Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de
gjør kunnskap og kultur, litteratur og verdier tilgjengelig for
alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske
skillelinjer.
Bibliotekene har vist seg å være tilpasningsdyktige for samfunnsendringer
ved å innlemme andre medier enn bøker i sitt tilbud. Bibliotekene
har utviklet seg over tid. I tillegg til å være et sted for stille
lesing, har de også blitt viktige møtesteder for befolkningen og
et sted for debatt. Særlig barn, unge og kvinner er hyppige brukere
av bibliotek, og også innvandrerbefolkningen benytter seg i stor
grad av bibliotekene.
Allment tilgjengelige og offentlig baserte bibliotek-, dokumentasjons-
og informasjonstjenester er grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati.
Gode bibliotek er en forutsetning for kvalitet i læring, kunnskapsformidling
og forskning. I tillegg fungerer bibliotekene som samfunnets felles
arkiv.
Likevel har realutgiftene til bibliotek per innbygger gått ned
med 35 kroner fra 2001 til 2010NOU 2013:4. Kulturutredningen
2014. Side 245.. Bibliotekenes andel av de totale utgiftene
til kulturformål er synkende og gikk fra 14,2 pst. i 2001 til 11,1
pst. i 2010NOU 2013:4. Kulturutredningen 2014. Side 245..
Det har også vært en nedgang i antall bibliotek i Norge. Oslo og
Bergen kommer desidert dårligst ut blant de nordiske storbyene når
det gjelder antall filialer per innbygger. I Helsinki deler 16 000
mennesker hvert bibliotek, mens tallet for Oslo er 37 000NRK
23.10.2013. www.nrk.no/norge/oslo-og-bergen-pa-bilbliotekbunnen-1.11313560.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for
offentlig samtale og debatt. Dette er en oppgave mange bibliotek
har grepet tak i, men mange hindres av uhensiktsmessige lokaler.
Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å
ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette,
og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter
til sine brukere i tiden som kommer, foreslår forslagsstillerne
et femårig nasjonalt bibliotekløft bestående av fem deler:
1. En nasjonal strategi for folkebibliotekene.
Strategien skal også ta opp hvordan folkebibliotekene og skolene
kan samarbeide om bibliotektjenester.
2. En øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes
bibliotekdrift over fem år før bevilgningene føres inn i rammeoverføringene
til kommunene. Opptrappingen vil sikre at bibliotekene i større
grad har økonomiske rammer å tilby det som kreves i folkebibliotekloven
og at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens
behov.
3. Et felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett for kjøp av
tilgang til digitale ressurser. Samtidig settes det i gang en utredning
om hvordan man best sikrer tilgang til både tradisjonelle bøker
og e-bøker på biblioteket, og om det er behov for endringer i bibliotek-
eller litteraturpolitikken for å sikre dette.
4. Øke tilskuddet til, og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak
for bibliotekenes ansatte, slik at flere bibliotek enn i dag kan
tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film, samt bistå
brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer
kompleks informasjonsjungel.
5. Støtte etablering av nye biblioteklokaler og tilpassing
eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler. Det kan skje gjennom
å bruke eksisterende ordninger eller å etablere nye tilskudds- eller låneordninger.
Dette vil kunne bidra til at bibliotekene blir lettere tilgjengelige
med en beliggenhet der innbyggerne ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept
med andre kulturtilbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig plan
for et femårig, nasjonalt bibliotekløft. Bibliotekløftet skal inneholde
en nasjonal strategi for folkebibliotekene, en øremerket opptrapping
av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift, etablering av et
felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett og en utredning av hvordan
man best kan sikre tilgang på bøker og e-bøker, økt tilskudd til
kompetansehevingstiltak for ansatte, og støtte til etablering, tilpassing
eller utvidelse av biblioteklokaler.