Vidar Kleppe (FrP): Mener statsråden at det er rimelig av trygdeetaten å avholde utleggsforretning med trussel om tvangssalg av hus og eiendom til Berge Ø. Guderud som hele tiden har forsørget sine tre barn etter evne og betalt et lovfestet bidrag på 24% av bruttolønn - fordi han ikke har hatt økonomisk evne til å betale trygdeetatens krav til bidrag fastsatt på basis av en inntekt skjønnsmessig anslått til det doble av hans faktiske inntekt?
Begrunnelse
Trygdeetaten har vært informert om at saken er til behandling hos Sivilombudsmannen, men har likevel valgt å avholde utleggsforretning.
Anser statsråden at Rikstrygdeverket har utvist god forvaltningsskikk når etaten nedprioriterer en henvendelse fra Sivilombudsmannen som kunne ført til en endring av Rikstrygdeverkets vedtak og derved også kunne forhindret trygdeetaten i å avholde utleggsforretning?
Sivilombudsmannen skriver 5. februar til Rikstrygdeverket og ber om at svar på to spørsmål i en sak om bidragsfastsettelse blir gitt senest innen 4 uker. Rikstrygdeverket velger ikke å svare. Trygdeetatens Innkrevningssentral avholder utleggsforretning med utleggspant i bidragsyterens hus og eiendom den 24. februar til tross for at Rikstrygdeverket er kjent med at saken på dette tidspunktet er til behandling både hos Sivilombudsmannen og i Barne- og familiedepartementet.
I spørsmål 1 skriver Sivilombudsmannen: I henvendelsen til ombudsmannen har klageren bl.a. gjort gjeldende at trygdemyndighetene vanskelig kan sies å ha akseptert hans "verdivalg" når årsinntekten samtidig fastsettes til kr. 240.000,- for en deltidsstilling. Og videre at: Har RTV vurdert/undersøkt om det er sannsynlig at klageren i praksis kan oppnå en slik årsinntekt sett i lys av hans ønske om bare å arbeide halv tid?
I spørsmål 2 skriver Sivilombudsmannen: Et sentralt punkt er klagerens anførsel om at RTV (og i fylkestrygdkontoret) ved den skjønnsmessige vurderingen av saken ikke har tatt hensyn til at bidragsmottakeren bare blir sittende igjen med kr. 233,- mer i måneden dersom klagers inntektsgrunnlag økes fra det reelle (kr. 120.000) til det som nå er fastsatt skjønnsmessig (kr. 240.000) jf. klagers "konsekvensanalyse". Og videre at: Er den beregningen klageren har foretatt på dette punkt riktig? Er det i tilfelle RTVs oppfatning at dette ikke kan eller bør tillegges vekt ved den skjønnsmessige vurderingen som foretas etter bidragsforskriftens § 4h), særlig sett i lys av hvilke konsekvenser bidragsfastsettelsen synes å få for den bidragspliktiges reelle muligheter for å arbeide deltid?