I proposisjonen legger Samferdselsdepartementet
fram forslag om utbygging og finansiering av E6 på strekningen Øyer–Tingberg–Tretten.
Prosjektet har en lengde på om lag 13 km og
utgjør første etappe i en utbygging av E6 nordover fra Lillehammer.
Strekningen har dårlig kurvatur og tilfredsstiller ikke kravene
til standard ut fra vegens funksjon og trafikkbelastning. 9 personer
ble drept og 66 personer skadd, av disse er 12 hardt skadd, i 44
trafikkulykker i perioden 1997-2006.
Ny E6 fra Øyer til Rustberg vil i hovedsak følge eksisterende
trasé fra sør. Videre går E6 i ny trasé i tunnel forbi Skarsmoen
til Tretten. Ombygging av tilstøtende lokalvegnett inngår i prosjektet.
I tillegg omfatter prosjektet tiltak på rv 254 med bygging av ny
bru over Lågen og planskilt kryss med Dovrebanen.
E6 bygges som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.
Den om lag 4 km lange tunnelen bygges med ett løp og midtfelt. Vegprosjektet
korter inn E6 med om lag 2 km.
Utbygging av E6 Øyer–Tretten med tilstøtende vegnett
vil føre til bedret framkommelighet og tryggere forhold på strekningen
for alle trafikantgrupper, på en vegstrekning som fram til nå har
vært sterkt ulykkesbelastet.
Utbygging av parsellen Øyer–Tingberg gir en trafikksikker
E6 fra Lillehammer til Tretten med sammenhengende lokalveg og gang-
og sykkelveg på strekningen. I tillegg til betydelige reduksjoner
i ulykkene medfører også prosjektet en innkorting av E6 med 2 km
og dermed store tidsbesparelser for trafikantene. Prosjektets netto nytte
(NN) er høy, om lag 450 mill. kroner med 4,5 pst. kalkulasjonsrente.
Netto nytte pr. investert krone (NN/K) er beregnet til om lag 0,6.
Det er gjennomført utvidet ekstern kvalitetssikring
av prosjektet (KS2). Departementet legger til grunn en styringsramme
omregnet til 2009-nivå på 880 mill. kroner og kostnadsramme på 950
mill. kroner.
Den lokalpolitiske behandlingen er nærmere omtalt
i kapittel 3 i proposisjonen.
Det er forventet at E6 mellom Øyer og Tretten
i 2008 vil ha en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på om lag
7100 kjøretøy i 2008. Tungtrafikkandelen er på om lag 19 pst. Den gjennomsnittlige
sommertrafikken (SDT) er mer enn 35 pst. over ÅDT. Gjennomsnittlig
årlig trafikkvekst de siste 10 årene har vært over 2 pst. Rv 254
har en ÅDT på om lag 1 700 kjøretøy.
For den generelle trafikkutviklingen fra 2008
er prognosene som ble utviklet for Oppland i forbindelse med Nasjonal
transportplan 2010–2019 lagt til grunn, dvs. en trafikkvekst på
1,2 pst. pr. år i perioden 2008–2010, 0,5 pst. i 2010–2014, 0,8
pst. i 2014–2020 og 1,1 pst. i 2020–2030.
Betalende ÅDT på E6 og parallellvegen (gammel
E6) er i åpningsåret 2012 beregnet til om lag 6 700 kjøretøy.
Det er lagt opp til anleggsstart for prosjektet
E6 Øyer–Tretten høsten 2009 og åpning for trafikk høsten 2012. Utbyggingen
er forutsatt finansiert med statlige midler og bompenger, jf. kapittel
5 i proposisjonen.
I tråd med godkjente reguleringsplaner er det lagt
opp til å etablere bomstasjoner på ny E6 mellom Tingberg og Rustberg
og på framtidig fylkesveg gjennom Skarsmoen (eksisterende E6). Det
er lagt til grunn etterskuddsinnkreving i automatiske, ubemannede
stasjoner. Bomstasjonene settes i drift når anlegget åpnes for trafikk.
Bomstasjonene er basert på Autopass-systemet.
Bompengebidraget er til sammen beregnet å utgjøre
828 mill. kroner, fordelt med 457 mill. kroner til investeringer,
290 mill. kroner til lånerenter og 81 mill. kroner i innkrevingskostnader.
Finansieringsplanen er vist i tabell 5.1 i proposisjonen.
Tabell 5.1 Forslag til finansieringsplan
Mill. 2009-kroner |
| 2006–2009 | 2010–2013 | Sum | |
| Offentlige midler | Bompenger | Offentlige midler | Bompenger | Offentlige midler | Bompenger | Sum |
E6-delen | 50 | 40 | 335 | 352 | 385 | 392 | 777 |
Rv 254-delen | | | 38 | 56 | 38 | 56 | 94 |
Bomstasjoner | | | | 9 | | 9 | 9 |
Sum | 50 | 40 | 373 | 417 | 423 | 457 | 880 |
Prosjektet framstår etter Samferdselsdepartementets
vurdering som et robust prosjekt og er forutsatt nedbetalt godt
innenfor 15 års innkrevingsperiode.
Rv 254 inngår i Vegdirektoratets forslag til framtidig
fylkeskommunalt vegnett som en del av forvaltningsreformen. Forvaltningsreformen vil
føre til at Oppland fylkeskommune blir ansvarlig for å bevilge forutsatte
offentlige midler til denne delen av prosjektet, inklusive forutsatt andel
av en eventuell kostnadsøkning.
Eventuelle kostnadsoverskridelser ut over prisstigning
på E6-delen og på rv 254-delen skal dekkes i samsvar med gjeldende
retningslinjer for bompengeprosjekter som beskrevet i kapittel 5
i proposisjonen.
Samferdselsdepartementet slutter seg til det lokale
forslaget til bompengeordning og legger vekt på at det er stor lokal
enighet om å prioritere prosjektet og å delfinansiere utbyggingen
med bompenger.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at vilkårene
for betinget refusjon ikke lenger er tilstede og forutsetter at
fylkeskommunen slutter seg til anbefalingen om at det ikke legges
opp til betinget refusjon. Det er en forutsetning at bompengeselskapet
inngår bindende avtale om en lavere rente enn 6,5 pst. for en periode
på 10–15 år. Samferdselsdepartementet forutsetter at dokumentasjon
for avtale om rentenivået blir sendt Vegdirektoratet før bompengeavtalen
blir underskrevet.
Etter at Stortinget har fattet vedtak om utbygging og
finansiering av prosjektet E6 Øyer–Tretten, vil det bli inngått
avtale mellom Vegdirektoratet og bompengeselskapet i tråd med gjeldende standardavtale
og de forutsetningene som er lagt til grunn for proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til behandling
av St.meld. nr. 24 (2003–2004), og at prosjektet Tingberg–Tretten
på E6 i Gudbrandsdalen er et prosjekt som ligger inne i Statens
vegvesens handlingsprogram for perioden 2006–2009.
Flertallet mener at det er svært
viktig å få gjennomført dette prosjektet som utgjør første etappe i
en utbygging av E6 nordover fra Lillehammer. Flertallet viser
til at prosjektet er utvidet med utbedring og bygging av midtrekkverk
på strekningen fra Øyer (Granrudmoen) til Tingberg. Flertallet viser
videre til at prosjektet også omfatter tiltak på rv 254 med bygging
av ny bru over Lågen og planskilt kryss med Dovrebanen.
Flertallet understreker at utbyggingen
vil føre til bedret fremkommelighet og tryggere forhold på strekningen
for alle trafikantgrupper på en vegstrekning som frem til nå har
vært sterkt ulykkesbelastet.
Flertallet vil peke på at utbyggingen
av parsellen Øyer–Tingberg gir en trafikksikker E6 fra Lillehammer
til Tretten med sammenhengende lokalveg og gang- og sykkelveg på
strekningen. Flertallet viser ellers til at i tillegg
til betydelige reduksjoner i ulykkene, medfører prosjektet også
en innkorting av E6 med 2 km. Disse effektene, ulykkesreduksjoner
og tidsbesparelser, medfører at prosjektets nettonytte er høy.
Videre viser flertallet til at
prosjektet fremstår som et robust prosjekt og at det er beregnet
en innkrevingsperiode på 13 1/2 år. En beregning med pessimistiske
forutsetninger viser at prosjektet finansieres ved å øke innkrevingsperioden
med 1 1/2 år.
Flertallet har merket seg at
Samferdselsdepartementet legger til grunn at vilkårene for betinget refusjon
ikke lenger er tilstede.
Flertallet viser til at det er
lagt til grunn etterskuddsinnkreving i automatiske ubemannede bomstasjoner
basert på Autopass-systemet.
Flertallet understreker at det
er viktig å gjøre det som er mulig for å få en kostnadseffektiv
innkreving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det av proposisjonen
går fram at den om lag 4 km lange tunnelen ("Skarsmotunnelen") planlegges
med ett løp og midtfelt.
Flertallet viser til Samferdselsdepartementets svar
datert 27. mai 2009 på spørsmål fra komiteen (vedlagt). Det er der
vist til at tunnelsikkerhetsforskriften gir som konsekvens at Skarsmotunnelen
må bygges ut med rømningstunnel eller til to tunnelløp når ÅDT passerer 8 000,
og at dette tilsvarer en sommerdøgnstrafikk på 10 800. På denne
bakgrunn anbefaler Statens vegvesen at tunnelløp nr. 2 bygges fullt ut
og er ferdigstilt når ÅDT passerer 8 000. Statens vegvesen antar
at denne trafikkmengden vil komme om lag 14 år etter åpning av første
tunnel. Flertallet støtter en slik totrinns utbygging av
Skarsmotunnelen, og forutsetter at Regjeringen presenterer en slik
videre utbygging av tunnelen for Stortinget på egnet måte når det
blir aktuelt.
Flertallet viser til at strekningen
for øvrig planlegges som 2-felts veg med midtdeler og forbikjøringsfelt. Flertallet viser
videre til departementets svar datert 27. mai 2009 på spørsmål fra
komiteen (vedlagt), at vegbredden vil bli 13,5 m på tofeltsstrekninger
og 17,5 m på strekninger med tosidig forbikjøringsfelt. Det opplyses
i det samme brevet at rv 2 mellom Kløfta og Nybakk er bygget med
16 m bredde, og at denne løsningen i realiteten er veg med midtrekkverk
og gjennomgående forbikjøringsfelt i begge retninger. Det er også
i dette brevet opplyst at det for tre områder er behov for reguleringsendringer
dersom det skal bygges veg med fire kjørefelt på strekningen på
E6 som er i dagen.
Med henvisning til dette mener flertallet at Statens
vegvesen bør vurdere mulighetene for å bygge fire kjørefelt på de
delene av E6 som er veg i dagen. Dette forutsetter at etaten i samarbeid
med planmyndighetene, finner løsninger knyttet til de ovennevnte
behovene for reguleringsendringer som ikke medfører utsatt ferdigstillelse
av vegprosjektet. Det vil videre også være en forutsetning at en
utvidelse til gjennomgående fire kjørefelt på strekningen Øyer–Tretten
utenom tunnelen, lar seg gjennomføre innenfor de kostnadsrammene
og det finansieringsopplegget som proposisjonen legger opp til
Flertallet viser ellers til proposisjonen
og slutter seg til forslag til vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, viser
til at Regjeringen i perioden 2005–2006 til og med 2008–2009 aktivt
har åpnet for økt andel bompenger i bompengefinansierte prosjekter. Bompenger
brukes ikke bare til investering i kollektivtrafikk, men også til
drift. Disse medlemmer viser til at under denne regjeringen
er bompengefinansiering blitt en av hovedpilarene i statens finansiering
av investeringer i samferdselsmessig infrastruktur.
Disse medlemmer mener dette er
en uheldig utvikling og helt unødvendig. Norge er rikere enn noen
gang tidligere. Disse medlemmer viser til at det
etter Fremskrittspartiets mening er viktigere enn noen gang at deler
av avkastningen av landets formue investeres i innenlands realkapital
uten risiko, og ikke bare i utenlandske finansmarkeder med svært
høy risiko. Disse medlemmer peker på at finanskrisen
og den realøkonomiske internasjonale krisen som har rammet globalt
og i Norge fra høsten 2008, har vist hvor riktig en slik politikk
er.
Disse medlemmer viser til at
samlet bompengeinnbetaling fra bilistene i 2007 var på ca. 4 000
mill. kroner, og at innbetalingene i 2009 vil bli på hele 5 990
mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at statens
egne investeringer til riksveger oppgitt i kap. 1320 post 30 i statsbudsjettet
for 2009 er ca. 6,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at såkalt "lokal enighet" er politisk enighet gjennom flertallsvedtak
i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt direkte
gjennom lokal folkeavstemming, slik disse medlemmer mener
man bør gjøre. Befolkningen i berørte områder blir heller ikke gjort
oppmerksom på de store finanskostnadene og de store innkrevingskostnadene
som følger med bompengefinansiering, og som også skal betales av
bilistene i tillegg til bidraget til finansieringen av selve investeringsprosjektet. Disse
medlemmer viser til at bompengefinansiering som hovedregel
har nedbetalingstid på 15 år, og at vedtak om bompengefinansiering
griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne som må betale
i svært lang tid, Disse medlemmer mener derfor at
det er rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale
seg om bruken av bompenger. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har merket seg at de øvrige partiene systematisk
avviser bruk av folkeavstemming om slike saker og lokalt avviser
forslag fra Fremskrittspartiets representanter om dette.
Disse medlemmer viser også til
at andelen bompenger i prosjekter som bompengefinansieres øker,
mens statens andel reduseres tilsvarende. Disse medlemmer viser
også til at en stadig større andel av innbetalte bompenger brukes
til andre formål enn veibygging, og etter regjeringspartienes siste
endring av veiloven også til drift av kollektivtrafikk.
Disse medlemmer peker også på
de store innkrevings- og rentekostnadene som i mange slike saker
pålegges bilistene i tillegg til netto bompengebidrag til prosjektets
finansiering. I de bompengefinansierte samferdselsprosjektene Regjeringen
har fremsendt til Stortinget i de tre første sesjonene med unntak
av Oslopakke 3, er denne ekstraregningen svært stor; hhv. 1,6 mrd. kroner
og 4,2 mrd. kroner i innkreving og rentekostnader. Det innebærer
at bilistene i mange tilfeller faktisk må betale mer enn det prosjektene koster
å bygge, og samlet sett betaler tilnærmet 100 pst. av det prosjektene
koster å bygge.
Disse medlemmer viser til at
for Oslopakke 3 alene er innkrevingskostnadene 2,85 mrd. kroner,
og av bompengene går 40 pst. av samlet investeringsbeløp til kollektivformål.
Disse medlemmer peker på at i
bompengesakene som hittil har vært lagt frem for Stortinget, har
de store ekstrakostnadene som bilistene skal betale gjennom bompenger
– spesielt finansieringskostnader – vært godt skjult. Disse
medlemmer har måttet be om å få oppgitt finansieringskostnadene
gjennom spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen.
Disse medlemmer har merket seg
statsråd Navarsetes uttalelser i replikkordskiftet da St.prp. nr.
31 (2008–2009) ble behandlet i Stortinget 26. februar 2009, sitat:
"Det er heller ikkje slik at Stortinget ikkje er
opplyst, eller at lokale styresmakter ikkje er det. Ein veit at
gjennom å lånefinansiere bompengeprosjekt, får ein finansieringskostnader,
til liks med det me får når me byggjer eit hus og lånefinansierer
det huset. Eg trur at alle vaksne og oppegåande menneske i Noreg
skjønar det. Eg ser ikkje at me unnslår nokon opplysningar, verken
til lokale styresmakter, som sjølvsagt har dette med i sine vurderingar,
eller til Stortinget. Så kan ein sjølvsagt diskutere forma som dette
vart lagt fram i. Det kan me ha ein dialog på."
Disse medlemmer har merket seg
at Samferdselsdepartementet nå har endret praksis, og nå opplyser
tydeligere og åpent hva samlet bompengebidrag utgjør og hva pengene
skal brukes til. Disse medlemmer understreker at disse
opplysningene også må fremkomme når saker som omhandler bompengefinansiering
behandles på hhv. kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
Disse medlemmer viser til at
anslag over statens inntekter fra bilbruk i perioden 2010–2019, som
er tidsperioden for den nye nasjonale transportplanen som nå er
under behandling i Stortinget, vil være mer enn 700 mrd. kroner.
I Regjeringens forslag til NTP 2010–2019 er det foreslått å bruke
knappe 219 mrd. kroner til vegformål. I tillegg skal bilistene betale
minst 75 mrd. kroner i bompenger. Ubalansen mellom statens inntekter
på bilbruk og statens investering til vegformål er omfattende; nesten
500 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette illustrerer
og understreker at investering i modernisering av vegnettet i Norge
kan og bør skje mye fortere enn det Regjeringen har foreslått, og
uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger
til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker
at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering, er å samle
støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse
medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er infrastruktur
og må behandles som investering i statlige budsjetter. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet
et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal
øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett
som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning sammen
med bruk av statlige lån gjøre det mulig med nødvendig vegbygging
i Norge uten bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer viser bl.a. til
forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med
70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer peker også på
omdanning av de statlige fagetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket til statlige selskaper som kan ta opp statlige lån
til lav rente. Med et slikt verktøy kan avklart, forutsigbar og
langsiktig finansiering sikres for samlet utbygging av store prosjekter
(prosjektfinansiering) og uten at opplegg for de årlige statsbudsjett
endres. Disse medlemmer har med interesse merket
seg at det fra ulike fagmiljø og fra enkelte politiske hold etter
hvert har vokst frem betydelig interesse for en slik løsning som disse
medlemmer beskriver. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag om dette i Stortinget, som imidlertid
er avvist av samtlige andre partier:
Dokument nr. 8:22
(2007–2008), jf. Innst. S. nr. 115 (2007–2008), Om opprettelse av
et statlig veiselskap,
Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 136 (2007–2008), Om omorganisering av etaten Jernbaneverket
til statlig selskap, og
Dokument nr. 8:79 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 243 (2007–2008), Om omorganisering av etaten Kystverket til
statlig selskap.
Disse medlemmer mener det er
viktig at en slik evaluering av bruk av bompengefinansiering også
omfatter forslag om alternative finansieringsløsninger som kan sikre
forsert utbygging av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett
i Norge uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet ikke synes å ha en samlet oversikt over
bilistenes årlige bompengeinnbetaling i landets operative og vedtatte
bompengefinansierte prosjekter og bomringer. Disse medlemmer viser
til svar på skriftlig spørsmål 942 (2008–2009).
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringens forslag til NTP for perioden 2010–2019 omtaler
en rekke prosjekter der liten statlig finansieringsandel forutsettes
supplert med stor bompengeandel for å få realisert en rekke riksveiprosjekter,
uten at det foreligger en samlet oversikt over de nye årlige kostnadene
for bilistene. Disse medlemmer viser også til at
årlig virksomhet i de mange bompengeselskapene som håndterer innbetalte
bompenger fra bilistene, er under tilsyn fra Vegdirektoratet. Det
har en rekke år vært rettet til dels svært kritiske merknader til
bomselskapenes kostnader og derved forvaltning av disse midlene.
Disse medlemmer har merket seg
opplysninger om at EU gjennom det såkalte Eurovingettdirektivet
ser ut til å ville tvinge Norge til å redusere rabattene for godstrafikk
i bompengefinansierte veganlegg. Disse medlemmer peker
på at en slik lav og flat rabattsats vil kunne få stor betydning
for prisfastsettelsen i både eksisterende og planlagte vegprosjekt
der bompengefinansiering er brukt; både passeringskostnad og innkrevingstid
vil kunne øke betydelig. Disse medlemmer peker på
at også dette forholdet understreker at bompengefinansiering av
offentlig veg i Norge bør opphøre og eksisterende bompengeinnkreving
avvikles, slik Fremskrittspartiet lenge har foreslått.
Disse medlemmer viser til at
EUs Eurovignettdirektiv 2006/38/EF åpner for at inntil 15 pst. av
bompengemidlene kan brukes til å finansiere alternativ infrastruktur
som jernbane og innenlandske vannveier som kanaler og elver. Disse
medlemmer påpeker at direktivet dessuten åpner for at EU-land
ved bompengeinnkreving for kjøretøy over 3,5 tonn, kan inkludere vanskelig
kvantifiserbare kostnader knyttet til veitransport, som utgifter
knyttet til køer, forurensning, støy, forringing av landskapet,
helsekostnader og ulykkeskostnader som ikke dekkes av forsikring. Disse
medlemmer viser til artikkel i Aftenposten 11. mai 2009
der det kommer frem at samferdselsministeren selv har vært i Brussel
for å tale Norges sak i Eurovignettsaken, og at resultatet ble at
Norge ikke får unntak fra direktivet.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at nye prosjekter basert på omfattende bompengefinansiering
vedtas uten at det er tatt hensyn til pålegg som nå synes å komme
fra EU, og som på ulike måter kan endre grunnlaget for bruk av bompengefinansiering
betydelig. Disse medlemmer etterlyser informasjon
fra Regjeringen til Stortinget om Eurovignettdirektivet og de konsekvenser
dette direktivet har for igangværende og planlagte vegprosjekt med bompengefinansiering.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til sine forslag i Innst. S. nr. 230 (2008–2009), jf. St.prp.
nr. 58 (2008–2009):
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at staten
omgående overtar bompengegjeld i eksisterende bompengeselskaper
slik at innkreving av bompenger omgående opphører."
"Stortinget
ber Regjeringen snarest legges frem egen sak om statlig finansiering
av gjeld i eksisterende bompengeselskaper og for vedtatte, men ikke
igangsatte prosjekt der bompengefinansiering inngår basert på at
staten overtar eller innløser gjelden."
"Stortinget
ber Regjeringen i samme sak legge frem forslag til bruk av nye finansieringsverktøy for
å sikre nødvendig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
vegnett i Norge i løpet av maksimalt 25 år basert på full statlig
finansiering."
Disse medlemmer understreker
at utbyggingsprosjektet som er omtalt i proposisjon, gjelder strekningen
Øyer–Tingberg–Tretten. Prosjektet er nødvendig for å gi mer effektiv,
sikker og miljøvennlig transportavvikling på E6 i dette området
og på E6 totalt. Disse medlemmer peker på utbyggingen
vil gi tryggere forhold for alle trafikantene på en vegstrekning
der det har vært svært mange ulykker.
Disse medlemmer er derfor for
utbygging og for utbygging basert på full statlig finansiering.
Disse medlemmer har merket seg
følgende opplysninger i proposisjonen:
"Bompengebidraget er til sammen beregnet å utgjøre
828 mill. kr, fordelt med 457 mill. kr til investeringer, 290 mill.
kr til lånerenter og 81 mill. kr i innkrevingskostnader."
Disse medlemmer viser til at
kostnadsrammen i 2009-kroner er oppgitt til 950 mill. kroner og
styringsrammen til 880 mill. kroner. Departementets omtalte "bompengebidrag"
utgjør altså hhv. 87 pst. og 94 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i utbygging av E6 på strekningen
Øyer–Tingberg–Tretten slik prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 59
(2008–2009). Stortinget legger til grunn at utbyggingen finansieres
fullt ut av staten. Samferdselsdepartementet får fullmakt til gjennom
Vegdirektoratet å ta opp nødvendig lån for å gjennomføre utbyggingen.
Statlig finansiering innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett for
2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener primært at
hele strekningen Øyer–Otta på E6 burde vært bygget ut som et helhetlig
prosjekt, og ikke stykkes opp i parseller.
Disse medlemmer mener at denne
parsellvise måten å bygge hovedveier på i Norge, både er fordyrende
og fører til store negative konsekvenser for trafikantene.
Disse medlemmer ser at slik Regjeringen
har håndtert dette, kan dette forsinke parsellen Øyer–Tretten.
Disse medlemmer viser til erfaring
fra tidligere OPS-prosjekt, og mener at en slik organisering vil
bety ferdigstillelse på halve tiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor primært at
hele strekningen Øyer–Otta burde vært bygget ut som ett offentlig-privat
samarbeidsprosjekt (OPS).
Disse medlemmer mener imidlertid
at de resterende parseller på strekningen Tretten–Otta må bygges
ut som ett helhetlig OPS-prosjekt, og at anbudsinnbydelse forberedes
og lyses ut så snart som mulig. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut organisert som OPS-løsning, etter mønster
fra tidligere realiserte OPS-prosjekt i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
primært at hele strekningen Øyer–Otta burde vært bygget ut som ett
prosjekt, men gjerne som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt
(OPS) og basert på full statlig finansiering.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de resterende parseller på strekningen Tretten–Otta må bygges
ut som ett prosjekt, basert på full statlig finansiering, og at
anbudsinnbydelse forberedes og lyses ut så snart som mulig.
Disse medlemmer foreslår:
"Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut basert på full statlig finansiering."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut organisert som OPS-løsning, etter mønster
fra tidligere realiserte OPS-prosjekt i Norge.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget samtykker i utbygging av E6 på strekningen
Øyer–Tingberg–Tretten slik prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 59
(2008–2009). Stortinget legger til grunn at utbyggingen finansieres
fullt ut av staten. Samferdselsdepartementet får fullmakt til gjennom
Vegdirektoratet å ta opp nødvendig lån for å gjennomføre utbyggingen.
Statlig finansiering innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett for
2009.
Forslag 3
Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut basert på full statlig finansiering.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at bompengeselskapet
får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis
bompengefinansiering av utbyggingen etter vilkårene i St.prp. nr.
59 (2008–2009) og Innst. S. nr. 270 (2008–2009).
II
Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å
inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for
finansieringsordningen.
Jeg viser til brev datert 11. mai 2009 fra Stortingets
transport- og kommunikasjons- komité med spørsmål 4 i forbindelse
med komiteen sin behandling av ovennevnte proposisjon.
I proposisjonen står det
at E6 bygges som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.
Er
dette i samsvar med det som trafikktallet tilsier?
Hva vil konsekvensene
for prosjektets framdrift, kostnad og finansiering være om en legger
til grunn at det bygges en smal firefelts veg på strekningen?
I kapittel 4 i proposisjonen er det opplyst
at trafikkmengde pr. døgn (ÅDT) på strekningen var om lag 7 100
kjøretøy i 2008 og er beregnet til om lag 7 300 i 2012. Ny veg er
planlagt åpnet for trafikk i 2012 og trafikken på eksisterende E6 vil
da fordele seg på gammel og ny E6. ÅDT i 2032, 20 år etter vegåpning,
er beregnet å bli mellom 8 500 og 9 000 på ny E6.
Grensa for overgangen mellom tofeltsveg og firefeltsveg
er i vegnormalene angitt til en prognosetrafikk 20 år etter vegåpning
på 12 000 ÅDT. Ny E6 mellom Øyer og Tretten er altså planlagt i
samsvar med gjeldende håndbok 017 Veg- og gateutforming som tofelts
veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i dimensjoneringsklasse
S5. To delstrekninger av vegen vil framstå som smal firefeltsveg
pga av tosidige forbikjøringsfelt.
Ifølge informasjonen jeg har fått fra Vegdirektoratet,
er konsekvensene for prosjektets framdrift ved å legge til grunn
en annen dimensjonering enn hva som følger av vegnormalen, mer enn
2 års utsettelse. Dette følger av at det må utarbeides ny reguleringsplan,
gjennomføres ny KS2 og saken må fremmes for Stortinget på nytt.
Kostnadene er beregnet å øke med om lag 40 pst. Finansiering av
firefeltsløsning er ikke vurdert.
Jeg viser til brev datert 14. mai 2009 fra Stortingets
transport- og kommunikasjons- komité med spørsmål 5 i forbindelse
med komiteen sin behandling av ovennevnte proposisjon.
i. Hva er ÅDT-tallene
for Øyer og Tretten i sommermånedene og andre høytider/ferier, henholdsvis
2008 og beregnet trafikk 2012.
Opplysninger om ÅDT og SDT er gitt i proposisjonens
kapittel 4 hvor det er oppgitt følgende: "Det er forventet at E6
mellom Øyer og Tretten i 2008 vil ha en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT)
på om lag 7100 kjøretøy i 2008. Tungtrafikkandelen er på om lag
19 pst. Den gjennomsnittlige sommertrafikken (SDT) er mer enn 35
pst. over ÅDT."
Det er videre opplyst: "Betalende ÅDT på E6
og parallellvegen (gammel E6) er i åpningsåret 2012 beregnet til
om lag 6700 kjøretøy."
Grunnlaget for disse beregningene i proposisjonen
er et tellepunkt sør for Øyer og lokale tellinger på E6 i Skarsmoen.
Øvrige forutsetninger for beregningene framkommer i nevnte kapittel
i proposisjonen.
ii. Departementet skriver
i svaret at trafikkøkningen frem til 2032 vil være på fra 16,4 til
23,3 pst. Det vil si så lavt ned som 0,8 pst. i året i hele perioden.
De generelle trafikkberegningene er utført
som beskrevet i proposisjonens kapittel 4, andre avsnitt. I bompengeperioden
er lagt til grunn 8 pst. trafikkavvisning, noe det ikke virker å
være tatt høyde for i de prosentutrekninger som er presentert i
spørsmålet.
Nærmeste tellepunkt med kontinuerlig registrering
av trafikken ligger noen kilometer sør for anleggsparsellen. Her
har vi sammenlignbare data fra 1995. Vegsystemet i området ble endret i
1992/93. Trafikkøkningen i perioden 1994 - 2008 (13 år) har vært
om lag 34 pst., dvs. en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 2,6
pst. Et tellepunkt like sør for Otta har sammenlignbare tall for
perioden 1996 - 2008 med en registrert vekst på om lag 24 pst.,
dvs. om lag 2 pst. pr. år.
iii. Departementet referer
til veinormalene med hensyn til endring til 4-felts vei.
For beregninger for eventuell omprosjektering er
det lagt til grunn dimensjoneringsklasse S8, jf. vegnormalene slik
disse framkommer av håndbok 017. Det er i dette tilfellet snakk
om en firefelts veg med bredde 20 m.
Rv 2 mellom Kløfta og Nybakk er bygget med 16
m bredde, jf. St.prp. nr. 64 (2004-2005). Denne løsningen er i realiteten
veg med midtrekkverk og gjennomgående forbikjøringsfelt i begge
retninger og ikke firefelts veg med vegnormalstandard. E18 i Vestfold
er bygd som firefelts veg med vegnormalstandard, jf. for eksempel
St.prp. nr. 60 (2008-2009) hvor det framgår at strekningen Sky –
Langangen planlegges utbygd som firefelts veg med 23 meter vegbredde.µrsmµl40
iv. Departementet refererer
også til at det på strekningen delvis vil være tosidige forbikjøringsfelt
– altså 4-felt.
Det blir to strekninger med tosidig forbikjøringsfelt,
hver på 1,5 km.
v. Hva er det aktuelle
veibredder på hele parsellen i forhold til veksling av felt?
Vegbredden vil bli 13,5 m på tofeltsstrekninger og
17,5 m på strekninger med tosidige forbikjøringsfelt.
vi. Hva er bredde og dimensjonering
på såkalt smal 4-felts vei (rv 2 Gardermoen mot Kongsvinger)?
Det vises til svar på spørsmål iii). Videre
utbygging av rv 2 mellom Nybakk og Kongsvinger med tilhørende dimensjonering
vil bli fremmet for Stortinget senere.
vii. Er det annen dimensjonering
der det er tosidig forbikjøringsfelt enn der det er veksling mellom
2 og 3 felt?
Ensidig forbikjøringsfelt gir vegbredde 15,5
m og tosidig forbikjøringsfelt gir vegbredde 17,5 m. Det er forutsatt
2 m fysisk midtdeler.
viii. Er det riktig at
ved å smalne midtrabattfeltet og erstatte sidebanketter/veiskuldre
med havarilommer som på rv 2? Er i realiteten veibredden tilnærmet
den samme som på planlagt strekning Øyer-Tretten?
Senere ble første setning i spørsmålet presisert til: "Ble det i forbindelse med at rv 2 ble bygget som
smal firefeltveg, foretatt en justering av bredden av midtrabatt-
feltet, og videre en erstatning av sidebanketter/veiskuldre med
havarilommer?"
Det vises til St.prp. nr. 64 (2004-2005) som fastlegger
vegstandard for rv 2 fra Kløfta til Nybakk. Vegen er bygd med midtrabatt
og gjennomgående forbikjøringsfelt på denne strekningen og er tilnærmet
dimensjoneringsklasse S5 i Statens vegvesens håndbok 017 (2008).
Det er ikke foretatt justeringer av bredden av midtrabattfeltet.
Det er ikke foretatt justeringer av sidebanketter/vegskuldre. Det
er etablert stopplommer (havarilommer).
ix. Hvis svar på punkt
viii) spørsmål 8 er ja, hvorfor man må da ha en ny reguleringsprosess?
Kan dette sies å være en mindre justering.
For E6 Øyer – Tretten er det behov for reguleringsendring
for tre områder hvor det i gjeldende reguleringsplan bare er regulert
for tofelts veg. Etter Statens vegvesen sine vurderinger er dette endringer
som bør behandles som ordinære endringer i henhold til kravene i
plan- og bygningsloven.
x. Departementet refererer
til en kostnadsøkning på 40 pst., gjelder dette både vei og tunnel?
Kostnadsøkningen som i mitt brev av 14. mai 2009
er oppgitt å være på om lag 40 pst er regnet ut fra styringsrammen
for utbyggingsprosjektet slik det er presentert i proposisjonen.
Styringsrammen er i proposisjonens kapittel to oppgitt å være fastsatt
til 880 mill. 2009-kroner.
xi. Hva er beregnet kostnadsøkning
på veidelen?
Ekstrakostnad for veg i dagen ved en utvidelse fra
13,5/17,5 m til 20 m er foreløpig grovt anslått til om lag 50 mill.
kr. Ekstra kostnad for å bygge to tunnelløp i stedet for ett er
foreløpig grovt anslått til om lag 320 mill. kr. Dette utgjør, som nevnt
i svar på komiteens spørsmål nr. 4, samlet en økning som utgjør
om lag 40 pst. av prosjektets styringsramme.
xii. Er det riktig at tunnelen
allerede er regulert som 4-felts tunnel, til tross for at det bygges tofelts
tunnel?
I reguleringsplanen som ble godkjent 24. november
2005 er det vist en toløpstunnel.
I henhold til de trafikkberegningene som er
presentert i proposisjonen er imidlertid tunnelen planlagt bygget
med ett tunnelløp, jf. også omtalen av tunnelen i proposisjonen.
xiii. Hva er i så fall
grunnen til at det må gjennomføres ny KS2?
En utvidelse til gjennomgående firefelts veg
vil bli et prosjekt med vesentlig økte kostnader og endringer spesielt
for tunneldelen. Det vil bli behov for en ny gjennomgang av kostnadene
m.m. gjennom en KS2-prosess. Ved at KS2 er gjennomført for foreliggende
prosjekt, bør en fornyet prosess kunne gå noe raskere enn første
gang.
Jeg viser til brev datert 27. mai 2009 fra Stortingets
transport- og kommunikasjons- komité med spørsmål 6 i forbindelse
med komiteen sin behandling av ovennevnte proposisjon.
Hvordan vurderer departementet den valgte tunnelløsningen
opp mot tunnelforskriftens krav?
Den valgte tunnelløsningen er i tråd med tunnelsikkerhetsforskriftens
krav og er basert på en økonomisk vurdering av standardvalg i forhold til
forventet trafikkutvikling. Den valgte løsningen sikrer også en
raskere gjennomføring av prosjektet. Vegdirektoratet har i brev
av 26. mai 2009 gitt følgende informasjon om planlegging av Skarsmotunnelen:
"Vi viser til vårt brev av 20. mai d.å. angående planlegging
av Skarsmotunnelen.
Vi har foretatt en mer inngående
gjennomgang av Tunnelsikkerhetsforskriften med vedlegg.
I
Tunnelsikkerhetsforskriftens § 8 Sikkerhetstiltak er det angitt
at dersom ÅDT i en tunnel er under 8000 etter 15 år, kan Vegdirektoratet
gjøre unntak fra krav om nødutgang. Når trafikken øker utover dette,
er det forutsatt bygd rømningstunnel eller et nytt tunnelløp. I
Tunnelsikkerhetsforskriften er det krav om overgang til to tunnelløp
ved 20000 ÅDT.
Tunnelsikkerhetsforskriften foreskriver mulighet
for trinnvis utbygging til to tunnelløp. Dette må skje etter Tunnelsikkerhetsforskriftens § 8
når ÅDT passerer 8000.
Dette gir som konsekvens at
Øyertunnelen må bygges ut med rømningstunnel eller to tunnelløp når
ÅDT passerer 8000. Dette tilsvarer en sommerdøgntrafikk på 10800
på dette stedet, og ikke 12000 som beklageligvis ble angitt i vårt
brev av 20. mai 2009. (Dette gitt at sesongmessige variasjoner i
døgntrafikken er som i dag).
De første beregningene
basert på at bompengeinnkrevingen ville vare i 15 år, ga en ÅDT
på 7600. Nye forutsetninger mhp. rentenivå etc. viste imidlertid
at bompengeinnkrevingen ville vare i 13,5 år og dette ga en forventet ÅDT
på 8200 etter 15 år. Dette fanget vi dessverre opp for sent i prosessen.
Vi
viser til brev fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB)
til Statens vegvesen, region øst av 18. juni 2007, som vedlegges.
DSB aksepterer at det bygges et tunnelløp basert på de tilleggstiltak
som foreslås i risikoanalysen. Når ÅDT overstiger 8000, vil vi måtte
ferdigstille rømningstunnel eventuelt et nytt tunnelløp.
Statens
vegvesen vil anbefale at tunnelløp nr. 2 er ferdigstilt når ÅDT
passerer 8000. Dette antas å inntreffe med de trafikkprognoser vi
har i dag, etter om lag 14 år etter åpning av første tunnelløp.
Vi anbefaler å bygge tunnelløp nr. 2 fullt ut framfor å bygge rømningstunnel.
Dette fordi ekstrakostnadene ved å bygge fullverdig tunnel framfor
rømningstunnel er relativt liten.
Det er ikke foretatt
konkrete beregninger om økonomisk lønnsomhet for trinnvis utbygging
av Skarsmotunnelen. I forbindelse med bygging av Eidsvolltunnelen
ble det foretatt en slik beregning. Denne beregningen viste at dersom
tunnelløp nr. 2 ble bygget 6 – 7 år senere, ville det ikke gi økte
totalkostnader.
Det første tunnelløpet som bygges,
vil få den utforming og det sikkerhetsutstyret som er beskrevet
i framlegget til Stortinget."
Brev av h.h.v. 26. mai og 20. mai 2009 fra Vegdirektoratet
og brev av 18. juni 2007 fra DSB følger vedlagt.
Samferdselsdepartementet vil understreke at
informasjonen fra Vegdirektoratet ikke har økonomiske konsekvenser
for den valgte løsning som Stortinget nå har til behandling. Regjeringen
vil på vanlig legge fram en ny sak for Stortinget på det tidspunkt
det blir aktuelt å bygge løp nummer to.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 2. juni 2009
Per Sandberg |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |