Til Stortinget
Enslige barn som søker asyl i Norge, er en spesielt sårbar gruppe.
Mange har vært på reise lenge, uten omsorgspersoner, og har dermed
ingen som kjemper for seg. Barna har ofte hatt svært traumatiske
opplevelser i hjemlandet eller på reisen og har behov for et trygt
og godt omsorgstilbud.
Fra 2014 til 2015 kom det 2 176 enslige flyktningbarn til Norge.
61 av disse barna har forsvunnet (statistikk fra Utlendingsdirektoratet
(UDI)). Årlig forsvinner det mellom 2 og 5 barn under 15 år fra
barnevernets omsorgssentre. Resten av barna forsvinner fra mottak
underlagt UDI. Inkludert er barn som har fått tidsbegrenset opphold.
Det er vanskelig å vite sikkert hvor de savnede barna oppholder
seg, men det antas at flere kan bo sammen med familie, venner eller
bekjente i Norge, og at en del har reist ut av landet. Det fryktes
også at noen av barna kan ha blitt trukket inn i kriminelle miljøer
og blitt utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som for
eksempel menneskehandel. Enslige asylsøkende barn med midlertidig
opphold eller med avslag kan være spesielt utsatt for rekruttering til
kriminelle miljøer, fordi de ofte er preget av manglende framtidsutsikter
og ser det som uaktuelt å vende tilbake til hjemlandet hvor de risikerer
fare. Disse barna har opplevd mye usikkerhet i sin oppvekst, og trygge
rammer er viktig.
UDI har omsorgsansvar for barn mellom 15 og 18 år. De fleste
som forsvinner fra mottak er barn som UDI har ansvar for. I dag
plasseres barn i egne avdelinger på asylmottakene, og UDI skal sørge
for at de får oppfølging. Dette gjøres med intensjon om å minimere
antall forsvinninger. Avdelingene på asylmottak er et frivillig
botilbud, noe som betyr at barna oppholder seg der frivillig og
at de ansatte ikke har mulighet til å nekte noen å forlate mottaket.
Tiltaket som pekes på som mest effektfullt av organisasjoner
som jobber med denne gruppen, er å flytte omsorgsansvaret for barn
mellom 15 og 18 år til barnevernet. Dette vil sørge for at barna
får et godt og trygt omsorgstilbud hvor de ansatte har barnefaglig
kompetanse og vil kunne følge opp barnet på lik linje med barnevernsinstitusjoner.
Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti fremmet forslag
om dette i trontaledebatten høsten 2015. Så lenge ansvaret for enslige
asylbarn mellom 15 og 18 år ligger under UDI, må alle avdelingene
for denne gruppen i praksis være fullt bemannet 24 timer i døgnet
med personell med barnefaglig kompetanse.
Enslige asylsøkende barn er spesielt sårbare for å bli ofre for
menneskehandel. Med økte ankomster av enslige mindreårige asylsøkere
er det også grunn til å tro at det vil bli en økning i antall saker
hvor mindreårige forsvinner fra mottak. UDIs tall viser at det ved utgangen
av august var registrert 29 enslige mindreårige som hadde forsvunnet
hittil i 2015. De fleste barn som forsvinner bor på transittmottak
på Østlandet, men mye tyder på at flere reiser til andre deler av landet
og da spesielt til store byer. Barna drar enten frivillig eller
etter å ha blitt rekruttert til kriminelle miljøer.
Mottakene i byer hvor dette er en utfordring, bør kunne ta imot
disse barna for en kort periode, slik at avdelingene for enslige
mindreårige kan hente barnet og følge det tilbake til mottaket.
De ansatte må gis grunnleggende opplæring i gjeldende rutiner og
regelverk som omhandler mindreårige utsatt for menneskehandel, og
mottakets ansvar for å identifisere mulige ofre.
I 2013 ble menneskehandel-teamet på Hvalstad transittmottak nedlagt.
Dette teamet hadde som hovedoppgave å forebygge menneskehandel gjennom
å gi informasjon og identifisere ofre. Erfaringene med et eget menneskehandel-team
på mottak var svært gode, og i 2012 hadde teamet samtale med 95
ungdommer om menneskehandel og identifiserte 42 ofre. Forslagsstillerne
mener det bør opprettes team mot menneskehandel som kan oppdage
ofre for menneskehandel og forhindre at barn blir rekruttert til
kriminelle miljøer fra mottakene.
I 2009 ble det innført begrensede oppholdstillatelser uten rett
til fornyelse for enslige mindreårige asylsøkere over 16 år. Midlertidige
oppholdstillatelser ble innført for å begrense antallet enslige
mindreårige asylsøkere som kom til Norge, og for å hindre at enslige
barn og unge legger ut på flukt. Det har imidlertid ikke vært noen
nedgang i antallet barn som flykter alene. Tvert imot er antallet
enslige mindreårige på flukt nå det høyeste siden FNs høykommisær
for flyktninger (UNHCR) begynte å føre slik statistikk i 2006. 221
barn har fått en midlertidig tillatelse siden 2009. Av dem er 94
fortsatt i Norge, og 42 skal ha returnert. 75 av ungdommene er forsvunnet,
og mange lever som papirløse i Norge eller andre europeiske land.
I utlendingsforskriften § 8-8 fremgår det at enslige mindreårige
asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke
har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at
søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse
etter utlendingsloven § 38 første ledd til fylte 18 år.
Dette fører til at barn lever i uforutsigbarhet og med livet
på vent. Dette går ut over blant annet skolegang, sosialt liv og
psykisk helse. Mange av ungdommene lever med store psykiske lidelser,
som en konsekvens av tidligere traumer fra hjemlandet, opplevelser
under flukten, og senere også på grunn av den vanskelige og usikre
livssituasjonen med begrenset oppholdstillatelse i Norge.
En slik praksis kan også føre til at flere velger å rømme fra
mottak. Dette fører igjen til at barna er lette ofre for rekruttering
til kriminelle miljøer. Redsel for hva som skjer på og etter 18-årsdagen
gjør at barna i stedet for å vente på å bli sendt tilbake til hjemlandet,
heller forsvinner fra mottak og blir overlatt til seg selv igjen.
En endring av utlendingsforskriften § 8-8 vil gi barn over 16
år økt stabilitet og mulighet til å starte på et liv med skolegang
og planer for fremtiden.
I dag fører UDI selv tilsyn med driftsoperatørene som driver
mottak. I NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom – Mottakstilbudet
for asylsøkere vises det til at UDIs tilsynsrolle kan komme i et
motsetningsforhold til rollen som tjenesteprodusent, spesielt i
situasjoner med høye ankomsttall. Det bør komme på plass et styrket
og uavhengig tilsyn med mottak for enslige mindreårige. Både i NOU
2011:10 og i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra
2013, Levevilkår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, anbefales
det at tilsynet legges til Fylkesmannen slik det også er i barnevernet.
Tilsynsmyndigheten må ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som
har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.
En ekstern tilsynsordning må også ivareta beboernes mulighet til
å ta opp uholdbare forhold.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fjerne
utlendingsforskrift § 8-8, slik at anledningen til å gi begrenset oppholdstillatelse
for barn mellom 16–18 år fjernes.
2. Stortinget ber regjeringen utvikle og implementere kartlegginger
ved alle asylmottak for å avdekke sårbarhet hos enslige asylsøkende
barn.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige
tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.
4. Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel
som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel
eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.
3. november 2015