Til Stortinget
Foreldrepenger, inntil 2007 kalt fødselspenger, er en ytelse
fra folketrygden ved fødsel eller adopsjon som skal sikre at foreldrene
har en inntekt når de er hjemme med barn. Den norske ordningen har
røtter tilbake til innføringen av syketrygd i 1909, da det samtidig
ble innført seks uker barselpenger etter fødselen. I 1915 ble perioden
utvidet med to uker før fødselen.
Retten til foreldrepenger er historisk begrunnet etter to forskjellige
prinsipper. Yrkesaktive har rett til permisjon med ytelser som står
i forhold til egen lønn, mens personer som har liten eller ingen
inntekt av yrkesaktivitet, får engangsstønad. Med dagens ordning
kan både mor og far opptjene rett til foreldrepenger ved å være
yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste
ti månedene før uttak av foreldrepenger. Pensjonsgivende årsinntekt
må på årsbasis tilsvare minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp
(1 G er per 1. mai 2012 lik 82 122 kroner). Dagpenger, sykepenger
og andre ytelser gir i dag også rett til foreldrepenger etter bestemte
regler. I 1993 ble den såkalte fedrekvoten innført, da fire permisjonsuker
ble reservert far. Fedrekvoten er senere utvidet fire ganger, senest
i 2011 da fedrekvoten ble økt til tolv uker.
Foreldrepermisjonsordningen skal gi foreldrene god mulighet til
å ta vare på barnet i det første leve-året. Den norske ordningen
for foreldrepermisjon skal også gi både mor og far gode muligheter
til å kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. En studie fra
Nav om uttak av foreldrepermisjon bekrefter at dagens småbarnsfedre
har et genuint ønske om å tilbringe tid sammen med barna sine. Åtte
av ti fedre benyttet retten til to ukers pappapermisjon i forbindelse
med fødselen, og en av fem fedre tar videre ut en større del av
foreldrepermisjonen enn den såkalte fedrekvoten. Studien viser at
en del fedre ville tatt ut mer permisjon om de kjente bedre til
rettighetene sine.
Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette for at
fedre kan tilbringe tid med barna sine i småbarnsalderen, men mener
samtidig det er viktig at permisjonsordningen er fleksibel slik
at hver enkelt familie kan velge den løsningen som passer best for
seg og sitt barn. Høyre mener derfor foreldrepermisjonsordningen
må gi foreldrene en stor grad av valgfrihet, i tillit til at familien,
som selv best kjenner egen situasjon og egne behov, også best kan bestemme
hvordan de vil innrette permisjonstiden i familien. Forslagsstillerne
mener dagens norske foreldrepermisjonsordning har gått for langt
i å regulere hvordan familien skal innrette permisjonstiden. Et ønske
om at mor og far i større grad deler permisjonstiden likt mellom
seg, bør derfor heller søkes oppnådd gjennom målrettet holdningsarbeid
enn gjennom statlig detaljstyring. Erfaringer fra Norges naboland
viser at småbarnsfedre tar ut stadig mer permisjon, også når de
ikke tvinges til det. Tall fra Sverige viser at antall fedre som
tar foreldrepermisjon har hatt en jevn stigning siden 1989, og nå
nærmer seg mødrene. Antall dager betalt foreldrepermisjon for svenske
fedre er nesten femdoblet i samme tidsrom.
Regjeringen opplyser i statsbudsjettet for 2013 (Prop. 1 S (2012–2013))
at mangelfull eller misvisende informasjon om regelverket har ført
til at en del fedre har mistet retten til å ta ut fedrekvoten fordi de
har søkt for sent om utsettelse av foreldrepengeperioden. Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har nå instruert
arbeids- og velferds-etaten (Nav) om å håndtere disse sakene mer
smidig innenfor gjeldende regelverk, slik at flest mulig fedre får
mulighet til å ta ut fedrekvoten. Nav har sett seg nødt til å ta
i bruk sosiale medier for å informere om dagens regelverk, ved å
opprette en egen facebookside for foreldrepenger. Dette er begrunnet
med behovet for å sikre at fedrene kjenner rettighetene sine og
får informasjon om søknadsfrister, søknadsskjema mv.
Regjeringen opplyser samtidig om at det faktum at fedre ikke
tar ut en større del av alle dagene med foreldrepenger, må sees
i sammenheng med at fars rettigheter i stor grad er bestemt av mors
aktivitet før og etter fødselen. Her er norske menn fremdeles ikke likestilt
med norske kvinner. Forslagsstillerne finner det lite forenlig med
målet om et likestilt samfunn at menn her ikke har samme rettigheter
og muligheter som kvinner til uttak av foreldrepermisjonen.
Videre opplyser regjeringen i statsbudsjettet at BLD nå har presisert
regelverket overfor Nav om aktivitetskravet til mor når far utsetter
foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Det skal nå bare stilles
aktivitetskrav til mor når far tar ut foreldrepenger, ikke når han
utsetter foreldrepenger. Regjeringen opplyser at tiltaket gjennomføres
for å gjøre det enklere for mor og far å dele permisjonstiden.
Regjeringens redegjørelse i statsbudsjettet viser tydelig behovet
for nye ideer og bedre løsninger også for foreldrepermisjonsordningen.
Forslagsstillerne mottar jevnlig henvendelser fra fortvilte foreldre
som har mistet verdifull tid med barnet sitt fordi et skjema er
sendt inn for sent, eller fordi hverken de selv eller arbeidsgiver
har vært tilstrekkelig kjent med dagens kompliserte regelverk. På
bakgrunn av regjeringens informasjon i statsbudsjettet finner forslagsstillerne det
meget bekymringsfullt at det norske regelverket er så komplisert
at fedre ikke kjenner til sine rettigheter, og videre at offentlig
informasjon har vært mangelfull eller misvisende. Konsekvensen av
dette er tapt samvær mellom barn og foreldre. Regjeringens opplysninger
viser med all tydelighet at regelverket har behov for forenkling.
Forslagsstillerne vil videre påpeke at den norske ordningen med
kvoteinndeling av foreldrepermisjonsordningen skaper problemer for
familier som ikke har mulighet til å utnytte kvotene. Når en av
foreldrene ikke kan ta ut hele sin kvote av foreldrepermisjonen,
mister barnet og familien disse ukene sammen, fordi kvoteuker i
dag ikke kan overføres mellom foreldrene.
Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til betydningen
foreldrepermisjonsordningen har for å gi barn en god start på livet,
ved at mor eller far kan være hjemme den første tiden. Hensynet
til barnets beste bør derfor veie tyngst når man oppdager at deler
av foreldrepermisjonsordningen ikke fungerer etter formålet.
Det er svært uheldig at barn i en rekke familier i dag mister
store deler av tiden med mor eller far avsatt i foreldrepermisjonsordningen,
fordi foreld-rene ikke er i stand til å etterleve reglene i dagens kvoteinndelte
permisjonsordning. Forslagsstillerne har fått henvendelser fra fortvilte
familier som mister permisjonstid fordi de ikke passer inn i regelverkets bestemmelser
om at hver av foreldrene må ta ut sin tilmålte kvote. Disse familiene
stilles da i en unødvendig vanskelig situasjon.
Forslagsstillerne er i utgangspunktet for en fri deling av permisjonstiden
hvor foreldrene med enklere regler selv kan fordele permisjonen
seg -imellom. Når en ser hvor urettferdig dagens ordning rammer
mange familier, ønsker forslagsstillerne at dagens foreldrepermisjonsordning
tilrettelegges slik at mor eller far kan overføre kvoten de ikke
kan benytte, til partneren.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge foreldrepermisjonsordningen
slik at barnet ikke mister tid med familien, ved å sørge for at
mor eller far kan overføre permisjonskvote til partneren i tilfeller
hvor de selv ikke har mulighet til å ta ut kvoten.
24. oktober 2012