Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1624 (2023-2024)
Innlevert: 24.03.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 09.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Kan statsråden redegjøre for om, og i så fall når, regjeringen vil følge opp Tvangslovutvalget, og om statsråden planlegger å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter?

Begrunnelse

I rapporten «Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil» fra juni 2023 påpeker NIM at eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. I praksis er det likevel mange eldre som opplever at de ikke får rettighetene sine innfridd. Dette var også et gjennomgående funn i NIMs rapport fra 2019 om samme tema.
I NIMs rapport fra 2019 pekes det på at eksisterende praksis med tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller krav til forståelse av samtykkekompetanse, kunnskap om når det foreligger et gyldig samtykke, hvilke situasjoner som kan karakteriseres som motstand og at kravene til dokumentasjon og klageadgang ikke oppfylles. I NIMs rapport fra 2023 viser NIMs gjennomgang at praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre i mange tilfeller fortsatt ikke er i tråd med menneskerettslige krav. Dette gjelder særlig for de kravene som stilles etter EMK artikkel 8.
I rapporten fra 2023 skriver NIM at det er mye som tyder på at situasjonen fortsatt er alvorlig. Rapporten tar for seg tre temaer: vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, samt underernæring og uheldig legemiddelbruk. Da regjeringen i 2023 la frem sin nye eldrereform, ble to av disse temaene adressert. Men det manglet tiltak rettet mot ulovlig tvangsbruk i eldreomsorgen.
I NIMs årsrapport for 2023 anbefaler NIM Stortinget å be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter. NIM anbefaler også at Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk, og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen. Det er også viktig at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige krav, og tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta sentrale rettssikkerhetsgarantier.
Tvangslovutvalget kom i 2019 med anbefalinger til hvordan lovverket kan styrkes. Utvalget peker blant annet på at det per i dag er store forskjeller på hvilke rettssikkerhetsgarantier som gjelder når en pasient som ikke er samtykkekompetent viser motstand og når samme pasient ikke viser motstand. Regjeringen Solberg sendte forslagene på høring før sommeren 2021, med høringsfrist november samme år. Saken er fortsatt til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil takke representanten Wetrhus Thorsvik som belyser et viktig tema i sitt spørsmål. Regjeringen har som mål at flest mulig eldre skal oppleve mestring og kunne leve gode og selvstendige liv. Ivaretakelse av eldres menneskerettigheter er en grunnleggende forutsetning for det.
Det går fram av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 – Vår felles helsetjeneste, at regjeringen vil fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for det. Da må vi sørge for at kommunene har gode rammer og en forutsigbar økonomi til å løse sine oppgaver. Derfor har denne regjeringens fremste prioritet vært å styrke kommuneøkonomien.
Som representanten påpeker viser NIMs gjennomganger at det er behov for økt forståelse, kompetanse og kunnskap om praktiseringen av tvungen helsehjelp i helse- og omsorgs-tjenestene. Dette tar regjeringen på alvor. God og riktig kompetanse ute i tjenestene er nødvendig og krever kontinuitet og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient-sikkerhet.
Tilstrekkelig bemanning og tid er viktig for god omsorg og trygg helsehjelp. Regjerningen har lagt fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Vi ønsker med denne planen å bistå kommunene i deres arbeid med å skape kontinuitet og kvalitet i tjenestene.
I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, presenterer regjeringen rammeverk for pasient- og brukersikkerhet. Vi går fra handlingsplan til konkrete tiltak. Vi legger til rette for at helse- og omsorgstjeneste skal være kunnskapsbaserte, være godt ledet, ha god kvalitet og ivareta pasient- og brukersikkerhet.
Regjeringen er opptatt av at eldre skal ha en trygg og god alderdom. I vår eldrereform, Bo trygt hjemme-reformen, har vi lagt rammene for en helhetlig politikk fra økt forebygging til planlegging og bedre helse- og omsorgstjenester. Gjennom reformen vil vi stimulere kommunene til å mobilisere og utvikle gode og likeverdige tilbud til sine innbyggere.
Ivaretakelse av menneskerettigheter er en grunnleggende forutsetning for en god og verdig eldreomsorg. Gjennom en hel rekke tiltak videreutvikler regjeringen vår felles helse- og omsorgstjeneste for både dagens og fremtidens eldre.