Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:487 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 24.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden har til media, til strømopprøret fra NO2 og til meg i spørretimen 15. november vært uenig med påstanden om vedvarende høyere strømpriser i NO2 de siste 6 måneder. Statistikk viser at påstanden stemmer historisk og prognoser viser lik situasjon framover.
Vil statsråden korrigere tidligere uttalelser vedrørende høyere NO2 strømpriser, og vil regjeringen komme med tiltak for å redusere konkurranseulempen for næringslivet hvis det blir vedvarende høyere strømpriser og resulterende høyere nettleie for NO2 også framover?

Begrunnelse

I svar til Høyres budsjettspørsmål om strømpriser for statsbudsjettet viser OEDs svar at i prognosene departementet lener seg på forventes vedvarende høyere strømpriser i 2024 for NO2. I snitt rundt 10% høyere, hele året gjennom, målt mot NO1 og NO5. Selv om det er Nasdaqs fremtidsprognoser, og stor usikkerhet for fremtidig prisutvikling, så er det fremdeles en prognose regjeringen lener seg på og fremholder for å informere om forventede priser for neste år. Statsråden bør derfor være klar over muligheten for en vedvarende konkurranseulempe for næringsliv i Sør-Norge NO2 hvis prognosene slår til.
Historiske strømpriser finner man her, hvor det står svart på hvitt at strømprisene var vesentlig høyere i NO2 sommeren 2022, samt vedvarende høyere de siste 6 måneder i år. https://norgesenergi.no/hjelp/strompriser/historiske-strompriser/

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Som representanten påpeker i begrunnelsen for spørsmålet, er det i beregningene for strømstønadsordningen i statsbudsjettet lagt til grunn priser på terminkontrakter som ble handlet på Nasdaq. Terminkontrakter er et finansielt instrument som benyttes til prissikring og risikostyringsformål. For myndighetene er disse prisene en referanse for markedets forventninger fremover tid. Departementet gjør ingen selvstendig vurdering av markedsaktørenes vurderinger. Terminprisene endrer seg løpende og de kan endre seg betydelig gjennom året, avhengig av ulike markedsforhold og perspektivene fremover. Samtidig påvirkes terminmarkedet i stor grad av antall aktører og volum på handelstidspunktene. Som representanten viser til, er det i statsbudsjettet lagt til grunn en høyere kraftpris i NO2 enn i NO1/NO5. Dette reflekterer markedets prisforventninger på det tidspunktet beregningene ble gjennomført.
Jeg deler representantens syn om at det er krevende med store og langvarige prisforskjeller mellom ulike deler av landet, men jeg er ikke enig i utgangspunktet om at NO2 har vedvarende høyere priser enn resten av Sør-Norge. I mesteparten av 2022 og 2023 har det vært like priser mellom NO1 og NO2. Unntaket er i fjor høst, og gjennom denne sommeren til og med september i år, hvor det har det vært høyere priser i NO2. Dette skyldes hovedsakelig forskjeller i produksjonssammensetningen i områdene. I NO1 er det mindre lagringsmuligheter og produsentene må i større grad produsere når vannet er der, f.eks. når det regner mye. I NO2 er det mange store magasiner der produsentene kan lagre vannet til vinteren. Etter 14. oktober i år har prisene i de sørlige områdene stort sett vært sammenfallende.
Samtidig har prisene de siste årene vært på et høyt nivå i historisk sammenheng, og det er en belastning for husholdninger og næringsliv, både i NO1, NO5 og NO2. Den 12. oktober mottok jeg rapporten fra Strømprisutvalget. Rapporten er ikke en fasit, men en drøfting av fordeler og ulemper med ulike typer tiltak i en verden hvor framtiden er mer usikker. Utvalget var klar i sin konklusjon om at dagens system for prisfastsettelse bør bestå. Samtidig er vi klare på at vi vil jobbe med å få ned prisforskjellene.
Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak. Det viktigste er strømstøtteordningen for husholdningene som har blitt forbedret og forlenget en rekke ganger. Regjeringen har også lagt til rette for bedre tilgang på fastprisavtaler ved endringer i grunnrenteskatten, sagt nei til nye utenlandskabler og lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår som gir mer politisk kontroll. I tillegg fikk vi høsten 2022 på plass en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter for å sikre at de store flaskehalsinntektene som Statnett har hatt tilbakeføres til nettkundene raskere enn om det hadde skjedd gjennom reduksjoner i tariffene. Formålet med ordningen har vært å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader knyttet til nettap. Regjeringen har foreslått å videreføre den midlertidige forskriften ut 2024.
Jeg er svært opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har i dag skal utnyttes best mulig, slik også målsetningen er når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Jeg er også opptatt av at enkle tiltak for å øke kapasiteten gjennomføres raskt. Dette har jeg tatt opp med Statnett, og forventer at selskapet følger opp. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene arbeider også med innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe.
På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette arbeidet er vi godt i gang med.