Svar
Tor Mikkel Wara: Statsministeren har bedt meg svare på spørsmålet fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes.
Hva som oppfattes som høyrisikoland vil variere. I noen områder er risikoen for vold til stede. Med det forstås land og regioner hvor det pågår væpnede konflikter eller faren for terrorangrep er stor. I andre områder er etterretningsaktivitet den største risikoen. I spørsmålet fra representanten legger jeg til grunn for mitt svar at det med «høyrisikoland» siktes til stater som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har angitt i sine åpne trusselvurderinger som stater det knytter seg særlig høy etterretningstrussel til. I PSTs vurderinger fremgår det at dette er Russland, Kina og Iran. Jeg legger likeledes til grunn for mitt svar at representantens spørsmål om «jobbtelefon» gjelder den ordinære tjenestetelefonen som benyttes i det daglige og ikke eventuelle «lånetelefoner» som også er en tjenestetelefon, men da tiltenkt det konkrete formålet og benyttes under slike reiser.
For å besvare representantens spørsmål har jeg innhentet informasjon fra alle departementer om reiser som politisk ledelse har gjennomført etter 2015 til nevnte land, samt om ordinær tjenestetelefon har vært benyttet. Jeg vil kun redegjøre for de reisene der politisk ledelse har hatt med seg den ordinære tjenestetelefonen og ikke reiser der såkalt lånetelefon eller dedikert reiseutstyr har vært benyttet. Fiskeriminister Per Sandberg har redegjort for sine aktuelle reiser i svar på skriftlig spørsmål nr. 2020. Før jeg redegjør for de øvrige tilfellene, vil jeg gi en generell orientering om sikkerhetsarbeidet i forbindelse med reiser i departementene.
Hvert enkelt departement har ansvar for å vurdere sikkerhetsrisiko og sårbarheter i sitt daglige virke. Dette er en del av departementenes ordinære sikkerhetsstyring. Håndtering av avvik og hendelser er en viktig del av dette arbeidet, og brukes til å forbedre sikkerhetsarbeidet og for å begrense konsekvensene av hendelser. Hvert departement, og dermed den politiske ledelsen i departementet, vil ha ulik risiko de må forholde seg til. Dette kan blant annet avhenge av hvilke saker de befatter seg med og hvilke aktører som kan ha interesse av disse sakene. Risikoen vil variere over tid og hvilke saker som er aktuelle. Departementenes rutiner og praksis vil derfor være noe ulike.
PST utarbeider trusselvurderinger for alle som utnevnes som statsråd. Trusselvurderingene beskriver kort det generelle trusselbildet for myndighetspersoner i Norge, herunder trusler fra ekstremister, enkeltstående trusselaktører og trusselen fra statlige aktører. Før reiser til land hvor etterretningstrusselen vurderes som høy, tilbys reisende statsråd en sikkerhetsorientering. I orienteringen blir de reisende gjort kjent med risikoen, hvordan de hemmelige tjenestene i landet opererer, og det blir gitt råd om hvordan de reisende bør forholde seg. For reiser til slike land, er det PSTs generelle anbefaling at statsråden og medreisende ikke medbringer egne telefoner, nettbrett og PC-er, men at departementet tilbyr eget «reiseutstyr» som medbringes. PST utarbeider også trusselvurderinger for statsråders reiser til risikoområder, og Etterretningstjenesten bistår i disse vurderingene.
Departementene benytter PSTs trusselvurderinger i sin vurdering av sikkerhetsrisiko ved den enkelte reise. I disse vurderingene er etterretningsrisiko og bruk av IKT-utstyr elementer av det totale risikobildet som vurderes. Gode sikkerhetsmekanismer i IKT-utstyr som medbringes er med på å redusere risikoen. Der hvor sikkerhetsrisikoen er av en slik art at risikoen ikke kan aksepteres, vil det bli benyttet eget reiseutstyr. Dette er dedikert låneutstyr som benyttes til reisens formål.
Det er viktig å skille mellom behandling av informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven og annen informasjon. Informasjon som er omfattet av sikkerhetsloven behandles på særskilt utstyr som er godkjent til dette formålet, og skal ikke behandles på ordinære tjenestetelefoner eller ordinært IKT-utstyr. Slike systemer er underlagt spesielle bestemmelser, som blant annet regulerer medbringelse til andre stater. Brudd og avvik på disse bestemmelsene meldes til NSM.
Departementene har informert om to tilfeller der politisk ledelse har medbragt ordinær tjenestetelefon til tidligere nevnte land uten at dette var basert på at departementet i forkant gjorde en sikkerhetsvurdering og spesielle tiltak ble iverksatt slik at telefonene ikke skulle kunne kompromitteres. Dette er følgende reiser:
I mai 2016 gjennomførte statssekretær Petter Kvinge Tvedt i Finansdepartementet en privat reise til Hong Kong og Macao. Siden disse lokasjonene var visumfrie, vurderte han dem ikke til å være til et høyrisikoland og tok etter egen vurdering med sin ordinære tjenestetelefon på reisen. Telefonen hadde ikke departementets saksbehandlingssystem installert.
Høsten 2017 deltok statsråd Ketil Solvik-Olsen sammen med tidligere statssekretær Tom Cato Nilsen i Samferdselsdepartementet på veiåpning som involverte korte arrangementer både på norsk og russisk side av grensen. Ved disse arrangementene hadde både statsråden og statssekretæren med seg sin ordinære tjenestetelefon. De få timene statsråden var i Russland, var mobiltelefonen bevisst satt i flymodus og i personlig varetekt under hele oppholdet. Telefonene hadde ikke departementets saksbehandlingssystem installert.
I tillegg er det tre tilfeller, foruten Utenriksdepartementet, av at tjenestetelefoner er tatt med etter at departementet i forkant gjorde en sikkerhetsvurdering og spesielle tiltak ble iverksatt slik at telefonene ikke skulle kunne kompromitteres:
I februar 2017 besøkte daværende statssekretær Kjell-Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet Iran. Han hadde med sin ordinære tjenestetelefon, der det var installert sikkerhetsprogramvare og satt særskilte begrensninger for hva telefonen kunne brukes til, samt at den til enhver tid skulle være i hans besittelse. Til tale var det anskaffet lånetelefon for denne reisen.
I april 2017 besøkte daværende statssekretær Lisbeth Norman i Helse- og omsorgsdepartementet Kina. Etter en samlet vurdering ble tjenestetelefonen benyttet i området. Saksbehandlingsverktøy var ikke tilgjengelig på telefonen.
I april 2017 besøkte statsministeren, statssekretær Ingvild Stub og daværende statssekretær Sigbjørn Aanes Kina. Tjenestetelefoner ble medbragt for bruk på reisen til og fra. Før ankomst til Kina ble telefonene slått av, samlet inn og det ble iverksatt tiltak for å sikre at telefonene ikke skulle kunne kompromitteres. Prosedyren ble fastlagt etter at råd fra PST var innhentet. Telefonene ble ikke brukt i Kina. Lånetelefoner ble brukt under oppholdet. Nettbrett ble behandlet på samme måte.
Utenriksdepartementet er i en særstilling når det gjelder ansattes reiseaktivitet og varige opphold i høyrisikoland. Dette innebærer at det regelmessig vil være nødvendig å bruke tjenestetelefon også i disse landene. Derfor har departementet særskilte sikkerhetsløsninger og retningslinjer knyttet til dette, og bruken av telefon tilpasses også risikoen i slike land.
Tilleggssvar/informasjon fra statsråden 24. august 2018:
Jeg viser til mitt svar 13.8.2018 på skriftlig spørsmål nr. 2013 fra representanten Fylkesnes.
Som det fremgår av mitt tidligere svar, innhentet jeg informasjon fra alle departementer for å besvare representantens spørsmål. I departementenes arbeid med oppfølging av sikker reisegjennomføring har enkelte kommet med nye opplysninger. Jeg ønsker derfor å supplere mitt svar med de nye opplysningene jeg nå har mottatt:
Tidligere politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsministeren, Espen Teigen, medbrakte på privat reise til Thailand julen 2016 sin ordinære tjenestetelefon. Denne ble benyttet ved mellomlandinger i Moskva 20.12.2016 og 06.01.2017. Det var i forkant av reisen ikke gjennomført spesielle tiltak.
Tidligere politisk rådgiver Hans Christian Kaurin Hansson ved Statsministerens kontor var på en tre-dagers feriereise til Hong Kong i juli 2015, få uker etter at han tiltrådte stillingen. Etter egen vurdering benyttet han tjenestetelefon på reisen. Telefonen var i hans varetekt under hele reisen. Da han kom tilbake til kontoret, ble telefonen destruert.
Tidligere statssekretær Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet gjennomførte en reise til Russland i 2016. Karlsen hadde med lånetelefon, men hadde også med seg tjenestetelefonen som ble benyttet under oppholdet. Tjenestetelefonen hadde ikke departementets saksbehandlingssystem installert.
Statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet var på tjenestereise til Russland i mars 2018. Angelvik ble utstyrt med lånetelefon fra departement for reisen. Etter egen vurdering tok han med sin ordinære tjenestetelefon på denne reisen. Angelvik benyttet tjenestetelefonen på grensestasjonen før han byttet til lånetelefon. Tjenestetelefonen var avslått og i personlig varetekt under resten av oppholdet. Telefonen hadde ikke departementets saksbehandlingssystem installert
Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen besøkte Kina i desember 2017. Helgesen hadde med seg lånetelefon fra departementet i tillegg til sin ordinære tjenestetelefon. Den ordinære tjenestetelefonen ble deaktivert før ankomst til Kina, var deaktivert under oppholdet og i hans personlige varetekt. I Kina ble kun lånetelefonen benyttet. Sikkerhetsråd ble fulgt på reisen.
Ved reiser til høyrisikoland opplyser Klima- og miljødepartementet at brukerne gis utlånstelefon for dette formålet og et nytt simkort, enten et tvillingkort eller et nytt midlertidig kort med et nytt mobiltelefonnummer. Ved gjennomgang av telefonregningene er det på telefonnumrene for statsråd Helgesen og tidligere politisk rådgiver Thor Arne Englund registret trafikk fra Kina for en reise i juni 2017. Det har ikke vært mulig for departementet i dag å få bekreftet fra Telenor om det på disse telefonnumrene har vært opprettet tvillingkort i periodene.
Som opplyst i forrige svar, så deltok statsråd Ketil Solvik-Olsen og daværende statssekretær Tom Cato Karlsen høsten 2017 på veiåpning som involverte korte arrangementer både på norsk og russisk side av grensen. Statsråden og statssekretæren fulgte det som på denne korte turen over grensen ble vurdert av medfølgende embetsverk å være et hensiktsmessig tiltak, nemlig å skru av telefonene/sette i flightmodus og oppbevare den i personlig varetekt.
Ved nærmere gjennomgang av telefonregningene går det frem at det er registrert én SMS som er sendt fra statsrådens telefon over russisk mobilnett, samt at det er foretatt én telefonsamtale av kort varighet (ett minutt). Statsråd Ketil Solvik-Olsen opplyser at telefonen var i flymodus på russisk side av grensen, og mener at aktiviteten i russisk nett må skyldes at mobilen har slått over på russisk nett da reisefølget nærmet seg den russiske grensen, men fortsatt var på norsk side. Samferdselsdepartementet har vært i dialog med Telenor for å verifisere tidspunktet for mobilaktiviteten og muligheten for at mobilen har koblet seg opp på russisk nett fra norsk side av grensen. Telenor oppgir at informasjon om tidspunkt for mobilaktivitet slettes etter tre måneder i henhold til regelverket, og at det derfor ikke er tilgjengelig i dette tilfellet. Telenor er imidlertid godt kjent med at utenlandske mobilnett kan slå inn over den norske grensen, og at mobiltelefoner i Norge dermed automatisk kobler seg opp på disse nettene.
Statssekretær Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet besøkte Kina i mai 2018. Olli hadde med seg lånetelefon fra KMD i tillegg til sin ordinære tjenestetelefon. Ordinær tjenestetelefon ble benyttet under en mellomlanding i København. Den ordinære tjenestetelefonen ble avslått før ankomst til Kina, var avslått under hele oppholdet og i hennes personlige varetekt. I Kina ble kun lånetelefonen benyttet. Olli hadde i forkant av reisen rådgivende samtaler med departementet, og fulgte de anbefalingene som ble gitt. Ordinær tjenestetelefon ble medbrakt etter gjennomført sikkerhetsvurdering.
Statssekretær Veronica Pedersen i Nærings- og fiskeridepartementet var på tjenestereiser til Russland i september 2017. På disse tidspunktene var Pedersen politisk rådgiver. På reisen ble Pedersen utstyrt med lånetelefon fra departementet. Etter egen vurdering tok hun med sin ordinære tjenestetelefon på denne reisen. Tjenestetelefonen var avslått og i personlig varetekt under hele oppholdet. Telefonen hadde ikke departementets saksbehandlingssystem installert.