I Stortingets møte 12. juni 2014 ble det gjort slikt
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall
mv. skal § 2 tredje ledd nr. 13 sjette ledd lyde:
Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles
mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen. Dersom
det skjer endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser
eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet,
kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for
hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget
eller kommunestyret. Denne myndighet kan delegeres til annet kommunalt
eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter
som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis
anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet
kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen.
Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler
fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter,
trenger ikke godkjennelse.
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
gjøres følgende endringer:
§ 4 nr. 2 skal lyde:
2. Departementet eller den, som vil utføre en regulering,
kan forlange avgjort ved skjøn om reguleringen vil medføre en økning
av vandkraften, som overstiger den i § 2 første ledd bokstav
a og b nevnte grenser, om flere vandfald hensigtsmæssig
kan utbygges under ett, og om foretagendet vil være til skade eller
ulempe for nogen almen interesse.
§ 11 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles
mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen. Dersom
det skjer endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser
eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet,
kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for
hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget
eller kommunestyret. Denne myndigheten kan delegeres til annet kommunalt
eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter
som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis
anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet
kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen.
Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler
fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter,
trenger ikke godkjennelse.
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 10-7 nytt tredje ledd og fjerde ledd skal
lyde:
Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr,
er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr
ilegges foretaket. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke
kan ilegges noen enkeltperson. Med foretak menes her selskap, enkeltpersonforetak,
stiftelse, forening eller annen sammenslutning, bo eller offentlig
virksomhet.
Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges
og ved utmåling av sanksjonen skal det særlig legges vekt på:
a) overtredelsens grovhet,
b) om overtreder ved retningslinjer, instruksjon, opplæring,
kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme overtreders
interesser,
d) om overtreder har hatt eller kunne oppnådd
noen fordel ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse,
f) overtreders økonomiske evne.
§ 10-8 oppheves.
I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater skal
§ 26 fjerde ledd lyde:
Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr
skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen, skal det særlig legges
vekt på:
a) overtredelsens grovhet,
b) om overtreder ved retningslinjer,
instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygge
overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme overtreders interesser,
d) om overtreder har hatt eller kunne
oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse,
f) overtreders økonomiske evne.
I lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon
til havs skal § 10-9 fjerde ledd lyde:
Ved avgjerd av om gebyr for
brot på føresegn skal påleggjast og ved utmåling
av sanksjonen skal det særleg leggjast vekt på:
1. kor alvorleg brotet er,
2. om den som bryt føresegna, ved retningslinjer, instruksjon,
opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha førebygd brotet,
3. om brotet er gjort for å fremje den som bryt
føresegna sine interesser,
4. om den som bryt føresegna, har hatt
eller kunne ha oppnådd ein fordel ved brotet,
5. om det er tale om gjentaking,
6. den økonomiske stillinga for den
som bryt føresegna.
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Olemic Thommessen |
president |