Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:808 (2012-2013)
Innlevert: 12.02.2013
Sendt: 13.02.2013
Besvart: 21.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Bustølvegen Borettslag i Meland kommune består av 6 personer som er utviklingshemmede og som har individuelle vedtak på kommunale hjelpetjenester som praktisk bistand, hjemmesykepleie og støttekontakt. KrF mener det er urimelig at slike private borettslag som samarbeider med kommunene om helse- og omsorgstjenester blir skattlagt på linje med andre borettslag.
Hva vil finansministeren gjøre for at slike borettslag kan få lempeligere rammevilkår til beste for beboerne?

Begrunnelse

Bustølvegen Borettslag har søkt kommunen om fritak for eiendomsskatt, ettersom borettslaget kun består av personer som ellers ville måtte bo i kommunale leiligheter (som har et slikt fritak). Siden Bustølvegen Borettslag ikke kan defineres som en institusjon utelukker det imidlertid at en kan legge til grunn § 7a om fritak for eiendomsskatt i eiendomsskatteloven. § 7c åpner for en viss ”subsidiering” av relativt nye boliger i den tiden da eiers økonomi trolig er sterkest belastet med kapitalutgifter, men kun i den hensikt å stimulere til nybygging, noe som ikke gjelder i dette tilfellet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som pålegges med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Det er kommunestyret i den enkelte kommunen som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og omfanget av denne innenfor lovens ramme. Videre er det kommunale organer som forestår utskriving og innkreving av eiendomsskatten.
Finansdepartementet har ikke kompetanse til å gripe inn i konkrete saker som gjelder en kommunes utskriving av eiendomsskatt. Siden Finansdepartementet forvalter regelverket for eiendomsskatt og i den forbindelse avgir fortolkningsuttalelser om forståelsen av loven, kan jeg imidlertid si følgende om regelverket:
Kommunens adgang til å utskrive eiendomsskatt innskrenkes i lovens § 5. Her listes det blant annet opp en rekke eiendommer som er ”[f]ri for eigedomsskatt.” Etter eigedomsskattelova § 7 kan kommunen dessuten velge å frita enkelte eiendommer helt eller delvis fra eiendomsskatt dersom eiendommene oppfyller bestemte vilkår. Det er opp til kommunens frie skjønn om det skal gis fritak etter eigedomsskattelova § 7 for de eiendommene som oppfyller vilkårene. Kommunen må likevel ikke drive ulovlig forskjellsbehandling mv.
Ifølge eigedomsskattelova § 7 bokstav a kan en kommune frita helt eller delvis for eiendomsskatt “[e]igedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.”
Uttrykket “stiftingar eller institusjonar” har vært antatt å dekke alle typer juridiske personer hvor ingen har direkte eierinteresser, herunder foreninger. Også aksjeselskaper synes derfor å kunne fritas for eiendomsskatt så lenge de øvrige vilkårene i eigedomsskattelova § 7 bokstav a er oppfylt. Departementet har derimot lagt til grunn at fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlig selskaper med fysiske personer som deltakere faller utenfor lovens begrep “stiftingar eller institusjonar”, jf. Finansdepartementets brev av 12. juni 2003 til en kommune.
Et borettslag er et “samvirkeføretak som har til føremål å gi andelseigarane bruksrett til eigen bustad i føretakets eigedom (burett),” jf. lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) § 1-1. I følge burettslagslova § 1-2 hefter ikke andelseierne overfor kreditorene for de andre andelshaverne. Videre følger det av lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 7-3 at boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) ikke lignes som selskaper. Istedenfor lignes borettslag etter særskilte regler slik at inntekten fastsettes på den enkelte andelshaverens hånd for en andel av selskapets inntekter og kostnader, med skattefritak for egen bruk. På denne bakgrunn legger jeg til grunn at borettslag ikke kan regnes som “stiftingar eller institusjonar” i eigedomsskattelova § 7 bokstav a.
Kommunen har likevel rom for å innrette eiendomsskatten på en måte som skjermer boliger fra eiendomsskatt. Ifølge eigedomsskattelova § 11 kan kommunestyret ha bunnfradrag for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke brukes i næringsvirksomhet. Kommunestyret kan også vedta lavere skattesats for boligdelen i eiendommer med selvstendige boenheter, jf. eigedomsskattelova § 12 bokstav a. Kommuestyret kan velge å frita helt eller delvis fra eiendomsskatt bygning som helt eller i noen grad bruks som bolig, jf. eigedomsskattelova § 7 bokstav c. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra bygningen ble ferdig. Eigedomsskattelova åpner ikke for å gi et generelt skattefritak som bare gjelder for borettslag for utviklingshemmede beboere.
Dersom særlige grunner gjør “at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet”, jf. eigedomsskattelova § 28. Eiendomsskatten er en ren objektskatt, som ikke tar hensyn til eierens skatteevne eller økonomi. Bakgrunnen for eigedomsskattelova § 28 er at det kan være urimelig å kreve inn skatten uten å ta hensyn til skattyters økonomi, jf. Ot.prp. nr. 44 (1974-1975). Som eksempel er nevnt at skattyter får økonomiske problemer fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og ikke har formue å møte motgangen med. I forarbeidene er det understreket at nedsettelse eller ettergivelse av rettferdighetsgrunner bare bør komme på tale rent unntaksvis. Bestemmelsen åpner imidlertid for å redusere eller ettergi skatten dersom det er “særs urimeleg” å kreve den inn fra eieren av en borettslagsandel i et borettslag for utviklingshemmede. Den gir likevel ikke adgang for kommunen til å foreta en generell nedsettelse eller ettergivelse for grupper som kommunen mener bør skjermes. Spørsmålet om nedsettelse eller ettergivelse i henhold til denne bestemmelsen må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.
Lempelige rammevilkår for borettslag for utviklingshemmede beboere kan heller gis som direkte tilskudd enn gjennom egne unntaksregler i skattelovgivningen. Subsidier gjennom skattesystemet kan være mindre treffsikre enn direkte tilskudd, og spesielle unntaksregler for bestemte typer borettslag kan virke urettferdig for andre vanskeligstilte.
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-7 framgår det at; “Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”
Det følger av retningslinjer for Husbanken og veiledningstekst til disse at det kan gis investeringstilskudd blant annet til oppføring, ombygging og kjøp av omsorgsboliger. I henhold til veiledningen kan kommunen etablere omsorgsboliger og deretter opprette borettslag, hvor beboerne kjøper sine andeler.