Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet
for 2009 utgjør 1 413,3 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner
og overføringer til Statens pensjonsfond – Utland. Dette er 42,7 mrd.
kroner høyere enn det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst.
Hovedårsaken til utgiftsøkningen er lånetransaksjoner på til sammen
vel 140 mrd. kroner knyttet til ulike tiltak i forbindelse med urolighetene
i finansmarkedet det siste året, herunder 50 mrd. kroner til Statens obligasjonsfond,
50 mrd. kroner til Statens finansfond og 30 mrd. kroner i lån til
Eksportfinans ASA. I motsatt retning trekker lavere anslag på overføringer
til Statens pensjonsfond – Utland med om lag 130 mrd. kroner, jf.
nærmere omtale i pkt. 7.1.4 i Gul bok.
Utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner
og overføring til Statens pensjonsfond – Utland, anslås utgiftene
28,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes i
stor grad utgiftsøkninger i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009)
Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid på om
lag 20,4 mrd. kroner. Merutgiftene som ble vedtatt i forbindelse
med tiltakspakken var i hovedsak knyttet til kommunesektoren, samferdselssektoren,
ulike miljøtiltak, tiltak for kompetanse og arbeidsliv og offentlige
byggeprosjekter. I tilknytning til tiltakspakken ble anslaget for
dagpenger satt opp med om lag 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert
budsjett 2009. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett økte
utgiftene med ytterligere om lag 8,7 mrd. kroner, hvorav økt anslag
for dagpenger og renteutgifter utgjorde til sammen 3,9 mrd. kroner.
Merutgifter som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009 var i hovedsak knyttet til anslagsendringer i folketrygden
og økt rammetilskudd til kommunene. I tillegg ble det vedtatt en
rekke tileggsbevilgninger på enkelte utvalgte områder for å forsterke
tiltakspakken fra januar. Dette gjaldt bl.a. flere studieplasser
i 2009, styrking av arbeidsmarkedstiltak og diverse offentlige byggeprosjekter.
I anslag på regnskap for 2009 er det innarbeidet justeringer
i anslagene for dagpenger og renteutgifter som til sammen innebærer
at utgiftene settes ned med vel 0,6 mrd. kroner. Utover dette er
det i anslag på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger
som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke
budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.
Dette inkluderer bl.a. ny informasjon om utgiftsutviklingen under
regelstyrte ordninger og tilleggsbevilgninger som er fremmet om
bl.a. økte utgifter for dekke ekstraordinære utgifter som følge
av ny influensa A (H1N1) og forslag som vil bli fremmet om bl.a.
økte driftsutgifter i politiet til å følge opp avtalen om endringer
i lønns- og arbeidstidsbestemmelsene i politiet som ble inngått
9. juli 2009.
I saldert budsjett ble det bevilget 13,1 mrd.
kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen ble
redusert med 2,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009 som følge av lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn
i saldert budsjett. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at
bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv.
dekkes ved reduksjon av kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret
i staten og trygdeoppgjøret mv. er gjennomført, og de bevilgningsmessige
konsekvensene av disse oppgjørene er i anslag på regnskap fordelt
på en rekke kapitler og poster. Dette bidrar til å forklare at nivået
på driftsutgiftene er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom
kapittel 2309 i sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens
merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret isolert sett øker overføringene
på statsbudsjettet.
I nysalderingsproposisjonen senere i høst vil
det bli fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen på kapittel
2309.
De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2009
anslås nå til 1 204,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og
overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland. Dette er en nedgang
på 95,6 mrd. kroner i forhold til det budsjettet for 2009 som Stortinget
vedtok i fjor høst. Reduksjonen skyldes i stor grad at anslagene
for inntekter fra petroleumsvirksomheten er satt ned med 131 mrd.
kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett 2009. I tillegg
settes anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge
ned med om lag 28,6 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte
overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet
som følge av at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå anslås
69,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens pensjonsfond – Utland anslås nå å bli
40,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
er satt ned med 28,6 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2009
er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel og lønns- og prisvekst. Inntektene fra merverdiavgiften
er redusert med om lag 21 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og
toll samlet sett er satt ned med 7 mrd. kroner. I tillegg er anslaget
for direkte skatter og folketrygdavgifter redusert med til sammen
0,6 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2009
i fjor høst, er utbyttebetalingene utenom fra StatoilHydro ASA redusert
med 6,5 mrd. kroner, mens inntektene fra salg av klimakvoter er
redusert med 1,3 mrd. kroner i 2009. Videre er anslaget for renteinntektene
satt ned med 4,2 mrd. kroner siden saldert budsjett 2009.
Tilbakebetalinger på lån mv. forventes nå å
bli 63,9 mrd. kroner, som er 6,8 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett 2009.
Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes
i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter,
dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak. Ved
salderingen av statsbudsjettet for 2009 samtykket Stortinget i at
det anslåtte finansieringsbehovet på 59,8 mrd. kroner ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i
år og oppdatert anslag for dagpenger, innebærer at utgiftene under
folketrygden øker med 12,2 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter
fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,0 mrd. kroner
høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå
til 71,0 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet
forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2009 basert på
anslagsendringer mv. gjennom året.
Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket petroleumsvirksomhetens
utgifter danner netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Inntekts-
og utgiftselementene som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter
og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av
andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og overføringer til
Statens petroleumsforsikringsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 25,8 mrd. kroner i 2009. Dette er 0,9 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett. Både lavere utgifter til investeringer
og lavere utbetalinger til Statens petroleumsforsikringsfond bidrar
til de reduserte utgiftene.
Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat,
avskrivninger og renter, og anslås til 104,2 mrd. kroner i 2009.
I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 149,6 mrd.
kroner, noe som innebærer at anslaget er redusert med 45,5 mrd.
kroner. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt
og avgift på utvinning, inkludert CO2-
og NOx-avgift, samt aksjeutbytte fra
StatoilHydro ASA. Staten har i 2009 mottatt utbytte på om lag 15,5 mrd.
kroner fra StatoilHydro. Dette er 1,5 mrd. kroner lavere enn i saldert
budsjett. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
i 2009 anslås til 170,9 mrd. kroner, medregnet CO2-
og NOx-avgift. Anslaget er 84,1 mrd.
kroner lavere enn i saldert budsjett. De reduserte petroleumsinntektene
skyldes i hovedsak at oljeprisen nå anslås til 375 kroner pr. fat,
mens bevilgningene i saldert budsjett 2009 var basert på en oljeprisforutsetning
på 500 kroner pr. fat.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 264,7 mrd. kroner i 2009. Dette er 130,1 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett 2009.
Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet
fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde
5. mars 2009 en eierandel på 67 pst. i StatoilHydro ASA og var med
dette ferdig med aksjekjøpet. Staten har i alt kjøpt 143,4 mill.
aksjer i selskapet til en samlet pris av om lag 19,3 mrd. kroner,
tilsvarende om lag 134,5 kroner pr. aksje. Av det totale aksjekjøpet
ble 18,4 millioner aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill.
kroner. I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån
til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed lånetransaksjoner knyttet
til petroleumsvirksomheten 2 187 mill. kroner i anslag på regnskap 2009.
Utgiftene til kjøp av aksjer i StatoilHydro inngår i netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten, og er ikke en del av kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
– Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til
Statens pensjonsfond – Utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten
i 2009 anslås som nevnt over å bli 264,7 mrd. kroner.
Samlet overføring fra Statens pensjonsfond – Utland
til statsbudsjettet er i saldert budsjett fastsatt til 48,7 mrd.
kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2009 anslås nå til 118,1 mrd. kroner,
eller 69,4 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp. Det er i anslag
på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som
vil bli fremmet i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke
budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet
for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for
det oljekorrigerte underskuddet i 2009. Det vil i nysalderingsproposisjonen
bli fremmet oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret
overføring fra Statens pensjonsfond – Utland til statskassen i 2009.
Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås nå
til 2 597 mrd. kroner ved utløpet av 2009, mens kapitalen i Statens
pensjonsfond – Norge anslås til 100,6 mrd. kroner. Samlet anslås dermed
kapitalen i Statens pensjonsfond til 2 698 mrd. kroner ved utløpet
av 2009.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring
fra Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov
vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere
opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond Utland.
I saldert budsjett 2009 ble brutto finansieringsbehov anslått til 70,1 mrd.
kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 206,2 mrd. kroner.
Endringen fra saldert budsjett skyldes i hovedsak økte lånetransaksjoner
på til sammen 130 mill. kroner knyttet til opprettelsen av Statens
obligasjonsfond, Statens finansfond og lån til Eksportfinans ASA
i første halvår. Det er usikkert hvor store de faktiske utbetalingene
fra disse ordningene vil bli i 2009.
I Gul bok avsnitt 7.2 er det redegjort for statsregnskapet
for 1. halvår 2009. Videre er det i proposisjonen kapittel 8 redegjort
for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2001–2009.