Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:221 (2009-2010)
Innlevert: 19.11.2009
Sendt: 20.11.2009
Besvart: 01.12.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Er det Regjeringens intensjon å ilegge brukere av bioetanol og biogass tilsvarende avgiftsopplegg som for biodiesel?

Begrunnelse

Regjeringen begrunner forslaget i statsbudsjettet om avgift på biodiesel med at brukere av biodiesel også må være med å dekke samfunnets kostnader knyttet til kø, ulykker og støy. Regjeringen sier videre at dette taler for at alternative drivstoff, som i dag er avgiftsfrie, også bør ilegges avgifter. Mange er nå bekymret for at regjeringens nye avgiftspolitikk vil ramme enda flere.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Veibruksavgiftene på drivstoff (bensinavgiften og autodieselavgiften) har til hensikt å prise de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusiv utslipp av CO2 som prises gjennom en egen CO2-avgift) som veitrafikken medfører. Kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje er uavhengig av hvilket drivstoff som brukes. De helse- og miljøskadelige utslippene fra veitrafikken vil imidlertid variere med hvilket drivstoff kjøretøyet benytter.
Regjeringen slo derfor følgende fast i statsbudsjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og 2009:

”De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset.
På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.”

Prinsippene ovenfor ble også gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. oktober 2008.
Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alternativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor avgiftsplikten. Slike drivstoff er derfor avgiftsfrie. Merk at drivstoffblandinger med bensin som hovedbestanddel og som kan benyttes som motordrivstoff er omfattet av bensinavgiften. Det innebærer at bioetanol innblandet i bensin allerede i dag er ilagt full bensinavgift. Bioetanol E85 (85 pst. bioetanol og 15 pst. bensin) kan etter regelverket derimot ikke anses som bensin og faller utenfor avgiftsplikten. Biogass er heller ikke avgiftspliktig.
CO2-avgiften skal gi riktige incentiver til å redusere CO2-utslippene. Biodrivstoff er laget av biologisk materiale som inngår i det naturlige CO2-kretsløpet, og regnes dermed som klimanøytrale. Regjeringen innførte derfor fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin i 2007. Et tilsvarende fritak for CO2-avgift for andel biodiesel i mineralolje har eksistert siden 1999. Rene biodrivstoff er ikke omfattet av CO2-avgiften.
Det er først og fremst omsetningspåbudet som bestemmer den samlede omsetningen av biodrivstoff. Denne omsetningen må være på minst 2,5 prosent i dag. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å øke omsetningspåbudet til 3,5 prosent på biodrivstoff for iverksettelse så raskt som mulig i 2010. I den forbindelse vil Regjeringen innføre et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer sporbarhet og klimagevinst, slik SFT har arbeidet med. EU er i ferd med å utvikle såkalte bærekraftkriterier for biodrivstoff. Slike kriterier bidrar til at vi bedre kan skille mellom biodrivstoff som er bra for klimaet, og det som ikke er det.
Regjeringen legger til rette for bruk av mer miljøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp av bil. Regjeringen har ikke særskilt vurdert om bruken av bioetanol og biogass knyttet til veitrafikken skal avgiftslegges i fremtiden.