statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner
for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekker.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og i fem år, og at reformen så skulle
trappes opp de neste fem årene. Dette medlem viser
til at det gjenstår 80 mill. kroner, i tillegg kommer prisjusteringen.
Dette medfører at reformen allerede ligger etter den opptrappingsplanen
som tidligere er vedtatt av Stortinget. Dette medlem vil
derfor foreslå å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 4 mill. kroner til lokal
omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking
av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette
medlem mener at det er behov for en sterkere satsning og
vil øke rammen for låneordning til kirker med 0,5 mrd. kroner i
2010.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette
medlem viser til at senteret nå er i en vanskelig økonomisk
situasjon og foreslår derfor å øke bevilgningen til ressurssenteret
med 2 mill. kroner.
Dette medlem foreslår at nettorammen
på rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning) settes til 43 447,410
mill. kroner, noe som er 404,8 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 44 586 610 000 under rammeområde 16, som er kr 1 544 000 000
mer enn det som følger av Regjeringens forslag
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – ikke minst i
økonomiske nedgangstider slik vi har vært, og til dels fortsatt
er, inne i.
Økonomiske oppgangstider i forkant av finanskrisen
muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert fire budsjetter som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Dette medlem merker seg at den
ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning er svært
opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning og bevilgningene
til høyere utdanning. Dette medlem mener det er både
naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene under
ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår.
Etter dette medlems syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping,
færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd.
Dette medlem registrerer at det
i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for
inneværende år (2009) ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte
"hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter
og høyskoler ble reversert. Dette var i beste fall bare en del av
sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen fremkom det informasjon
om at universitetene og høyskolene stod foran kraftige budsjettkutt
på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke
hadde tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om
– i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) beregnet på
daværende tidspunkt de økte lønns- og pensjonskostnadene til å være
om lag 600 mill. kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf.
bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), var summen om lag 440 mill.
kroner. Uansett var dette kostnader Regjeringen ikke hadde tatt
hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen
av hvileskjæret innebar i realiteten at universiteter og høyskoler
ble påført ytterligere ett til to nye hvileskjær. En bevilgning
på 80 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2009 – som attpåtil ikke videreføres i budsjettforslaget for 2010
– kan ikke rette opp dette. Forslaget om en bevilgning på 50 mill. kroner
i 2010 for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon
i sektoren er nødvendig, men må etter dette medlems mening betegnes
som svært moderat gitt utfordringene sektoren står overfor.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og
merker seg at Regjeringen følger opp tidligere signaler om å bevilge
midler til flere studieplasser i budsjettforslaget for 2010. Dette medlem har
også merket seg SSB-fremskrivingene i St. meld. nr. 44 (2008–2009)
Utdanningslinja om at studenttallet vil øke dramatisk i årene som
kommer. Det er snakk om helt opp mot 100 000 flere studenter frem
mot 2020. Dette tydeliggjør behovet for både en langsiktig plan
for hvordan studentbølgen skal håndteres, og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene.
Dette medlem har merket seg at
sektoren har reagert nærmest unisont på det fremlagte forslaget
til statsbudsjett for neste år. UHR ser for eksempel "ingen prioritering
av forskning og høyere utdanning" i budsjettforslaget, og mener at
handlingsrommet for universiteter og høgskoler vil svekkes ytterligere
gitt at forslaget går gjennom uendret. Forskerforbundet ber på samme
bakgrunn institusjonene vurdere om det er forsvarlig å ta imot de
nye studieplassene som ligger i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpeker
for eksempel Universitet i Bergen at de ikke har sett "et like stramt
budsjett siden hvileskjæret i 2007". Universitetet i Oslo skriver at
"når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning
og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true
Norges status som kunnskapsnasjon." Studentorganisasjonene refererer
på sin side til budsjettforslaget som "smuler til forskning og
høyere utdanning". Dette medlem tar slike reaksjoner
på alvor.
En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter
og høyskoler kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag
mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig
medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med
å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at
både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
350 mill. kroner som en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i
sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng,
og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010.
Det er, i år som tidligere år, videre et faktum
at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes
til kontingentinnbetaling til EUs rammeprogram. Dette medlem merker seg
for øvrig øvrige "vekstområder" på forskningsområdet dreier seg
om oppfølging av klimaforliket, avkastning fra ulike fondskonstruksjoner
(regionale forskningsfond og "fondet i Forskningsfondet" vedr. vitenskapelig
utstyr) og romforskning. Dette medlem mener disse
bevilgningene er nødvendige, men vil understreke at de i stor grad
er en konsekvens av inngåtte forpliktelser nasjonalt og internasjonalt
– dvs. at det finnes få nye og "selvstendige" satsinger fra de rød-grønnes
side i budsjettforslaget for neste år.
Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet –
hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne
skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også
har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes
å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere
allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:
"Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt."
Dette medlem vil advare sterkt
mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet,
i tråd med Venstres løfte i valgkampen, å styrke fondsbeholdningen
med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette
utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner vil – gitt
en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag. Dette
medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den
beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige
forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen
i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være
å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og
lavutslippssamfunnet.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et sort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping, i tillegg til avkastning fra "fondet i Forskningsfondet"
øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds
budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Videre foreslår dette medlem å
styrke Norges forskningsråd med ytterligere 40 mill. kroner tiltenkt
frie midler, herunder individuell prosjektstøtte, og 75 mill. kroner
foreslås til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer
og klimatiltak utover det som følger av Klimaforliket.
Dette medlem merker seg videre
at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i 2010, noe dette medlem mener
er oppsiktsvekkende. Rett nok ble det opprettet rekrutteringsstillinger
ved salderingen av 2009-budsjettet (180) og i tiltakspakken fra
i januar (80), men det finnes altså ingen nye stillinger. Dette
medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale
ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 138 mill. kroner til opprettelse
av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2010.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 27,5 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2010.
I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig å
satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping
og innovasjon. Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 6,9 mill. kroner, som tilsvarer det
offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2010.
Dette medlem vil videre foreslå
å bevilge 40 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet
i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene
i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22.
Dette medlem vil også styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og
en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av
FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste
finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt
i bedriftenes egne strategier og utfordringer. Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2010 innebærer at det ikke vil bli utlyst
midler til nye prosjekter høsten 2009. Over 160 støtteverdige prosjekter
står i kø for å realiseres, og det er avgjørende at man fra statlig
hold legger til rette for økt FoU-aktivitet i næringslivet.
Dette medlem mener det er et
betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at Forskningsrådet igangsetter et program for
forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren,
med en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng
også til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi (100
mill. kroner) utover Klimaforliket og FoU-kontrakter (50 mill. kroner)
under rammeområde 9.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å
bevilge 3 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem merker seg at Regjeringen,
til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene
for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010–2011. Dette
står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rød-grønne partier
i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria
Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte
hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen
som de samme partiene har programfestet.
Dette medlem ønsker å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet
på spørsmål nr. 140 fra Venstres fraksjon i finanskomiteen om at
dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2010.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og foreslår å bevilge 49,3 mill. kroner til
dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og
alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten
i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem merker seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet
økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års
utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika
og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings-
og forskningskomité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette
medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter
blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i
Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 0,9 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte
til første års utdanning i de berørte landene.
Dette medlem vil også påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en
medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært
synkende i så godt som samtlige år etter 1985. Etter dette medlems mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 9,2 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året
i USA.
I tråd med satsingen på forskning og høyere
utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i
grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig
økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere
i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette
medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige
har lansert "Lärarlyftet", en omfattende kompetansehevingsreform
der videreutdanning er det bærende element. Dette medlem viser
til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere
i grunn- og videregåendes skole.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser
til at Regjeringens bevilgning knyttet til et "varig system for
vidareutdanning for lærarar" i stor grad tilsvarer bevilgningen
som lå inne i Kunnskapsløftet. Det har således ikke vært snakk om
noen ny satsing i bevilgningssammenheng. Dette medlem viser videre
til at videreutdanningsordningen som Regjeringen har gått inn for
skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at enkelte lærere
i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole
skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta
et sted mellom og 30 og 40 år.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra Regjeringens opplegg
potensielt vil kunne gi 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende
videreutdanning uten reduksjon i lønn. Dette medlem vil
understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn
skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning ved jevne
mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier
skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal
innfases.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står
overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem savner en vilje
fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Dette medlem viser til at det i budsjettet for
inneværende år var satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike
rekrutteringstiltak. Dette medlem mener at en slik
satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at gjennomsnittsalderen
er svært høy både i videregående skole og i grunnskolen. I løpet
av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke
ubetydelig antall lærere. Parallelt med dette øker antallet elever.
I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må
vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere.
For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket
mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For
det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra
andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart
av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd
med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge
50 mill. kroner til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten
2010, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger
gitt en kostnad på 750 000 kroner pr. spesialpedagog.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere
frafall i skolen. Dette medlem vil i første omgang
bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med
lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn Regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem har merket seg Regjeringens forslag om å lovfeste
gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn i SFO og forslaget om
å bevilge om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet
for 2010. Dette medlem ser Regjeringens forslag som
en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne
partienes ønske om heldagsskole, og går mot dette forslaget. Dette
medlem vil i stedet foreslå å bevilge 75 mill. kroner til
leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
I tråd med ovenstående vil heller ikke dette medlem prioritere
forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet for å utvikle og prøve ut
modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning,
og foreslår å redusere bevilgningene over kap. 226 post 21 med 6
mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken
av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til
relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke
satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010.
Dette medlem viser til at flere
av de store private skolene er i en vanskelig økonomisk situasjon,
og at finansieringsmodellen disfavoriserer privatskoler med høye
elevtall. Dette gjelder bl.a. Steinerskolen i Oslo, St. Sunniva,
KG og Danielsen videregående skole. Dette medlem foreslår
å bevilge 5 mill. kroner for å sikre tilfredsstillende driftsrammer
for disse skolene.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid vi
står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer,
og i statsbudsjettet for 2009 er det innført to uketimer ekstra
øremerket fysisk aktivitet. I budsjettforslaget for 2010 er det
lagt inn en uketime ekstra, noe dette medlem ønsker
å omprioritere til bruk i en målrettet satsing på rekruttering av
lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og
hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre
innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer,
og samtidig innfører lav mva.-sats for frukt og grønt, jf. omtale
under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og
er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge 20 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til ulike frilufstiltak i regi
av frivillige organisasjoner, jf. forslag under rammeområde 3.
Dette medlem viser til det brede
forliket om stat-kirke i Stortinget våren 2008, og legger til grunn
at Regjeringen følger opp forpliktelsene som ligger i dette forliket
i inneværende stortingsperiode.
Dette medlem viser til at det
har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn
av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske
kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke
dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 16, Kirke, utdanning
og forskning:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
225.51 | Samarbeidstiltak
skole/barnevern (ny post) | 25,0 | 25,0 |
225.78 | Rådgivning (ny
post) | 25,0 | 25,0 |
226.21 | Pilotprosjekt
barn og ungdom med skrivevansker | 25,0 | 25,0 |
226.21 | Håndverksfag | 5,0 | 5,0 |
226.21 | Forsøksordninger
med leksehjelp i regi av Utdanningsdirektoratet | -6,0 | -6,0 |
226.22 | Kompetanseår/lærerløft
(ny post) | 350,0 | 350,0 |
226.22 | Rekrutteringstiltak
(stipend, seniortiltak) | 75,0 | 75,0 |
226.76 | Leksehjelp | 75,0 | 75,0 |
228.70 | Kompensasjon,
privatskoler | 5,0 | 5,0 |
228.70 | Reversering av
timetallsutvidelsen i grunnskolen og gratis leksehjelp (SFO) | -4,8 | -4,8 |
228.73 | | -0,3 | -0,3 |
260.50 | Basis-kompensasjon
universitet og høyskoler. Samlet 350 mill. kroner. | 320,0 | 320,0 |
260.70 | | 30,0 | 30,0 |
260.50 | 500 nye stipendiat-stillinger.
| 138,0 | 413,0 |
260.50 | 100 nye Post-doc-stillinger
| 27,5 | 82,6 |
260.50 | Kunststipendiater
| 3,0 | 3,0 |
285.52 | 50 nye Nærings-phd
| 6,9 | 20,7 |
285.52 | Norges Forskningsråd,
gen. styrking | 40,0 | 40,0 |
285.52 | Utstyrsetterslep
| 75,0 | 75,0 |
285.52 | Forskning klima/fornybar
energi | 75,0 | 75,0 |
1591.01 | Flere prestestillinger
| 10,0 | 10,0 |
920.50 | Næringsrettet
forskning, bl.a. BiA | 150,0 | 150,0 |
928.71 | Tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats, SkatteFUNN (ny post) | 40,0 | 40,0 |
2410.50 | Studiestøtte,
11 mnd | 0,0 | 519,1 |
2410.72 | | 0,0 | 35,0 |
2410.50 | Full indeksregulering
av studiestøtte fra 2005 | 48,1 | 48,1 |
2410.72 | | 1,2 | 1,2 |
2410.70 | Endre dagens ordninger
med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend
på 600 kroner pr. mnd. | 183,5 | 183,5 |
2410.70 | Endre dagens ordninger
med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend
på 600 kroner pr. mnd. | -187,0 | -187,0 |
2410.71 | Freshman-år +
første års utdannelse i ikke-vestlige land | 10,1 | 10,1 |
5617.80 | Full indeksregulering av studiestøtte
fra 2005 (økte inntekter) | -1,2 | -1,2 |
| Sum endringer
ramme 16: Kirke, utdanning og forskning | 1544,0 | 2442,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 43 042 610 000 | 43 029 610 000 | 43 767 413 000 | 44 018 110 000 | 43 447 410 000 | 44 586 610 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | -13 000 000 | 724 803 000 | 975 500 000 | 404 800 000 | 1 544 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
456 | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 388 903 |
1062 | Kystverket | 2 748 330 |
1070 | Samfunnet Jan
Mayen | 49 200 |
1300 | Samferdselsdepartementet
| 176 000 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 262 800 |
1310 | Flytransport | 629 200 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 87 800 |
1313 | Luftfartstilsynet
| 168 300 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport | 56 300 |
1320 | Statens vegvesen
| 14 066 200 |
1330 | Særskilte transporttiltak
| 747 100 |
1350 | Jernbaneverket
| 8 380 300 |
1351 | Persontransport
med tog | 1 748 600 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
| 47 200 |
1370 | Posttjenester
| 497 000 |
1380 | Post- og teletilsynet
| 213 700 |
1560 | Direktoratet for
forvaltning og IKT | 263 652 |
1561 | IKT-politikk | 27 238 |
1562 | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 20 821 |
| Sum utgifter rammeområde 17
| 30 578 644 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 28 246 |
4062 | Kystverket | 9 453 |
4070 | Samfunnet Jan
Mayen | 4 588 |
4300 | Samferdselsdepartementet
| 2 000 |
4313 | Luftfartstilsynet
| 119 500 |
4320 | Statens vegvesen
| 460 100 |
4350 | Jernbaneverket
| 597 100 |
4380 | Post- og teletilsynet
| 178 400 |
4560 | Direktoratet for
forvaltning og IKT | 12 364 |
5575 | Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet | 705 016 |
5619 | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | 214 200 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen
AS | 38 000 |
| Sum inntekter rammeområde 17
| 2 368 967 |
| Sum netto rammeområde 17 | 28 209 677 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til 32 223 596 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 4 013 919 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
i motsetning til Regjeringen følger Fremskrittspartiet opp sitt eget
forslag til Nasjonal Transportplan 2010–2019/2034 i vårt alternative
statsbudsjett for 2010, slik at Norge innen 25 år kan ha gjennomført
en total modernisering av vei- og jernbanenettet.
Veinettet er vår viktigste infrastruktur, og
effektive, sikre og miljøvennlige veier er helt avgjørende for næringslivets
konkurranseevne og innbyggernes behov og krav til mobilitet. Forsker
Knut Boge ved Handelshøyskolen BI slo i 2006 fast at en veginvestering
på 100 mrd. kroner kan spare samfunnet for 62 mrd. kroner årlig.
I Øst-Europa og store deler av verden bygges det nå infrastruktur
i rekordfart – nettopp fordi det er en klar sammenheng mellom transport, kjøpekraft
og levestandard. Fremskrittspartiet vil modernisere Norges transportnett
på 25 år – og ikke bruke 50–70 år slik som Regjeringen. Disse
medlemmer vil dessuten modernisere basert på statlig finansiering
– dvs. ingen bompenger.
Forskning viser at dårlige veier medvirker til 72 pst.
av dødsulykkene på svenske veier, og tallene for Norge er sannsynligvis
mye høyere. 256 mennesker døde i trafikken i Norge i 2008. 184 liv
kunne kanskje blitt spart med bedre veier, for selv små feilvurderinger
kan få dødelig utfall på en dårlig, svingete vei uten midtdeler
og sikkerhetssoner.
Stortinget behandlet før sommeren Fremskrittspartiets
forslag til Nasjonal Transportplan, der disse medlemmer blant
annet gikk inn for 2300 km ny trygg motorvei i Norge med midtdeler
og sikkerhetssoner. De andre partiene stemte imot, og var ikke engang
villige til å oppfylle samferdselsminister Trygve Brattelis motorveiplan
fra 1962 om 785 km motorvei i Sør-Norge innen 1980. De fleste av
strekningene i 1962-planen har fortsatt ikke motorvei. Disse medlemmer mener
at Norge har råd til infrastruktur i verdensklasse. For 2010 foreslår disse medlemmer å
sette av 20,9 mrd. kroner ekstra til riksveiinvesteringer, og 6
mrd. kroner ekstra til fylkesveier, jf. avsnitt om finansieringsordninger.
Det er i gjennomsnitt ca. 2 000 rashendelser
pr. år, og det er i dag anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger
som omfatter hele 765 km vei. Regjeringen lovet i sitt forslag til
Nasjonal Transportplan 2010–2019 å bruke 1 mrd. kroner på rassikring
i året, men ligger allerede 177 mill. kroner på etterskudd. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 977 mill. kroner mer enn Regjeringen
gjennom en investeringsramme for rentekompensasjon, i tillegg til
200 mill. kroner som ordinær bevilgningsøkning.
Disse medlemmer satser på jernbanen
der denne har sin styrke; godstransport over lange distanser og
persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer prioriterer
derfor dobbeltspor Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt
kryssingsspor for lange godstog, og setter av en ekstra investeringsramme
på 6,85 mrd. kroner for 2010 for å oppfylle våre ambisjoner på området.
Disse medlemmer mener konkurranse
også om persontransporten, i likhet med godstransporten, vil gi
bedre kvalitet til lavere pris for brukerne og det offentlige. Evaluering
av konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen og Flytoget dokumenterte
gevinster for det offentlige og for passasjerene. Ved å gjøre konkurranse
til en hovedregel i all kollektivtransport, ønsker disse
medlemmer å realisere slike gevinster for alle strekninger.
Disse medlemmers bevilgninger
til samferdselsinfrastruktur gir rom for en omfattende utvikling
av knutepunkter som effektiviserer både den enkelte transportform
og samspillet mellom disse. Dette bidrar til bedre tilrettelegging
for sjøtransport, reduserte omlastinger og en reell reduksjon av
andelen gods som kjøres på veinettet.
Flyrutene i Norge er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet,
og av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å opprettholde et
landsdekkende nett av lufthavner og flyruter, tilpasset de alternative
transportformene som bane og vei i de enkelte områder. Disse
medlemmer mener at luftfarten gjennom hele virksomhetskjeden
må baseres på konkurranse for å gi passasjerene det beste tilbudet
til lavest mulig pris. I disse medlemmers alternative
statsbudsjett for 2010 fremmer disse medlemmer flere
konkrete forslag som bidrar til mer markedsorientert og konkurransedyktig
lufttransport.
Grunnstøtingen av skipet Full City utenfor Langesund
i Telemark den 31. juli 2009 viser at oljevernberedskapen langs
norskekysten er for dårlig, til tross for at disse medlemmer advarte
mot dette senest i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer foreslår
å øke satsingen på oljevernberedskap med 50 mill. kroner i tillegg til
forslag om en rentekompensasjonsordning for kystformål på 300 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener at staten
skal sikre likeverdige posttjenester over hele landet, og ombringing
av post 6 dager i uken. Posten Norge bør ellers få frihet til å
bestemme selv hvilke tjenester de ønsker å tilby sine kunder. Norge
har et velfungerende marked for banktjenester, og disse medlemmer vil
derfor fjerne konsesjonskravet om at Posten må tilby banktjenester. Dette
fører til at et subsidiebehov på 132 mill. kroner faller bort.
Disse medlemmer mener at bredbånd
er infrastruktur på linje med motorveier og jernbane, og at det
er naturlig å bruke samme type rentekompensasjonsordning til bredbånd
som vi bruker på veier og jernbane. Disse medlemmer mener
i motsetning til Regjeringen at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes
som bredbånd. Disse medlemmer foreslår i første omgang
av en investeringsramme på 750 mill. kroner for 2010, samt en bevilgning
på 50 mill. kroner.
Store deler av satsningen finansieres gjennom avkastning
av infrastrukturfond til rentekompensasjon. I tillegg foreslår disse
medlemmer å øke rammen for direkte utgiftsmessige bevilgninger
med 5 mrd. kroner for 2010, hvorav 1 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer ønsker å endre
budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som
investering og ikke som årlig utgift, men i vårt alternative statsbudsjett
for 2010 må vi forholde oss til dagens budsjettsystem. Dette gjøres
ved å la vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene
fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse
medlemmer foreslår å starte en gradvis oppbygging av et
slikt fond slik at fondet gir avkastning fra budsjettåret 2011.
Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter,
kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere – uavhengig
av de årlige statsbudsjettene. Tabellene nedenfor illustrer fondets
utvikling og kostnadene knyttet til fremskrevet rentekompensasjon
for vei, jernbane, storbysatsing, kystformål og bredbånd:
Tabell 1. Fremskrittspartiets infrastrukturfond
År | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | Videre årlig: |
Årlig avsetning
(mrd. kr) | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 0 |
Akkumulert fond
(mrd. kr) | 60 mrd. | 120 mrd. | 180 mrd. | 240 mrd. | 300 mrd. | 300 mrd. |
Årlig avkastning (mill. kr) | 3,0 mrd. | 6,0 mrd. | 9,0 mrd. | 12,0 mrd. | 15,0 mrd. | 15,0 mrd. |
Tabell 2. Fremskrittspartiets rentekompensasjonsordning (mill.
kroner)
| budsj 2010 | budsj 2011 | budsj 2012 | budsj 2013 | budsj 2014 | budsj 2015 |
Årlig avkastning
infrastrukturfond | 0, mrd. | 3, mrd. | 6, mrd. | 9, mrd. | 12, mrd. | 15, mrd. |
Investeringsramme
som innfases hvert år | 54,15 mrd. | 55,1 mrd. | 55,1 mrd. | 55,1 mrd. | 55,1 mrd. | 55,1 mrd. |
Investeringsramme
brukt tidligere år | 0, mrd. | 54,15 mrd. | 109,26 mrd. | 164,36 mrd. | 219,47 mrd. | 274,57 mrd. |
Rentekompensasjonsbevilgning | 0,76 mrd. | 2,29 mrd. | 3,83 mrd. | 5,37 mrd. | 6,92 mrd. | 8,46 mrd. |
Til
andre samferdselsformål | 0,71 mrd. | 2,17 mrd. | 3,63 mrd. | 5,08 mrd. | 6,54 mrd. |
Tabell 3. Fremskrittspartiets totale satsing på viktige områder
| FrP satsing
2010 | Hvorav bevilgning (eks. rentekompensasjon) |
Vei | 49,31 mrd. | 3,06 mrd. |
Kollektiv (inkl.
riksveiferger) | 8,25 mrd. | 1,40 mrd. |
Kystformål | ,33 mrd. | 0,03 mrd. |
Bredbånd | ,80 mrd. | 0,05 mrd. |
Disse medlemmer mener bilistene
betaler mer enn nok til staten i bilrelaterte avgifter. At staten
på toppen av dette krever inn bompenger på norske veier, blir å
ta betalt for den samme tjenesten flere ganger. Disse medlemmer ønsker
derfor å fjerne bompenger på norske veier ved å nedbetale lånene
bompengene finansierer. Disse medlemmer vil foreslå
dette allerede i 2009-budsjettet gjennom den såkalte nysalderingen
som Stortinget behandler i desember 2009, slik at veiprosjektene
bommene skal finansiere kan være gjeldfrie og dermed fjernes fra 1. januar
2010.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak
om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor
samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig utgift,
for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige
finansieringsvedtak."
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i vei-, jernbane- og kollektivnettet
samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering
av infrastruktur-investeringene som overordnet mål."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering
av Vegdirektoratet som et statlig veiselskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering
av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid."
"Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket
som statlig selskap eller statsaksjeselskap, og legge fram en ordning
der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved
hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid."
"Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter, og bruke statlig
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full
statlig prosjektfinansiering av forsøkene."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren, der dagens transporttilsyn inngår."
"Stortinget ber Regjeringen:
1. Skille ut tidligere
Statskonsult som et eget selskap og selge dette.
2. Legge frem sak om organisering av Direktoratet
for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
17 settes til 28 908 677 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på 699 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
store avstander og spredt bosetting gjør oss avhengige av gode transportløsninger.
En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts-Norge
skal være konkurransedyktige og for å sikre god fremkommelighet
i byregionene. Disse behovene gjør det nødvendig å tilrettelegge
for rask, effektiv og sikker transport av personer og gods.
Disse medlemmer mener problemene
og manglene innenfor samferdselssektoren over mange år har blitt
så alvorlige og omfattende at betydelig nytenkning og nye løsninger
er nødvendig.
Veibygging er både god distriktspolitikk og
god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken.
Dette krever også en sterkere satsing på midtrekkverk enn det Regjeringen
legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2010.
Disse medlemmer mener at den
statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Høyre ønsker å følge
opp vedtatt NTP og vil derfor øke bevilgningene til veiinvesteringer
med hele 1 mrd. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Vi følger dermed også opp stortingsvalgprogrammet om sterk satsing
på veibygging.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for
å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av
vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner,
og avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer er opptatt av
å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging,
drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Vi
ser at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur,
"prosjektfinansiering", er skrinlagt. Vi mener dette gjør det enda
viktigere å jobbe videre med bygging av vei gjennom offentlig-privat
samarbeid (OPS). Høyre ønsker at det skal legges opp til å iverksettes
3-5 OPS-prosjekter årlig. Erfaringene fra de første OPS-prosjektene
som er fullført er så gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre
kostnadskontroll, at modellen bør videreføres på egnede strekninger
innenfor vei- og jernbaneutbygginger. For 2010 ønsker Høyre å igangsette
følgende strekninger som OPS-prosjekter: E18 Akershus – Svenskegrensen,
Rv 7 Sokna – Ørgenvika, og E39 sør for Bergen (Rådal-Svegatjønn).
Disse medlemmer mener at gode
kollektivløsninger er viktig både for miljøet og for et smidig transportsystem. Disse
medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen
Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Det er nødvendig
med en sterkere satsing på kollektivtrafikk i de store byene, for
å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Derfor ønsker disse
medlemmer en økning i bevilgningen til belønningsordningen
i byene med 100 mill. kroner i 2010. For å bidra til gode insentiver
for reduksjon i biltrafikk, ønsker Høyre også at statsbudsjettet
på sikt sikrer 3 mrd. kroner over 10 år til investering i separate
kollektivtraseer og bybaner.
Moderne krav til kvalitet, service og tilbud
krever at statens organisering av sine ansvarsområder innen kollektivsystemet
er så hensiktsmessig og effektivt som mulig. Høyre vil ta i bruk
prosjektfinansiering og OPS på bygging av nye dobbeltspor – og utvikle
InterCity-triangelet. Disse medlemmer ønsker å modernisere
Jernbaneverket til det beste for togbrukerne. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap:
Ett selskap etableres med ansvar for å administrere utvikling og
drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til
stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet. Et annet selskap
etableres, og skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur
for baner i konkurranseutsatt virksomhet.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
togmonopolet for å sikre at togbrukerne får det best mulige jernbanetilbudet.
For eksempel har økt konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen
vært en stor suksess. Konkurranseutsetting gir ofte et tilbud med
bedre kvalitet og økning i antall avganger. Bruk av anbud med kontraktsvilkår
og sanksjoner kan også vise seg å være et mer effektivt verktøy
for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til f.eks. universell
utforming, fremfor lovfesting av rettigheter. Sikkerhet skal fortsatt
være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én. Disse medlemmer foreslår
konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger som
i dag drives av NSB. Eventuelt innsparte midler som følge av konkurranseutsetting,
bør brukes til å styrke jernbanen.
For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte
oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktige og nødvendige for
nasjonen. Disse medlemmer vil bidra til at disse
næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal kunne
transporteres på en sikker og effektiv måte også i fremtiden.
Disse medlemmer vil ha en sterkere
satsing på oljevernberedskap langs kysten og bevilger 20 mill. kroner
ekstra til dette. Kystnaturen er sårbar, og omfattende forurensning
kan få langvarige økologiske, trivselsmessige og økonomiske konsekvenser.
Det forekommer årlig en rekke sjøfartsulykker langs norskekysten.
Høyre anerkjenner den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet
har ved å bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen.
For å sikre drift av Redningsselskapets alle 26 skøyter, vil Høyre
øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at gode
og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester er av stor betydning
for alle. Post i butikk har gjennom lokalisering og åpningstider
gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig for folk flest.
Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester har
gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi,
relativt sett, solid faglig kompetanse innen IKT-næringen, både
generelt og innenfor spesialiserte sektorer. Disse medlemmer ønsker
å bidra til at denne sektoren består og videreutvikles, både ved
å gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til
mer og bedre forskning.
Vei, investeringer
| 1 mrd. kr |
Kollektiv, belønningsordningen
| 100 mill. kr |
Mer til oljevernberedskap
langs kysten | 20 mill. kr |
50 pst. ungdomsrabatt
på NSB og øvrig kollektivtrafikk | 35 mill. kr |
Infrastrukturfond
på 50 mrd. kr | |
Åpne for flere OPS-prosjekter
på vei | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at samferdsel er et viktig satsingsområde
for Kristelig Folkeparti, der følgende hovedmål ligger til grunn:
Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.
Dette medlem viser til at framkommelighet
er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede, og
at satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet,
utvikling og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekter som går over tid. Avbrudd i
utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene
er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette
medlem vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte
og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette
medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter
og alternative organiseringsformer, slik at investeringstakten både
på vei og bane kan økes. Dette medlem registrerer
at Regjeringen ikke prioriterer tiltak for å unngå klattvise utbygginger
og uforutsigbar finansiering. Dette medlem mener
Regjeringens motstand mot offentlig/privat samarbeid og andre typer
prosjektfinansiering er lite fremtidsrettet. Videre mener dette
medlem at Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Kystverket
må få større handlefrihet til å løse sine oppgaver, og at disse
etatene derfor bør omgjøres til statsforetak. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag vedrørende fristilling
av transportetatene en rekke ganger, blant annet ved Stortingets
behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Dette medlem vil sikre at transportsystemet ivaretar
hensynet til barn og unge i langt større grad enn i dag. Dette
medlem mener barnas behov må veie tungt når fremtidens transportløsninger
utformes. Dette medlem viser til forslag fra Kristelig
Folkeparti, fremsatt under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2010–2019, om en egen "Barnas Transportplan". Dette medlem mener
vi i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne.
En egen "Barnas Transportplan" vil være et viktig verktøy for å
definere særlige utfordringer hva angår trafikksituasjonen for barn og
unge. Dette medlem mener det trengs en bred gjennomgang
av utfordringene, og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette
medlem mener alle barn og unge skal ha rett til trygg skolevei.
Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til
og fra. Barn og unge skal kunne ferdes trygt til og fra skole og
fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at slik
situasjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og
barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler
og traktorer, noe som etter dette medlems mening
er helt uakseptabelt. Dette medlem mener det må satses
langt mer på utbygging av trygge skoleveier, gang og sykkelveier.
Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer. Dette
medlem viser til at antall ulykker som involverer myke trafikanter
øker. Utbedring og bygging av gang- og sykkelveier langs skoleveiene
er viktig for barnas sikkerhet, og kommer også den øvrige befolkningen
til gode.
Dette medlem viser til at bedre
tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster i form av
bedre trafikkavvikling, mindre energibruk, mindre luftforurensning,
positive helsegevinster og mindre støy. Ifølge Transportøkonomisk
Institutt vil investeringer i sammenhengende nett for sykkel kunne
gi en netto nytte på over tre ganger kostnadene (TØI-rapport 567/2002).
Dette medlem peker på at kommuner
og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette
for trafikksikre løsninger for gående og syklende, og dette
medlem mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning som
belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei, og
foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner,
og fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for gående
og syklende."
Dette medlem vil understreke
at transportsystemet skal være for alle og mener arbeidet med å styrke
funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer må intensiveres.
Personer med nedsatt funksjonsevne må i størst mulig grad kunne betjenes
av det vanlige transportnettet. Dette medlem mener
tilgjengelighet bør være et av hovedmålene for samferdselssektoren.
Dette medlem er opptatt av å
ha en velfungerende TT-ordning. Dessverre er det altfor mange som
i dag opplever denne ordningen som utilstrekkelig, noe blant annet
medlemsundersøkelsen til Norges Blindeforbund viser.
Dette medlem mener klimatrusselen
må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største
utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener
jernbanen er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem og foreslår
å øke bevilgningen til jernbaneformål med 150 mill. kroner. Dette
medlem vil prioritere persontransport i tett befolkede områder
og videre at det må bygges flere krysningsspor for å legge til rette
for mer gods over på bane. Dette medlem peker på
at viktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen og sammenkopling
av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen nå må realiseres. Det er videre
særlig grunn til å trekke frem behovet for rassikring på jernbanen
gjennom Drangsdalen. Dette medlem viser til at det
i snart 20 år har vært arbeidet for ny jernbanetunnel i Drangsdalen
i Lund kommune. Dette er en svært rasutsatt strekning på Sørlandsbanen
hvor togtrafikken nå må gå med sterkt nedsatt fart. Forholdene hemmer
transporten av folk og gods, og rasfaren utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Dette
medlem peker på at en linjeomlegging i tunnel vil øke tryggheten
og redusere reisetiden. Dette medlem mener Regjeringen
må vurdere mulighetene for å fremskynde arbeidet med ny jernbanetunnel
i Drangsdalen.
Dette medlem mener et godt utbygd
veinett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er
veitransport ofte eneste alternativ, og bedre veiløsninger er helt
sentralt for å sikre framkommelighet, sikkerhet og miljø i mer befolkningstette
strøk, all den tid kollektivtransport mange steder ikke er et reelt
alternativ til bil. Dette medlem mener derfor det
må satses på flere, bedre, og sikrere veier. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til vedlikehold og investering i veinettet med
150 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår at nettorammen
til rammeområde 17 (transport og kommunikasjon) settes til 28 659,677
mill. kroner, som er 450 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
29 150 337 000 kroner under rammeområde 17, som er 940 700 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem synes det er positivt
at arbeidet med å utrede høyhastighetstog i Norge skal videreføres,
men vil peke på at det haster å få en konkret plan for hvordan satsingen
skal innrettes og finansieres. Dette medlem viser
til at en rekke aktører peker på at en satsing på høyhastighetstog
kan starte allerede i dag, gjennom en offensiv oppgradering og fornyelse
av det eksisterende jernbanenettet. Dette medlem vil
særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-trianglet
med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert
reisetid på de lengre strekningene som Oslo-Bergen/Trondheim/Kr.
sand. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke
bevilgningene til jernbanen med totalt 932,7 mill. kroner hvorav
100 mill. kroner avsettes til økt innsats til drift og vedlikehold
i Oslo-området.
Dette medlem vil gi toget en
ny renessanse gjennom en offensiv satsing på utbygging av en mer
moderne jernbane. Dette medlems nasjonale transportplan
realiserer en rekke prosjekter som vil styrke togtrafikkens konkurranseevne gjennom
redusert reisetid og økt frekvens.
Dette medlem har som mål at vi
innen 2020 skal komme ned på følgende reisetider med tog i Norge:
Bergen/Trondheim
– Oslo | 4 timer |
Kristiansand–Oslo | 3 timer |
Oslo–Lillehammer/Skien/Halden | 80 min. |
Dette medlem vil vise til at
Venstre ønsker å prioritere mange viktige prosjekter for å nå disse målene,
slik som:
Ringerikstunnelen
på Bergensbanen
Dobbeltspor Hamar–Lillehammer
Grenlandsbanen for sammenkobling av Vestfoldbanen
og Sørlandsbanen
Dobbeltspor Oslo–Ski – realiseres raskere
Eidangerforbindelsen – forseres
Dobbeltspor Sandbukta–Moss–Kleberget –
forseres
Tiltak for redusert reisetid Vestfoldbanen,
som for eksempel dobbeltspor sør for Drammen, kurveutretting, krysningsspor
mv.
Innenfor jernbanens investeringsbudsjett legger dette
medlem opp til å øke satsingen på planleggingsarbeidet med
nytt dobbeltspor Oslo-Ski med 50 mill. kroner og stille disse midlene
til rådighet for de berørte kommunene.
Dette medlem viser til at Regjeringen
legger opp til å ferdigstille planleggingen av nye Ulriken tunnel
i 2009, og at prosjektet er en forlengelse av Dobbeltspor Bergen
Stasjon–Fløen. Dette medlem vil peke på betydningen
av disse prosjektene og vil på denne bakgrunn øke satsingen på planlegging
for en sammenhengende utbygging, og vil på denne bakgrunn sette av
50 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem viser til St. meld.
nr. 16 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), hvor det fremgår
at flertallet har nedprioritert oppstart av Ringeriksbanen mot slutten
av tiårsperioden. Banen vil avlaste vegnettet inn mot hovedstadsområdet
og være et viktig bidrag til trafikksikkerhet og miljø. Ringeriksbanen
er også Bergensbanens viktigste enkeltprosjekt som alene vil gi
ca. 1 time reduksjon i reisetiden mellom Oslo og alle reisemål fra
Hønefoss og vestover. Ringeriksbanen vil også sammen med andre mindre
tiltak sørge for å redusere reisetiden mellom Oslo sentrum og Bergen
sentrum vesentlig. Dette medlem vil realisere prosjektet
innenfor en 10-årsperiode, og legger opp til forsert planlegging.
På denne bakgrunn tilføres prosjektet 150 mill. kroner.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av bygging av nytt dobbeltspor Hamar–Lillehammer og vil på denne
bakgrunn stille 150 mill. kroner til disposisjon for planlegging
av dette prosjektet.
Dette medlem vil peke på at Regjeringen
ikke holder trykket oppe i arbeidet med nytt dobbeltspor Sandbukta–Moss–Kleberget.
Dette er et viktig prosjekt på Østfoldbanen. Dette medlem vil
blant annet vise til at flertallet i forbindelse med Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) økte Jernbaneverkets budsjettramme med 10 mill. kroner,
hvorav 5 mill. kroner ble fordelt til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad. Dette
medlem kan ikke se at Regjeringen i forlengelse av dette
har holdt trykket høyt nok oppe på prosjektet og vil på denne bakgrunn
stille 50 mill. kroner til disposisjon til planlegging og ev. forberedende
anleggsarbeider.
Dette medlem viser til at Regjeringen
legger opp til å komme med en sak til Stortinget om ev. bygging
av ny dobbeltsporet forbindelse Farriseidet–Porsgrunn. Dette
medlem vil peke på at banen er ferdig planlagt og at den
skal være byggeklar. Dette medlem vil peke på at
vurderingen av dobbeltspor er viktig, men at det samtidig haster
å komme i gang med prosjektet på strekningen.
Dette medlem vil peke på at det
er behov for økt kapasitet gjennom blant annet flere krysningsspor
og stasjonstiltak. Dette medlem vil øke satsingen
på kapasitetsøkende tiltak og vil blant annet vise til planene om
krysningsspor Sarpsborg–Ingedal, Vålåsjø på Dovrebanen, Lillestrøm
og Ygre på Bergensbanen. Dette medlem vil bevilge
130 mill. kroner i økt satsing på kapasitetsøkende tiltak.
Dette medlem vil vise til at
det er avgjørende for den langsiktige satsingen på jernbanen at
det kommer på plass en bevilgning til planlegging av økt kapasitet
gjennom Oslo, som for eksempel en ny Oslotunnel. Medlemmer av Regjeringen
har gitt uttrykk for at det er vanskelig å komme utenom et slikt
prosjekt. Dette medlem legger opp til å igangsette
et større arbeid med planlegging av ny kapasitet gjennom Oslo S og
bevilger 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem har registrert at
Jernbaneverket planlegger å legge ned en rekke stasjoner som følge
av sikkerhetskrav. Dette medlem vil peke på betydningen
ev gode stasjonsområder. Stasjonen er kundens første møte med jernbanen. Dette
medlem legger opp til å bevilge 100 mill. kroner til tiltak
på stasjoner og kundeinformasjon og 102,7 mill. kroner til sikkerhetstiltak
og fjerning av planoverganger.
Dette medlem vil peke på at Riksrevisjonen
i sin rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2008 gir Samferdselsdepartementet kraftig kritikk for ikke å ha
tatt tak i problemene med innstillinger og forsinkelser i togtrafikken. Riksrevisjonen
gir Regjeringen blant annet kritikk for å ikke å ha inntatt en mer
aktiv rolle i dette arbeidet. Dette medlem vil peke
på at dette er alvorlige forhold, særlig i lys av at representanter
fra Regjeringen og regjeringspartiene ved en rekke anledninger har
lovet at det skal det ryddes opp i problemene i togtrafikken. Dette medlem vil
bevilge 100 mill. kroner til å intensivere satsingen på å redusere
antallet innstillinger og forsinkelser i togtrafikken.
Dette medlem er bekymret for
Regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Regjeringen begynte
forrige periode med å kutte i bevilgningene over belønningsordningen.
Deretter ble bevilgningene økt som en følge av den brede enigheten
om klimaforliket. I oppfølgingen vannet Regjeringen belønningsordningen
ut gjennom å inkludere overgang til sykkel og gange. Dette
medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen,
men vi stimulere til dette gjennom en egen ordning. Dette
medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen
innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar
på dette området. Dette medlem foreslår derfor å
doble overføringen over belønningsordningen med 320 mill. kroner.
Dette gir rom for at flere byer kan omfattes av ordningen og at
midlene også kan brukes i arbeidet med bybaner, noe dette
medlem legger opp til. Dette medlem vil blant
annet vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle
i forhold til å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes
videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag, slik
som bybanen på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til
Ahus sykehus.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet
regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon
innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener det er viktig
å opprettholde en høy vegstandard med hensyn til trafikksikkerhet
og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene
i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med gang-
og sykkelveger og rassikring. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til en belønningsordning for kommunene
til å satse på gang- og sykkelveger og økt innsats innen rassikring.
Dette medlem viser til at det
ikke foreligger godkjent reguleringsplan for deler av E6 Dal–Minnesund,
og vil av hensyn til rasjonell framdrift redusere det statlige bidraget
til prosjektet med 20 mill. kroner. Dette medlem er
opptatt av å få prosjektet realisert, og vil komme tilbake til dette
når planleggingsarbeidet er ferdigstilt.
Dette medlem viser til at arbeidet
med ekstern kvalitetssikring av E16 over Filefjell ikke er ferdigstilt. Dette
medlem vil avvente videre fremdrift med prosjektet inntil
den endelige gjennomgangen foreligger, som et ledd i å legge til
rette for god budsjettstyring og rasjonell framdrift. Dette
medlem reduserer på denne bakgrunn bevilgningen til dette
formålet med til sammen 132 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag om en kompensasjonsordning til distriktene for å utjevne
forskjellene i drivstoffprisene ikke er avklart i henhold til EØS-avtalens
statsstøtteregelverk. Dette medlem viser videre til
at det tidligere har eksistert en slik ordning, men at denne ble
avskaffet ta det ikke var mulig å spore noen ønsket effekt av ordningen. Dette
medlem vil på denne bakgrunn gå mot at det bevilges 20 mill.
kroner til en ordning som ikke blir annet enn symbolpolitikk.
Dette medlem viser til at flertallet
bestående av regjeringspartiene la til grunn en videreføring av
ordningen med statlige innkjøp i forbindelse med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 12 (2007–2008) Om verksemda til Posten Norge AS. Dette
medlem er ikke uenig i at det i en viss utstrekning kan
være aktuelt å bevilge midler til kjøp av enkelte ulønnsomme posttjenester,
men mener at Posten selv må finansiere en større del av dette over
sitt eget budsjett, gitt den enerett Posten fortsatt har på en del
lønnsomme områder. Dette medlem foreslår derfor å
redusere bevilgningene med 200 mill. kroner, hvilket også er i tråd
med det dette medlem foreslo i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009.
Dette medlem støttet ikke innlemmingen
av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi),
men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte
like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn
et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at
dette burde vært gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle
Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2010.
Dette medlem registrerer at Regjeringen
mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og
at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige
etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter,
men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 60 mill. kroner
til dette i 2010. Dette medlem foreslår derfor å
redusere bevilgningene med 20 mill. kroner, men er åpen for å justere
dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle
vise seg at Regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
1301.50 | Forskning, hydrogen
og biodrivstoff | 20,0 | 20,0 |
1320.30 | E6 Dal-Minnesund
| -20,0 | -20,0 |
1320.31 | Rassikring | 50,0 | 50,0 |
1320.36 | E16 Filefjell
| -132,0 | -132,0 |
1330.60 | Belønningsordning,
kollektivtransport | 320,0 | 320,0 |
1330.61 | Belønningsordning,
sykkel (ny post) | 50,0 | 50,0 |
1330.75 | Fraktujamningsordning
for drivstoff | -20,0 | -20,0 |
1350.23 | Jernbane. Drift
og vedlikehold | 100,0 | 100,0 |
1350.30 | Jernbane: Sikkerhet
| 100,0 | 100,0 |
| Jernbane: Stasjoner/knutepunkt
| 102,7 | 102,7 |
| Jernbane: Kapasitetsøkende
tiltak | 130,0 | 130,0 |
| Jernbane: Dobbeltspor
Sandbukta-Moss | 50,0 | 50,0 |
| Jernbane: Dobbeltspor
Hamar-Lillehammer | 150,0 | 150,0 |
| Jernbane: Ulriken
tunell | 50,0 | 50,0 |
| Jernbane: Ringeriksbanen
| 150,0 | 150,0 |
| Jernbane: Økt
kapasitet gjennom Oslo | 50,0 | 50,0 |
1350.31 | Dobbeltspor Oslo-Ski
| 50,0 | 50,0 |
1370.70 | Kjøp av ”ulønnsomme”
posttjenester | -200,0 | -200,0 |
1560.01 | Utskilling og
salg av gamle Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT
| -40,0 | -40,0 |
1560.23 | Elektronisk ID | -20,0 | -20,0 |
| Sum endringer
ramme 17: Transport og kommunikasjon | 940,7 | 940,7 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 28 209 677 000 | 28 209 677 000 | 32 223 596 000 | 28 908 677 000 | 28 659 677 000 | 29 150 377 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 4 013 919 000 | 699 000 000 | 450 000 000 | 940 700 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd
til kommuner | 55 317 173 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | 26 360 667 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 4 350 000 |
| Sum utgifter rammeområde 18
| 86 027 840 |
| Sum inntekter rammeområde 18
| 0 |
| Sum netto rammeområde 18 | 86 027 840 |
| | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til 90 004 040 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 3 976 200 000 kroner.
Disse medlemmer mener dagens
modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie
og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må ta
utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen,
selv om dette er systemer vi ønsker å endre.
Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange
folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever.
Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer,
og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008, og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen.
Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer
fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil om at kommunesektoren
står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere
oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen
og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har
et stort behov for styrking.
Disse medlemmer har i de siste
fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over
10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse
medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom, og
legger inn en økning på om lag 4,2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen
med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også 2,0
mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.
Disse medlemmers økte rammer
kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke
fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med
blant annet 3 mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
I budsjettforslaget for 2010 følger disse
medlemmer opp sine løfter innenfor samferdselssektoren,
og har lagt til grunn en økt ramme til fylkeskommunene på til sammen
7 mrd. kroner mer enn Regjeringen gjennom økt ramme for rentekompensasjonsordningen.
Disse medlemmer ønsker at kommunene
skal få bestemme hvor mye innbyggerne skal betale i kommunal inntektsskatt
etter at staten har dekket kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester,
og viser til forslag fremmet i Dokument nr. 8:123 (2002–2003). Fritt
kommunalt skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner vil kunne
fylle ulike nisjer, og innbyggerne får langt større påvirkningsmulighet
når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener
innbyggernes interesse for lokalpolitikken med fritt skattøre vil
kunne øke markant, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk
deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser også på
fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse mellom
kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse
medlemmer mener at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning
for at det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling.
Når denne skatten nå skal overføres til Staten, vil kommunene ikke lenger
ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette arbeide for at deler av
selskapsskatten igjen tilfaller kommunene.
Disse medlemmer har gjennom en
årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering
av Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke
forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av
rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester
og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk
flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges
forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det
har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse
medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår
derfor at det skal stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk
konkurransegjennomføringsverktøyet (KGV) i løpet av 2011, gjennom
at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det
ikke følges opp.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse også
vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet
under pkt. 3.2.6.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
18 settes til 85 650 840 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 377 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok disse medlemmer flere initiativ
for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig
inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system
som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ,
er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle
områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene
i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå
å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten
til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
for Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten
lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse
medlemmer vil derfor at 4,25 pst av selskapsskatten tilbakeføres
til kommunene.
Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet
om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse
medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst og at
det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette.
Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret, vil forslag
om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige virkninger enn under
det tidligere systemet.
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010
er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt
fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første
regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå, er lengre
unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på
å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst.
til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren
(utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr
behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen
eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om
mener disse medlemmer at Regjeringen fortsetter å
gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det
som er realiteten.
Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene
mer frihet og større ansvar. Disse medlemmer vil
derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper
bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av
fylkeskommunen, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å
begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak
til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del
av denne reformen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at dette medlem har
vært uenig i innlemmingen av det tidligere øremerkede tilskuddet
til opptrappingsplanen for psykisk helse i de frie inntektene, og
foreslår at dette reverseres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen
med øremerkede tilskudd til gjennomføring av opptrappingsplanen
for psykisk helse."
Dette medlem vil også gjeninnføre
de øremerkede tilskuddene til lokale samlivskurs.
Samlet sett vil kommunenes inntekter ikke påvirkes
av disse omposteringene.
Dette medlem går videre imot
forslaget fra Regjeringen om 2 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn,
samt forslaget om økning av timetallet med 1 uketime. Dette
medlem vil videre reversere tidligere vedtak om timetallsøkning
på 5 ekstra timer i småskoletrinnet.
De ressurser som dette vil frigjøre i skolen,
vil dette medlem benytte til å øke lærertettheten, samt
til utviklingstiltak i skolen, jf. merknad under rammeområde 16.
Dette medlem viser til omtalen
av Kristelig Folkepartis omprioritering mellom økt timetall og lærertetthet
i skolen under rammeområde 16.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med
kommunene legge til rette for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet
til 5 flere uketimer innført høsten 2008, 1 ekstra uketime og 8
timers gratis SFO som innføres høsten 2010, kan omprioriteres med
henholdsvis 330 mill. kroner til økt lærertetthet med 2 pst. og
64 mill. kroner til tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og
frivillig regi."
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis handlingsplan mot fattigdom, hvor økte sosialhjelpsatser
er et av flere viktige tiltak. Dette medlem har lagt
inn i kommunerammen i sitt budsjettforslag midler til å kunne øke
sosialhjelpsatsene med 5 pst.
Dette medlem foreslår at nettorammen
for rammeområde 18 settes til 82 343,740 mill. kroner, som er 3 684,1
mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
86 101 740 000 kroner under rammeområde 18, som er 73 900 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår en omprioritering
fra økt timetall og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført
satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er
ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det
som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens
side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering
av lærere, og om lag 150 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn-
og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide
timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse
forslagene under rammeområde 16.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd
med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner pr.
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
40 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer, og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet og i tillegg styrke posten
med ytterligere 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer
hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og
like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å innføre en nasjonal
minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
i bydelene St. Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener
at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker
å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser
også i 2010.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble
støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres
til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009)
om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv
til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere
lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for
lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling
og i Innst. 4 L (2009–2010) er et langt mer treffsikkert virkemiddel
enn en midlertidig økning av lærlingestilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
571.60 | Avvikling av gratis
frukt og grønt i ungdomsskolen | -98,0 | -98,0 |
571.60 | Reversering av
timetallsutvidelsen i grunnskolen og gratis leksehjelp (SFO) | -236,0 | -236,0 |
571.60 | Flere spesialpedagoger
| 50,0 | 50,0 |
571.60 | Fast (statlig)
minstenorm i sosialhjelpssatsene basert på SIFOs minimumsnivå | 600,0 | 1200,0 |
571.60 | Kommunalt barnevern
| 120,0 | 120,0 |
571.60 | Gradert foreldrebetaling,
barnehager | 150,0 | 150,0 |
571.60 | Videreføring av
oppgavedifferensiering på arbeidsmarkedstiltak Bydel St.Hanshaugen
og Gamle Oslo (tilsvarende 450 plasser) | 50,9 | 50,9 |
571.60 | Reduksjon, rammetilskudd
til kommunene som følge av gjeninnføring av kommunal selskapsskatt
| -9800,0 | -9800,0 |
571.69 | Gjeninnføring
av kommunal selskapsskatt, 4,25 pst. (nygammel post) | 9800,0 | 9800,0 |
572.60 | Avvikle dagens
ordninger med gratis læremidler i videregående skole. | - 373,0 | -373,0 |
572.60 | Ekstra tilskudd til lærlinger
| -190,0 | -190,0 |
| Sum endringer
ramme 18: rammetilskudd mv til kommunesektoren | 73,9 | 673,9 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 86 027 840 000 | 86 027 840 000 | 90 004 040 000 | 85 650 840 000 | 82 343 740 000 | 86 101 740 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 3 976 200 000 | -377 000 000 | -3 684 100 000 | 73 900 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3
(2009–2010) |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 11 531 755 |
| Sum utgifter
rammeområde 19 | 11 531 755 |
Inntekter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 50 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 19 | 50 000 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 11 481 755 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til 11 481 755 000 kroner, som er det samme som
Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
19 settes til 11 032 255 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 449 500 000 kroner.
Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet
i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg
foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som
kan lede til innsparinger for det offentlige. Det kan særlig nevnes
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og modernisert bygg-
og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår
å budsjettere innsparingene her under Tilfeldige utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste
budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med
potensielt klare effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette
medlem mener at en slik ordning bør innføres, og mener at
det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på
minst 250 mill. kroner. Dette medlem mener også at
det bør være et innsparingspotensial i driftsutgifter til departementene
i tillegg til de spesifiserte reduksjonene som dette medlem har
foreslått under ulike kapitler og poster andre steder i budsjettet. Dette
medlem legger forsiktig til grunn et potensial på 100 mill.
kroner i en slik innsparingsfullmakt.
Dette medlem foreslår derfor
at nettorammen under rammeområde 19 (tilfeldige utgifter og inntekter)
settes til 11 131,755 mill. kroner, som er 350 mill. kroner lavere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
10 531 755 000 kroner under rammeområde 19, som er 950 000 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 200 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
foran. Dette medlem viser i tillegg til at det i
de siste budsjettene har vært en sterk økning i driftsutgiftene i
den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2010. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets
driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig, og viser
til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo
å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Dette medlem viser også til ulike
rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner,
dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske
tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største
sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial
i antall liggedøgn på 25 mill. kroner årlig bare de ansatte blir
flinkere til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse
om ikke-medisinske tjenester skal finne sted, er at det innføres
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning
mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert
under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 fra
Venstre skriver også departementet at:
"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 150 mill. kroner i 2010. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter
og inntekter:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
2309.01 | Samordning mellom
helseregioner, innsparing sengeposter ved bedre hygiene etc. | -150,0 | -150,0 |
2309.01 | Innføre ordning
med momsnøytrale innkjøp i staten | -250,0 | -250,0 |
2309.01 | Ostehøvelkutt
i departementene | -200,0 | -200,0 |
2309.01 | Avvikle ordningen
med eksportstøtte til osteproduksjon | -200,0 | -200,0 |
5309.29 | Salg av statlig eiendom (økte
inntekter) | -150,0 | -150,0 |
| Sum endringer
ramme 19: Tilfeldige utgifter og inntekter | -950,0 | -950,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 11 481 755 000 | 11 481 755 000 | 11 481 755 000 | 11 032 255 000 | 11 131 755 000 | 10 531 755 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 0 | -449 500 000 | -350 000 000 | -950 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
2460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 10 000 |
| Sum utgifter rammeområde 20
| 10 000 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 390 800 |
5614 | Renter fra Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 2 800 |
| Sum inntekter rammeområde 20
| 393 600 |
| Sum netto rammeområde 20 | -383 600 |
| | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til ‑383 600 000 kroner, som er det samme som Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
20 settes til ‑393 600 000 kroner, som er en reduksjon på 10 000 000
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at nærmere
10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne
regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria
Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk
streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen
i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt
industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet.
Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra
et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk
støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning
Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført
for lenge siden og en garantiordning administrert av GIEK.
Dette medlem er ikke nødvendigvis
imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for
det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor
de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er
det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å
administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal
gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA. Dette
medlem er imidlertid åpen for å komme tilbake til dette
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle vise
seg at Regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -383 600 000 | -383 600 000 | -383 600 000 | -383 600 000 | -383 600 000 | -393 600 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 0 | 0 | 0 | -10 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Utgifter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet
| 336 700 |
1602 | Kredittilsynet
| 286 900 |
1605 | Senter for statlig
økonomistyring | 324 900 |
1608 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 600 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
| 1 363 200 |
1618 | Skatteetaten | 4 654 600 |
1620 | Statistisk sentralbyrå
| 679 000 |
1632 | Kompensasjon for
merverdiavgift | 15 345 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral
| 253 200 |
1637 | EU-opplysning
| 4 600 |
1638 | Kjøp av klimakvoter
| 1 238 100 |
1645 | Statens finansfond
| 30 000 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 20 445 500 |
| Sum utgifter rammeområde 21
| 44 978 300 |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet
| 12 300 |
4605 | Senter for statlig
økonomistyring | 35 700 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
| 255 600 |
4618 | Skatteetaten | 105 000 |
4620 | Statistisk sentralbyrå
| 193 500 |
4634 | Statens innkrevingssentral
| 1 697 500 |
4638 | Salg av klimakvoter
| 825 000 |
5491 | Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift | 704 105 |
5603 | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | 71 729 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 10 338 200 |
| Sum inntekter rammeområde 21
| 14 238 634 |
| Sum netto rammeområde 21 | 30 739 666 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til 29 484 484 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 1 255 182 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for
å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene
konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og
det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften,
noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette
området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling
av avfall redusere byråkratiet. Disse medlemmer foreslår
også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og
avgiftsetaten.
Disse medlemmer foreslår også
som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ),
langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon
skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at Regjeringen over år begrunner sine kostnadsøkninger ut
ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har
imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag Dokument 15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet som er til
behandling i Stortinget, som også vil lette arbeidsbyrden hos blant
annet skattemyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
21 settes til 30 786 666 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på 47 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett gjennomgående har redusert veksten
i utgifter til offentlig administrasjon. Disse medlemmer understreker
at Høyre også i år foreslår å styrke Kredittilsynet, for å bedre tilsyn
og kontroll med kreditt- og finansinstitusjonene i markedet.
Disse medlemmer foreslår også
å redusere det foreslåtte salget av klimakvoter til EU. Salg av
klimakvoter bidrar til økte klimagassutslipp i Europa. Høyre foreslår
derfor i sitt alternativ å redusere salget av slike kvoter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke arbeidet mot svart økonomi, og ser
på Skatteetaten, Økokrim og Tolletaten som viktige redskaper for
å bekjempe skatteunndragelser. Dette medlem ønsker
å styrke Skatteetaten med 30 mill. kroner og Tolletaten med 10 mill.
kroner for å intensivere arbeidet mot svart økonomi.
Dette medlem viser også til de
stadig mer komplekse og geografisk omfattende investeringer som
gjøres i Statens pensjonsfond – Utland (SPU), og den stadig økende
oppmerksomheten om de etiske sider ved investeringsvirksomheten. Dette
medlem mener at det høye ambisjonsnivået om SPU som en sosialt
ansvarlig investor, må gjenspeiles ved at kompetansen om etikk styrkes
i Finansdepartementets oppfølgingsapparat for de etiske retningslinjene,
og foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem foreslår derfor
at nettorammen under rammeområde 21 (finansadministrasjon) settes
til 30 781,666 mill. kroner, som er 42 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
30 570 266 000 kroner under rammeområde 21, som er 169 400 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007,
2008 og 2009, har vært kritisk til Regjeringens svært friske budsjettering
når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt
kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene.
Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for
4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.
Dette medlem mener at Regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert
på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter
Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen, foreslår dette medlem at posten
reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for
2009.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten
ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak."
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets
budsjett for 825 mill. kroner. Dette medlem viser
til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde
er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.
Dette medlem har merket seg at
miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Dette medlem viser til at det
totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når
en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks.
et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse
til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette
fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette
er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten
som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en
kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter
i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen
hadde valgt å slette kvotene frem for å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes, og
at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften,
nærmere omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010). Ifølge departementet
er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2010 beregnet
til å utgjøre 76,9 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil
således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Finansadministrasjon
mv.:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
1618.01 | Mindrebehov hos
Skatteetaten som følge av avvikling av arveavgiften | -76,9 | -76,9 |
1638.21 | Mindre kjøp av
klimakvoter | -505,0 | -505,0 |
4638.01 | Mindre salg/sletting av klimakvoter | 412,5 | 412,5 |
| Sum endringer
ramme 21: Finansadministrasjon | -169,4 | -169,4 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 30 739 666 000 | 30 739 666 000 | 29 484 484 000 | 30 786 666 000 | 30 781 666 000 | 30 570 266 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | -1 255 182 000 | 47 000 000 | 42 000 000 | -169 400 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue
og inntekt | 173 450 000 |
5506 | Avgift av arv
og gaver | 1 400 000 |
5507 | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | 121 300 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 2 500 000 |
5511 | Tollinntekter
| 2 120 000 |
5521 | Merverdiavgift
| 189 600 000 |
5526 | Avgift på alkohol
| 11 927 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer
| 8 218 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
mv. | 43 235 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 146 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 7 382 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 1 415 000 |
5543 | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | 4 916 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 252 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 |
5548 | Miljøavgift på
klimagasser | 240 000 |
5549 | Avgift på utslipp
av NOx | 72 000 |
5550 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 |
5551 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 |
5555 | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | 1 196 000 |
5556 | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 739 000 |
5557 | Avgift på sukker
| 209 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje
| 1 427 000 |
5565 | Dokumentavgift
| 4 500 000 |
5568 | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | 18 404 |
5572 | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | 174 828 |
5578 | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | 98 000 |
5580 | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | 286 900 |
5582 | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | 6 500 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 197 600 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 221 300 000 |
| Sum utgifter rammeområde 22
| 0 |
| Sum inntekter rammeområde 22
| 799 394 432 |
| Sum netto rammeområde 22 | -799 394 432 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til ‑782 007 432 000 kroner, som er en reduksjon i
inntekter fra skatter, avgifter og toll forhold til Regjeringen
på 17 387 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Innst.
3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010) for en nærmere gjennomgang
av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde 22 (Skatter,
avgifter og toll).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
22 settes til ‑795 512 132 000 kroner, som er en reduksjon i inntekter
fra skatter, avgifter og toll forhold til Regjeringens forslag på
3 882 300 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Høyres
merknader til Rammeområde 22 Skatter, avgifter og toll under kapittel
4 i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte-
og avgiftsopplegg, som er presentert i Innst. 3 S (2009–2010). Her
framgår det at dette medlem foreslår bokførte skatte-
og avgiftslettelser, primært overfor næringslivet, på 2 274,3 mill.
kroner, og bokførte skatte- og avgiftsskjerpelser, primært gjennom
økte "grønne skatter", på 2 755,0 mill. kroner. I tillegg anslås
økte skatteinntekter på 148 mill. kroner som følge av skattestimulanser
mot tidlig avgang fra arbeidslivet, samt tiltakspakken mot svart
økonomi. Den samlede påløpte skattelettelsen er på 1 334,6 mill.
kroner.
Dette medlem foreslår at nettorammen
under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll) settes til 800 023,132
mill. kroner, som er en økning i inntekter fra skatter, avgifter
og toll på 628,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
22 settes til ‑798 951 932 000 kroner, noe som er en reduksjon i
inntekter fra skatter, avgifter og toll på 442 500 000 kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til
en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de
rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål
med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet,
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som
ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til
mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring, og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og
avgiftsnivået uendret og finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv
omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
4 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill.
kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten,
gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen,
økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og
rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli
(KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet.
På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer
til en mer helse- og miljøvennlig adferd, i tillegg til at enkelte
særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom
gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg
legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg
samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet
arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts-
som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser
til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få
flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke,
samt at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg
følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget,
bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige
og veldedige organisasjoner heves til kr 500 000 og at "små og verneverdige
fag" innlemmes i ordningen.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. I tillegg foreslår dette
medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere
omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring
av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere
omtalt under rammeområde 16).
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010) for en detaljert beskrivelse
av dette medlems forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -799 394 432 000 | -799 394 432 000 | -782 007 432 000 | -795 512 132 000 | -800 023 132 000 | -798 951 932 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 17 387 000 000 | 3 882 300 000 | -628 700 000 | 442 500 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2009-2010) |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS
| 145 000 |
5616 | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | 267 200 |
5625 | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | 403 000 |
5630 | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | 3 300 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet
| 39 502 |
5651 | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 5 000 |
5656 | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | 4 613 700 |
5680 | Innskuddskapital
i Statnett SF | 180 000 |
5685 | Aksjer i StatoilHydro ASA | 15 489 000 |
| Sum utgifter rammeområde 23
| 0 |
| Sum inntekter rammeområde 23
| 21 146 452 |
| Sum netto rammeområde 23 | -21 146 452 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 23 settes til ‑20 830 452 000 kroner, som er en reduksjon i
utbytteinntekter i forhold til Regjeringen på 316 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener statseide
selskaper ikke må bli gjenstand for så store utbytter at det går
ut over investeringsevnen. Disse medlemmer foreslår
derfor en reduksjon i Regjeringens foreslåtte utbytte fra Statkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
23 settes til ‑21 713 452 000 kroner, som er en økning i utbytteinntekter
i forhold til Regjeringens forslag på 567 000 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å ta
ut utbytte fra selskapene NSB (75 pst.), Entra AS (75 pst.), Statkraft
SF (95 pst.), hvilket innebærer en forsiktig økning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at utbyttet fra NSB og Entra settes til
75 pst., og at utbyttet fra Statkraft økes fra 85 pst. til 87,5
pst.
Dette medlem foreslår derfor
at nettorammen for rammeområde 23 (Utbytte mv.) settes til 21 383,452
mill. kroner, som er 237 mill. kroner høyere utbytteinntekter enn
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
23 settes til -21 660 652 000 kroner, noe som er en økning av utbytteinntektene på
514 200 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom,
Statkraft og Flytoget enn det Regjeringen legger opp til. Samlet
foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen
514,2 mill. kroner.
Dette medlem viser til nærmere
omtale i Innst. 3 S (2009–2010).
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -21 146 452 000 | -21 146 452 000 | -20 830 452 000 | -21 713 452 000 | -21 383 452 000 | -21 660 652 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | | 0 | 316 000 000 | -567 000 000 | -237 000 000 | -514 200 000 |
Oversikt over forslagene til netto rammebeløp for
rammeområdene 1–23 (i 1 000 kroner)
Komité | Nr | | Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 620 853 | 12 610 853 (-10
000) | 8 271 853 (-4
349 000) | 11 798 853 (-822
000) | 12 423 353 (-197
500) | 12 262 253 (-358 600) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 63 708 540 | 63 708 540 (0) | 63 547 742 (-160
798) | 63 008 540 (-700
000) | 63 978 140 (+269
600) | 63 472 340 (-236 200) |
| 3 | Kultur | 6 605 845 | 6 605 845 (0) | 5 539 016 (-1
066 829) | 6 538 845 (-67
000) | 6 655 845 (+50
000) | 6 769 945 (+164 100) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 33 837 607 | 33 837 607 (0) | 24 884 914 (-8
952 693) | 32 495 107 (-1
342 500) | 34 140 607 (+303
000) | 33 837 607 (0) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 18 363 381 | 18 363 381 (0) | 19 054 381 (+691
000) | 18 521 881 (+158
500) | 18 389 381 (+26
000) | 18 323 381 (-40 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 15 816 649 | 15 816 649 (0) | 10 556 104 (-5
260 545) | 14 609 649 (-1
207 000) | 15 825 749 (+9
100) | 15 842 449 (+25 800) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 293 149 986 | 293 149 986 (0) | 284 986 286 (-8
163 700) | 292 648 986 (-501
000) | 293 082 086 (-67
900) | 291 975 086 (-1 174 900) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 705 944 | 33 705 944 (0) | 34 655 944 (+950
000) | 34 206 444 (+500
500) | 33 705 944 (0) | 33 704 380 (-1 564) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 5 250 840 | 5 283 840 (+33
000) | 5 206 290 (-44
550) | 4 867 840 (-383
000) | 4 709 840 (-541
000) | 4 163 040 (-1 087 800) |
| 10 | Fiskeri | 226 677 | 226 677 (0) | 499 096 (+272
419) | 221 677 (-5
000) | 226 677 (0) | 226 677 (0) |
| 11 | Landbruk | 14 301 876 | 14 301 876 (0) | 8 136 780 (-6
165 096) | 12 155 876 (-2
146 000) | 14 301 876 (0) | 14 180 176 (-121 700) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -75 647 837 | -75 657 837 (-10
000) | -76 412 237 (-764
400) | -75 561 837 (+86
000) | -75 512 837 (+135
000) | -75 637 837 (+10 000) |
| 13 | Miljø | 4 084 547 | 4 084 547 (0) | 3 836 547 (-248
000) | 3 917 547 (-167
000) | 4 109 547 (+25
000) | 4 194 547 (+110 000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 598 683 | 1 598 683 (0) | 1 568 683 (-30
000) | 1 568 683 (-30
000) | 1 598 683 (0) | 1 598 683 (0) |
Helse- og omsorgs-komiteen | 15 | Helse | 127 190 345 | 127 190 345 (0) | 130 900 845 (+3
710 500) | 127 330 345 (+140
000) | 131 135 345 (+3
945 000) | 127 538 345 (+348 000) |
Kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og
forskning | 43 042 610 | 43 029 610 (-13
000) | 43 767 413 (+724
803) | 44 018 111 (+975
501) | 43 447 410 (+404
800) | 44 586 610 (+1 544 000) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 209 677 | 28 209 677 (0) | 32 223 596 (+4
013 919) | 28 908 677 (+699
000) | 28 659 677 (+450
000) | 29 150 377 (+940 700) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommune- sektoren | 86 027 840 | 86 027 840 (0) | 90 004 040 (+3
976 200) | 85 650 840 (-377
000) | 82 343 740 (-3
684 100) | 86 101 740 (+73 900) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 481 755 | 11 481 755 (0) | 11 481 755 (0) | 11 032 255 (-449
500) | 11 131 755 (-350
000) | 10 531 755 (-950 000) |
| 20 | Garanti-instituttet for
eksportkreditt | -383 600 | -383 600 (0) | -383 600 (0) | -383 600 (0) | -383 600 (0) | -393 600 (-10 000) |
| 21 | Finansadministrasjon
mv. | 30 739 666 | 30 739 666 (0) | 29 484 484 (-1
255 182) | 30 786 666 (+47
000) | 30 781 666 (+42
000) | 30 570 266 (-169 400) |
| 22 | Skatter, avgifter
og toll | -799 394 432 | -799 394 432 (0) | -782 007 432 (+17
387 000) | -795 512 132 (+3
882 300) | -800 023 132 (-628
700) | -798 951 932 (+442 500) |
| 23 | Utbytte mv. | -21 146 452 | -21 146 452 (0) | -20 830 452 (+316
000) | -21 713 452 (-567
000) | -21 383 452 (-237
000) | -21 660 652 (-514 200) |
| | Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -66 609 000 | -66 609 000 (0) | -71 027 952 (-4 418 952) | -68 884 199 (-2 275 199) | -66 655 700 (-46 700) | -67 614 364 (-1 005 364) |
I sammenheng med budsjettet for 2010 foreslås det
bestillings- og tilsagnsfullmakter for i alt 43 046 mill. kroner,
mot 42 804 mill. kroner i 2009.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 29 069 mill. kroner, mot 27 981 mill. kroner i 2009. Under
Forsvarsdepartementet er det foreslått bestillingsfullmakter på
27 615 mill. kroner, mot 26 735 mill. kroner i 2009. Det fremmes
forslag om tilsagnsfullmakter på i alt 13 977 mill. kroner, mot
14 823 mill. kroner i 2009. Det vises til tabell 6.1 i Gul bok for
en detaljert oversikt over bestillings- og tilsagnsfullmakter. Utover fullmaktene
i tabell 6.1 i Gul bok, eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter
uten beløpsramme, for eksempel en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse
for utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret 2011 etter
de samme satser som for høsthalvåret 2010.
For 2010 bes det om fullmakt til å gi nye statlige garantier
innenfor enkelte ordninger under Utenriksdepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet.
Det vises til avsnitt 6.2 i Gul bok for nærmere detaljer.
Det vises for øvrig til spesifisert oversikt
over statens garantiansvar og utbetalinger i 2008 i St.meld. nr.
3 (2008–2009) Statsrekneskapen for 2008, vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende utfyllende
bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige garantier. Normalvilkårene
er basert på tidligere generelle behandlinger i Stortinget av garantisaker,
senest på grunnlag av Dokument nr. 3:6 (1995–96), jf. Innst. S.
nr. 218 (1995–96). Stortinget har imidlertid akseptert unntak fra
normalvilkårene for flere av de eksisterende ordningene. Det forutsettes
at de tidligere godtatte unntakene kan legges til grunn også for
garantier som gis i 2010. De nærmere vilkårene for de enkelte garantiordningene
er for øvrig omtalt i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det var stor oppslutning blant landets
lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" mellom
regjeringen Bondevik II og KS. Et flertall av deltakerne mente at
det var behov for endringer i kommunestrukturen, og mange kommuner
var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger.
Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner
som mener dagens struktur er et problem for å løse de oppgavene
de har overfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra
sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsorden.
Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere
kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For
igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur
gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse
medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet.
Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen.
De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative
konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og
broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging
eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige
kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser til forslag fremmet
under rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010).
Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet
for 2009 utgjør 1 413,3 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner
og overføringer til Statens pensjonsfond – Utland. Dette er 42,7 mrd.
kroner høyere enn det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst.
Hovedårsaken til utgiftsøkningen er lånetransaksjoner på til sammen
vel 140 mrd. kroner knyttet til ulike tiltak i forbindelse med urolighetene
i finansmarkedet det siste året, herunder 50 mrd. kroner til Statens obligasjonsfond,
50 mrd. kroner til Statens finansfond og 30 mrd. kroner i lån til
Eksportfinans ASA. I motsatt retning trekker lavere anslag på overføringer
til Statens pensjonsfond – Utland med om lag 130 mrd. kroner, jf.
nærmere omtale i pkt. 7.1.4 i Gul bok.
Utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner
og overføring til Statens pensjonsfond – Utland, anslås utgiftene
28,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes i
stor grad utgiftsøkninger i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009)
Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid på om
lag 20,4 mrd. kroner. Merutgiftene som ble vedtatt i forbindelse
med tiltakspakken var i hovedsak knyttet til kommunesektoren, samferdselssektoren,
ulike miljøtiltak, tiltak for kompetanse og arbeidsliv og offentlige
byggeprosjekter. I tilknytning til tiltakspakken ble anslaget for
dagpenger satt opp med om lag 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert
budsjett 2009. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett økte
utgiftene med ytterligere om lag 8,7 mrd. kroner, hvorav økt anslag
for dagpenger og renteutgifter utgjorde til sammen 3,9 mrd. kroner.
Merutgifter som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009 var i hovedsak knyttet til anslagsendringer i folketrygden
og økt rammetilskudd til kommunene. I tillegg ble det vedtatt en
rekke tileggsbevilgninger på enkelte utvalgte områder for å forsterke
tiltakspakken fra januar. Dette gjaldt bl.a. flere studieplasser
i 2009, styrking av arbeidsmarkedstiltak og diverse offentlige byggeprosjekter.
I anslag på regnskap for 2009 er det innarbeidet justeringer
i anslagene for dagpenger og renteutgifter som til sammen innebærer
at utgiftene settes ned med vel 0,6 mrd. kroner. Utover dette er
det i anslag på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger
som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke
budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.
Dette inkluderer bl.a. ny informasjon om utgiftsutviklingen under
regelstyrte ordninger og tilleggsbevilgninger som er fremmet om
bl.a. økte utgifter for dekke ekstraordinære utgifter som følge
av ny influensa A (H1N1) og forslag som vil bli fremmet om bl.a.
økte driftsutgifter i politiet til å følge opp avtalen om endringer
i lønns- og arbeidstidsbestemmelsene i politiet som ble inngått
9. juli 2009.
I saldert budsjett ble det bevilget 13,1 mrd.
kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen ble
redusert med 2,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009 som følge av lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn
i saldert budsjett. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at
bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv.
dekkes ved reduksjon av kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret
i staten og trygdeoppgjøret mv. er gjennomført, og de bevilgningsmessige
konsekvensene av disse oppgjørene er i anslag på regnskap fordelt
på en rekke kapitler og poster. Dette bidrar til å forklare at nivået
på driftsutgiftene er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom
kapittel 2309 i sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens
merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret isolert sett øker overføringene
på statsbudsjettet.
I nysalderingsproposisjonen senere i høst vil
det bli fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen på kapittel
2309.
De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2009
anslås nå til 1 204,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og
overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland. Dette er en nedgang
på 95,6 mrd. kroner i forhold til det budsjettet for 2009 som Stortinget
vedtok i fjor høst. Reduksjonen skyldes i stor grad at anslagene
for inntekter fra petroleumsvirksomheten er satt ned med 131 mrd.
kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett 2009. I tillegg
settes anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge
ned med om lag 28,6 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte
overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet
som følge av at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå anslås
69,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens pensjonsfond – Utland anslås nå å bli
40,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
er satt ned med 28,6 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2009
er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel og lønns- og prisvekst. Inntektene fra merverdiavgiften
er redusert med om lag 21 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og
toll samlet sett er satt ned med 7 mrd. kroner. I tillegg er anslaget
for direkte skatter og folketrygdavgifter redusert med til sammen
0,6 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2009
i fjor høst, er utbyttebetalingene utenom fra StatoilHydro ASA redusert
med 6,5 mrd. kroner, mens inntektene fra salg av klimakvoter er
redusert med 1,3 mrd. kroner i 2009. Videre er anslaget for renteinntektene
satt ned med 4,2 mrd. kroner siden saldert budsjett 2009.
Tilbakebetalinger på lån mv. forventes nå å
bli 63,9 mrd. kroner, som er 6,8 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett 2009.
Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes
i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter,
dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak. Ved
salderingen av statsbudsjettet for 2009 samtykket Stortinget i at
det anslåtte finansieringsbehovet på 59,8 mrd. kroner ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i
år og oppdatert anslag for dagpenger, innebærer at utgiftene under
folketrygden øker med 12,2 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter
fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,0 mrd. kroner
høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå
til 71,0 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet
forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2009 basert på
anslagsendringer mv. gjennom året.
Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket petroleumsvirksomhetens
utgifter danner netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Inntekts-
og utgiftselementene som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter
og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av
andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og overføringer til
Statens petroleumsforsikringsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 25,8 mrd. kroner i 2009. Dette er 0,9 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett. Både lavere utgifter til investeringer
og lavere utbetalinger til Statens petroleumsforsikringsfond bidrar
til de reduserte utgiftene.
Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat,
avskrivninger og renter, og anslås til 104,2 mrd. kroner i 2009.
I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 149,6 mrd.
kroner, noe som innebærer at anslaget er redusert med 45,5 mrd.
kroner. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt
og avgift på utvinning, inkludert CO2-
og NOx-avgift, samt aksjeutbytte fra
StatoilHydro ASA. Staten har i 2009 mottatt utbytte på om lag 15,5 mrd.
kroner fra StatoilHydro. Dette er 1,5 mrd. kroner lavere enn i saldert
budsjett. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
i 2009 anslås til 170,9 mrd. kroner, medregnet CO2-
og NOx-avgift. Anslaget er 84,1 mrd.
kroner lavere enn i saldert budsjett. De reduserte petroleumsinntektene
skyldes i hovedsak at oljeprisen nå anslås til 375 kroner pr. fat,
mens bevilgningene i saldert budsjett 2009 var basert på en oljeprisforutsetning
på 500 kroner pr. fat.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 264,7 mrd. kroner i 2009. Dette er 130,1 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett 2009.
Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet
fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde
5. mars 2009 en eierandel på 67 pst. i StatoilHydro ASA og var med
dette ferdig med aksjekjøpet. Staten har i alt kjøpt 143,4 mill.
aksjer i selskapet til en samlet pris av om lag 19,3 mrd. kroner,
tilsvarende om lag 134,5 kroner pr. aksje. Av det totale aksjekjøpet
ble 18,4 millioner aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill.
kroner. I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån
til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed lånetransaksjoner knyttet
til petroleumsvirksomheten 2 187 mill. kroner i anslag på regnskap 2009.
Utgiftene til kjøp av aksjer i StatoilHydro inngår i netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten, og er ikke en del av kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
– Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til
Statens pensjonsfond – Utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten
i 2009 anslås som nevnt over å bli 264,7 mrd. kroner.
Samlet overføring fra Statens pensjonsfond – Utland
til statsbudsjettet er i saldert budsjett fastsatt til 48,7 mrd.
kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2009 anslås nå til 118,1 mrd. kroner,
eller 69,4 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp. Det er i anslag
på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som
vil bli fremmet i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke
budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet
for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for
det oljekorrigerte underskuddet i 2009. Det vil i nysalderingsproposisjonen
bli fremmet oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret
overføring fra Statens pensjonsfond – Utland til statskassen i 2009.
Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås nå
til 2 597 mrd. kroner ved utløpet av 2009, mens kapitalen i Statens
pensjonsfond – Norge anslås til 100,6 mrd. kroner. Samlet anslås dermed
kapitalen i Statens pensjonsfond til 2 698 mrd. kroner ved utløpet
av 2009.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring
fra Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov
vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere
opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond Utland.
I saldert budsjett 2009 ble brutto finansieringsbehov anslått til 70,1 mrd.
kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 206,2 mrd. kroner.
Endringen fra saldert budsjett skyldes i hovedsak økte lånetransaksjoner
på til sammen 130 mill. kroner knyttet til opprettelsen av Statens
obligasjonsfond, Statens finansfond og lån til Eksportfinans ASA
i første halvår. Det er usikkert hvor store de faktiske utbetalingene
fra disse ordningene vil bli i 2009.
I Gul bok avsnitt 7.2 er det redegjort for statsregnskapet
for 1. halvår 2009. Videre er det i proposisjonen kapittel 8 redegjort
for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2001–2009.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I Gul bok kapittel 9 er det gitt en redegjørelse
om Finansdepartementets tiltak for å fremme resultatorientert styring,
effektiv ressursutnyttelse og god økonomistyring i staten. Det vises
til proposisjonen for nærmere detaljer. I avsnitt 6.1 nedenfor er
det gitt en nærmere redegjørelse for arbeidet med regnskapsområdet
i statsforvaltningen.
Statlige virksomheter skal følge kontantprinsippet
ved avleggelse av regnskapsrapport til statsregnskapet. Statlige
virksomheter kan imidlertid i samråd med sitt overordnede departement
velge å bruke andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i
tillegg til kontantprinsippet, jf. Bestemmelser om økonomistyring
i staten, punkt 3.2.3. Finansdepartementet har ikke fastsatt felles
standarder for virksomhetsregnskaper etter andre føringsprinsipper.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gjennomførte
i 2008 på oppdrag fra departementet en kartlegging av kontoplaner
og føringsprinsipper i statlige virksomheter, jf. SSØ rapport 5/2008. Kartleggingen
viser at dagens situasjon på regnskapsområdet i staten er fragmentert
både mht. kontoplaner og føringsprinsipper. Analyse- og styringsdata
om kostnader og eiendeler i virksomhetsregnskapene i statlige virksomheter
er derfor basert på ulike kontoplaner og forskjellige kombinasjoner
av føringsprinsipper, noe som gir begrensede muligheter for å presentere
utgiftsstrukturen for staten samlet sett og for enkeltdepartementer.
For nærmere detaljer om SSØs kartlegging vises det
til proposisjonen pkt. 9.2.1. Internasjonal utvikling og erfaringer
på området er omtalt i proposisjonen pkt. 9.2.2.
Våren 2004 ble det etablert et prosjekt ledet
av Finansdepartementet, hvor 10 pilotvirksomheter fører sine interne
virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet. Sentrale
deltakere og bidragsytere i prosjektet har vært de syv departementene
med etatsstyringsansvar for pilotene, de ti pilotene selv (fra 2008
deltar 11 piloter i prosjektet), og SSØ. Prosjektarbeidet har vært ledet
av SSØ fra høsten 2006. Utprøvingsprosjektet ble avsluttet sommeren
2009.
Følgende virksomheter har deltatt som piloter
i utprøvingen: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket,
Justervesenet, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges
geologiske undersøkelser (NGU), Norsk utenrikspolitisk institutt
(NUPI), Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen.
Finansdepartementet orienterte i Gul bok 2007 om
erfaringene så langt. Pilotene og departementene som har deltatt
i prosjektet, hadde i hovedsak positive erfaringer med bruk av periodisert
regnskapsinformasjon. De vurderte imidlertid at prosjektperioden
hadde vært for kort til at det kunne trekkes endelige konklusjoner
med hensyn til om det var styringsmessige gevinster av et periodisert
virksomhetsregnskap, og hvilke disse eventuelt var. Utprøvingen
ble derfor forlenget med sikte på endelig evaluering i 2009.
Finansdepartementet har lagt følgende forutsetninger
til grunn for forsøket:
Utprøving av periodiseringsprinsippet
i regnskapene på virksomhetsnivå skal ikke medføre noen endringer
i virksomhetenes økonomiske fullmakter.
Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet
og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets
bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet.
Virksomhetene skal fortsatt rapportere
regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet.
Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper
skjer som et supplement til kontantregnskapene.
Utprøvingsarbeidet med periodiserte virksomhetsregnskap
har dermed vært basert på at Stortingets bevilgninger fortsatt skal
vedtas etter kontantprinsippet, og at statlige virksomheter fortsatt
skal rapportere regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet.
De statlige regnskapsstandardene (SRS) som har blitt utviklet og prøvd
ut, gjelder kun for virksomhetsregnskapet. Det åpnes dermed ikke
for å endre rammene for den politiske styringen av statlige virksomheter. Det
er heller ikke lagt opp til øvrige endringer i fullmaktene til statlige
virksomheter. Finanskomiteen tok Regjeringens vurderinger i Gul bok
2007 til orientering, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006–2007),
avsnitt 6.2.
Formålet med utprøvingen har vært å legge til rette
for et bedre og supplerende informasjonsgrunnlag for styringen i
statlige virksomheter med særlig vekt på å fremskaffe tilleggsinformasjon om
kostnader og inntekter ved aktiviteten i statlige virksomheter,
og om virksomhetenes eiendeler. Regnskapsinformasjonen basert på periodiseringsprinsippet
er mer omfattende enn kontantregnskapet, og kan gi økt innsyn i
ressursbruken i statlige virksomheter.
For nærmere detaljer om utprøvingen av periodiseringsprinsippet
for virksomhetsregnskap vises det til proposisjonen pkt. 9.2.3.
Det videre arbeidet med å utvikle regnskapsfunksjonen
i statsforvaltningen er beskrevet i proposisjonen pkt. 9.2.4 og
9.2.5.
Finansdepartementet understreker at det er regnskapsføringen
på virksomhetsnivået som har vært vurdert i utprøvingsperioden.
Statsregnskapet føres etter kontantprinsippet. Erfaringene etter
fire års utprøving viser at de periodiserte virksomhetsregnskapene
har vært nyttige for pilotvirksomhetenes interne styring. Den supplerende,
periodiserte regnskapsinformasjonen har vært nyttig også for departementenes
etatsstyring av pilotvirksomhetene, men i noe mindre grad enn for
virksomhetene. Pilotenes ressursbruk knyttet til etablering og bruk
av periodiserte virksomhetsregnskap har vært begrenset utover det
regnskapsføringen etter kontantprinsippet krever. Basert på disse
erfaringene og høringsinstansenes uttalelser, legger Finansdepartementet opp
til å gjennomføre følgende tiltak:
Standard kontoplan
for statlige virksomheter innføres som en frivillig ordning fra
1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter
en nærmere vurdering av erfaringer.
Den tekniske tilretteleggingen av en standard kontoplan
og behov og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for
staten samlet utredes nærmere i 2010. Særskilte tilpasninger for
store statlige virksomheter med spesielle behov eller større tilskuddsordninger
med spesielle behov utredes samtidig, herunder kostnader og tidspunkt
for innføring.
Det tillates at statlige virksomheter,
i samråd med overordnet departement, fører periodiserte virksomhetsregnskaper
i tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene
(SRS) fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder
fra 1. januar 2010.
Finansdepartementet vil understreke at
dette ikke er ledd i en styringsreform og at dette ikke legger til
rette for eller er et steg på veien mot privatisering og nedbygging
av offentlig sektor. Regjeringen har tidligere klart avvist budsjetteringsprinsipper
i staten etter modell for hva man finner i privat sektor, med blant
annet utvidede disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige
virksomheter. Denne politikken ligger fast.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Budsjettframskrivingene for perioden 2011–2013
skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av
politiske vedtak, og avgrenses til å gjelde antatte, framtidige
budsjettkonsekvenser av Regjeringens budsjettforslag for 2010. Budsjettframskrivingene
omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner
om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede
tiltak. I avsnitt 10.5 i proposisjonen, jf. avsnitt 7.2 i denne
innstillingen, er det gitt en nærmere omtale av større planer og
satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettframskriving.
En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene
av Regjeringens budsjettopplegg, er å legge til rette for en hensiktsmessig
og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene
og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige
handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Framskrivingene
skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene
av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen
av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, vil de flerårige framskrivingene
gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken
de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske
handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping
av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger
og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer
på budsjettets utgiftsside.
Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved
at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2011–2013 skal vurderes
for alle poster i statsbudsjettet. Det legges til grunn følgende
hovedprinsipper for budsjettframskrivingene:
Utgifter til regelstyrte
ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av
regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen
og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende
i budsjettåret.
Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives
i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer
inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret
reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng
anses alle byggeprosjekter under Statsbygg som enkeltstående investeringer.
Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter
i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden
som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår,
framskrives med helårsvirkning.
Øvrige utgifter og inntekter videreføres
i hovedsak på uendret reelt nivå.
Tabell 10.1 i proposisjonen oppsummerer framskrivingene
av statsbudsjettets utgifter i perioden 2011–2013, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten,
renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene
av forslaget til statsbudsjett for 2010 vil innebære en vesentlig
vekst i utgiftene i perioden.
Det anslås en vekst i utgiftene på om lag 9,4 mrd. kroner
fra 2010 til 2011, og ytterligere 4,6 mrd. kroner i 2012 og 7,2 mrd.
kroner i 2013. Det er i all hovedsak den forventede veksten i folketrygdens
utgifter som bidrar til den samlede utgiftsveksten i perioden 2011–2013.
Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende
regelverk mv., anslås til 26,1 mrd. kroner over treårsperioden,
og utgiftene vokser om lag like mye hvert år.
Øvrige utgifter anslås samlet sett å øke med
vel 0,6 mrd. kroner fra 2010 til 2011. Fra 2011 til 2012 reduseres
de øvrige utgiftene med 4,2 mrd. kroner, mens de går ytterligere
ned med 1,4 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Den sterke reduksjonen i
utgifter utenom folketrygden fra 2011 til 2012 skyldes bl.a. utfasing
av utbetalinger til EØS-finansieringsordningene 2004–2009, uten
at det er lagt til grunn utgifter som vil følge av en ny avtale
om Norges finansieringsbidrag for perioden 2009–2014. Videre vil
utgiftene til igangsatte prosjekter for CO2-håndering
reduseres som følge av ferdigstilling, og det er ikke innarbeidet
utgifter til nye prosjekter for CO2-håndtering.
I tillegg er framskrivingene mer usikre desto lengre framover i
tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra
til at tallene blir endret. Metoden for framskrivingene innebærer
også at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes
med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover
i perioden for framskrivingene.
På inntektssiden er det langt færre tiltak som
har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås
det en inntektsreduksjon på knapt 0,5 mrd. kroner under departementene
fra 2010 til 2011. Det er særlig reduserte utbyttebetalinger og
engangsinntekter i 2010 knyttet til oppdrettskonsesjoner som bidrar
til denne inntektsreduksjonen. For 2012 og 2013 anslås det en viss
ytterligere reduksjon i inntektene, som i hovedsak er knyttet til
tilbakeføringer fra GIEK. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.
I den finanspolitiske tiltakspakken fikk næringslivet adgang til
å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet overskudd
de to foregående årene. I tillegg ble det innført en midlertidig
ordning med økte startavskrivninger på maskiner i 2009. Utfasingen av
disse tiltakene vil gi økte bokførte skatter i 2011, anslått til
5–6 mrd. kroner.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte
inntekter på departementenes budsjetter på til sammen 9,8 mrd. kroner
fra 2010 til 2011. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2012 og 2013
utgjør henholdsvis om lag 4,8 og 7,3 mrd. kroner i forhold til året
før.
Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte-
og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene.
For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene
å styrke budsjettet med om lag 8 mrd. kroner pr. år. Det er da tatt
hensyn til at økte reallønninger bidrar til at prisveksten for statsbudsjettets
utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene.
Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken
skal bruken av oljeinntekter over tid følge utviklingen i forventet
realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Den
ekstraordinære opptrappingen av bruken av oljeinntekter i forbindelse
med finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget har brakt bruken
av oljeinntekter opp på et høyt nivå. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2010 anslås nå til 148,5 mrd. kroner, som er nesten
45 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Med uendret strukturelt, oljekorrigert
underskudd etter 2010, målt i 2010-priser, er det først i 2018 at
forventet realavkastning av fondet vil overstige bruken av petroleumsinntekter.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen
i Statens pensjonsfond – Utland. Denne usikkerheten er tydelig illustrert
av de endringene vi har observert i fondet det siste året. Statens
oljeinntekter, som avsettes i fondet, har blitt lavere enn ventet
som følge av lavere oljepriser. I tillegg har uttaket fra fondet
for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt
kraftig, dels fordi konjunkturtilbakeslaget har gitt lavere skatteinntekter,
og dels som følge av aktive stimuleringstiltak for å dempe virkningen
av finanskrisen på norsk økonomi. Den faktiske avkastningen i fondet
har svingt med utviklingen i internasjonale finansmarkeder. Det knytter
seg også usikkerhet til anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet. Siden bruken av oljeinntekter i utgangspunktet ligger godt
over 4-prosentbanen, vil det neppe være rom for noen vesentlig økning
i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene framover.
Framskrivingene legger til grunn uendret aktivitet
i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger
knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen,
opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet
med i framskrivingene, jf. omtale i avsnitt 10.5 i proposisjonen
og avsnitt 7.2 i denne innstillingen. Ved vurderingen av handlingsrommet
i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene
øker jo lengre fram i tid en kommer.
Det vises til proposisjonen avsnitt 10.4 for nærmere
omtale av flerårige budsjettkonsekvenser for følgende saker på utgiftssiden:
Utgiftsveksten i
folketrygden
EØS-finansieringsordningene 2004–2009
Barnehager
Universitetene og høyskolene
Fondet for forskning og nyskaping og regionale forskningsfond
Statens Lånekasse for utdanning
Nødnett – første byggetrinn
Halden fengsel
Økt opptak ved Politihøgskolen
Ressurskrevende tjenester
Flere timer i grunnopplæringen
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Bostøtte
Nav-reformen og IKT-pensjonsprosjektet
Innvandring og integrering
Investeringer i de regionale helseforetakene
Pandemivaksine
Altinn II
Internasjonal romvirksomhet
Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)
Ubåtvraket ved Fedje og skipsvraket "Murmansk"
Oljevernutstyr
Vegutbygging i Bjørvika
Tilskudd til Avinors regionale flyplasser
Statens Pensjonskasse
Tilpasning til pensjonsreformen i SPK (PERFORM)
Byggeprosjekter
Klimakvotekjøp
Renteutgifter i forbindelse med økte fondsavsetninger
Skatteetaten
Norske styrker i utlandet
CO2-håndtering
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering.
På inntektssiden er følgende saker omtalt:
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjennom flere år har etterlyst mer forutsigbarhet
i budsjettpolitikken. En måte å oppnå dette på er å i større grad
innarbeide flerårige budsjettkonsekvenser for bevilgningsvedtak
som fattes. En slik form for langtidsbudsjettering vil kunne bedre
ta høyde for langsiktige konsekvenser av enkeltvedtak, og deres
innvirkning på andre områder i økonomien over tid.
Erfaring tilsier at større enkeltinvesteringer pådrar
seg store drifts- og oppgraderingskostnader gjennom investeringens
levetid, samtidig som investeringen kan få konsekvenser for andre deler
av virksomheten. Et eksempel på dette er de store anskaffelsene
til Forsvaret, hvor det er anslått at anskaffelseskostnaden kun
utgjør 1/3 av kostnaden, mens levetidskostnadene utgjør de resterende
2/3. Dette kommer klart til uttrykk gjennom Forsvarets investering
i nye MTBer, hvor det i dag stilles spørsmål ved hvorvidt Forsvaret
har tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser til
å drifte båtene. Et annet eksempel vil være eventuell anskaffelse
av nye kampfly, hvor bestykning, drift, vedlikehold og oppgraderinger
vil utgjøre et langt høyere beløp enn den initielle investeringskostnaden.
Disse medlemmer ser også for
seg at langtidsbudsjettering kan være anvendelig innenfor bevilgninger
til helsesektoren, hvor raskere pasientbehandling vil få folk raskere tilbake
i produktivt arbeid. Videre vil langtidsbudsjettering eksempelvis
kunne innarbeide positive økonomiske ringvirkninger av redusert mottak
av asylsøkere. Dette fordi en slik politikk vil kreve mindre bevilgninger
til integreringstiltak og sosiale velferdsutgifter.
Også innenfor skattepolitikken er det ønskelig
i større grad å utnytte de dynamiske effekter som lettelser i inntekts-
og bedriftsbeskatning gir. Dette gjelder ikke minst mht tilbud av
arbeidskraft, og det faktum at folk flest i større grad blir i stand
til å prioritere og betale for sin egen velferd.
Erfaringer fra Storbritannia viser at langtidsbudsjettering
i større grad ansvarliggjør politikerne for de vedtakene som fattes.
Dette skjer ved at Regjeringen legger prognosene for den årlige økonomiske
veksten til grunn for sine budsjetter. Ut ifra disse tallene fordeles
de økte økonomiske inntektene på forbruk og investeringer. Dette setter
klare begrensninger for statens utgiftsvekst, samtidig som det ikke
tillates å lånefinansiere til drift. Et slikt system vil sette tæring
etter næring, og samtidig inspirere til økt økonomisk vekst. Disse
medlemmer mener at Norge bør ta lærdom av de erfaringene
som gjøres i Storbritannia.
I framskrivingene omtalt i avsnitt 7.1 i denne innstillingen
tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet
i Regjeringens budsjettforslag for 2010. Politiske målsettinger
som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer,
stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor
ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsetningene er
forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov.
Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet, Omsorgsplan 2015,
CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad,
klimameldingen, Nasjonal transportplan 2010–2019, Forsvarets langtidsplan
og tiltak for barnehager.
Videre er det i avsnitt 7.1 lagt til grunn at
kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene
videreføres reelt uendret fra 2010. I perioden 2005–2009 har den
gjennomsnittlige årlige inntektsveksten til kommunene vært på om
lag 3,1 pst., mens det har vært en reell aktivitetsvekst i helseforetakene
for aktivitet omfattet av ordningen med innsatsstyrt finansiering
på knapt 1 1/2 pst. pr. år, jf. årsrapport fra Beregningsutvalget
for spesialisthelsetjenesten 2009. En reell, årlig inntektsvekst
på 1 pst. for kommunene og helseforetakene vil medføre økte utgifter
på om lag 4 mrd. kroner pr. år.
Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling
i barnehager nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750
kroner (2005-kroner). Tidspunkt for måloppnåelse og nivået på årlige
bevilgninger vil blant annet avhenge av prisstigningen. Det er bare
budsjettkonsekvenser som følger av den nominelle videreføringen
fra 2009 til 2010 som inngår i budsjettframskrivingene.
Vedtatte endringer i § 14 i barnehageloven,
jf. Innst. O. nr. 103 (2008–2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale
barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det
gjelder offentlig tilskudd. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig
behandling i løpet av en periode på 5 år fra og med budsjettet for
2010. Det er bare opptrappingen i budsjettet for 2010 som inngår
i budsjettframskrivningene.
Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med
en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, avtale med KS om kvalitetsutvikling
i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I 2008 ble det opprettet
et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger
med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I 2008 og 2009 er det bevilget
midler til å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til 3 500
nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at
det i 2010 skal kunne gis tilsagn til 2 500 sykehjemsplasser og
omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn
en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000
sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.
Regjeringen arbeider i samarbeid med StatoilHydro
for at det skal etableres et fullskala CO2-fangstanlegg
i tilknytning til kraftvarmeverket på Mongstad (Mongstad Steg 2).
Basert på planleggings- og forberedelsesarbeidet som er utført til
nå, legges det til grunn at det skal arbeides videre med sikte på
å realisere et aminbasert CO2-fangstanlegg
på en av kraftvarmeverkets to gassturbiner så raskt som mulig. Parallelt
med dette arbeidet skal det etter planene foretas en vurdering av
om det vil være mulig å gjennomføre såkalt røykgassirkulering på
turbinene i kraftvarmeverket. Regjeringen foreslår en bevilgning
på 760 mill. kroner til planleggings- og forberedelsesarbeid med
Mongstad Steg 2 i 2010. Det er knyttet stor usikkerhet til statens
framtidige utgifter til CO2-fangstanlegg
på Mongstad. Erfaringene fra CO2-håndteringsprosjekter
hittil tilsier at kostnadene ved bygging av et slikt anlegg vil
bli store.
I vedtatt langtidsplan for Forsvaret for perioden 2009–2012,
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene
i perioden skal økes med 800 mill. kroner sammenlignet med budsjettet
for 2008. 400 mill. kroner av denne økningen ble gjennomført i statsbudsjettet for
2009. Regjeringen foreslår en økning på ytterligere 100 mill. kroner
i budsjettforslaget for 2010. Regjeringen vil komme tilbake til
den videre oppfylling av langtidsplanens bevilgningsforutsetninger
i budsjettforslagene for de etterfølgende år.
Partene i klimaforliket er enige om at Norge
er beredt til å trappe opp innsatsen for tiltak mot avskoging i
utviklingsland til om lag 3 mrd. kroner årlig. I forslaget til statsbudsjett
er det lagt opp til å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen
fra 1,5 mrd. kroner i 2009 til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. Den
videre opptrappingen av bevilgningene til klima- og skogsatsingen i
årene framover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og
budsjettsituasjonen.
Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping
av Kulturløftet fram til 2014 tilsier isolert sett at bevilgningene til
kulturformål årlig økes med om lag 240 mill. kroner. Anslaget er
basert på at statsbudsjettets utgifter videreføres reelt uendret
fra 2010.
Det foreslås nå en generell og rammestyrt ordning
for merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor som skal inngå
i beregningen av Kulturløftet. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010
og skal trappes opp med 1 mrd. kroner fram til 2014.
I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan
2010–2019 (NTP) framgår økonomiske rammer for Statens vegvesen,
Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2010–2019. I 2010 foreslår
Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 22,5 mrd.
kroner. Gjennomsnittsbevilgninger i perioden 2010–2013 i tråd med
rammene som ble varslet i NTP, innebærer bevilgninger til NTP-formål
som i gjennomsnitt er om lag 3,6 mrd. kroner høyere i årene 2011–2013
enn i budsjettforslaget for 2010.
I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt
innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.
Oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene
vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert
i kapittel 10 i proposisjonen, sammenholdt med at oljepengebruken
i 2010 er kommet opp på et høyt nivå, viser at handlingsrommet i
budsjettpolitikken er svært begrenset. Det vises til omtalen av
handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld.
St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010 pkt. 3.1.5. Hensynet til langsiktig
bærekraft i statsfinansene trekker i retning av at bruken av oljeinntekter
bør bringes tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten i
økonomien tar seg opp igjen. Det innebærer at det vil bli svært
krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på
ulike områder i perioden 2011–2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett
23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om
statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla
sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000
gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som
har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får
51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter
med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse
medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet
av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober
2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen
av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk
feil.
Disse medlemmer påpeker at antallet
personer dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av
de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt
synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister
med virkning fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at på enkelte områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging
spesielt viktig. Slik forutsigbarhet og stabilitet sikres best ved
etablering av øremerkede fond. Avkastningen av fondene skal finansiere
prosjekter. Følgende forslag til opprettelse eller økning av fond
foreslås i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010:
Plassering
av oljepengene i fond (poster uten resultatvirkning) |
Fondet for forskning
og nyskapning | 5 000 |
Forskningsfondet,
egenkapital | 10 000 |
Fond for omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 10 000 |
Avvikling av regionale
forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital | -6 000 |
Avvikle Samefolkets fond og
Romanifolkets fond | -168 |
Sum | 18 832 |
Regjeringen illustrerer med årets budsjett ettertrykkelig
at man har gått bort fra målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning
innen år 2010. Årets budsjett gjør det også usannsynlig å nå målet
om 100 mrd. kroner i Forskningsfondet innen utgangen av denne stortingsperioden.
Samtidig bidrar man i årets budsjett til en unødvendig fragmentering
av norsk forskningspolitikk ved å opprette regionale forskningsfond.
Begge disse forhold er uheldige i en internasjonal
brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse
medlemmer mener at et slagkraftig forskningsråd med klare nasjonale
oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforskningsprogrammer,
er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. I en tid med
turbulens i mange markeder vil konkurransen om nye kunnskapskrevende
arbeidsplasser øke.
Ved etablering av ny virksomhet er det grunn
til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter
en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Derfor foreslår disse medlemmer å overføre midlene fra
de regionale forskningsfondene til forskningsfondet og foreslår
i tillegg en ytterligere økning på 4 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet.
Dette i tillegg til en økning på 5 mrd. kroner til fondet for forskning
og nyskaping. Totalt 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag,
noe som blant annet vil sannsynliggjøre at en opptrapping mot 100
mrd. kroner i forskningsfondet inneværende periode.
Disse medlemmer ser
på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial
for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir
en av Norges viktigste næringer i flere tiår fremover, og vil være
av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn,
sysselsetting og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig
mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene
er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig
utnyttelse av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing
på teknologiutvikling.
Disse medlemmer foreslår at det
avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av
dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for
et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond
fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen,
og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig
inntektservervelse for staten.
Disse medlemmer mener
det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i
større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann,
vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer
lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det
er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som
stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi.
Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen
med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet
bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse
medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen
med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte
som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges
til grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer,
bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet
styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten
i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke
ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig
å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press
i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av
sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille
ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett,
og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innlandsøkonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Disse medlemmer viser til at
forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe
annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på
en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
Disse medlemmer fremmer forslag
om følgende utenlandsbudsjett for 2010:
Utenlandsbudsjettet
– utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | Mill. kr |
HELSE: Sykehusutstyr
| 1000 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | 500 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | 175 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | 1 000 |
Sum | 2 875 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Likelønnskommisjonen
under ledelse av Anne Enger i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og
lønn. Disse medlemmer viser til at en sentral del
av Likelønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene til lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn. I sammendraget i NOU 2008:6 trekkes det
følgende hovedkonklusjon:
"Analyser av betydningen av utdanning og stillingsnivå,
viser at det er størst lønnsgap innen grupper med høyere utdanning
og i ledende stillinger. Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn
større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper.
Analysene
viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og
menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter,
yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor
og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større
grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene
mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig
sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er
høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene
med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har
derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat
sektor.
Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt
og at lønnsgapet følger denne delingen. Det gjør blant annet at
problemet likelønn blir et spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for
både kvinner og menn."
Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men
er langt på veg enige i analysen. Colbjørnsen som utgjør mindretallet
i utvalget slår også fast at:
"Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980 og 90-tallet
har også ført til at særlig kvinner med høyere utdanning i offentlige
virksomheter har hatt en svak lønnsutvikling sammenliknet med mange
andre yrker."
Disse medlemmer slutter seg til
denne analysen og dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt
arbeidsmarked der utdanningsgruppene i offentlig sektor har blitt
hengende etter i lønnsutviklingen.
Disse medlemmer mener at det
er dette som gjør arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjonens
arbeid til et klart politisk ansvar som ikke bare kan overlates
til partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig
uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Disse
medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor
er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene
fremmover. Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler
5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv
beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis
alle faktorer holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).
Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne
4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen
i søkermassen snus, kan situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere
fryktet. Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 årsverk i manko
i 2030, viser nye beregninger fra SSB. For sykepleiere isolert vil
tallet være 7 700 innen 2020, men da er det ikke tatt hensyn til
den kvalitetsforbedringen vi legger til grunn i kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å
styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Pasienter med behov
for omsorg og barna i barnehagene og skolen har krav på kompetente
sykepleiere, kompetente førskolelærere og kompetente lærere.
Disse medlemmer mener at rekruttering
til sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av hovedutfordringene
i årene fremover. Det må være en målsetting at de mest motiverte
og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må
de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge
har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når
det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelærere
er den største trusselen mot tilgangen på velferdstjenenestene og
kvaliteten på tilbudet de neste tiårene.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor
i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene.
Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er
nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik
at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.
Disse medlemmer mener at skal
en over tid hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer
mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor, vil det
være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til større andel
av tilleggene i de lokale oppgjørene.
Disse medlemmer mener at disse
nødvendige tiltakene for å løfte utdanningsgruppene i offentlig
sektor ikke kan overlates til partene alene, og at Regjeringen må
ta et politisk ansvar for å sikre kvaliteten på offentlige tjenester.
Disse medlemmer viser til at
hvis man fortsetter å prioritere lavlønnsyrkene med den definisjonen
som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 pst. av gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn pr. i dag (kr 319 000), vil dette ikke gi noe
lønnsløft til sykepleiere, førskolelærere, lærere og de andre utdanningsgruppene
i offentlig sektor. Som Likelønnskommisjonen slår fast er det i
disse gruppene at lønnsforskjellene er størst.
Disse medlemmer viser til at
problemet med likelønnssatsningen de siste 20–30 årene er at det
har vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavlønn. Rikslønnsnemnda
fastslo allerede i 1998 at lavlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne
verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene
rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse
medlemmer viser til at det også er dokumentert at offentlig sektor
er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte arbeidstakere
med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring. ("Er
kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?" Frischsentret og PriceWaterhouse
Coopers 2008.)
Disse medlemmer mener at utdanningsgruppene
må prioriteres foran lavinntektsgruppen i oppgjørene i offentlig
sektor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget innen juni 2010 med en komplett gjennomgang av systemet
for drivstoffavgifter, samt forslag til rammebetingelser som anses
å være nødvendige for å sikre innfasing av 2. generasjons biodiesel
i Norge.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister
med virkning fra 1. januar 2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling
i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum
10 mrd. kroner.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 271 853 000 |
2 | Familie og forbruker | 63 547 742 000 |
3 | Kultur | 5 539 016 000 |
4 | Utenriks | 24 884 913 500 |
5 | Justis | 19 054 381 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 10 556 104 000 |
7 | Arbeid og sosial | 284 986 286 000 |
8 | Forsvar | 34 655 944 000 |
9 | Næring | 5 206 290 000 |
10 | Fiskeri | 499 096 000 |
11 | Landbruk | 8 136 780 000 |
12 | Olje og energi | -76 412 237 000 |
13 | Miljø | 3 836 547 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 568 683 000 |
15 | Helse | 130 900 845 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 43 767 413 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 32 223 596 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 90 004 040 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 481 755 000 |
20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 29 484 484 000 |
22 | Skatter, avgifter
og toll | -782 007 432 000 |
23 | Utbytte mv. | -20 830 452 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -71 027 952 500 |
B
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, senest
i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2010, om å øke kommunenes plikt til likebehandling av private og kommunale
barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest 1. august
2010.
C
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon.
D
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner.
Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon
i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift post 20, slik at frivillighet
innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering
og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer.
E
Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for
engangsavgift på nye tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar
2010.
F
Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med
leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller
i andre land med ledig soningskapasitet.
G
Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt
finansieringssystem for kommunesektoren for alle grunnleggende velferdstjenester.
H
Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes
av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget
og bredden i omsorgstilbudet.
I
Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget for
minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av G.
J
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for
å øke særtillegget (lav sats) opp til 2 G innen 3 år.
K
Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon
på linje med Telemarksbataljonen for å avlaste våre soldater i skarp
utenlandstjeneste, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk
territorium.
L
Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Olavsvern
som base for Sjøforsvaret.
M
Stortinget ber Regjeringen opprette Jåttå som komplementerende
kommandostruktur til støtte for FOH.
N
Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av
økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene.
O
Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjonalbudsjett
for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til
22 000 kroner.
P
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2010 fremme forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering
av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen.
Q
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om nedleggelse
av de regionale helseforetakene.
R
Stortinget ber Regjeringen, i løpet av vårsesjonen
2010, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet
av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus.
S
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen
med forhåndsgodkjent refusjon for samtlige legemidler knyttet til
KOLS-pasienter.
T
Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med
kjøp av nødvendig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og
høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av
en periode på fem år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.
U
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjustering
til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen.
V
Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i vei-, jernbane- og kollektivnettet
samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering
av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.
W
Stortinget ber Regjeringen:
1. Skille ut tidligere
Statskonsult som et eget selskap og selge dette.
2. Legge frem sak om organisering av Direktoratet
for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter
om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor
det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak
om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
opp til 18 år.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering
av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene
innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862
Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte
par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt
etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett for 2010.
Forslag 12
Stortinget ber Riksrevisjonen om å utføre en forvaltningsrevisjon
av den samlede norske bistandsporteføljen.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt
over pågående prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk
Ministerråd.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået
ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private å forestå fengselsdrift. Slike private fengsel
skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger
ekstraordinære forhold.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2010.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og
økonomisk kriminalitet.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et
moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner
i Oslo.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen avvikle all form
for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering
av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede
som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter
modell fra Forsvaret.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen øremerke midler til utdanning/ansettelse
av flere narkotikahunder med fører i fengslene.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning
der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om
å ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av Nav for å kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes
overført til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter
for eksempel med gjennomføring, veiledning og oppfølging av tiltak
for personer med nedsatt funksjonsevne.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av Arbeids- og Petroleumstilsynene med tanke på sammenslåing og
effektivisering.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uførepensjonister
med lavere uføregrad enn 100 pst. for å kunne vurdere tiltak som
kan bidra til å utvikle og utnytte restarbeidsevnen.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en brukerundersøkelse
overfor alle brukere av Nav for å kartlegge situasjonen og finne
grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse
av forholdene for barn som anses å leve i fattigdom med tanke på
å kartlegge fellestrekk som kan motarbeides eller bli gjenstand
for særskilt innsats for å bedre forholdene.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
fjerning av grensen for friinntekt for personer som mottar uføreytelser
og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt
som overstiger grunnbeløpet ned til 20 pst. uføregrad da all trygdeytelse
bortfaller.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert
løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å fjerne revisjonsplikten for aksjeselskaper med under 10 mill.
kroner i omsetning.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse
disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og
svingninger i eksportmulighetene.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om langsiktige rammebetingelser for alternative drivstoff.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for syketransporten og rehabiliteringstjenesten fra helseforetakene
til folketrygden.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for TNF-hemmere og medisiner til MS-syke fra helseforetakene til
folketrygden.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
for å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene
går igjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting av
tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler
til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester
etc.
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner,
blir benyttet.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir
benyttet.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 sørge for at ansvaret for forvaltning av helserefusjoner
tillegges Arbeids- og velferdsetaten.
Forslag 42
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 sørge for at forvaltningen av "Raskere tilbake"-ordningen
overføres til Arbeids- og velferdsetaten.
Forslag 43
Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem
i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten
betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger.
Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og
private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen
og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset
opplæring.
Forslag 44
Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke konsekvenser
de to store reformene som er gjennomført for å bedre arbeidssituasjonen
for prestene, har gitt i de ulike kirkesokna, herunder også hvorvidt
prestene har tid til å ivareta sitt diakonale arbeid overfor mennesker
i vanskelige livssituasjoner.
Forslag 45
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortingsmelding
for hvordan en kan sørge for at ordningen med elevombud blir landsomfattende, samt
at den får en nasjonal koordinering av ordningen.
Forslag 46
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med den
planlagte gjennomgangen av studiefinansieringen, om å vurdere å
knytte utviklingen av den totale studiefinansieringen til utviklingen
av grunnbeløpet i folketrygden, og komme tilbake til Stortinget
med sin vurdering av dette i løpet av 2010.
Forslag 47
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
for hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringsloven følges opp, og
for hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing
i grunnutdanningen.
Forslag 48
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.
Forslag 49
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
organisering av Vegdirektoratet som et statlig veiselskap eller
statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere
store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som
tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.
Forslag 50
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
organisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.
Forslag 51
Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket
som statlig selskap eller statsaksjeselskap, og legge fram en ordning
der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved
hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.
Forslag 52
Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter, og bruke statlig
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full
statlig prosjektfinansiering av forsøkene.
Forslag 53
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren, der dagens transporttilsyn inngår.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 54
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et samarbeid med næringslivets organisasjoner om en kartlegging
av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette
flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt
vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 55
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for fremtidige
budsjettforslag at de økte bevilgningene handlingsregelen årlig
tilfører statsbudsjettet, skal brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi
gjennom satsing på forskning og utdanning, vei og annen infrastruktur,
miljøinvesteringer og vekstfremmende skattelettelser.
Forslag 56
Stortinget ber Regjeringen fra Nasjonalbudsjettet
for 2011 etablere et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene
for hvordan veksten i oljepengene disponeres.
Forslag fra Høyre:
Forslag 57
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 11 798 853 000 |
2 | Familie og forbruker | 63 008 540 000 |
3 | Kultur | 6 538 845 000 |
4 | Utenriks | 32 495 107 000 |
5 | Justis | 18 521 881 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 14 609 649 000 |
7 | Arbeid og sosial | 292 648 986 000 |
8 | Forsvar | 34 206 444 000 |
9 | Næring | 4 867 840 000 |
10 | Fiskeri | 221 677 000 |
11 | Landbruk | 12 155 876 000 |
12 | Olje og energi | -75 561 837 000 |
13 | Miljø | 3 917 547 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 568 683 000 |
15 | Helse | 127 330 345 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 44 018 110 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 28 908 677 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 85 650 840 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 032 255 000 |
20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 30 786 666 000 |
22 | Skatter, avgifter
og toll | -795 512 132 000 |
23 | Utbytte mv. | -21 713 452 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -68 884 200 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 58
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 12 423 353 000 |
2 | Familie og forbruker | 63 978 140 000 |
3 | Kultur | 6 655 845 000 |
4 | Utenriks | 34 140 607 000 |
5 | Justis | 18 389 381 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 15 825 749 000 |
7 | Arbeid og sosial | 293 082 086 000 |
8 | Forsvar | 33 705 944 000 |
9 | Næring | 4 709 840 000 |
10 | Fiskeri | 226 677 000 |
11 | Landbruk | 14 301 876 000 |
12 | Olje og energi | -75 512 837 000 |
13 | Miljø | 4 109 547 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 598 683 000 |
15 | Helse | 131 135 345 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 43 447 410 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 28 659 677 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 82 343 740 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 131 755 000 |
20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 600 000 |
21 | Finansadministrasjon mv. | 30 781 666 000 |
22 | Skatter, avgifter
og toll | -800 023 132 000 |
23 | Utbytte mv. | -21 383 452 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -66 655 700 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner,
og fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for gående
og syklende.
Forslag 59
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers.
Forslag 60
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen
med øremerkede tilskudd til gjennomføring av opptrappingsplanen
for psykisk helse.
Forslag 61
Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med
kommunene legge til rette for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet
til 5 flere uketimer innført høsten 2008, 1 ekstra uketime og 8
timers gratis SFO som innføres høsten 2010, kan omprioriteres med
henholdsvis 330 mill. kroner til økt lærertetthet med 2 pst. og
64 mill. kroner til tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og
frivillig regi.
Forslag fra Venstre:
Forslag 62
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 12 262 253 000 |
2 | Familie og forbruker | 63 472 340 000 |
3 | Kultur | 6 769 945 000 |
4 | Utenriks | 33 837 607 000 |
5 | Justis | 18 323 381 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 15 842 449 000 |
7 | Arbeid og sosial | 291 975 086 000 |
8 | Forsvar | 33 704 380 000 |
9 | Næring | 4 163 040 000 |
10 | Fiskeri | 226 677 000 |
11 | Landbruk | 14 180 176 000 |
12 | Olje og energi | -75 637 837 000 |
13 | Miljø | 4 194 547 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 598 683 000 |
15 | Helse | 127 538 345 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 44 586 610 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 29 150 377 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 86 101 740 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 10 531 755 000 |
20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -393 600 000 |
21 | Finansadministrasjon mv. | 30 570 266 000 |
22 | Skatter, avgifter
og toll | -798 951 932 000 |
23 | Utbytte mv. | -21 660 652 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -67 614 364 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert
nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar et større
ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger
økes med 500.
C
Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene, fra 40 pst. til 20 pst.
D
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å stabilisere forskningsinnsatsen for alternativ
behandling på et høyere nivå enn i dag, spesielt grunnfinansieringen
via Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
Forslag 63
Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedrifter der det er enighet mellom
ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det
antall stillinger som faktisk er permittert.
Forslag 64
Stortinget ber Regjeringen undersøke de resultatene
foreningen KOS viser til og komme tilbake til Stortinget med en
evaluering.
Komiteen viser til
Meld. St. 1 (2009–2010), Prop. 1 S (2009–2010), Prop. 1 S Tillegg
1–3 (2009–2010) og til merknadene over, og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2010 fastsettes følgende bevilgningsrammer i samsvar med inndelingen
i rammeområder vedtatt av Stortinget 22. oktober 2009, supplert
med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 12 610 853 000 |
2 | Familie og forbruker | 63 708 540 000 |
3 | Kultur | 6 605 845 000 |
4 | Utenriks | 33 837 607 000 |
5 | Justis | 18 363 381 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 15 816 649 000 |
7 | Arbeid og sosial | 293 149 986 000 |
8 | Forsvar | 33 705 944 000 |
9 | Næring | 5 283 840 000 |
10 | Fiskeri | 226 677 000 |
11 | Landbruk | 14 301 876 000 |
12 | Olje og energi | -75 657 837 000 |
13 | Miljø | 4 084 547 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 598 683 000 |
15 | Helse | 127 190 345 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 43 029 610 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 28 209 677 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 86 027 840 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 481 755 000 |
20 | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | -383 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 30 739 666 000 |
22 | Skatter, avgifter
og toll | -799 394 432 000 |
23 | Utbytte mv. | -21 146 452 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -66 609 000 000 |
II
Meld. St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010
– vedlegges protokollen.
Det opplyses om følgende trykkfeil i Meld. St.
1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010.
I andre avsnitt i andre spalte står det:
"Anslagene for norsk økonomi er oppsummert i tabell
2.3."
Det skal stå:
"Anslagene for norsk økonomi er oppsummert i tabell
2.2."
I siste setning i avsnitt 2.5 står det:
"I USA og euroområdet er ledigheten nå henholdsvis
9,8 og 9,5 pst. av arbeidsstyrken, og den anslås
å øke til 10 pst. i USA og 11 3/4 pst. i euroområdet i 2010."
Det skal stå:
"I USA og euroområdet er ledigheten nå henholdsvis
9,8 og 9,6 pst. av arbeidsstyrken, og den anslås
å øke til 10 pst. i USA og 11 3/4 pst. i euroområdet i 2010."
I overskriften til figur 2.21C står det:
"Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Mrd. 2009-kroner"
Det skal stå:
"Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Mrd. 2010-kroner"
I figur 3.18 er tallene for Storbritannia og
Japan feil. Feilen er korrigert i tallene bak figurene på Finansdepartementets
internettside www.statsbudsjettet.no.
I tabell 4.6 skal følgende fotnoter inn:
Fotnote 1 til overskriften
i tabellen: "Totaltallene samsvarer med definisjonene i nasjonalregnskapet,
men inndelingen i skattearter avviker noe."
Fotnote 2 til kolonneteksten "Trygde- og
pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper": "Blant annet
Statens pensjonskasse"
Fotnote 3 til kolonneteksten "Andre skatter
og avgifter": "Herunder en del inntektsposter som grupperes som
skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt
i statsbudsjettet."
I andre setning i avsnitt 5.2.3 står det:
"Markedsverdien til Statens pensjonsfond – Norge
var 98,9 mrd. kroner per 30. juni 2008, som er 11,2 mrd. kroner
høyere enn verdien ved inngangen til året."
Det skal stå:
"Markedsverdien til Statens pensjonsfond – Norge
var 98,9 mrd. kroner per 30. juni 2009, som er 11,2 mrd. kroner
høyere enn verdien ved inngangen til året."
I underteksten til figur 7.8 står det:
"Status for tilstandsgraden for fredete bygninger i
privat eie pr. mai 2008. Antall bygninger"
Det skal stå:
"Status for tilstandsgraden for fredete bygninger i
privat eie pr. mai 2009. Antall bygninger"
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2009
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |