Vera Lysklætt (V): Kulturdepartementet har ansvaret for utviklingen av kvensk språk. Europarådets ekspertkomité har i 2007 uttrykt en sterk bekymring for den mangelfulle politikken som norske myndigheter har ført for å berge det kvenske språket. Til tross for dette har regjeringa ikke tatt tilstrekkelige grep.
Hvilke målrettede tiltak på kort og lang sikt har departementet planer om å iverksette for at kvensk språk skal kunne overleve, og igjen bli en ressurs for befolkningen i Troms og Finnmark?
Begrunnelse
Europarådet har formulert dette i ekspertkomiteens granskingsrapport av 16. mai 2007. Anbefalingene i rapporten er helt klare når det gjelder kvensk språk:
- det må prioriteres en strukturert politikk for beskyttelse og fremme av kvensk språk i samarbeid med språkbrukerne.. spesielt vedrørende standardisering av kvensk, bedring av undervisning i/om kvensk på alle nivå, og økning i bruken av kvensk i det offentlige rom. I tillegg vektlegges styrking av læremiddelutvikling og lærerutdanning.
For tre generasjoner siden snakket en betydelig andel av innbyggerne i Troms og Finnmark kvensk eller finsk. Denne ressursen ble borte som en følge av statens fornorskningspolitikk overfor minoritetsbefolkningen og er tydelig i dag i manglende eller passive kvenske språkkunnskaper blant den kvenske befolkningen. Den aktive fornorskningspolitikken er i dag erstattet med en passiv holdning. Norge har ratifisert både rammekonvensjonen for vern av nasjonale minoriteter og Europarådets språkcharter. Disse pålegger Norge aktiv politisk handling.
Følgende punkter er spesielt kritiske for det kvenske språket:
1. Koordineringen av arbeidet mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet framstår utad som svært mangelfull og uten en klar politikk for kvensk språk. Det er enda ikke igangsatt et arbeid for å utarbeide en handlingsplan for vitalisering av kvensk språk.
2. Kvensk mangler en språklig infrastruktur. Pr. i dag er det ikke utgitt verken ei ordbok eller en grammatikk - og det eksisterer ingen publiserte lærebøker på noe utdanningsnivå.
En politikk som bygger på likeverd og mangfold må sikre at minoritetsspråkene blir gitt muligheter for en reel utvikling. Målet må være at språket igjen skal kunne bli en ressurs for befolkningen i Troms og Finnmark. Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008), "Mål og meining", gir et godt grunnlag for en handlingsplan og konkrete tiltak, men det haster.