Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1830 (2023-2024)
Innlevert: 22.04.2024
Sendt: 22.04.2024
Besvart: 29.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hvor mye må sosialhjelpa økes for å unngå avkorting, dersom dekningsgraden i bostøtta økes til henholdsvis 80 85, 90, 95 eller 100 prosent?

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Økonomisk sosialhjelp er det siste økonomiske sikkerhetsnettet, og skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold for personer som ikke har tilstrekkelig med midler til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid eller andre inntekter. I slike andre inntekter inngår statlig bostøtte. Ved behandling av en søknad om økonomisk sosialhjelp skal det foretas konkrete og individuelle vurderinger av behovet for hjelp og utmålingen av stønaden.
De statlige veiledende satsene for stønad til livsopphold (jf. rundskriv A-3/2023) er utarbeidet for å være til støtte i dette vurderingsarbeidet. Disse omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene mv., og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet som fritid og sosiale behov. De veiledende satsene skal tjene som en referanse ved vurdering av behov og utmåling av stønad. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert i de veildende satsene. Det er fordi denne typen utgifter varierer mye. Vurdering av behovet for stønad til å dekke boutgifter tar dermed utgangspunkt i husstandens faktiske boutgifter.
Med utgangspunkt i sosialhjelpens rolle, kan det å motta statlig bostøtte ikke sies å medføre en avkorting av sosialhjelpen, men det bidrar til å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp siden husstandens boutgifter helt eller delvis dekkes gjennom bostøtten. På denne måten blir heller ikke samme utgift dekket to ganger.
Økonomisk sosialhjelp inngår ikke i den inntekten som legges til grunn ved beregningen av bostøtten. Det foreligger ikke noe løpende tallgrunnlag over bostøttemottakere som samtidig også mottar sosialhjelp. Det foreligger heller ikke annen statistikk som er egnet til å anslå hvor mye bostøtte som utbetales til sosialhjelpsmottakere som samtidig mottar bostøtte. Uten nærmere undersøkelser er det ikke mulig å lage gode anslag på hvor stor økningen i samlet utbetalt bostøtte vil bli for denne gruppen mottakere dersom dekningsgraden økes fra fra dagens nivå på 73,7 pst. til de høyere nivåene som angis i representantens spørsmål.
For å oppnå intensjonen i representantens problemstilling «hvor mye må sosialhjelpa økes for å unngå avkorting» dersom dekningsgraden i bøstøtten økes, vil den enkelte mottakers individuelle økning i inntektsgrunnlaget som følge av økt bostøtte måtte holdes utenfor ved vurderingen av behovet for sosialhjelp. Det ville slik sett ikke være snakk om noen økning i sosialhjelpen, men en opprettholdelse av den enkeltes stønadsnivå.
Jeg vil til slutt bemerke at spørsmålet fra representanten Øvstegård – som innebærer å unnta en særskilt type inntekt fra vurderingen av behovet for sosialhjelp – vil kreve en endring i sosialtjenesteloven. I praksis vil man da også dekke samme utgift to ganger gjennom ulike stønadsordninger. I tillegg innebærer representantens spørsmål at det kun er deler av bostøtten – dvs. økningen i utbetalt bostøtte for den enkelte mottaker som følge av at dekingsgraden økes fra dagens nivå til et høyere nivå – som skal holdes utenfor ved vurderingen av behovet for økonomisk sosialhjelp. Dette vil være svært komplisert å håndtere i praksis.