Gjermund Hagesæter (FrP): Den økende innvandringen til Norge i løpet av de siste 10 årene har ført til en annen sammensetning av ansatte i offentlig sektor. Mange av disse gjør en utmerket jobb, men det er fremkommet informasjon som tyder på at en del utenlandske ansatte har sviktende kunnskaper i norsk språk.
Hvilke krav stiller man til norskkunnskaper hos ansatte (og vikarer) i det offentlige, der vedkommende skal gi service og informasjon til norske borgere som henvender seg til kommunale og statlige etater?
Begrunnelse
Spørreren er over en lengre tidsperiode blitt gjort kjent med flere tilfeller der personer som har vært i kontakt med offentlige ansatte, opplever at det er vanskelig å forstå den servicemedarbeidere man blir henvist til. Dette handler om servicemedarbeidere som enten gir skriftlig eller muntlig tilbakemelding på norsk av en kvalitet som er vanskelig å forstå.
Spørreren registrerer at den økte arbeidsinnvandringen også fyller behov i offentlig sektor. Blant annet viser et oppslag i Bergens Tidende 9. august i år, at nesten halvparten av alle autorisasjoner til helsepersonell gis til personer fra andre land. Selv om mange av disse har tilegnet seg gode kunnskaper i norsk, meldes det også om helsepersonell som ikke har gode nok kunnskaper i norsk. I verste fall kan dette gå på pasientsikkerheten løs.
Spørreren har ikke kunnet finne at det stilles klare minstekrav til norskkunnskaper for utenlandske ansatte i offentlige virksomheter, og at det fremstår som det ikke stilles enhetlige krav til språkkunnskaper ved ansettelse i offentlige virksomheter.