I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort
slikt
1. lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet2. lov
17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt3. lov 19. mars 1965 nr. 3 om
fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner4. lov 2.
juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell.
§ 70 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 165
andre ledd andre punktum lyde:
Overfor de som gjør tjeneste
i Forsvaret kan forkynning i straffesaker også skje ved offiser,
befal eller militærpoliti.
2. I lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i
politiet gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Tjenestegjøring etter endt oppøving kan etter bestemmelse
av Kongen pålegges når militær beredskap eller styrkeoppbygging helt
eller delvis er satt i verk.
§ 4 skal lyde:
Den som føres over eller tilbake til tjeneste
i Forsvaret, kan få øvingstid og tjeneste etter denne
lov godskrevet som utført tjeneste etter forsvarsloven i samsvar
med regler som Kongen fastsetter.
3. I lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for
offentlige tjenestemenn m.fl. skal § 1 første ledd lyde:
Denne lov gjelder for den som har stilling
som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse, og som ikke
omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser for militært
tilsatte.
4. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal
§ 2-1 nr. 3 lyde:
3. Med arbeidstaker menes enhver
som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv
som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker regnes ombud
i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i Forsvaret og
andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte,
pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens
anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 468 første ledd tredje punktum skal lyde:
Halvparten av meddommerne skal høre til gruppen menige,
grenaderer og konstabler og halvparten til gruppen offiserer
og befal.
§ 469 første ledd skal lyde:
Ved behandlingen av en sak mot en menig, grenader
eller konstabel skal halvparten av meddommerne høre til
denne gruppen. Det samme gjelder ved saker mot personer uten militær
grad. Ved behandlingen av saker mot offiserer eller befal
skal én meddommer høre til gruppen menige, grenaderer og
konstabler og resten til gruppen offiserer og befal.
Av de siste skal så vidt mulig minst én ha samme eller høyere grad
enn tiltalte. Meddommerne skal tas fra samme forsvarsgren som tiltalte.
§ 476 fjerde ledd skal lyde:
I saker for tingrett hvor det er utferdiget forelegg, kan
påtalemyndigheten møte ved en militær befal eller offiser.
Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.
6. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. skal § 12 tredje punktum lyde:
Med dette gjøres ingen endring i plikten
til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven § 7, eller
i beordringsplikten i forsvarsloven § 46.
7. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven).
§ 1 tredje ledd nr. 2 skal lyde:
§ 3 første ledd skal lyde:
Refselse kan brukes mot vernepliktige i tjeneste og
militært tilsatte.
§ 4 andre ledd nr. 1 skal lyde:
§ 5 første ledd skal lyde:
Som refselsesmiddel må bare brukes:
§ 12 første ledd skal lyde:
Myndighet til å ilegge undergitt personell refselse har enhveroffiser som
fast eller for tilfellet fører kompanisjefs eller tilsvarende eller
høyere kommando.
§ 14 skal lyde:
Den nærmeste foresatte med refselsesmyndighet skal som
regel utøve denne. Den skal utøves etter offiserens overbevisning
om hva som er sant etter bevisene og rett etter loven. Foresatte
kan ikke gi pålegg om hvordan myndigheten skal utøves i det enkelte
tilfelle.
Avgjørelsen hører likevel under høyere foresatt hvis det
refsbare forhold er skjedd i vedkommendes overvær. Har nærmeste
foresatte unnlatt å refse et forhold, kan høyere foresatt refse
dersom det finnes grunn til det.
Finner en offiser at det bør brukes
strengere refselse enn vedkommende selv kan ilegge, skal saken overlates
til offiserens foresatte. Det samme gjelder dersom
særlige grunner taler mot at offiseren selv avgjør saken.
§ 16 skal lyde:
En offiser kan ikke etterforske en sak
eller utøve refselsesmyndighet mot noen offiseren er
gift eller forlovet med eller er i slekt eller svogerskap med i opp-
eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, eller
når offiseren er en av dennes fosterforeldre
eller verge.
Det samme gjelder når offiseren selv
eller en person som offiseren er forbundet med
som nevnt i første ledd, er personlig fornærmet ved handlingen.
Offiseren har plikt til å ta stilling
til sin egen habilitet. Offiserens avgjørelse
er ikke gjenstand for særskilt klage.
Foreligger forhold som nevnt i første eller annet ledd,
behandles saken av offiserens nærmeste foresatte.
§ 18 første punktum skal lyde:
Den forfølgningen retter seg mot, har rett til å la seg
bistå av vernepliktig i tjeneste, tillitsvalgt eller
militært tilsatt.
§ 20 andre ledd skal lyde:
Andre refselser enn de som inngår under § 5 nr. 4 b, meddeles
vanligvis i nærvær av flere vernepliktige i tjeneste eller
militært tilsatte.
§ 22 første og andre ledd skal lyde:
Offiser som har ilagt en refselse, kan
selv oppheve eller omgjøre den, dersom det viser seg at vedtaket
er uriktig, eller det på grunn av etterfølgende omstendigheter er
urimelig at det blir stående ved makt.
Likeledes kan vedkommende offiser omgjøre
en ilagt refselse på arrest til bot når fullbyrdelsen ikke kan gjennomføres
som følge av at refsede av en militærlege er kjent soningsudyktig
og/eller udyktig til videre militærtjeneste.
§ 24 første ledd andre punktum skal lyde:
Den kan være skriftlig eller muntlig og settes frem for en
foresatt.
§ 29 første ledd tredje punktum skal lyde:
Av de øvrige medlemmer skal ett medlem være offiser
eller befal og ett medlem være vernepliktig i tjeneste.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
Den refsede har i forbindelse med saken adgang til å uttale
seg skriftlig eller muntlig for en offiser.
§ 40 første og andre ledd skal lyde:
Til dekning av bot kan hos vernepliktige i tjeneste trekkes
ved hver utbetaling inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg.
Inndrivning av bot hos militært tilsatte, kan
skje ved trekk i lønn. Uten samtykke fra den refsede kan ved hver
utbetaling ikke mer enn en fjerdedel av lønnen tilbakeholdes til
dekning av boten. Slikt trekk går foran annet trekk i lønn, bortsett
fra trekk for underholdsbidrag for det tidsrom lønnen gjelder, og
trekk etter den borgerlige straffeprosesslov § 456.
8. I lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det
militære forsvar gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i Forsvaret
§ 1 første ledd skal lyde:
Offiserer, befal, militærpoliti og
militære vakter har politimyndighet overfor alle som er på militært område
eller i umiddelbar nærhet av det. Militært område omfatter også
militært fartøy eller transportmiddel.
§ 2 første ledd skal lyde:
Offiserer og befal har også utenfor
militært område politimyndighet overfor enhver undergitt som omfattes
av kapittel I i disiplinærloven. Militærpolitiet kan
utøve politimyndighet overfor enhver som omfattes av kapittel I
i disiplinærloven utenfor militært område.
§ 5 første ledd skal lyde:
Militærpolitiet, offiserer og befal kan
etterforske brudd på den militære straffelov eller disiplinærloven.
§ 6 skal lyde:
Den som rettsstridig forlater eller blir borte fra et sted
hvor det påhviler vedkommende en militær plikt å være til stede,
kan avhentes av politiet, militærpolitiet, offiser eller
befal. En vernepliktig som unnlater å møte frem til førstegangstjeneste
kan likevel bare avhentes av politiet.
§ 7 skal lyde:
Kongen fastsetter nærmere regler om militærpolitiet og
utøvelse av politimyndighet i Forsvaret.
9. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 5-3 lyde:
§ 5-3. Skjenkebevilling til Forsvarets messer
for militært tilsatte m.v.
Messer for militært tilsatte som drives
i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling
av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk.
Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret
og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å
gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved
anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert.
Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge
uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding
om gitte bevillinger sendes politiet.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger
for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene
i kapittel 4.
10. I lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
skal § 2 bokstav b lyde:
b) arbeidstaker: enhver som
gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder
ombudsmann i offentlig virksomhet, tjenestepliktige i Forsvaret og
andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte,
pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens
anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
11. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 2-5 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 2-5 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav
e til i blir bokstav d til h.
§ 4-19 første ledd skal lyde:
Til medlem som i de siste 12 måneder før han eller hun
søker dagpenger har utført minst tre måneders militærtjeneste eller
obligatorisk sivilforsvarstjeneste, ytes det dagpenger uten hensyn
til vilkårene i § 4-3 om tap av arbeidsinntekt og i § 4-4 om krav
til minsteinntekt.
§ 5-23 første ledd skal lyde:
En menig som kan få helsetjenester i
Forsvaret, har ikke rett til stønad etter dette kapitlet.
§ 8-24 tredje ledd bokstav d skal lyde:
§ 8-46 første ledd skal lyde:
Et medlem som har utført militærtjeneste,
har rett til sykepenger ved arbeidsuførhet uten hensyn til vilkårene
i §§ 8-2 og 8-3 dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten.
§ 8-47 tredje ledd bokstav a skal lyde:
§ 13-8 skal lyde:
§ 13-8 Militærpersoner o.a.
Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:
a) vernepliktige og frivillig tjenestegjørende
etter forsvarsloven,
b) tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende
etter lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile
beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret,
c) tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov
21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet,
d) militært tilsatte etter forsvarsloven,
e) personer som etter avtale deltar i Forsvarets tjeneste
som lotter.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav a
til c er yrkesskadedekket ved enhver skade og
sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til
tjeneste til de blir dimittert.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket
etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Når medlemmene
deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold,
gjelder likevel bestemmelsene i andre ledd i denne paragrafen. Når
medlemmene tjenestegjør i internasjonale operasjoner, er de yrkesskadedekket
ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold i
utlandet.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e er yrkesskadedekket
under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret.
§ 13-14 første ledd skal lyde:
Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende
stilling plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten
når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir
påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.
§ 14-6 fjerde ledd bokstav e skal lyde:
§ 14-7 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk
sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget
minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom
tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
12. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten skal § 7
første ledd lyde:
Vernepliktige i tjeneste og
militært tilsatte i Forsvaret kan beordres til å utføre
oppgaver som fremgår av denne lov, med mindre annet følger av ansettelsesvilkårene.
13. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt skal § 5-15 første ledd bokstav f lyde:
f. følgende ytelser til tjenestepliktige
i Forsvaret og sivile tjenestepliktige: dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse,
utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til tjenestepliktige som
ikke er tilsatt samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter
offentlig regulativ,
14. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap gjøres følgende endringer:
§ 4-1 femte ledd skal lyde:
Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning styrkeoppbygging i
Forsvaret ikke er til hinder, med mindre noe annet er bestemt i
lov.
§ 4-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
Personell som ikke er styrkedisponert i
Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil
3 ukers varighet.
§ 1 Formål
Loven skal
a) sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt
og tjenesteplikt
b) sikre Forsvaret egnet bemanning
c) legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at
Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført
d) ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige.
§ 2 Hva og hvem loven gjelder
Loven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret og rettigheter
og plikter knyttet til den. Alle som har verneplikt, militært tilsatte
og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har
tjenesteplikt.
Verneplikten er den plikten som norske statsborgere og
utenlandske statsborgere etter § 6 har til i fred og krig å gjøre
tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste.
Tjenesteplikten er plikten til i fred og krig å utføre de
oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet
Forsvaret bestemmer.
Loven gjelder sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og
underliggende etater der det er fastsatt i loven her.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med
a) styrkeoppbygging: klargjøring og aktivering
av militære styrker
b) militært tilsatte: offiserer, befal, grenaderer og konstabler
som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret
c) internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker
i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet.
§ 4 Begrensninger i tjenesten for dem som er under 18
år
De som er under 18 år og som gjør tjeneste i Forsvaret,
skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet.
De som er under 18 år kan heller ikke bli satt til ekstraordinær
tjeneste etter § 17 tredje ledd.
Når Norge er i krig, når krig truer eller når Forsvaret
har satt i gang styrkeoppbygging, skal de som er under 18 år straks
fritas for tjeneste.
§ 5 Organiseringen av Forsvaret
Forsvaret er organisert i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret
(forsvarsgrenene), Heimevernet og fellesinstitusjoner. Stortinget
bestemmer Heimevernets organisasjon og innpassing i Forsvaret.
Heimevernet skal delta i territorielle operasjoner som
en del av nasjonale fellesoperasjoner, og i vernet av heimtrakten.
Landsrådet for Heimevernet, distriktsrådene, områdeutvalgene og
heimevernsnemndene skal sikre Heimevernets samarbeid med sivilbefolkningen.
Kongen kan gi forskrift om virksomheten til rådene, utvalgene og
nemndene.
§ 6 Hvem som har verneplikt
Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret,
har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det
året de fyller 44 år. Norske statsborgere som også er statsborgere
av et annet land, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her,
og så lenge avtale med det andre landet ikke er til hinder for det.
Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere
av et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste i Forsvaret.
Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en
fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke
avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det.
De er fritatt for tjeneste i Forsvaret når Norge er i krig med det
landet de er statsborgere av.
Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1.
januar 1997.
Verneplikten gjelder ikke for ordinerte prester i Den norske
kirke og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn
som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret.
Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for verneplikten.
§ 7 Forsvarets rett til å innhente og behandle personopplysninger
Forsvaret kan innhente og behandle personopplysninger om
norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å
være norske statsborgere, når det er nødvendig for
a) å avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste
b) å innkalle tjenestepliktige til tjeneste
c) å holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert.
Opplysningene kan innhentes fra offentlige og private registre
fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i
Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister.
Departementet kan gi forskrift om innhentingen og behandlingen
av personopplysningene.
§ 8 Opplysningsplikt og meldeplikt
De som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, skal på
oppfordring gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten.
Plikten gjelder fra det året de fyller 17 år. Opplysningene skal
dokumenteres hvis Forsvaret krever det. Vernepliktige som søker
om fritak for tjeneste etter kapittel 4, kan bli pålagt å forklare seg
muntlig.
Forsvaret kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger,
andre pålegg og dokumenter om verneplikt er mottatt. De som ikke
oppholder seg på registrert adresse, skal sørge for å gjøre seg
kjent med innholdet.
Forsvaret kan kreve at alle som kan bli kalt inn til tjeneste
i Forsvaret, skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i
eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.
Kongen kan gi forskrift om hvor omfattende meldeplikten
skal være, om at alle søkere skal forklare seg muntlig i saker om
fritak etter kapittel 4, og om hvilke andre private og offentlige
virksomheter i Norge og norske virksomheter utenfor Norge som kan
kreve opplysninger etter første ledd.
§ 9 Sesjon
På grunnlag av Forsvarets behov og innhentede opplysninger
kan personer som antas å være egnet til tjeneste, innkalles til
sesjon. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det,
kan få utsatt fremmøtetidspunktet når det foreligger vektige velferdsgrunner.
På sesjon bestemmer Forsvaret hvem som er skikket til tjeneste,
og de innkalte får informasjon om verneplikten og om tjenesten i
Forsvaret.
Departementet gir forskrift om gjennomføringen av sesjon
og om godtgjørelse for å møte til sesjon.
§ 10 Vurdering av hvem som er skikket til tjeneste
De som er innkalt til sesjon, plikter å la seg undersøke
av lege og å gjennomgå andre undersøkelser og prøver som Forsvaret
mener er nødvendige for å kunne avgjøre om de er skikket til tjeneste.
Dette gjelder også dem som senere innkalles til tjeneste, og dem som
er i tjeneste.
På grunnlag av innhentede opplysninger, vedtak om helsetilstand,
andre prøver og samtaler bestemmer Forsvaret på sesjon om de innkalte
er skikket til tjeneste. Innkalte som Forsvaret antar er egnet til
å gjennomføre tjeneste, og som ikke har hatt mulighet til å møte
på sesjon, kan bli vurdert når de møter til tjeneste, eller bare
på grunnlag av innhentede opplysninger.
Forsvaret skal informere dem som blir vurdert, om resultatet
av vurderingen.
Departementet kan gi forskrift om undersøkelser og prøver,
og om vurderingen av helsetilstanden.
§ 11 Klage på og omgjøring av vedtak om helsetilstand
Et vedtak om helsetilstand kan påklages. Klagefristen er
seks måneder etter vedtakstidspunktet.
Hvis Forsvaret mottar nye opplysninger, kan vedtaket omgjøres
uten klage.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av klager
på og omgjøring av vedtak om helsetilstand.
§ 12 Utvidet verneplikt ved frivillig tjeneste og
opplæring i Forsvaret
De som etter søknad innkalles til tjeneste eller opplæring
i Forsvaret før det året de fyller 19 år, har verneplikt fra og
med den dagen tjenesten eller opplæringen starter, men tidligst
fra den dagen de fyller 18 år.
§ 13 Utvidet verneplikt for tidligere militært tilsatte
Tidligere militært tilsatte som har vært tilsatt i minst
ett år etter førstegangstjenesten, har verneplikt til og med det
året de fyller 55 år.
§ 14 Utvidet verneplikt i Heimevernet for personer mellom
44 og 55 år
Hvis Heimevernet ikke har mange nok tjenestepliktige under
44 år, kan personer mellom 44 og 55 år som er skikket til tjeneste,
bli pålagt en utvidet verneplikt i Heimevernet.
Kongen gir forskrift om innholdet i den utvidede verneplikten
for personer mellom 44 og 55 år.
§ 15 Overføring til Sivilforsvaret og til politiet
Vernepliktige som ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret,
kan overføres til Sivilforsvaret eller politiet.
Kongen kan gi forskrift om overføringen til Sivilforsvaret
og politiet, men ikke om hvor mange vernepliktige som kan overføres.
§ 16 Verneplikt i krig eller når krig truer
I krig eller når krig truer, kan Kongen gi forskrift om
at
a) verneplikten inntrer fra fylte 18 år og varer
til fylte 55 år
b) vurderingen av hvem som er skikket til tjeneste, skal
gjøres på andre måter enn det som følger av §§ 9 og 10
c) de som tidligere ikke er funnet skikket til tjeneste,
kan vurderes på nytt
d) norske statsborgere som ikke oppholder seg i Norge, kan
kalles inn til sesjon
e) alle som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan bli
ilagt reiseforbud.
§ 17 Tjenesteplikten
De vernepliktiges tjenesteplikt omfatter ordinær tjeneste
og ekstraordinær tjeneste. Denne tjenesteplikten går foran annen
lovpålagt tjenesteplikt.
Ordinær tjeneste er
Ekstraordinær tjeneste er
a) tjeneste for å avverge og begrense naturkatastrofer
eller alvorlige ulykker
b) vakthold og sikring av objekter og infrastruktur
c) tjeneste for å ivareta andre vesentlige samfunnsinteresser
d) særlige øvelser som skal styrke Forsvaret
e) beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging.
Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige kan kalles
inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen
av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige til
ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om
hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.
§ 18 Tjenestens lengde
Vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær
tjeneste. Stortinget bestemmer hvor lang førstegangstjenesten, den
årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjenesten og offisers-, befals-
og spesialistopplæringen skal være.
Den ekstraordinære tjenesten kan vare inntil seks måneder
hver gang. Beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging etter § 17 tredje
ledd bokstav e kan vare mer enn seks måneder når situasjonen krever
det.
Den ekstraordinære tjenesten skal fordeles mellom de tjenestepliktige
for i størst mulig grad å unngå at de samme innkalles til ekstraordinær
tjeneste flere ganger.
Kongen kan gi forskrift om hvordan ordinær tjenestetid
skal beregnes og godskrives.
§ 19 Innkalling til tjeneste i Forsvaret
Vernepliktige som Forsvaret har funnet skikket til tjeneste
etter § 10, kan innkalles til tjeneste i samsvar med Forsvarets
behov. De som blir innkalt, plikter å møte. Innkallingen skal inneholde
informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.
Når vernepliktige innkalles til førstegangstjeneste, skal
det, så langt det er mulig, tas hensyn til den enkeltes ønske om
type tjeneste.
Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste
og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige
velferdsgrunner krever det.
§ 20 Vaksinering og andre tiltak for å forebygge smittsomme
sykdommer
Tjenestepliktige som er innkalt til tjeneste, plikter å
la seg vaksinere, og å godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak
som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.
Departementet kan gi forskrift om vaksineringen og om andre
tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.
§ 21 Gjennomføring av førstegangstjenesten
Førstegangstjenesten skal gjennomføres snarest mulig etter
at det er bestemt at den vernepliktige skal gjøre tjeneste i Forsvaret.
Hvis det er mulig, skal tjenesten være påbegynt innen utløpet av
det året den tjenestepliktige fyller 22 år.
§ 22 Når plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten
faller bort
Plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort
hvis den tjenestepliktige ikke er innkalt til tjeneste i løpet av
det året den tjenestepliktige fyller 28 år. Blir førstegangstjenesten
avbrutt på grunn av sykdom, skade eller lignende, faller resten
av førstegangstjenesten bort ved utløpet av det året den tjenestepliktige
fyller 28 år.
Hvis førstegangstjenesten er blitt utsatt og den tjenestepliktige
selv har medvirket til det, varer plikten ut det året den tjenestepliktige
fyller 33 år.
§ 23 Årlig heimevernstjeneste
Den årlige heimevernstjenesten etter § 17 andre ledd bokstav
c gjennomføres sammenhengende. Tjenesten kan deles opp når det er
behov for det.
Som en del av opplæringen i heimevernstjenesten kan tjenestepliktige
bli pålagt tjeneste i andre deler av Forsvaret og ved den heimevernsavdelingen
der de oppholder seg.
De tjenestepliktige kan innenfor pliktig heimevernstjeneste
bli pålagt tjeneste i forbindelse med arrangementer som er i Forsvarets
interesse.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av den
årlige heimevernstjenesten og om bistand til arrangementer.
§ 24 Frivillige i Heimevernet
Personer som har fylt 16 år, kan tas opp i Heimevernet,
jf. § 4.
Personer som har fylt 19 år, kan inngå kontrakt om heimevernstjeneste.
Tjenestepliktige kan ikke inngå kontrakt om heimevernstjeneste
mens de har tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret.
Kongen gir forskrift om de frivilliges tjeneste i Heimevernet.
§ 25 Frivillig tjeneste for kvinner født før 1. januar 1997
Kvinner som er født før 1. januar 1997, kan inngå kontrakt
om tjenesteplikt i Forsvaret.
Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for tjenesteplikten.
§ 26 Tilleggstjeneste
Tjenestepliktige som på grunn av forsømmelser i tjenesten,
sykdom, skade eller fravær ikke har fått tilstrekkelig opplæring,
kan bli pålagt nødvendig tilleggstjeneste.
Tjenestepliktige som har vært fraværende uten gyldig grunn,
kan bli pålagt å ta igjen forsømt tjeneste selv om de har fått tilstrekkelig
opplæring.
Tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring
i Heimevernet, kan bli pålagt et tillegg til tjenestetiden på inntil
14 dager hvert tredje år. Tilleggstjenesten kan kreves gjennomført
samlet eller fordelt.
Departementet kan gi forskrift om tilleggstjeneste.
§ 27 Sivil utdanning som har betydning for Forsvaret
Tjenestepliktige med sivil utdanning som har betydning
for Forsvaret, kan innkalles til offisers-, befals- og spesialistopplæring.
Disse tjenestepliktige kan bli pålagt et tillegg til den
ordinære tjenestetiden på inntil 90 dager. Tjenestepliktige som
er under høyere sivil utdanning, kan få utsatt tjenesten til utdanningen
er fullført. Den ordinære tjenestetiden kan deles opp.
Departementet kan gi forskrift om hvilken utdanning som
har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste
for tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring,
og om innkalling til tjeneste.
§ 28 Søknad om annen tjeneste av velferdsgrunner
Tjenestepliktige kan søke om annen tjeneste når det foreligger
vektige velferdsgrunner, og tjenstlige hensyn ikke er til hinder
for det.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av søknaden.
§ 29 Endring av stilling og grad
Tjenestepliktige skal motta høyere grad og gjennomgå den
opplæringen som tjenesten krever. En tjenestepliktig kan fratas
graden bare hvis graden er midlertidig eller gitt for et bestemt
oppdrag, eller hvis den tjenestepliktige har vist seg uskikket eller
uverdig til å inneha graden.
Tjenestepliktige kan ikke mot sin vilje beordres til en
stilling med lavere grad enn den de har, hvis ikke særlige forhold
i krig gjør det nødvendig.
§ 30 Fritak for ordinær tjeneste
etter utført tjeneste i et annet lands forsvar
Tjenestepliktige som har utført militær tjeneste i et annet
lands forsvar, kan helt eller delvis fritas for ordinær tjeneste.
Kongen kan gi forskrift om fritak for ordinær tjeneste
etter utført militær tjeneste i et annet lands forsvar.
§ 31 Utsatt eller avbrutt tjeneste på grunn av straffeforfølgning
Tjenestepliktige som er under straffeforfølgning, kan få
tjenesten utsatt eller avbrutt. Departementet kan gi forskrift om
når tjenesten skal utsettes eller avbrytes på grunn av straffeforfølgning.
§ 32 Fritak for fremmøte i Forsvaret på grunn av
sivil stilling eller fagkyndighet
Kongen kan gi forskrift om at tjenestepliktige som på grunn
av sivil stilling eller fagkyndighet bør fortsette i sin sivile
virksomhet, kan fritas for eller få utsatt fremmøte til tjeneste
i Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Kongen
kan gi forskrift om at disse tjenestepliktige helt eller delvis
skal være fritatt for tjeneste i fred.
§ 33 Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet
Hvis tjenestepliktige som ikke er tilsatt og frivillige
som ikke er tilsatt, blir påført skade eller sykdom under tjenesten
som medfører medisinsk invaliditet, har de krav på engangserstatning.
Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning.
Det gis erstatning fra 2 % medisinsk invaliditet når sykdommen
har oppstått under tjenesten og har sammenheng med tjenesten, og
når skaden er påført under tjenesten.
Det gis erstatning fra 15 % medisinsk invaliditet når sykdommen
har oppstått under tjenesten og den ikke har sammenheng med tjenesten,
og når skaden er påført i fritiden og under permisjon.
Kongen kan gi forskrift om når sykdom eller skade er oppstått
under tjenesten og om hvordan erstatning skal utmåles og utbetales.
§ 34 Tjenesteplikt i krig eller når krig truer
Tjenestepliktige plikter å gjøre tjeneste i krig eller når
krig truer, og skal møte til tjeneste på kort varsel. Tjenesteplikten
varer så lenge det er nødvendig.
Kongen kan gi forskrift om tjenesteplikten i krig eller
når krig truer.
§ 35 Vilkår for fritak
Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis
det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det
kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som
er av fundamental betydning for dem.
§ 36 Søknad om fritak
Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter
på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er
skikket til tjeneste.
Departementet kan gi forskrift om krav til søknadene og
behandlingen av dem.
§ 37 Fritak for tjeneste mens søknaden behandles
En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles
til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den
vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret
opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette
inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette
i tjenesten i inntil fire uker.
En vernepliktig som har søkt om fritak, er likevel ikke
fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste etter § 17
tredje ledd, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når
krig truer.
Departementet kan gi forskrift om hva tjenesten skal inneholde,
og hvordan den skal gjennomføres mens en søknad behandles.
§ 38 Omgjøring av et vedtak om fritak
Et vedtak om fritak kan omgjøres også til ugunst for den
vernepliktige så lenge den vernepliktige kan pålegges tjenesteplikt
i Forsvaret. Det kan legges vekt på forhold som først oppstod etter
vedtaket.
§ 39 Prøving for domstolene
En vernepliktig som har fått endelig avslag på søknaden
om fritak, kan reise sak for domstolene for å få prøvd vedtaket
om avslag.
Har den vernepliktige søkt om fritak to ganger og fått
avslag begge gangene, kan staten reise sak for domstolene med påstand
om at søkeren ikke oppfyller vilkårene for fritak. Det samme gjelder
hvis søkeren fremmer og trekker tilbake søknader flere ganger før saken
blir avgjort. I slike tilfeller fører en ny søknad om fritak ikke
til utsettelse av tjenesten.
Fritakssaker skal ikke behandles i forliksrådet.
Søkeren er prosessdyktig uansett alder. Er søkeren innkalt
til et rettsmøte og unnlater å møte uten å ha gyldig fravær, kan
retten beslutte at søkeren skal hentes av politiet til det samme
rettsmøtet, eller til et senere rettsmøte.
Retten kan av eget tiltak sørge for at alle bevis som den
mener er nødvendige for å opplyse saken, blir innhentet. Utenrettslige
forklaringer og erklæringer kan alltid brukes når retten kommer
til at ikke noe er til hinder for det.
Behandlingen i domstolene følger for øvrig tvisteloven.
§ 40 Fritak for tjeneste når det er reist sak for
domstolene
Er det reist fritakssak for domstolene, skal den vernepliktige
ikke innkalles til tjeneste. Reises saken etter at den vernepliktige
er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal tjenesten utsettes
inntil saken er rettskraftig avgjort av domstolene.
Departementet avgjør om en begjæring om gjenåpning av en
fritakssak også skal føre til at den vernepliktige ikke blir innkalt
til tjeneste, eller at tjenesten blir utsatt.
§ 41 Anke og gjenåpning
Staten kan anke en dom og begjære en sak gjenåpnet uavhengig
av resultatet i saken.
Saken kan bare begjæres gjenåpnet så lenge den vernepliktige
har tjenesteplikt i Forsvaret. Saken kan begjæres gjenåpnet også
på grunn av forhold som først oppstod etter rettskraftig dom. Fristene
i tvisteloven § 31-6 gjelder ikke.
§ 42 Dekning av sakskostnader ved en domstolsbehandling
Staten dekker alle nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandlingen
av en fritakssak. Den vernepliktige kan få dekket utgiftene i forbindelse
med oppmøte i retten etter de reglene som gjelder for vitner.
Når den vernepliktige har opptrådt klanderverdig og staten
er påført unødvendige kostnader, kan retten beslutte at den vernepliktige
helt eller delvis skal dekke sakskostnadene.
§ 43 Oppheving av et vedtak om fritak
En vernepliktig som er fritatt for tjeneste, kan søke om
å få vedtaket om fritak opphevet.
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å oppheve
et vedtak om fritak og om fradrag for avtjent sivil verneplikt.
§ 44 Tilsettingsvilkår for militært tilsatte
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på
de vilkår som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold
av denne lov. Militært tilsatte kan tilsettes på vilkår som avviker
fra reglene om verneplikt og tjeneste i kapittel 2 og 3.
Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling
på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.
Militært tilsatte skal ha norsk statsborgerskap.
Militært tilsatte plikter å overholde reglene om tilsetting,
utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til
enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen
for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.
Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet
og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de
overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.
Departementet kan gi forskrift om hvem som er tilsettingsmyndighet,
og om fremgangsmåten ved tilsetting. Forskriftene kan fravike tjenestemannsloven.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav til statsborgerskap.
§ 45 Tilsettingsforholdets lengde
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes
midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller
fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre
stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt, skal fratre
stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 eller
60 år.
Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med
inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år.
Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet
forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært
tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år.
Departementet kan gi forskrift om varigheten av og om adgangen
til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.
§ 46 Beordring av militært tilsatte
Militært tilsatte kan bli beordret til stillinger i Norge
og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov.
Militært tilsatte kan beordres fra en stilling når det er
påkrevd av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre særskilte
grunner. De som kan avskjediges eller suspenderes etter tjenestemannsloven
§§ 15 og 16 eller refses etter disiplinærloven § 1, kan ikke beordres fra
en stilling av andre særskilte grunner.
Militært tilsatte kan bli beordret til annen tjeneste eller
annet tjenestested når det er nødvendig på grunn av organisasjonsendringer.
§ 47 Oppsigelse og fortrinnsrett
Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse
for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, kan ikke i plikttiden
si opp stillingen sin i Forsvaret.
Midlertidig tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller
35 år, kan ikke kreve fortrinnsrett etter tjenestemannsloven.
§ 48 Utvidet tjenesteplikt i krig for tidligere militært tilsatte
I krig eller når krig truer, kan tidligere militært tilsatte
bli pålagt tjenesteplikt ut over det året de fyller 55 år. Utvidet
tjenesteplikt kan bare bli pålagt dem som er skikket til tjeneste
og som mottar pensjon eller redusert lønn, eller som har opptjent
fremtidig pensjon.
Departementet kan gi forskrift om å utvide tjenesteplikten
for tidligere militært tilsatte.
§ 49 Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner
Militært tilsatte kan bli beordret til tjeneste i internasjonale
operasjoner når Forsvaret krever det.
Tjenesteplikten etter helseberedskapsloven § 4-1 går foran
plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om at sivile som er tilsatt
etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater, kan beordres til tjeneste i internasjonale
operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring,
tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjeneste i internasjonale
operasjoner.
§ 50 Tjenesteplikt etter kontrakt
Andre enn de som er nevnt i § 49, og som er norske statsborgere,
kan inngå kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner.
De som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale
operasjoner, kan si opp kontrakten med 3 måneders oppsigelsesfrist
etter at vedkommende er beordret til tjeneste.
Departementet kan bestemme at utenlandske statsborgere
kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal
operasjon, med de begrensningene som følger av folkeretten eller
avtale med de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av.
Departementet kan gi forskrift om innholdet i kontraktene.
§ 51 Fritak for tjeneste i internasjonale operasjoner
Personer som er beordret til tjeneste i en internasjonal
operasjon, kan søke om fritak for denne tjenesten. Søknaden skal
innvilges hvis søkeren har vektige helsemessige, velferdsmessige
eller sosiale grunner.
Departementet kan gi forskrift om hvordan slike søknader
skal behandles.
§ 52 Hjemsending
Personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon,
kan sendes hjem før beordringsperioden er over eller kontrakten
går ut.
Departementet kan gi forskrift om at de som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner, kan sendes hjem, og om adgangen til
å klage på vedtak om hjemsending.
§ 53 Oppsigelse av ordinært tilsettingsforhold
Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater som er beordret til tjeneste i en internasjonal
operasjon, kan si opp sitt ordinære tilsettingsforhold. Oppsigelsesfristen
er 3 måneder. Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse
for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, skal likevel utføre
resten av den pålagte tjenesten i Norge.
§ 54 Rett til oppfølging
Forsvaret har et særlig ansvar for at de som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner, og deres pårørende blir godt ivaretatt
før, under og etter endt tjeneste.
Forsvaret skal gi et tilbud om psykiatrisk og psykologisk
oppfølging til dem som gjør eller har gjort tjeneste i internasjonale
operasjoner, og som har behov for slik oppfølging. Tilbudet gjelder
i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret skal bidra til at den enkelte
får en god overgang til helse- og omsorgstjenesten.
Forsvaret skal i ett år etter endt tjeneste også tilby annen
oppfølging i den grad det er rimelig, ut fra den enkeltes helsetilstand
og økonomiske stilling, tjenestens varighet og forholdene ellers.
Departementet kan gi forskrift om oppfølgingens innhold
og omfang.
§ 55 Erstatningsansvar ved personskade
Staten skal erstatte tap som er påført dem som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner på grunn av skade eller sykdom som
følge av tjeneste i en internasjonal operasjon etter 1. januar 2010.
Ansvaret omfatter også psykiske belastningsskader. Avgjørelsen kan
ikke påklages.
Den som har fått erstatning etter denne bestemmelsen, kan
ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag.
For øvrig gjelder yrkesskadeforsikringsloven §§ 12, 13
første ledd, 14 og 15.
Departementet kan gi forskrift om utmåling og utbetaling.
§ 56 Billighetserstatning
Departementet kan gi forskrift om billighetserstatning
for psykiske belastningsskader som følge av å delta i internasjonale
operasjoner. Utbetaling etter forskriften skal samordnes med andre
erstatningsutbetalinger fra staten.
§ 57 Forholdet til arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven
Arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven §§ 2, 4, 5 og 11
gjelder ikke under tjeneste i internasjonale operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om arbeidsmiljøet til norske
styrker som deltar i internasjonale operasjoner.
§ 58 Plikt til å gi opplysninger til Forsvaret
Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner,
prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel
fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger
som er nødvendige etter § 7 første ledd, om personer som er knyttet
til dem eller registrert hos dem. Opplysningene kan gis fra det
året personene fyller 17 år. Det kan ikke kreves betaling for slike
opplysninger.
§ 59 Vandelskontroll
Forsvaret skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven
§ 45 av personer som kalles inn til tjeneste i Forsvaret, og av
personer som søker om fritak for tjeneste i Forsvaret etter kapittel
4. Vandelsvurderingen inkluderer saker som er under behandling,
jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.
Forsvaret skal også kreve vandelsvurdering av militært
tilsatte, sivilt tilsatte og vernepliktige etter politiregisterloven
§ 45 hvis
Forsvaret skal kreve at de som skal gjøre tjeneste i internasjonale
operasjoner, skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest,
jf. politiregisterloven § 41.
Frivillige som skal gjøre tjeneste i Heimevernet skal legge
frem en uttømmende og utvidet politiattest for heimevernsnemndene,
jf. politiregisterloven § 41.
Departementet kan gi forskrift om Forsvarets og heimevernnemndenes
rett til å kreve vandelsvurdering og uttømmende og utvidet politiattest.
§ 60 Støtte fra politiet og norske utenriksstasjoner
Politiet skal om nødvendig bistå Forsvaret med å hente
inn dem som er innkalt til undersøkelser etter § 10.
Politiet og norske utenriksstasjoner skal på forespørsel
fra Forsvaret gi nødvendig informasjon til alle mellom 17 og 44
år som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Politiet og norske
utenriksstasjoner skal også medvirke til å ettersøke og innkalle
dem som ikke har møtt til sesjon og tjeneste i Forsvaret.
§ 61 Adgang til å ta oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet
og underliggende etater
Tjenestepliktige i Forsvaret og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater skal på eget initiativ opplyse sine hovedarbeidsgivere
om lønnede og ulønnede oppdrag som kan være uforenlige med hovedarbeidsgiverens
interesser. Det skal opplyses om oppdragsgivers navn og oppdragets
karakter og omfang. Oppdrag det skal opplyses om, kan blant annet
være oppdrag som
a) utad fremstår som en naturlig del av hovedarbeidsgiverens
tjenesteoppgaver
b) krever opplæring i militære ferdigheter eller i å bruke
militært utstyr
c) er egnet til å skade tjenestestillingens eller arbeidsgiverens
anseelse
d) kan hemme eller sinke arbeidet for hovedarbeidsgiveren.
Departementet kan kreve at tilsatte i enkelte stillinger
og avdelinger skal ha arbeidsgivers samtykke til å ta lønnede og
ulønnede oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende
etater.
§ 62 Pliktmessig avhold
Tjenestepliktige i Forsvaret skal ikke nyte alkohol eller
andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal
heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende
eller bedøvende midler.
Testing av om tjenestepliktige er ruspåvirket skal utføres
som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a. Tjenestepliktige kan gjennom
rutinekontroll eller stikkprøve og uten mistanke testes som beskrevet
i vegtrafikkloven § 22 a første ledd.
Hvis testresultatet eller andre forhold gir grunn til å
tro at en tjenestepliktig har brutt avholdsplikten, kan den tjenestepliktige
undersøkes i samsvar med vegtrafikkloven § 22 a andre og tredje
ledd.
Den som har militær politimyndighet gis samme myndighet
som politiet.
Departementet kan gi forskrift om
a) gjennomføringen av avholdsplikten
b) at avholdsplikten skal gjelde under permisjon og i fritiden
c) at avholdsplikten skal gjelde for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater
d) unntak fra avholdsplikten.
§ 63 Oppbevaring og vedlikehold av våpen
Forsvaret kan pålegge tjenestepliktige å oppbevare og vedlikeholde
våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr utenfor tjenestetiden.
Våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr skal oppbevares og vedlikeholdes
på en sikker og god måte.
Departementet kan gi forskrift om oppbevaringen og vedlikeholdet.
§ 64 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen
av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 34, 49, 52, 55 og 56.
Departementet kan gi forskrift om at forvaltningsloven
kapittel IV til VI likevel skal gjelde.
§ 65 Refselse
Den som overtrer § 62 om pliktmessig avhold og forskrift
fastsatt med hjemmel i § 62, kan refses etter disiplinærloven.
§ 66 Straff
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a) bryter opplysnings- eller meldeplikten etter
§§ 8 og 58
b) lar være å møte til sesjon etter § 9
c) lar være å møte til tjeneste etter § 19.
Med bot straffes den som forsettlig
a) unndrar seg undersøkelser etter § 10
b) unndrar seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge
smittsomme sykdommer etter § 20
c) bryter oppbevarings- eller vedlikeholdsplikten etter
§ 63.
Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.
Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar
seg tjeneste i Forsvaret ved
a) å bryte opplysnings- eller meldeplikten etter
§§ 8 og 58
b) å la være å møte til sesjon etter § 9
c) å unndra seg undersøkelser etter § 10
d) å bryte reiseforbud etter § 16 bokstav e
e) å unndra seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge
smittsomme sykdommer etter § 20.
Med fengsel inntil 2 år straffes den som gjør tjeneste
i Forsvaret på grunnlag av opplysninger den vet er uriktige eller
ufullstendige.
Brudd på møteplikten kan etter § 19 straffes etter militær
straffelov §§ 34 og 35.
I forskrift med hjemmel i §§ 8, 9, 10, 16 bokstav e og
§§ 19, 20 og 63 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser
i forskriften skal straffes.
§ 67 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.
§ 68 Overgangsregler
Tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60
år, og som ble tilsatt før 1. januar 2016, beholder sin stilling
i Forsvaret til de har fylt 60 år.
Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005,
kan sies opp bare etter tjenestemannsloven § 10 nr. 2 bokstav a.
§ 69 Oppheving av og endring i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft oppheves:
Olemic Thommessen |
president |