Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2717 (2020-2021)
Innlevert: 02.08.2021
Sendt: 02.08.2021
Besvart: 10.08.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Vil statsråden straks sørge for å instruere statsforvalteren i Trøndelag om å innvilge fellingstillatelse på bjørn som har tatt sau i beiteprioritert område i Snåsa?

Begrunnelse

Sauebonden Tone Våg på Snåsa har i sommer registrert 15 sau drept av bjørn. Hennes utmarksbeiter hvor sauene går, ligger i beiteprioritert område. Det første angrepet skjedde for over én måned siden. Trønder-Avisa rapporterer 02.08.21 at tre søknader og 30 døde sau senere har verken Våg eller nabobesetningen kommet noen vei i kampen om å få felt skadevolderen.
Begrunnelsen er at det hefter usikkerhet ved om det er binne eller hannbjørn som har tatt sau. I fjor ble det registrert binne i området.
Det er selvfølgelig ikke holdbart at vernet om beitenæringa og beiteprioriterte områder håndteres så skjødesløst som dette. I dette tilfellet er det åpenbart at fellingstillatelse må innvilges umiddelbart, uavhengig av om det er binne eller hannbjørn som er skadevolder. Selve kjernen i Stortingets todelte målsetting i rovviltpolitikken er at beitenæringa skal ha «forkjørsrett» i beiteprioriterte områder. Akkurat nå er det motsatt på Snåsa – og rovvilt prioriteres i beiteprioritert område.
Dette framstår som et eklatant eksempel på hvordan regjeringen trenerer rovviltsaker og dessuten bryter med de tydelige politiske avveininger i rovviltpolitikken som Stortinget gang på gang har vedtatt.
Jeg ber om hurtig svar på dette spørsmålet. Situasjonen er uholdbar for sauebøndene på Snåsa.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Det er statsforvaltaren som har myndigheit til å fatte vedtak om skadefelling av rovdyr frå 1. juni. Statsforvaltaren i Trøndelag har gjeve avslag på søknad om skadefelling av bjørn i delar av Snåsa kommune. Ettersom det kan klagast på denne saka, ynskjer eg ikkje å uttale meg særskilt om ho. Det inneber også at eg på noverande tidspunkt ikkje vil vurdere ein eventuell instruksjon eller om saka bør overprøvast. Generelt er det viktig at avgjerder og vedtak blir fatta på det forvaltningsnivået som er bestemt. I denne saka er det statsforvaltaren som er vedtaksmyndigheit i første instans og Miljødirektoratet som er vedtaksmyndigheit ved ei eventuell klage.
Generelt vil eg vidare vise til at forvaltninga skal føre ei tydeleg soneforvaltning. Det vil si at terskelen for felling av rovdyr normalt skal være låg i beiteprioriterte område. Samstundes må det gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak, og i enkelte tilfelle kan for eksempel omsynet til å ta vare på binner vege tyngre enn omsynet til å ta ut skadegjerar. Dette vil ikkje si at det ikkje kan bli gjeve skadefellingsløyve i tilfelle der ei binne kan vere skadegjerar, men dette må vurderast konkret i den enkelte situasjonen. Dette er i samsvar med klare føringar frå Stortinget. Eg vil i denne samanhengen nemne at det både tidlegare denne beitesesongen og i 2020 er felt binner på skadefelling i Trøndelag.