Til Stortinget
De fleste elever spiser frokost før de går på skolen, men ikke
alle. De fleste har med niste, men ikke alle. Og ikke alle har med
sunn mat. Barn fra høyere sosiale lag har oftere med seg matpakke,
og matpakka er oftere sunn. Det er store sosiale helseforskjeller i
befolkningen, og de begynner å utvikle seg tidlig i livet. Sunne
vaner i barneårene forplanter seg videre, og motsatt.
Feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer som følge av
dårlige matvaner er økende problemer blant norske barn og unge.
Dette vil gi seg utslag i de framtidige helsestatistikkene ved økende
antall mennesker med livsstilsrelaterte sykdommer. Usunn mat og
mangel på fysisk aktivitet er blant de største truslene mot den
framtidige folkehelsen. Det må settes i verk effektive tiltak for
å snu denne trenden.
Et skolemåltid er først og fremst et folkehelsetiltak, men vil
også ha positiv læringseffekt. Senter for forskning om helsefremmende
arbeid, miljø og livsstil (HEMIL- Senteret) ved Universitetet i
Bergen har konkludert med at skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne
blant elever. Ulike studier har vist at elever som spiser regelmessig
og har et balansert kosthold som inneholder frukt og grønnsaker
og passe mengder fett, gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt.
Et forskningsprosjekt med skolemåltid på fire nordtrønderske
skoler konkluderte med at både elever, foreldre og lærere var fornøyde.
Elevene får mer energi og blir mindre slitne på slutten av dagen,
rapporterte lærerne etter prosjektet.
Helsedirektoratet anbefaler på faglig grunnlag at det skal være
et tilbud om gratis melk, frukt og grønnsaker i hele skolen. De
anbefaler også at det vurderes og testes ut modeller for skolemåltid,
særlig på ungdomstrinnet.
Mange land tilbyr i dag skolemat. Norges naboland Sverige og
Finland har lange tradisjoner og gode erfaringer med å tilby elevene
skolemåltider. Formålet med skolemåltidet i disse landene har vært
å gi elever den anbefalte ernæring og energi, men også å hjelpe
elevene med å opprettholde konsentrasjonen for læring mens de er
på skolen.
Skolemåltidet har i tillegg en sosial dimensjon, fordi det legges
til rette for samling rundt felles måltider, som videre gir grunnlag
for felles opplevelser ved å knytte læringsarbeidet i skolen til
maten som serveres. Samlingen om skolemåltidet gir muligheter for
å styrke samholdet mellom elevene og derigjennom skape et bedre
skolemiljø, noe som også vil styrke læringsmiljøet. Skolemåltidet
kan være et element i arbeidet for å forebygge mobbing.
Skoledagen for ulike alderstrinn er blitt utvidet med flere timer
de siste tiårene. Skoledagen er blitt omorganisert og de ytre rammene
for dagen er mange steder utvidet. For å få plass til ulike læringsaktiviteter
og for å gi bedre rom for tilpasset opplæring er det etter forslagsstillerens
syn behov for å utvide rammene for skoledagen ytterligere. I tråd
med at skoledagen utvides er det viktig at elevene får tilstrekkelig tid
hver dag til en matpause.
Skolen er en naturlig arena for folkehelsearbeid rettet mot barn
og unge. Det betyr ikke at skolen fratar foreldrene ansvar og myndighet
knyttet til oppdragelse av egne barn. Det er en viktig forutsetning
at skolens arbeid med å lære barn og unge gode matvaner må skje
i samarbeid med foreldre og foresatte.
En felles skolematordning bør bygge videre på det beste i norske
mattradisjoner og sikre alle sunn, god og næringsrik mat, men det
må være stort rom for lokal utforming og tilrettelegging av måltidene. Vurderinger
av hvorvidt det skal serveres varm eller kald mat, til hvilken tid
på dagen og av hvem og hvor måltidene skal lages, må være opp til
den enkelte kommune og skolene selv å avgjøre. To forhold må likevel
legges til grunn: Måltidet må være gratis for alle, og det må ikke
medføre vesentlig merarbeid for lærerne.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av våren 2016 legge
fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et skolemåltid
i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett, som en del av folkehelsearbeidet.
28. april 2015