Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever
at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Strukturpolitikken
skal bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre
må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med
høy produktivitet og god lønnsomhet.
Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av
ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser
som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem,
kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes.
For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser
som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor
rammene for en forsvarlig forvaltning.
Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter,
innpass i markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er avgjørende
for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Derfor
er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og innovasjon
og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.
OECD-landene har gjennomført omfattende reformer
av reguleringene i produktmarkedene. Undersøkelser viser at reformene
gjennomgående har ført til nedbygging av reguleringer som hindrer
konkurranse. Utviklingen i Norge har i hovedtrekk vært på linje
med reformene i andre OECD-land.
Regjeringen legger særlig vekt på:
Å fornye offentlig
sektor. Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å forbedre
og effektivisere offentlig sektor bl.a. gjennom en målbevisst satsing
på økt bruk av IKT i kontakten med husholdninger og næringsliv.
God kvalitet på offentlige tjenester er viktig for å møte økte krav og
forventninger til offentlige tjenester og for oppslutningen om fellesskapsløsningene.
Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for
å møte økte helse-, omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen
av befolkningen.
Å legge til rette for innovasjon i næringslivet
og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering
har vært 4,8 pst. i perioden 2006–2009. Regjeringen har lagt fram
stortingsmeldinger om både innovasjonspolitikken og forskningspolitikken.
Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak
og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader
og til større forutsigbarhet for brukerne.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,
særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv.
All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer
og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Skatter og avgifter
påvirker også ressursbruken i økonomien. Regjeringen er opptatt
av at skattesystemet skal være legitimt og rettferdig og virke omfordelende.
For å sikre dette må en unngå hull i systemet som gjør det mulig
å omgå skatten. Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk
og produksjon i en miljøvennlig retning og bidra til mer effektiv ressursbruk.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved
å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte
innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet,
samt å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene
hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det
har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes
styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring,
og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave
som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse
medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå
vil føre til betydelige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er
av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta
i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering,
og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper
og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om
uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget
om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette
er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre
billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor
å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden
2005 til 2010. Utgiftene vokser vesentlig mer enn inntektene. Den
sterke utgiftsveksten er utfordrende fordi befolkningsutviklingen tilsier
at utgiftene til pensjon, helse og omsorg vil øke ytterligere etter
2020. Budsjettpolitikken er derfor ikke bærekraftig.
(Beløp i mill. kroner.)
| 2005 | 2010 | Vekst |
Utgifter i alt | 650 053 | 907 496 | 40 pst. |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 138 553 | 51 pst. |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 51 108 | 27 pst. |
Overføringer | 518 059 | 717 835 | 39 pst. |
Disse medlemmer mener det er
behov for reformer som kan gi oss et mindre overadministrert Norge.
Målet for reformarbeidet må være å sikre innbyggerne et bedre tjenestetilbud
og bedriftene mindre byråkrati å forholde seg til.
1. Gjennomføre en omfattende
oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og
mer robuste kommuner. For 2010 gjeninnføres ordningen hvor kommuner
som slår seg sammen kan få støtte til bl.a. infrastruktur.
2. Legge ned fylkeskommunen fra 2012.
3. Redusere antallet fylkesmannsembeter
og begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak
til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.
4. Stoppe veksten i statlig administrasjon.
Nye oppgavene må i større grad løses ved at ressurser omprioriteres.
5. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang
av direktorater og tilsyn hvor målet skal være å redusere antallet,
unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift.
6. Fristille flere statlige forvaltningsorgan
og sikre markedseksponering. Det er dokumentert at de aller fleste
foretakene som ble fristilt på 90- og begynnelsen av 2000-tallet
nå produserer flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. Høyre
vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap: Ett selskap
etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens
eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger
overføres til dette selskapet. Et annet selskap etableres, og skal
utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt
virksomhet.
7. Innføre nøytral momsordning for staten, herunder
helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse
og dermed bidra til reduserte kostnader. Erfaringen fra svenske sykehus
viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger
på mellom 20 og 25 pst.
8. Modernisere statens bygge- og eiendomspolitikk.
Et reformforslag fremmet av regjeringen Bondevik II høsten 2005
viste at dette kan frigjøre mellom 1 og 2 mrd. kroner på sikt. Reformen
omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker
og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom.
9. Økt bruk av offentlig-privat samarbeid
ved bygging av infrastruktur og andre større byggeprosjekter.
10. Sette tydelige mål for effektivisering.
Ifølge Perspektivmeldingen viser nyere anvendt forskning på enkeltsektor
som bl.a. vann og avløp, arbeidskontorene, et potensial for effektivisering på
mellom 10 og 26 pst., dersom alle tjenesteleverandører var like
effektive som den beste på sitt område.
11. Forenkle regelverk for bedriftene ved
bl.a. å redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven og
oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Norsk næringsliv
har om lag 60 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til
etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Høyre vil
ha en handlingsplan med tiltak som gir en reduksjon i administrative
utgifter på 25 pst.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2005 til 2010 har vært en sterk vekst i de offentlige
utgiftene uten at tilbudet til befolkningen har blitt tilsvarende
forbedret. Det er grundig dokumentert at Norge ligger høyt i bevilgningsnivå
til skole, helse og andre områder uten at tilbudet er tilsvarende
godt. Disse medlemmer vil derfor åpne for mer samarbeid
med private for å utløse nytenkning i offentlig sektor og for å
utnytte ressursene bedre.