I Stortingets møte 4. april 2011 ble det gjort slikt
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
gjøres følgende endringer:
§ 100 a første ledd første punktum skal lyde:
Når retten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c, 202
e, 208 a, 210 a, 210 d, 210 f, 216 a, 216 b,
216 m, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum eller
§ 292 a, skal den straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte.
Ny § 118 a skal lyde:
Retten kan bare ta imot forklaring fra et vitne
som har taushetsplikt i medhold av ekomloven § 2-9 første og annet
ledd om opplysninger som nevnt i §§ 210 b og 210 c såfremt vilkårene
for utlevering av de aktuelle opplysningene er oppfylt.
§ 210 b skal lyde:
Retten kan ved kjennelse pålegge utlevering for
et bestemt tidsrom av trafikkdata, og lokaliseringsdata som ikke
omfattes av § 210 c, og som tilbyder har plikt til å lagre etter
lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 2-7 a. Pålegg
kan gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller
flere straffbare handlinger
a) som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 4 år eller mer, eller
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 3 år eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er utøvet
som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf.
straffeloven § 60 a, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a,
94 jf. 90, 104 a annet ledd, 145 annet ledd, 145 a, 145 b, 162,
162 b, 162 c, 190 a, 201 a, 203, 204 a, 270 første ledd nr. 2, 317,
jf. § 162, eller § 390 a, eller av utlendingsloven § 108 fjerde
ledd.
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller
sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Utlevering etter paragrafen her kan bare pålegges
dersom det må antas at opplysningene vil være av vesentlig betydning
for etterforskningen.
Utenfor domstolens ordinære kontortid fremsettes begjæring
om utlevering for Oslo tingrett etter nærmere bestemmelser gitt
av departementet.
§ 210 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 c skal lyde:
Retten kan ved kjennelse pålegge utlevering for
et begrenset tidsrom av opplysninger om hvilke telefoner eller annet
kommunikasjonsutstyr som innenfor et nærmere bestemt geografisk
område har vært satt i forbindelse med bestemte telefoner eller
kommunikasjonsutstyr og som tilbyder har plikt til å lagre etter lov
4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 2-7 a. Pålegg
kan gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller
flere straffbare handlinger
a) som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 5 år eller mer, eller
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 3 år eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er utøvet
som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf.
straffeloven § 60 a, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a,
94 jf. 90, 104 a annet ledd, § 162, 162 b, 162 c, eller § 317, jf.
§ 162, eller av utlendingsloven § 108 fjerde ledd.
§ 210 b annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 210 d skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om
utleveringspålegg etter § 210 b og § 210 c til den mistenkte eller
andre som rammes av utleveringspålegget, kan utsettes dersom det
er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning
ikke gis.
§ 208 a gjelder tilsvarende.
Gjeldende § 210 b og § 210 c blir ny § 210 e og § 210 f.
§ 210 f første ledd skal lyde:
Retten kan beslutte at underretning til den mistenkte om
utleveringspålegg etter § 210 e kan utsettes dersom
det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning
ikke gis.
§ 215 a femte ledd oppheves.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
skal § 17 f nytt tredje ledd lyde:
Overtredelse av taushetsplikt
etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.
Dette gjelder også for personer som ikke er i tjeneste eller arbeid
for statlig eller kommunalt organ, dersom vedkommende er gjort oppmerksom
på at overtredelsen kan straffes.
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
(ekomloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Kommunikasjonsvern m.v. Plikt til å slette
data
§ 2-7 annet ledd skal lyde:
Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendig for
å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes
eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig
1. til kommunikasjons- eller faktureringsformål,
2. for å oppfylle plikten etter § 2-7 a til å lagre
data eller
3. for å oppfylle andre krav fastsatt i
medhold av lov.
Annen behandling av slike data krever
samtykke fra bruker.
Ny § 2-7 a skal lyde:
§ 2-7 a. Plikt til lagring av data
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes
til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av
slik tjeneste skal lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og data
nødvendig for å identifisere abonnenten eller brukeren i 6 måneder
til bruk for etterforskning, oppklaring og straffeforfølgning av
alvorlige straffbare forhold. Plikten etter første punktum gjelder
data som genereres eller behandles i tilbyders elektroniske kommunikasjonsnett
ved bruk av fasttelefon, mobiltelefon, internettelefoni, internettaksess
og e-post.
Myndigheten kan gi forskrift, treffe enkeltvedtak eller
inngå avtale om plikten til å lagre data, herunder om tiltak for
å ivareta dataenes konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.
Myndigheten kan gi forskrift om at tilbyder kan kreve fremlagt politiattest
fra personer som skal behandle lagringspliktige data på tilbyderens
vegne. Myndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak helt eller
delvis frita fra plikten til å lagre data etter første ledd eller
helt eller delvis pålegge andre enn de som omfattes av første ledd,
plikt til å lagre data dersom dette må til for å oppnå formålet
med bestemmelsen.
§ 2-9 tredje ledd skal lyde:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger
til påtalemyndigheten eller politiet om avtalebasert hemmelig telefonnummer
eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse.
Det samme gjelder ved vitnemål for retten. Taushetsplikten er heller
ikke til hinder for at opplysninger som nevnt i første punktum gis
til annen myndighet i medhold av lov.
§ 2-9 nytt femte ledd skal lyde:
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for
at andre data enn de som er nevnt i tredje ledd, kan utleveres til
politi og påtalemyndighet i medhold av straffeprosessloven §§ 210
b, 210 c, 216 b eller 222 d, eller til Politiets sikkerhetstjeneste
i medhold av politiloven § 17 d, eller til Finanstilsynet i medhold
av verdipapirhandelloven § 15-3 annet ledd nr. 3.
§ 2-9 nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 2-9 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister (tvisteloven) skal § 22-3 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Et vitne som har taushetsplikt
i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
§ 2-9 første og annet ledd kan ikke pålegges å føre bevis om opplysninger
som tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste har
lagret til bruk for etterforskning, oppklaring og straffeforfølgning
av alvorlige straffbare forhold og som ikke omfattes av § 2-9 tredje
ledd.
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
skal § 15-3 annet ledd lyde:
(2) Opplysningsplikten i første ledd
gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært forhindret fra
å gi i straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hinder
av:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter,
andre skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave
å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet,
2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon
§ 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om avtalebasert hemmelig
telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger og elektronisk
kommunikasjonsadresse, og
3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon
§ 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom det
er gitt fritak fra slik taushetsplikt. Begjæring om slikt
fritak fra taushetsplikten fremsettes av Finanstilsynet for tingretten
på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten kan ved kjennelse
gi tilbyder slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak
skal gis skal det blant annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten
og sakens opplysning. Straffeprosessloven § 170 a gjelder
tilsvarende.
Retten sørger for at kjennelsen snarest mulig
blir meddelt den mistenkte eller andre som rammes av at taushetsplikten
oppheves. Straffeprosessloven § 210 a jf. § 100 a gjelder tilsvarende. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om domstolskontroll og Finanstilsynets
behandling av saker etter denne bestemmelsen, herunder regler om behandlingen
av overskuddsinformasjon.
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven) skal § 35 nytt annet ledd lyde:
Ved behandling av personopplysninger
som skal lagres etter ekomloven § 2-7 a skal det vurderes om det
bør stilles vilkår om kryptering. Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om slik kryptering.
Dag Terje Andersen |
president |