Til Stortinget
For forslagsstillerne er åpenhet en viktig premiss for et levende
demokrati og ytringsfrihet. Forslagsstillerne viser til at Venstre
har en lang tradisjon for å ønske åpenhet og innsyn i politiske
prosesser og i forvaltningen. Stortingsrepresentanter fra Venstre
har flere ganger foreslått å opprette et lobbyregister, men forslagene
har hver gang blitt nedstemt.
I den siste tiden har det vært flere forhold som aktualiserer
forslaget om å innføre et lobbyregister gjennom diskusjonen om overgang
fra en bransje innen politisk kommunikasjon til politiske stillinger
i posisjon. Diskusjonen har også vært knyttet til overgang fra regjering
og storting til andre yrker, særlig innen kommunikasjonsbransjen.
Generelt mener forslagsstillerne at det er viktig at personer
har mulighet til å veksle mellom stillinger som toppolitiker og
stillinger i privat sektor. Forslagsstillerne ser likevel at det
i visse tilfeller kan oppstå uklare grenser og et behov for mer
åpenhet for å opprettholde allmennhetens tillit til den statlige
forvaltningen og til landets valgte politikere. Forslagsstillerne
vil understreke at åpenhet rundt statsforvaltningen og de politiske
prosessene er svært viktig for å opprettholde allmenn tillit til
det politiske systemet. I mange tilfeller er ikke karanteneregler
og alminnelige forvaltningsrettslige regler om habilitet og taushetsplikt
tilstrekkelig.
I media har det vært trukket fram om retningslinjene for offentlighet
rundt dette er tilfredsstillende. Mange har tatt til orde for strengere
retningslinjer og et strengere oppsyn med forholdet mellom politikere og
lobbyister. Det har også blitt foreslått at kontroll- og konstitusjonskomiteen
får tilgang til statsråders tidligere kundelister. Forslagsstillerne
mener det verken er ønskelig eller hensiktsmessig at kontroll- og konstitusjonskomiteen
rutinemessig skal undersøke statsråders tidligere klient- og kundelister.
Forslagsstillerne er enige i intensjonen, nemlig å hindre uklare
grenser mellom departementenes politiske ledelse, stortingsrepresentanter
og andre samfunnsaktører. Forslagsstillerne mener imidlertid et
lobbyregister vil være en mer hensiktsmessig løsning, og vil understreke
at den siste tids begivenheter gjør at et slikt register på nytt
bør vurderes.
Forslagsstillerne viser til at flere rådgivingsselskaper har
vært positive til opprettelse av lobbyregister. I 2010 uttalte leder
for Norske Informasjonsrådgivere (NIR) at de ønsket et register
som omfattet alle organisasjoner som forsøker å påvirke politiske
beslutninger. Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese har uttalt til
VG at de «mener det bør være en selvfølge at alle som arbeider i
landskapet mellom politikk, forvaltning og næringsliv flagger hvilken interesse
de arbeider for». På sine nettsider skriver rådgivingsselskapet
First House at de støtter opprettelsen av et lobbyregister som omfatter
alle personer som søker å påvirke folkevalgte på Stortinget og politisk
ledelse og byråkrater i regjeringssystemet. Forslagsstillerne mener
dette viser at kommunikasjonsbransjen selv i stor grad er positiv
til opprettelsen av slike registre.
Stortinget har vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet
og innsyn i forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at
borgerne i all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som
forvaltningen og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke
er den enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom. Forslagsstillerne
mener dette er et viktig regelverk og viser til at Venstre ønsker
å styrke offentlighetsprinsippet i forvaltningen ytterligere, jf.
Dokument 8:6 L (2012–2013).
Forslagsstillerne mener regelverket på ett område ikke går langt
nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder ulike former for
lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne av seg selv, en
organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller departementene for
politisk å påvirke en sak som er til behandling. Større åpenhet
rundt denne virksomheten vil, etter forslagsstillernes syn, bidra
til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske
beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske
beslutninger tas på rett grunnlag.
Forslagsstillerne vil understreke at møter mellom politikere
og lobbyister er helt legitimt og at lobbyisme åpenbart har positive
sider. Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler
til aktuelle politiske saker, kan lobbyister være en viktig demokratisk
kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter.
Et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene
angår, er viktig i et levende demokrati. På den annen side er det
politiske systemet under stadig økende press av sterke profesjonsinteresser,
ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon
i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til
økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av
andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk
synspunkt. Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i
et marked eller en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår
gjennom lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere
profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne
av slike klienter, forsterker dette argumentet ytterligere.
Det har tidligere vært foreslått å opprette et lobbyregister
for Stortinget, jf. Dokument nr. 8:31 (2000–2001), Dokument nr.
8:5 (2003–2004), Dokument nr. 8:32 (2007–2008) og Dokument 8:14
S (2009–2010). Forslagsstillerne viser til at representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
i forrige stortingsperiode ble avvist, blant annet med den begrunnelse
at en slik registreringsordning vil være ressurskrevende, skape
en høyere terskel for henvendelser til beslutningstakere og at den
kan føre til at møter i større grad flyttes ut av departementene
og Stortinget. Forslagsstillerne viser til flertallets begrunnelse
i Stortingets presidentskap i Innst. 179 S (2009–2010). Forslagsstillerne
stiller seg undrende til argumentet om at en registreringsordning
vil være ressurskrevende. Det er heller ikke i dag mulig å komme
inn, verken i departementene eller på Stortinget, uten å registrere
seg. Forslagsstillerne kan ikke se at det vil være en stor oppgave
i tillegg å registrere hvilken sak som skal diskuteres og hvem en
møter på vegne av. Forslagsstillerne kan heller ikke se at et lobbyregister
vil innebære en stor terskel for enkeltborgere som ønsker å ta kontakt
med departementene eller stortingsrepresentanter. Resonnementet
bygger på at det er noe suspekt i det å skulle forsøke å påvirke
beslutningstakerne, men forslagsstillerne mener denne form for påvirkning
er helt legitim og ikke noe den enkelte bør forsøke å skjule eller
skamme seg over.
Forslagsstillerne viser til at Venstre var en pådriver for å
få åpne høringer på Stortinget, og vil vise til Dokument nr. 8:31
(2000–2001) fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar
Kvassheim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning
for lobbyvirksomhet i Stortinget. Da forslaget ble behandlet, ble
det argumentert for at åpne høringer «...lett kunne føre til at
man flytter høringene fra komiteene til fraksjonene». Forslagsstillerne
viser til at interessen om høringene på Stortinget fortsatt er svært
stor og at det er stort oppmøte på høringene. De fleste er i dag
enige om at endringen var vellykket. Forslagsstillerne registrerer
at det var frykt for endringer som lå til grunn for motstanden mot
åpne høringer og at motstanden mot å innføre et lobbyregister bygger
på en tilsvarende frykt.
Forslagsstillerne viser til at flere andre land har systemer
for registrering av lobbyister. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning
for lobbyister i mange år. I 2011 ble dette registeret utvidet til
å bli et «Transparency Register» for både Europaparlamentet og EU-kommisjonen.
Lobbyister som skal møte i Kongressen i USA, må registrere seg
i et lobbyregister, samt respektere en «Code of conduct». Kongressen
i USA har også regler som har til hensikt å avdekke det økonomiske omfanget
av lobbyvirksomheten. I Canada er det også obligatorisk for lobbyister
å registrere seg i et register dersom de skal lobbe overfor regjeringen,
og et forslag om lobbyregister i parlamentet er under behandling.
Målsettingen med denne registreringen, som er allment tilgjengelig,
er først og fremst å sikre åpenhet omkring lobbyvirksomheten.
Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon
om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem
lobbyisten representerer. Forslagsstillerne mener dette er informasjon
som bør være tilgjengelig for borgerne både når det gjelder stortingsrepresentanter
og den politiske ledelse i departementene og på Statsministerens
kontor.
Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og dem som
oppsøker stortingsrepresentanter som borgere uten å ha som mål å
påvirke en spesiell sak, er ikke entydig. Det må være en klar forutsetning for
nye lovregler at det ikke legges hindringer i veien for slik kontakt
direkte mellom borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen
i USA har funnet fram til regler som ivaretar begge hensyn, og dette
burde være fullt mulig å løse i Norge også.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget anmoder Stortingets presidentskap om å utarbeide forslag
til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne
av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er
til behandling.
II
Stortinget ber regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for
å påvirke regjeringen i saker som er til behandling.
24. oktober 2013