Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1372 (2008-2009)
Innlevert: 17.06.2009
Sendt: 18.06.2009
Besvart: 26.06.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hvilke umiddelbare tiltak kan settes i gang for å forebygge ytterligere skader og avhjelpe problemene ulven nå forårsaker for sauebønder i Hedmark, og vil statsråden ta initiativ til en hastevurdering av slike tiltak?

Begrunnelse

Det er den senere tid påvist store ulveskader på sau i Stange, mens den såkalte Galven-tispa har oppholdt seg der. Det opplyses at den nå har forflyttet seg videre mot Elverumsområdet. Direktoratet har inntatt en restriktiv holdning til felling på grunn av dilemmaet knyttet til denne ulvens genetiske verdi. Dette gjør naturlig nok situasjonen ekstra frustrerende for de berørte.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Ulv har stor vandringskapasitet, og på denne tiden av året er det normalt at fjorårsvalpene vandrer ut av sine fødselsrevir. Hvor disse unge ulvene vandrer er det ikke mulig å forutse, og det er vanskelig å unngå at det fra tid til annen også vil komme ulv inn i prioriterte beiteområder for sau. Slike situasjoner må håndteres fortløpende, og jeg er opptatt av at dette skal skje på en slik måte at skadeomfanget begrenses til et minimum.
Jeg er kjent med at det den siste tiden har vært to ulver i Stange kommune, ei radiomerket og genetisk viktig ulvetispe (Galventispa) samt et umerket individ. Fylkesmannen i Hedmark ga skadefellingstillatelse på den sistnevnte, men fellingslaget lykkes ikke i å felle ulven. Ettersom den skandinaviske ulvestammen er sterkt preget av innavl, og derfor er avhengig av jevnlig innvandring fra den finsk-russiske bestanden, ble det i første omgang iverksatt skremmingsforsøk av Galventispa. Jeg vurderer skremmingsforsøkene som vellykket i og med at ulven vandret ut av området og at den akutte skadesituasjonen forårsaket av denne ulven opphørte.
Ettersom Galventispa er en genetisk viktig ulv, har vi i første omgang ønsket å gjennomføre tiltak som både ivaretar hensynet til den skandinaviske ulvestammen og beitebrukerne i området. Direktoratet for naturforvaltning følger kontinuerlig vandringene til den radiomerkete ulvetispa, og situasjonen blir vurdert fortløpende.
Dersom det oppstår endringer mht. skade/skadepotensial, må situasjonen vurderes på nytt.