Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1748 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 22.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I Asker ble det i 2020 registrert 1 282 ulovlige tiltak i strandsonen. I januar 2024 opplyste ordfører at kommunen har tatt opp 68 saker. Av disse er 8 avsluttet innen 2024 - uten pålegg. De 68 ulovlighetssakene er stort sett saker som har kommet til etter registreringen i 2020. Antall ulovligheter i strandsonen er ifølge kommunaldirektøren nå økt til 2 000. Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter.
Hva er statsrådens forventninger til kommuner som Asker når det gjelder oppfølging av ulovligheter innen rimelig tid?

Begrunnelse

Jeg viser til at kommunene, i henhold til lov, har plikt til å følge opp ulovligheter. I brev til Stortinget 9.5.2022 i forbindelse med behandling av Dokument 8:239 S (2021-2022) skriver kommunalministeren blant annet:
«Det følger av plan- og bygningsloven § 32-1 at kommunen har plikt til å «forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven». Vanlige rettsfølger når en avdekker «forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven», er krav om retting.»...Plikta til følgje opp ulovlege tiltak er viktig og nødvendig av omsyn til allmenta, natur og friluftsliv, prinsippet om likskap og for å førebyggje at folk tek seg til rette.»
70 % av strandsonen i Indre Oslofjord er i dag utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold (SSB). I Asker er kun rundt 24 % av strandsonen tilgjengelig. Askers praksis viser at stumpene av strandsonen rundt Oslofjorden fortsatt bygges ned til tross for byggeforbud og politiske vedtak. Dagens praksis innebærer at svært få ulovligheter følges opp og at nesten ingen følges opp innen rimelig tid.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Plan- og bygningslova § 1-8 fastset eit byggjeforbod i 100-metersbeltet langs sjøen. I 100- metersbeltet skal det takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det er imidlertid viktig å understreke at byggjeforbodet ikkje er absolutt. Kommunane kan fastsetje ei anna byggjegrense i kommuneplan eller reguleringsplan. Statlege planretningslinjer for praktisering av byggjeforbodet i strandsona langs sjøen blei vedtatt i 2011, og revidert i 2021. Her ligg Asker kommune i sone 1 som gjeld kommunane med særleg stort press på areala der byggjeforbodet i strandsona skal praktiserast strengt.
Kommunane har ansvar for å følgje opp tiltak som er gjennomført i strid med lover og reglar. Eg forventar at alle kommunane tek sitt ansvar om å følge opp ulovlegheiter i strandsona på alvor. Det er óg mitt inntrykk at dette er noko kommunane jamt over fylgjer opp.
Det er fleire kommunar som enten har eller er i gong med å kartlegge tiltak i strandsona som kan vere gjennomført i strid med lover og reglar. Det er bra. Kartlegging gir kommunane eit viktig og naudsynt underlag for å ta stilling til vidare oppfølging og prioritering av saker. Ei kartlegging er derimot ikkje einstydande med at det er opna konkrete, individuelle forvaltningssaker om ulovlegheitsoppfølging. Har kommunen sett i gang ei forvaltningssak, er det viktig av omsyn til den saka gjeld, at kommunen også avgjer den utan ugrunna opphald.
Kommunane har tilgjengeleg ei rekke verktøy for å rydde opp i ulovlege forhold, mellom anna revisjon av arealplan og søknad om løyve og dispensasjon i ettertid. Statsforvaltaren har óg ei viktig rolle for å ivareta omsynet til strandsona, og kan uttale seg på førehand eller klage i saker om dispensasjon frå byggjeforbodet i strandsona.
Eg har ikkje kjennskap til dei enkelte sakene som Asker kommune sitt med. Det eg har fått opplyst er at politikarane i Asker har fastsett ein tilsynsstrategi der ulovlege tiltak oppført i strandsona har prioritet. Eg har tillit til at kommunen sørger for at desse sakene blir handtert i tråd med dette.