Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:317 (2016-2017)
Innlevert: 29.11.2016
Sendt: 29.11.2016
Besvart: 06.12.2016 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Elisabeth Vik Aspaker

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er regjeringens syn på muligheten for at Storbritannia kan forbli i det indre marked gjennom EØS når det har gått ut av EU, og uten å bli medlem i EFTA?

Begrunnelse

I britiske medier drøftes det nå om Storbritannia kan forbli i EØS etter at de har gått ut av EU. Bakgrunnen er at artikkel 50 i Lisboa-traktaten bare regulerer utmeldelsesprosedyrene for utmeldelse av EU og ikke av EØS,
I følge The Independent sier professor Georg Yarrow, emeritus professor ved Hertford College til BBC at:

"There is no provision in the EEA Agreement for UK membership to lapse if UK withdraws from the EU. The only exit mechanism specified is Article 127, which need to be triggerede."

Jonathan Lis, deputy director for British Influence, sier at:

"There is a strong chance that the UK will be acting unlawfully by taking us out of the EEA with Brexit."

I denne debatten pekes det også på at folkeavstemmingen gjaldt om Storbritannia skulle gå ut av EU, ikke ut av det indre marked.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Det vises til brev fra Stortingets president 29. november 2016 og spørsmål nr. 317 fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen til EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker.
EØS-avtalen har ikke en bestemmelse tilsvarende Traktaten om den Europeiske Union (TEU) artikkel 50, men prosedyrene for utmelding av EØS er nedfelt i EØS-avtalen artikkel 127. Bestemmelsens fastsetter at hver avtalepart kan trekke seg fra avtalen ved å gi minst tolv måneders skriftlig varsel til de andre avtalepartene. Videre skal de andre avtalepartene, straks etter varselet om at en avtalepart akter å trekke seg fra avtalen, sammenkalle en diplomatisk konferanse for å vurdere de endringer det måtte være nødvendig å gjøre i EØS-avtalen.
For formelt å tre ut av EØS-avtalen, vil Storbritannia - som selvstendig part i avtalen - også måtte melde seg ut av denne. Det følger av EØS-avtalens system og oppbygning at avtalen er forbeholdt EU-medlemmer og EFTA-parter, jf. blant annet EØS-avtalen artikkel 2(c), lest i sammenheng med prinsippene som er nedfelt i artikkel 127 og 128. Storbritannia vil heller ikke være en del av det geografiske virkeområdet til EØS-avtalen eller ta del i det institusjonelle rammeverket i EFTA-pilaren når landet slutter å være EU-medlem, jf. EØS-avtalen artikkel 126(1) som slår fast at avtalen gjelder på de territorier hvor EU-traktatene får anvendelse og på territoriet til Island, Liechtenstein og Norge. Vi legger derfor til grunn at Storbritannia ikke vil kunne unnlate å melde seg ut av EØS når landet trer ut av EU, og at dette følger som en nødvendig forutsetning av Storbritannias beslutning om å si opp sitt EU-medlemskap.
Hvis Storbritannia ønsker å bli medlem av EØS på nytt etter uttreden av EU, må landet først bli en del av EFTA, gjennom å bli part i EFTA-konvensjonen. Søknaden må godkjennes av EFTAs råd ved enstemmighet. Deretter vil Storbritannia kunne søke om å bli part i EØS-avtalen som EFTA-stat, jf. artikkel 128(1). Denne søknaden rettes til EØS-rådet.