Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvordan vil Miljøverndepartementet medvirke til at praktisering av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) blir i tråd med Stortingets flertallsvilje?
Begrunnelse
Markalovens formålsparagraf ble endret ved Stortingets behandling og heter nå:
"Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål."
Videre uttalte stortingsflertallet, alle unntatt Frp, følgende i Innst. O. nr. 58 (2008-2009):
"Stortingsflertallet, alle unntatt Frp, mener at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting. Flertallet vil gjennom balansert flerbruk varig sikre Marka til beste for folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt. Gode naturopplevelser er særdeles viktig for vår mentalhygiene. Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig."
Stor aktivitet fra enkelte friluftsorganisasjoner, flere uttalelser fra fylkesmannen i Oslo og Akershus og et økende antall presseoppslag og andre meldinger, vitner om stor uenighet om og bekymring for måten markaloven ser ut til å bli praktisert på. Med samfunnsutviklingen, og de siste års nedgang i tradisjonell turbruk mange steder i Marka, vil det kreves betydelig tilrettelegging for å lokke turfolket, og ikke minst barn og ungdom, funksjonsfriske som funksjonshemmede, ut i marka. En viktig forutsetning for å oppnå foran siterte flertallsuttalelser, vil være en felles forståelse av innholdet i flerbruksforvaltningen for Marka. Derved kan markaloven bli en robust miljølov som overlever skiftende regjeringer til beste også for friluftslivet og bærekraftig næringsliv og etablert bosetting. Det må opprettes en konstruktiv dialog og en langt sterkere felles forståelse mellom de ulike interessegrupper for å realisere lovens formål. Dette vil etter min vurdering vanskelig kunne skje uten aktiv medvirkning fra miljøverndepartementet i tråd med stortingsflertallets vilje.