Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1833 (2023-2024)
Innlevert: 22.04.2024
Sendt: 23.04.2024
Besvart: 02.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan utenriksminister gjøre rede for hva han gjør for å støtte de iranske kvinnene i kampen mot det islamske regimet i Iran, som nå ser ut til å slå hardere ned på motstanden mot hijab-påbudet, og om regjeringen vurderer å gå sammen med USA og EU om å stramme til sanksjonene mot regimet i Teheran ytterligere?

Begrunnelse

Etter de omfattende demonstrasjonene mot det islamske regimet i Teheran som fulgte drapet på Mahsa Amini i september 2022, har kvinner over hele Iran kastet hijaben. Fra gatebilder i iranske byer har man kunnet observere at svært mange iranske kvinner ikke lenger bærer hodeplagget. Iranske kvinner viser stort mot ved å trosse regimet som har holdt dem i et jerngrep siden 1979, og som kontrollerer dem blant annet gjennom hijabpåbudet. Å tvinge jenter og kvinner til å bære hijab er en av regimets pilarer. Irans øverste leder Ali Khamenei har uttalt at å ignorere hijaben er en grense som ikke bør overskrides, og har nylig oppfordret myndighetene til å håndheve loven.
Fra 14. april i år har regimet satt inn store styrker for å tvinge kvinner til å bruke hijab igjen. Nettavisen Iran International og sosiale medier rapporterer om at store politistyrker blir utstasjonert i iranske byer som "hijab-patruljer". Det fortelles om konfrontasjoner og voldelige arrestasjoner av unge kvinner. Nobelprisvinner Narges Mohammadi uttaler til Iran International fra fengselet 20. april at

"tilbakekomsten av moralpatruljer (...) og intensiveringen av vold i det offentlige rom er regjeringens forsøk på å spre frykt. Men motstanden og de økende konfrontasjonene viser styrken til de som protesterer."

Noen analytikere mener at regimet benytter den spente situasjonen med Israel til å slå ned tegn på kvinnefrigjøring og protester mot regimet. Angrepet på iranske kvinner startet omtrent samtidig som regimet sendte over 300 droner, cruisemissiler og ballistiske missiler mot Israel.
I dagene etter angrepet på Israel var utenriksministeren ute i media og advarte Israel mot å gjengjelde angrepet fra Iran. Jeg kan derimot ikke registrere at han har uttrykt bekymring for de brutale angrepene mot friheten til Irans kvinner som har funnet sted samtidig.
Iran International rapporterer for øvrig at USA vil innføre sanksjoner mot Irans missil- og droneprogrammer, og mot enheter som støtter regimets Revolusjonsgarde (IRGC) og Forsvarsdepartement. EU skal også forberede ytterligere sanksjoner mot regimet i Teheran, og flere EU-land ønsker å sanksjonere Revolusjonsgarden.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg er dypt bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran, og jeg støtter de iranske kvinner og menn som kjemper for retten til å avgjøre sin egen fremtid. Norge har vært tydelige i vår kritikk av hijab-påbudet og den brutale måten Iran håndhever påbudet på, både offentlig, i internasjonale fora, og i møte med iranske myndigheter. Vi har registrert en tydelig opptrapping i håndhevelsen av hijab-påbudet den siste tiden, og jeg er bekymret for hvordan dette vil utvikle seg fremover.
Norge har regelmessig kontakt med MR-organisasjoner og sivilsamfunn om menneskerettighetssituasjonen i Iran, og spesielt om undertrykkelsen av iranske kvinner. Vi følger utviklingen tett, og tar opp relevante saker med Iran i både bilaterale og multilaterale fora. Norge har gjentatte ganger fremmet sterk kritikk av Irans behandling av kvinner og jenter. Vi har også tatt opp individuelle saker hvor vi anser at disse kun er arrestert for å hindre deres rettmessige kamp for kvinners rettigheter. Iran er svært godt kjent med norske synspunkter.
Norge er tilsluttet EU-sanksjoner mot Iran. Sanksjonene inkluderer blant annet målrettede tiltak knyttet til menneskerettighetsbrudd, missiler og atomteknologi. Jeg viser til representanten Farahmands interpellasjon i Stortinget 7. mars i år, hvor jeg svarte utfyllende om norske sanksjoner mot Iran og især revolusjonsgarden. Dersom EU vedtar nye sanksjoner mot Iran, vil Norge på vanlig måte raskt vurdere å slutte opp om disse.