Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1971 (2023-2024)
Innlevert: 03.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 10.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Kan justisministeren opplyse hvor mange avhør av barn som ikke har blitt gjennomført som følge av advokatstreiken, hvilke konsekvenser dette har for rettssikkerheten til de berørte barna, og hvorvidt statsråden har noen dialog med Advokatforeningen om å få på plass en bærekraftig rettshjelpssats i henhold til anbefalingene fra Salærrådet?

Begrunnelse

Siden 4. mars har advokatstreiken i Norge påvirket ulike deler av rettssystemet, inkludert avhør ved barnehusene. Streiken ble initiert som en respons på regjeringens manglende oppfølging av avtalen om en bærekraftig rettshjelpssats, og Salærrådets etterfølgende anbefalinger.
Advokatstreiken er nå eskalert til å inkludere bistandsadvokater. De påtar seg ikke oppdrag som gjelder avhør ved barnehusene i flere byer, inkludert Oslo, Trondheim, Tromsø, Bodø og nå sist Bergen. Disse advokatene spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn og særlig utsatte personer som kan ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep mottar nødvendig juridisk støtte under avhør.
Advokatene streiker for en bærekraftig rettshjelpssats og for at regjeringen skal følge opp anbefalingen fra Salærrådet. Salærrådet ble oppnevnt i henhold til avtale mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet fra 2022. Salærrådet fremhevet viktigheten av at rettshjelpssatsen må være på et nivå som legger til rette for effektiv og god juridisk bistand, slik at også erfarne advokater med særlig kompetanse ville påta seg saker som godtgjøres med rettshjelpssatsen.
Situasjonen reiser alvorlige bekymringer for rettssikkerheten i straffesaker der barn er involvert, og den kan undergrave tilliten til rettssystemet som helhet. I lys av dette er det kritisk at justisministeren har en proaktiv tilnærming til å løse en konflikt som har vidtrekkende implikasjoner for rettsstaten.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg igjen understreke og minne om at aksjonen Advokatforeningen har satt i gang ikke er en streik, men en uakseptabel aksjon. Jeg viser til mitt svar til Stortinget 10. april 2024 på spørsmål nr. 1641, der jeg redegjør nærmere for dette.
Helt siden Advokatforeningen igangsatte aksjonen i mars 2024, har jeg hatt tett dialog med berørte aktører i justissektoren for å kartlegge konsekvensene av aksjonen. Når det gjelder avhør ved barnehus, mottok jeg senest 2. mai 2024 et brev fra Riksadvokaten om konsekvensene av aksjonen for saker som involverer bruk av barnehusene. I brevet fremgår det at aksjonen har innvirket på etterforskningen av saker om blant annet seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner. I flere saker er avhør av mindreårige utsatt, og i enkelte saker er avhør gjennomført uten at en bistandsadvokat har vært til stede. Riksadvokaten skriver imidlertid at det er vanskelig å si noe sikkert om betydningen av aksjonen for den videre etterforskningen og muligheten for oppklaring av de konkrete sakene som er berørt.
Det er svært uheldig at Advokatforeningen har valgt å aksjonere på en måte som innvirker på etterforskningen av saker som berører barn. Jeg har i et brev til Advokatforeningen 24. april 2024 oppfordret Advokatforeningen om å avslutte aksjonen. Rettshjelpsatsen fastsettes av Stortinget i de ordinære budsjettprosessene, etter forslag fra regjeringen. Som jeg også viser til i brevet til Advokatforeningen, innebærer ikke avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet fra 2022 eller Salærrådets anbefaling at det kan gjøres unntak fra dette. Tvert imot har det vært kommunisert tydelig i gjentatte møter med Advokatforeningen, både før, under og etter avtaleinngåelsen, at regjeringen må forholde seg til de ordinære budsjettprosessene, selv om vi ser det som positivt med et uavhengig salærråd som kan gi en anbefaling opp mot disse.