Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:919 (2010-2011) Innlevert: 17.02.2011 Sendt: 18.02.2011 Besvart: 23.02.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Per Roar Bredvold (FrP): Hvordan ser statsråden på utviklingen innenfor norsk skogbruk når det gjelder rekruttering samt økonomi?
Lars Peder Brekk: Rekrutteringen til norsk landbruk skjer på to hovedmåter; overtakelse av landbrukseiendom eller en karriere i landbruket. Felles for disse er uansett at den det gjelder har nok motivasjon og tro på framtida til å velge landbruket framfor andre leveveier og karrieremuligheter. Landbruk er jo både jordbruk og skogbruk og mer til, og etter min vurdering er kanskje ikke dette rekrutteringsspørsmålet spesifikt for skogbruket. Jeg vil likevel – i tråd med spørsmålet – legge hovedvekten på skogbruket i fortsettelsen av mitt svar.Når det gjelder økonomien i skogbruket er dette som kjent en uskjermet verdensmarkedsnæring der tømmerprisene svinger i tråd med verdensmarkedet og der skogbruket henter de viktigste deler av sine inntekter fra salg av tømmer. Skogsektorens avhengighet av verdensmarkedets utvikling kom veldig tydelig fram under finanskrisa i 2009 da den innenlandske etterspørselen etter trevirke til bygninger og konstruksjoner falt betydelig og store deler av det norske skogbruket stoppet opp. Samtidig viste denne situasjonen hvor viktig en aktiv skogpolitikk er. Det ble iverksatt tiltak også for skogbruket, og myndighetene gav tilskudd til henholdsvis samling og flising av mindreverdig virke og til utsiktsrydding langs en rekke veier for å kunne holde skogsentreprenørene noe i gang og dermed unngå konkurser. En rekke mindre selskaper er avhengig av løpende virksomhet for å kunne ivareta sine økonomiske forpliktelser. Disse var avhengig av en aktiv politikk i en vanskelig situasjon. På samme tid medvirket også mitt departement – i nær kontakt med skogeiernes organisasjoner og andre – til et opplegg for lærlinger hos skogsentreprenørene slik at de kunne opprettholde sin fagopplæring selv om lærebedriftene ikke hadde oppdrag.Det er som nevnt markedet for skogprodukter som bidrar til den dominerende delen av økonomien i skogsektoren, men den offentlige skogpolitikken omfatter også flere økonomiske virkemidler. Investeringstilskuddene til oppbygging av ny skog og til videreutvikling av skogbrukets infrastruktur gis for å dempe den usikkerhet som følger av de veldig lange investeringshorisontene i skogbruket, og i tillegg gis det også økonomisk støtte til to viktige utviklingsprosjekter; Trebasert innovasjonsprogram og Bioenergiprogrammet. Siktemålet med disse to utviklingsprogrammene er å bidra til økt etterspørsel og at skogsektoren kan utvikle produkter og produksjoner med bedre kostnadseffektivitet og økte produktpriser og slik sett styrke økonomien i skogbruket.Økonomien og framtidstroen i skogsektoren er viktig for rekrutteringen til næringen. Etter min vurdering har Regjeringen gjort viktige grep for å styrke framtidstro og motivasjon, og skogsektorens viktige rolle i klimaarbeidet vil også trekke i samme retning.Landbruks- og matdepartementet er også involvert i tiltak direkte rettet mot opplæring og kompetanse, dels gjennom tilskudd til etter- og videreutdanning i skogbruket og dels gjennom deltakelse i skognæringens eget rekrutteringsprosjekt Skoglauget som har som mål å sikre økt søkning til videregående og høyere skogbruksutdanning. Departementet er medlem i Skoglauget og har også ytt økonomisk støtte til dette prosjektet, og vi er i disse dager i ferd med å gi mer støtte til dette viktige arbeidet som vil få stor betydning for rekrutteringen til skognæringen.