Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1464 (2010-2011)
Innlevert: 23.05.2011
Sendt: 24.05.2011
Besvart: 07.06.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva vil landsbruks- og matministeren gjøre for å sikre at mer fosfor gjenvinnes og føres tilbake til produktiv mark?

Begrunnelse

I programmet Schrödingers katt på NRK 14. mars 2011 uttalte flere forskere at minkende fosforlagre kan ende i en global sultkatastrofe om 20 år. Petter Jensen, professor ved institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB, har lenge advart mot at verdens fosforressurser er i ferd med å bli brukt opp. Det dystre scenarioet er at vi ikke kan brødfø mer enn 3 milliarder i år 2100, uttalte Jensen til NRK.
Fosfor er en av de fundamentale byggeklossene i alt liv, det er nødvendig for at celler skal fungere. Grunnstoffet fins i cellemembranen og er essensielt i celletransport. I tillegg er det et av tilsetningsstoffene i kunstgjødsel. Uten nok fosfor på jordet stopper planter å vokse, og matproduksjonen går ned.
Alt jordbruk trenger tilførsel av fosfor. Når man tar inn avlinga forsvinner fosforet plantene har tatt opp. Fosforen kommer fra fosfatsteingruver, og gjennom sin okkupasjon av Vest-Sahara kontrollerer Marokko halvparten av verdens kjente fosforressurser. Resten kontrolleres hovedsaklig av USA og Kina, og USA vil ha brukt opp sin fosfatstein i løpet av 20-30 år.
Fosfor kan imidlertid gjenvinnes etter at det er brukt, men dette må gjøres før de forsvinner ut i elver og hav.
Ett tiltak er å resirkulere matrester, et annet er å utvinne fosfor fra urin og avføring. Mesteparten av fosforen vi får i oss, skilles ut i urin. Sverige har vedtatt at 60 % av fosfor i kloakk skal tilbake på produktiv mark innen 2015.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Representanten viser først i sitt spørsmål til påstander om at verden kan havne i en sultkatastrofe om 20 år på grunn av minkende fosforlagre.
Ifølge kartlegginger foretatt av IFDC (International Center for Soil Fertility and Agriculture) og USGS (United States Geological Serveys) vil dagens kjente fosfatsteinreserver vare 300 til 400 år gitt et svakt økende forbruk. En nær forestående sultkatastrofe på grunn av fosformangel er derfor lite sannsynlig.
Det er likevel mange gode grunner for å resirkulere fosfor. Regjeringen har ambisjoner om å gjøre Norge til et mer bærekraftig samfunn hvor også næringsstoffene i størst mulig grad resirkuleres. Bedre resirkulering vil også gjøre Norge mindre avhengig av fosforimport og dermed mindre berørt av svingninger i fosforpriser. For å få dette til kreves det at husdyrgjødsel, kloakkslam og matavfall håndteres på måter som gjør at vi gjenbruker fosforet i størst mulig grad. For landbruket innebærer det å utnytte husdyrgjødsel på en god måte, og være en mottaker av slam, kompost og biorest (restproduktet fra et biogassanlegg).
I dag er jordbruket mottaker av om lag 60 prosent av avløpslammet i Norge. Andelen er høyere i kornområdene (Østlandet og Trøndelag) enn i resten av landet. Dette kommer av at grasområdene i mindre grad trenger påfylling av organisk materiale. I noen områder i landet er det også høy dyretetthet og dermed tilstrekkelig med næringsstoffer i form av husdyrgjødsel.
Det er opp til avfalls- og avløpsbransjen å dokumentere at deres produkter er trygge, slik at dette kan brukes i matproduksjon. Avfalls- og avløpsbransjen utvikler nå nye gjødselprodukter som har et større bruksområde. Dette er nyttig for å øke gjenbruksandelen.
Landbruks- og matdepartementet er i gang med en revidering av regelverket som regulerer bruken av organiske gjødselvarer. Regelverket skal legge til rette for økt bruk av organiske gjødselprodukter. Resirkulering av næringsstoffer forutsetter imidlertid at gjødselproduktene ikke utgjør noen risiko for mattrygghet, dyre- og plantehelse og miljø.