-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden kan forsikre om at det også i fremtiden fortsatt vil være en form for nasjonale prøver på ungdomsskolen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
Om hvorfor statsråden tillater Norge Mining å starte gruvedrift på jordbruksjord, på Helleland sør i Rogaland, i en situasjon med krig i Europas kornkammer i Ukraina
-
Spørretimespørsmål
Datert: 21.03.2024
Besvart: 10.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
I juni 2023 ble Skien fengsel omgjort til et rent kvinnefengsel. Ansatte forteller nå om et svært krevende arbeidsmiljø med høy grad av psykisk og fysisk vold. I en kommentar til NRK vedgår statsråden at kvinnelige innsatte grunnet rus og psykiatri er en mer krevende gruppe.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å gjøre hverdagen bedre ved Skien fengsel, både for innsatte og ansatte?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om statsråden kan forklare korleis det er mogleg å skape ein såkalla «bu- og arbeidsmarknadsregion» med bompengenivå på ca. 2 500 kroner i veka, 10 000 kroner i månaden i prosjektet Møreaksen, og korleis Statens vegvesen har tenkt kring dette
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
I perioden etter at regjeringa tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen, i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene for utviklingspolitikken – for å nevne noe.
Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene, som alle statsråder leverer.
I Solberg-regjeringas tid holdt daværende utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget om innretningen av bistanden, resultater og utviklingstrekk. Utviklingsminister Tvinnereim har ikke holdt noen utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget parti, Senterpartiet, har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger bedt om at hun skal holde den.
Hva er grunnen til at utviklingsministeren ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Da EUs energikommissær, Kadri Simson, besøkte Norge nylig, tok hun en helikoptertur sammen med statsråden for å se på norske vannkraftressurser. Der uttalte hun bl.a. at det hastet med at Norge koblet seg på EUs fjerde energimarkedspakke, for norske vannkraftreserver er det største batteriet i Europa. Hun sa i et intervju på Dagsrevyen 7. mars at for å være en del av EUs indre marked og sikre at dette privilegerte samarbeidet vil vare, er det noen steg Norge må ta. Det har vært store forsinkelser, og det kan få noen konsekvenser.
Dette kan lett tolkes som en oppfordring, eller en trussel, om man vil. Simson gjorde en tydelig kobling mellom EØS-avtalen og EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis vi ikke innfører EUs regelverk som kobler norske vannkraftressurser til EU, kan det få konsekvenser for EØS-avtalen og Norges tilgang til det indre marked.
EU er vår viktigste handelspartner. Import fra og eksport til EU-land utgjør omtrent 75 pst. av all norsk handel. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv om vår tilgang til det indre marked, som garanteres gjennom EØS-avtalen, endres eller blir mindre. Nå har statsråden fått klar beskjed fra EU-hold om hva som forventes av Norge: en rask innføring av fjerde energimarkedspakke. Samtidig åpnes det for at Norges valg av framgangsmåte vil kunne påvirke vår privilegerte posisjon i EUs indre marked.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene for EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked om vi ikke oppfyller EUs forventninger om deltakelse i fjerde energimarkedspakke?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord.
Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd.
Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke.
Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
For en drøy uke siden fikk vi endelig meldingen som heter «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket». Dette kommer langt på overtid, men når vi ser resultatet, er det fristende å sitere en statsmann litt på skeive her: Aldri har så mange ventet så lenge på så lite.
Vi registrerer at regjeringen vil legge opp til en normering av inntektene på 20 pst., altså et effektiviseringskrav eller, riktigere sagt, et nedtrekk av inntekt. Det betyr at så lenge dette står, og så lenge dette ikke er tidfestet, vil den norske bonden aldri oppnå en inntekt på linje med andre. Bonden skal altså arbeide hver femte dag gratis, og inntekten etter dette nedtrekket i et evighetsperspektiv kaller regjeringen en tetting av inntektsgapet.
Det har fra alle politiske partier, uansett hva slags landbrukspolitikk man måtte ha, vært etterlyst et omforent tallgrunnlag og en riktig forståelse av hva som er den faktiske situasjonen for bonden og inntektene i landbruket. Mener statsråden virkelig at man tetter inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper i samfunnet så lenge man har et nedtrekk på 20 pst.?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Jeg vil gjerne utfordre klima- og miljøministeren. Den 11. februar sa landbruks- og matministeren til VG:
Han ble ikke akkurat skremt av tallene som viser at det er over 44 000 naturinngrep fra 2017 til 2022, ifølge NRK. Han sa også videre:
I etterkant av intervjuet med VG måtte både statsministeren og klima- og miljøministeren gå ut og ta avstand fra landbruks- og matministerens uttalelser. Kan statsråden bekrefte at det er et mål for denne regjeringen å ta vare på mer natur, og ikke et mål å bygge ned mer?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.
For kort tid siden, nærmere bestemt 6. februar, markerte vi den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse. For kort tid siden kunne vi også lese i en rekke aviser her hjemme at seks–sju kvinner må skjedeåpnes eller bli gjenåpnet – jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på en finere måte – på Ullevål sykehus hver eneste måned, ofte i forbindelse med at de skal føde. Dette viser jo hva som er problemet her hjemme, men det viser også at det er en svært barbarisk skikk som fremdeles er ganske utbredt ute. Det er et grovt overgrep mot kvinner, ikke minst mot små jenter.
Kjønnslemlestelse har rammet rundt 200 millioner nålevende kvinner. Det spås at bare i år står 4,4 millioner i fare for å bli utsatt for dette, det vil si 12 000 jenter hvert døgn. Det er veldig alvorlig. Det overgrepet disse kvinnene utsettes for, ødelegger dem kanskje for livet, og mye er ikke reversibelt. Likevel gir Norge bistand til land som gjennomfører kjønnslemlestelse av kvinner. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om hun kan garantere at Norge ikke gir bistandsmidler til regimer som støtter kjønnslemlestelse av kvinner.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
Man må knuse noen egg for å lage omelett, men det er jo veldig vanskelig uten egg. Hver mann sin høne, var Sponheims svar på akkurat samme situasjon for nøyaktig 20 år siden. Lite har endret seg siden den gang, og ifølge enkelte ungdomspolitikere er det fortsatt ikke høner nok, for markedsregulatoren ser ikke ut til å fungere optimalt. Kanskje det er på tide å klekke ut en ny løsning.
Årets påskemysterium ser i hvert fall ut til å være hvem det er som har ansvar dersom det blir mangel på nettopp egg i butikkhyllene. Er det landbruksministeren? Er det Nortura? Eller er det Omsetningsrådet? Jeg er litt fristet til å minne om at da finansministeren var landbruksminister, advarte han mot at vi med Høyre i regjering kom til å mangle både norsk biff og får til fårikålen. Resultatet ble for øvrig at vi ble selvforsynt med lammekjøtt. Med den nye landbruksministeren fra Senterpartiet har vi derimot fått melkemangel, potetmangel og nå eggmangel.
Nå ligger det an til at det denne påsken faktisk blir enklere å få seg pappegg med godteri enn å få tak i ekte egg. Nettopp denne eggmangelen gjorde at Landbruksdirektoratet anbefalte at Nortura som markedsregulator skulle bruke alle tilgjengelige virkemidler spesielt for å sikre konsumegg nå i påsken 2024. Da saken kom opp til behandling i det såkalte Omsetningsrådet, organet hvor markedsregulatoren sitter for å passe på seg selv og passe på at markedsregulatoren selv markedsregulerer sitt eget marked riktig, vedtok de i stedet at de tar markedsregulators arbeid til etterretning.
Mitt spørsmål er derfor: Vil landbruksministeren garantere at alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk fra hans side for at kundene får egg i butikken denne påsken?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.03.2024
Besvart: 10.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvorfor regjeringen ikke prioriterer nye typer gentester som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift til kvinner med brystkreft
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Fagbladet har avdekket at leieprisene på barnehagebygg som er solgt til utlandet, i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til SBB. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene.
På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av energiminister Terje Aasland
Om EUs fjerde energimarkedspakke ikke vil bli behandlet samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og om vi kan forvente at disse beslutningene vil bli gjenstand for politiske debatt og vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Fremsatt av: Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)
Besvart: 20.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden vil sørge for at man får permanente samiske helseteam i sør- og lulesamisk områder gjennom kommunehelsetjenesten
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Besvart på vegne av: Samferdselsministeren
Besvart: 20.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden vil garantere for at forslaget til ny ruteplan for 2025, som Jernbanedirektoratet har lagt frem for Vestfoldbanen, endres i tråd med Vestfolds ønsker
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Fremsatt av: Charlotte Therkelsen (R)
Besvart: 20.03.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
I kommuneoppropet regjeringen har mottatt med krav om et mer rettferdig inntektssystem, står det at 3,8 millioner innbyggere bor i en kommune hvis inntekter er under landsgjennomsnittet per innbygger. Innbyggerne har krav på likeverdige tjenester, og kommunene plikter å levere dem. Forskjellene mellom kommunene oppstår uavhengig av geografi og kommunestørrelse; skillet går mellom skattesterke- og svake kommuner.
Er statsråden bekymret for de økende forskjellene mellom kommunene?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Kommunal- og distriktsdepartementet sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Aksla steinbrot og utskipingshamn ved Inste Bårdvikneset i Bremanger vil rasere eit område med den sjeldne naturtypen boreonemoral regnskog. Departementet skriv i grunngjevinga for å tillate naturøydelegginga at det finst to andre lokalitetar med boreonemoral regnskog i Bremanger.
Stemmer det, og kvifor er det at skogområdet ligg utanfor kjerneområdet for naturtypen, eit argument for å rasere det, i staden for eit argument som skjerpar verneverdien?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Svar i høringen om endringer i barnehageloven er svært tydelige. Bare én av ti kommuner støtter regjeringens forslag til de mest radikale endringene i barnehageloven; avskaffelse av nasjonal sats for finansiering og kommunenes makt til nedtrekk i plasser. I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål nr. 1 343 antyder statsråden at mange har misforstått.
Med så tydelig motbør hos kommuner, eiere, ansatte og foreldre – kan det være at det er regjeringen som har misforstått betydning av likebehandling i barnehagesektoren?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.03.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Mange kvinner med brystkreft stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling. Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt.
Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?