Ulf Isak Leirstein (FrP): En rekke embetspersoner som aldri har signert og avgitt embetsed/forsikring etter Grunnloven har virket i sitt embete og fattet beslutninger. En person uten embetsed har ikke etter lov og Grunnloven rett til å innta noe embete.
Hva mener justisministeren bør bli konsekvensen av alle de handlinger disse personene har gjort i embetstiden samtidig som man ikke hadde oppfylt lovens krav om avgitt ed?
Begrunnelse
Norges dommere skal avgi dommerforsikring, jf. domstolloven § 60. Dette er et prinsipp som utledes av grunnlovens paragraf 21, som foreskriver en embetsed for norske embedsmenn.
Det har den senere tid blitt reist en debatt om norske dommeres mangel på edsavleggelse. I 2008 var det anslått at 500 av 800 dommere manglet korrekt avgitt embetsed.
Flere kilder spørsmålsstiller har vært i kontakt med hevder at dette vil kunne få dramatiske følger for dommer avgitt av dommere uten korrekt avlagt dommerforsikring. I ytterste konsekvens hevdes det at slike dommer vil måtte settes til side.
Høyesterett avsa den 26.juni 2012 kjennelse i den såkalte Flexipedsaken. Kort fortalt går en del av kjennelsen ut på at det i norsk rett ikke er noe krav til at en dommer skal signere og avgi dommerforsikring etter domstolloven § 60.
Til tross for denne kjennelsen fortsetter DA å kreve signering og innsendelse av dommerforsikring. Spørsmålsstiller har fått informasjon om at samtlige nyutnevnte dommere fra kjennelsen og frem til nå blitt avkrevd dommerforsikring etter domstolslovens § 60.
Denne problemstillingen er nå anket inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Domstolen har mulighet til å erklære Norges praksis for lovstridig.