Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1043 (2011-2012)
Innlevert: 13.03.2012
Sendt: 14.03.2012
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 19.03.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): I forbindelse med behandlingen av Meld.St. 13 Klima, konflikt og kapital fra 2009 ba et samlet storting regjeringen om å gjennomføre en gjeldsrevisjon. Dette er også nedfelt i Soria Moria II.
Nå er 3 år gått og spørsmålet er hvor langt regjeringen har kommet i arbeidet med gjeldsrevisjon, og om man vil inkludere sivilsamfunnet i prosessen?

Begrunnelse

Etter at gjeld etter skipseksportkampanjen ble slettet i 2006 har Norge fått anerkjennelse for det medansvar man tok som kreditor. Slett U-landsgjelda (SLUG) har i en rapport fra 2010: "Is Indonesia's debt illegitimate" vurdert det slik at utviklingsland fortsatt betaler ned på illegitim gjeld til Norge. Å få en revisjon av all utestående u-landsgjeld til Norge bør være en prioritert oppgave.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Som representanten påpeker, er målsettingen om å gjennomføre en gjeldsrevisjon nedfelt i Soria Moria II-erklæringen. For at Regjeringen skal ha et best mulig grunnlag for en slik beslutning, har Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet over lengre tid arbeidet i fellesskap med kriterier og valg av metode for en slik prosess. Dette arbeidet pågår fortsatt.
Det finnes i dag ingen internasjonal enighet og liten praksis omkring metode og utførelse av denne typen gjennomgang. Arbeidet er derfor krevende.
Norge er i front internasjonalt for å sette søkelys på ansvarlig långivning og låntaking. Som kjent finansierer Norge et prosjekt i FN for å finne praktisk anvendbare kriterier for ansvarlig långivning. Dette prosjektet nærmer seg nå slutten. Det gjenstår å se hvordan resultatene vil bli mottatt av andre kreditorland.
Målsettingen om å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon må sees i sammenheng med dette arbeidet. En norsk gjeldsrevisjon må også sees i sammenheng med Norges internasjonale arbeid for å fremme åpenhet rundt finansielle spørsmål og økonomiske transaksjoner.
Det er ennå ikke tatt stilling til hvordan gjennomgangen skal gjennomføres, og av hvem. Gitt sivilsamfunnets aktive og mangeårige engasjement i norsk gjeldspolitikk overfor utviklingsland, er det naturlig at sivilt samfunn konsulteres i viktige spørsmål.