Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:891 (2011-2012)
Innlevert: 22.02.2012
Sendt: 22.02.2012
Besvart: 28.02.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden signalisere hvorvidt regjeringen snarlig vil gi politisk støtte til gjeldsrevisjon for Zimbabwe, redegjøre for hvor Zimbabwes gjeld til Norge stammer fra, samt redegjøre for fremdriften i det norske arbeidet med gjeldsrevisjon generelt?

Begrunnelse

Zimbabwes gjeld vokste gjennom 1980-tallet som følge av perioder med tørke og påfølgende lån fra utenlandske regjeringer og investorer til ulike prosjekter. Flere av disse prosjektene klarte imidlertid ikke å gi den avkastningen som var nødvendig for å møte kravene om tilbakebetaling.
I 2000 klarte ikke Zimbabwe lenger å betale tilbake renter og avdrag på gjelden. Gjeldsnivået er i dag skyhøyt, og kvalifiserer til såkalt ubetalbar gjeld. Landets utenlandsgjeld utgjør nå 163 prosent av BNP, og i 2009 brukte Zimbabwe 48 pst. av sine inntekter til å betjene gjeld. Det er antatt at Zimbabwe til sammen skylder det internasjonale samfunnet mer enn 7 mrd. dollar.
Internasjonale diskusjoner er nå i gang for å finne måter å håndtere Zimbabwes gjeld på. Jubilee Debt Campaign, Zimbabwe Europe Network og EURODAD har gått sammen om rapporten "Uncovering Zimbabwe’s debt: The case for a democratic solution to the unjust debt burden". Rapporten er et bidrag til ZIMCODDs (Zimbabwe Coalition on Debt and Development) arbeid i å avsløre hvor Zimbabwes gjeld stammer fra. Snarere enn å bli en del av IMF og Verdensbankens HIPC-prosess foreslås en gjeldsrevisjon. En slik gjennomgang vil kunne kartlegge hvorvidt lånene i det hele tatt har kommet Zimbabwes folk til gode, og den kan legge et grunnlag for en mer ansvarlig låne- og utlånspolitikk.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital, ga en enstemmig Utenrikskomité uttrykk for behovet for ”en gjeldsrevisjon ved at norske myndigheter går gjennom alle lån gitt fra Norge til utviklingsland og dagens utlånsrutiner for å se om det foreligger illegitim gjeld som bør slettes og for å forbedre regelverket på dette området.” Regjeringen stadfestet forpliktelsen til å gjennomføre en gjeldsrevisjon i regjeringserklæringen Soria Moria II. Undertegnede legger til grunn at regjeringen følger opp dette.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norge støtter samlingsregjeringen i Zimbabwe, som var og er et modig politisk kompromiss. Før innsettelsen av samarbeidsregjeringen var den økonomiske, sosiale og fysiske infrastrukturen i landet kollapset, med fatale konsekvenser for befolkningen. Siden samarbeidsregjeringen ble inngått er den økonomiske situasjonen stabilisert. Samtidig er det enorme utfordringer som gjenstår i forhold til gjenoppbygging, sosiale og humanitære behov, og den økonomiske situasjonen, inkludert gjeld. Det er vel kjent at det er krefter innenfor Mugabes parti som ikke ønsker at samlingsregjeringen skal lykkes. Jeg tror at snarere enn å styrke Mugabe og hans støttespillere, vil det å bidra til at Zimbabwe løser sine økonomiske problemer bygge opp om de demokratiske kreftene. Det er også det budskapet som gjentas av finansminister Tendai Biti. Men det er en lang vei og mange praktiske problemer knyttet til det å løse Zimbabwes gjeldsproblemer.
I den sammenheng er det viktig med fortsatt samarbeid med IMF og de andre internasjonale finansieringsinstitusjonene. Videre er prosessen for å få fram et økonomisk reformprogram for Zimbabwe første steg på veien mot løsning av gjeldsspørsmålet. Stort og langvarig mislighold av gjeld til de multilaterale finansieringsinstitusjonene stenger for nye kreditter og et normalisert forhold til disse. De økonomiske utsiktene har forverret seg noe de siste månedene. Underskudd finansieres med nye lån, hovedsaklig ikke-konsesjonelle. Landets gjeld utgjør nå 120 % av BNP (150 % ansees som ikke håndterbart) og risikoen for en gjeldskrise øker.
Zimbabwe var i en annen økonomisk situasjon da det internasjonale initiativet for sletting av gjelden til fattige og gjeldstyngede land ble etablert (HIPC-initiativet). Landet omfattes derfor ikke av initiativet. Finansminister Biti ønsker at Zimbabwe reklassifieres som HIPC-land. Statsminister Morgan Tsvangirai sa nylig at det er viktig å begynne håndteringen av utenlandsgjelden snarlig, slik at man er godt forberedt når rammebetingelsene endrer seg. Landet avstemmer gjeldstall med sine kreditorer.
Gjeldsspørsmålet er omstridt, også innad i Zimbabwes regjering. Selv om det er tydelig at Zimbabwe nå trenger assistanse til å håndtere sitt gjeldsproblem, og finansministeren arbeider aktivt med å finne en løsning, får han ikke full støtte innad i samlingsregjeringen. Enkelte regjeringspartnere vil ikke akseptere at Zimbabwe nå er et ”gjeldstynget land” eller underlegge seg et IMF regime, som ville innebære større innsyn i Zimbabwes finanser.
Norge har en progressiv gjeldsagenda. Dette innebærer for eksempel at vi mener man ikke bare bør slette gjeld basert på hvor mye gjeld et land kan tåle, men også åpne for å se på hvordan gjelden kom til. Imidlertid mener jeg at Norge ikke nå alene skal gå bresjen for støtte til revisjon av Zimbabwes utenlandsgjeld uten at Zimbabwes finansminister først har tatt stilling til dette og fremmer det som et forslag.
Garantiinstituttet for eksportkreditt – Giek sier at Zimbabwes gjeld til Norge stammer fra leveranser innen elektrifisering, master til telekommunikasjon, utstyr til drivstofflagre og rør til drikkevann. Hovedstol pluss ordinære renter tilsvarer ca 155 mill. kroner.
Den Norske Regjerings målsetting om å gjennomføre en gjeldsrevisjon står fast. For at Regjeringen skal ha best mulig grunnlag for en beslutning, har UD og andre berørte departementer over lengre tid arbeidet med sentrale problemstillinger som avgrensninger, kriterier og valg av metode for en slik prosess. Det finnes i dag ingen internasjonal enighet og liten praksis omkring metode og utførelse av denne type gjeldsgjennomgang. Arbeidet er derfor krevende. Jeg vil holde Stortinget oppdatert om framdriften.