Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1766 (2023-2024)
Innlevert: 15.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 22.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hva har regjeringen gjort for å få til et bedre "samspill mellom kraft og fjernvarmenettet", og vil statsråden ta initiativ til å fjerne barrierene for å få en fortgang i fjernvarmesatsingen?

Begrunnelse

8. april skriver styreleder i Norsk Fjernvarme, Irene Vik at kraftunderskuddet kan hentes inn ved en større satsing på fjernvarme i en kronikk på Altinget.no. Det Norge bruker mest strøm på er oppvarming av bygg vinterstid. I våre naboland utgjør fjernvarmen 80 til 90 % av varmemarkedet. Dersom norske byer og tettsteder hadde utnyttet vannbåren varme i like stor grad som våre naboland, ville åpenbart kraftbesparelsen vært enorm. Sintef viser også til besparelser opp mot 17 TWH i en rapport fra 2023. Vik skriver i sin kronikk at regjeringen selv har omtalt at det må bli et bedre samspill mellom kraft og fjernvarmenettet i statsbudsjettet for 2023 og 2024. Dette samtidig som barrierene for fjernvarmebransjen vokser og gjør satsingen lite konkurransedyktig. Kraft og fjernvarme er de mest unike fornybare energikildene vi besitter i Norge, fordi vi ikke klarer seg uten de to. På Vestlandet roper industri og næringsliv etter mer kraft, samtidig ønsker industrien å få på plass løsninger som gir smart bruk av overskuddsvarmen de produserer. Vik viser i sin kronikk til følgende tiltak for å få i gang en større satsing på fjernvarme:
Likestille fjernvarme og strøm i strømstøtteordningen. Staten må dekke kostnadene til fjernvarmevirksomhetene. Dette må gjøres frem til ordningen eventuelt avvikles. Da vil det bli likebehandling mellom kraftsalgsselskapene og fjernvarmeselskapene.
Grønt industriløft. Fjernvarme er den raskeste og billigste måten å frigjøre kraft på. Industri og næring som etablerer struktur for resirkulering av varme til bygninger i nærområdet, bør stille først i køen i kraftetterspørselen.
Konverteringsprogram gjennom Enova. Dersom man skal oppnå mer bruk av vannbåren varme til oppvarming i bygninger, så må det komme på plass et program for midler til å konvertere bygninger som allerede ligger tett på fjernvarmenettet.
Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme. Prisregulering må gjøre det lønnsomt å investere i fjernvarme. Videre må man redusere/fjerne avgiften på avfallsforbrenningsanleggene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av oppvarmingsløsninger som kan bidra til å avlaste kraftsystemet. Vi er i gang med en rekke grep for å bedre samspillet mellom kraftsystemet og andre energibærere, som for eksempel fjernvarme.
Allerede i fjor fremmet vi lovforslag hvor Stortinget vedtok krav om at aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme som kan benyttes til fjernvarme. Departementet utarbeider nå forslag til tilhørende forskrift, slik at lovendringene kan tre i kraft. NVE har fått i oppdrag å utrede om flere typer anlegg skal omfattes av kravene, om effektgrensen for å bli omfattet av kravene bør settes lavere og om kravene til gjennomføring av lønnsomme tiltak skal bli strengere.
Som varslet i handlingsplan for energieffektivisering vil vi innføre krav til måling og fakturering av fjernvarme, og NVE utreder i tillegg krav om individuell måling og fakturering av varme og kjøling i bygninger som har felles anlegg for romoppvarming eller tappevann.
På oppdrag fra Energidepartementet har NVE etablert en søknadsbasert strømstønadsordning rettet mot husholdningskunder av nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm.
Enova er også et viktig virkemiddel for fjernvarme og termisk energi. I dag gis det for eksempel støtte til nyetablering av produksjons- og distribusjonsanlegg, overføringsledninger fra et etablert fjernvarmenett til nye områder og kapasitetsøkning av eksisterende varmesentraler, blant annet for å bidra til varig redusert elektrisk effektuttak i perioder med dokumenterte effektutfordringer. Siden 2021 har Enova gitt 320 millioner kroner under støtteprogrammet for fjernvarme. Enova tilbyr også støtte til investeringer i varmesentral for å utnytte fornybare energikilder til oppvarming og kjøling av bygninger, idrettsanlegg og industrielle formål. Siden 2021 har Enova gitt 120 millioner kroner under støtteprogrammet for varmesentraler.
Energidepartementet arbeider med å ferdigstille et forslag til endringer i energimerkeordningen for bygg som i større grad premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet, slik som fjernvarme. I tillegg har NVE utredet et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030. Et strømmål istedenfor et energimål vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet fremover, og fjernvarme spiller en viktig rolle i å redusere strømforbruk i bygningsmassen. Regjeringen tar sikte på å ta stilling til et mål før sommeren.