Ved behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) sluttet Stortinget
seg til målet om at veksten i persontransport i og rundt byområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å nå dette
målet må eksisterende infrastruktur rustes opp og ny infrastruktur
bygges ut. Samtidig må dagens tilbud bli mer tilgjengelig og enklere
å bruke for forbrukerne.
Forslagsstillerne er opptatt av at det skal bli enklere å ta
grønne valg i hverdagen. Flere innbyggere må bruke kollektivtrafikk
når det er mulig til og fra arbeid, skole, butikk og på reise. Dette
er viktig for å nå målene for utslippsreduksjon i Klimaforliket
og Nasjonal transportplan.
Fra et forbrukerperspektiv er det viktig å kunne få opplysninger
om at et tilbud eksisterer, hvordan man kan benytte seg av dette
tilbudet og hva ulike alternativer koster. Tilbyderne av kollektivtrafikk
er i dag NSB, ekspressbussene og de 16 regionale kollektivselskapene.
Med unntak av på det sentrale østlandsområdet er det lite samordning
mellom selskapene. Dagens fragmenterte billett- og ruteopplysningssystem
gjør det vanskelig for forbrukerne å velge raskeste og billigste
løsning. Systemene er også så ulike at det er vanskelig å benytte
seg av kollektivtrafikk i en annen region enn der man bor når man
er på reise.
To viktige hinder for å reise kollektivt på tvers av fylkesgrensene
eller på reise i et annet fylke er:
Et godt verktøy for å planlegge reiser mellom regioner og i regioner
der man ikke er kjent med kollektivsystemet vil være med på å gjøre
det enklere å reise kollektivt. Allerede i 2006 besluttet Stortinget
å etablere en nasjonal reiseplanlegger. Snart åtte år etter er det
bare tilgjengelig fullstendig rutedata fra kollektivselskapene på
Østlandet, i Rogaland og for tog.
Forslagsstillerne mener det viktigste er at alle rutedata fins
tilgjengelig i en egen database slik at det offentlige og for den
del kommersielle aktører kan utvikle tjenester som gjør det enklere
å finne egnede kollektivruter.
I Oslo og Akershus er billettsystemene blitt samordnet. Man kan
benytte samme kort eller applikasjon for billettkjøp, og informasjon
om priser, moderasjoner og soner er lett tilgjengelig. Like enkelt
er det ikke overalt eller om man skal på helgetur til en annen by
og skal ha enkeltbilletter, dagskort eller helgekort.
Forslagsstillerne mener kollektivselskapene er tjent med et felles
billettsystem som gjør det enkelt for kundene å kombinere de billettene
som er mest gunstige for dem. De ulike kollektivsystemene gjør det
særlig vanskelig å forstå og benytte seg av kollektivtransport i
andre regioner.
De svært ulike ordningene gjør det også vanskelig for forbrukeren
å få den billigste tjenesten. Dette gjelder særlig for dem som reiser
på tvers av fylkesgrenser og samtidig har ulike moderasjoner, som
studenter eller reisende med honnørrabatt. Samtidig er man, for
å nå klimamålene, avhengig av at for eksempel flere reisende tar
buss før de benytter tog eller hurtigbåt når de skal pendle.
Forslagsstillerne er kjent med at Tyskland har et velfungerende,
felles kortsystem. Der har Deutche Bahn, på oppdrag fra den tyske
stat, koordinert tog-, buss-, sykkel-, båt- og leiebilkort i over
100 tyske byer slik at det samme kortet kan brukes for å kjøpe tilleggsbilletter
for all transport. «BahnCard» har gjort kollektivtrafikken mer tilgjengelig
for folk flest, også når de er på reise i andre byer. Forslagsstillerne er
videre klar over at ulike priser mellom ulike aktører gjør felles
månedskort vanskeligere, og viser særlig til ulikheten i prisnivå
mellom NSB og kollektivselskapet Ruter. Der betaler Ruter svært
store beløp til NSB for å tilby lokaltogtilbudet som del av månedskortet.
Det kan være nyttig at NSB og relevante kollektivselskaper inngår
dialoger med sikte på å gjøre tilbudet sitt tilgjengelig samlet
til flest mulig reisende.
En måte å fremskynde innføringen av felles billettering og nasjonal
ruteplanlegger kan være å vektlegge deltakelse i dette som en del
av kriteriene for belønningsordningen for kollektivtransport.
Forslagsstillerne vil peke på at ulike former for elektronisk
billettering vil gjøre det enklere å samordne disse systemene. Et
kollektivsystem som er enkelt for forbrukerne, vil også være til
det beste for tilbyderne av kollektivtrafikk.
Allerede i 2009 fremmet Venstres representanter Borghild Tenden,
Gunnar Kvassheim, Leif Helge Kongshaug og Trine Skei Grande representantforslag om
en nasjonal ordning med elektronisk «køfri»-billett på kollektivreiser
(Dokument nr. 8:55 (2008–2009)). En enstemmig komité sa seg enig
i forslagsstillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt
kunne benytte et elektronisk billettsystem i hele landet. De borgerlige
partiene støttet forslaget:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opprette en
nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser
over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.»
Saksordfører Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet sa i sitt innlegg
følgende:
«Vi støtter Venstres forslag om å opprette en nasjonal ordning
med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over
hele landet, men vi synes det er viktig å presisere at dette må
skje i samarbeid med de ulike aktørene. Det er et problem at man nå
har forskjellige billettsystemer for brukere og eiere og fra fylke
til fylke, men det ligger der klare forutsetninger for de løsninger
som er valgt, som gjør at man skal kunne bruke systemene over fylkesgrensene.
Det er jo for så vidt veldig bra. Og det er det det handler litt
om i denne saken – å klare å få ting til å henge sammen og å kunne
bruke det samme kortet eller den samme betalingsløsningen over hele
landet.»
Innlegget var holdt i en tro på at et slikt system snart skulle
være på plass. Det har ennå ikke kommet på plass. Forutsetningen
fra saksordfører om at dette måtte skje i samarbeid med de ulike
aktørene er viktig, og BahnCard-modellen er bygd på dette. Det har lønnet
seg for aktørene å slutte seg til et felles system. Derfor har de
gjort dette, og gjort alt enklere for forbrukeren.
Både saksordfører Bård Hoksrud og daværende komitéleder Per Sandberg
fra Fremskrittspartiet hadde innvendinger til representantforslaget
med hensyn til personvernet, men sluttet seg likevel til forslaget. De
borgerlige partiene hadde felles merknader til saken om personvern:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil peke på at innføringen av en ordning med
elektronisk billettering også har betydning for den enkeltes personvern. Disse
medlemmer vil derfor peke på at det fortsatt må være anledning til
å reise anonymt gjennom kontant betaling eller forhåndskjøp av billetter
på alle kollektive transportmidler også i fremtiden.»
Det er forslagsstillernes intensjon at det skal være mulig å
reise anonymt og at kollektivselskapene ikke må få større mulighet
til å lagre reiseopplysninger over lengre tid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et felles
billettsystem for kollektivtransport etter «BahnCard-modellen».