Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:804 (2019-2020)
Innlevert: 29.01.2020
Sendt: 29.01.2020
Besvart: 05.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): I 2018 besluttet regjeringa og kjøpe inn 14 nye hybridtog til Trøndelag i 2021. Disse er ifølge departementet 44 % dyrere enn elektriske tog, og vesentlig tyngre. Etter dette har det blitt tatt beslutning om delelektrifisering av Trønderbanen.
Vil statsråden vurdere kost/nytte, og eventuelt erstatte togene i Trøndelag med elektriske tog?

Begrunnelse

Vi har kunnet lese at det er utfordringer med strømforsyning til togene i Trøndelag, og at tilstanden på infrastrukturen spesielt på Meråkerbanen er slik at en på grunn av tyngden på togene ikke vil kunne bruke de der. Når togene i tillegg er 44 % dyrere enn elektriske tog, vil det kunne utfordre totalkostnadene for å få økt frekvens og elektrifisert hele Trønder- og Meråkerbanen.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Delelektrifisering av Trønderbanen omfatter elektrifisering av dagens trasé fra Trondheim til Hell, og videre fra Hell til henholdsvis Storlien (Meråkerbanen) og Stjørdal (Trønderbanen). Dette vil gi sammenhengende elektrisk jernbane rundt Trondheim og til/fra Sverige over Storlien. Det er satt av 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2020 til oppstart av dette for Trøndelag svært viktige prosjektet. Delelektrifiseringen går hånd i hånd med anskaffelse av 14 nye, bimodale togsett (hybridtog), det vil si togsett som kan kjøre både på elektrifiserte og ikke-elektrifiserte baner. Disse skal etter planen settes i trafikk i 2021, hovedsakelig på Trønderbanen, som da vil være elektrifisert på deler av strekningen.
Med hensyn til prisen vil de bimodale togene ikke ha direkte utslipp av partikler og dessuten gi mindre støy på de elektrifiserte strekningene, sammenlignet med dagens dieseldrift. De nye togene har også en vesentlig større passasjerkapasitet og gir bedre kundekomfort, til glede for et stadig økende antall reisende.
Det vises også til utfordringer knyttet til togenes tyngde. Det er ingen problemer knyttet til tyngden (aksellast) på Trønderbanen. Meråkerbanen har en lavere aksellastklasse enn standard klassifisering i Norge. Det er imidlertid liten trafikk på Meråkerbanen, og for godstog har det vært gitt dispensasjon. Dersom de nye bimodale togene skal trafikkere Meråkerbanen, kan det være nødvendig med tiltak i Infrastrukturen, eller det kan innvilges dispensasjon som for godstog. Dette var kjent da bestillingen av de nye togene ble gjort. Et tredje alternativ er å kjøre andre togtyper på denne strekningen. Hvilken av disse tre alternativene som velges, avgjøres i fellesskap mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og togoperatøren SJ Norge.
Både i budsjettet for 2019 og 2020 er det for øvrig lagt inn tiltak for mottak av de nye togsettene, bl.a. hensettingsanlegg og plattformtiltak på stasjonene på Trønderbanen.
Selv etter at delelektrifiseringen er gjennomført, vil det være strekninger på Trønderbanen som fortsatt ikke har kontaktledning. I byvekstavtalen for Trondheimsområdet er målsettingen to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer. Dette arbeider vi for å realisere. Anskaffelsen av bimodale togsett er avgjørende for å få dette til.