Til Stortinget
Det har siden 1980-tallet og frem til 2004 vært en nedadgående
tendens i antall brannomkomne. I femårsperioden 2004–2008 økte imidlertid
antallet, før det falt til et historisk lavt nivå i 2011. Åtte av
ti personer som dør i brann omkommer i egen bolig. En styrking av
brannsikkerheten i boliger er dermed avgjørende for å redusere antallet
omkomne i branner.
En fersk rapport fra Norges brannvernforening viser at nær en
tredel av landets brannvesen oppgir at det har vært én eller flere
brannutrykninger til utleieboliger for gjestearbeidere de siste
to årene.
Dødsbrannen på Gulskogen i Drammen i 2008, der syv polske arbeidere
mistet livet, kunne vært unngått dersom boligen hadde blitt kontrollert
tid-ligere, tror brannvesenet i Drammen. De siste årene har det
vært flere tilfeller av brann i boliger som er disponert av utenlandsk
arbeidskraft. Bare i løpet av ett år var det to tragiske branner
i slike boliger, i henholdsvis Drammen og Bergen. Mange disponerer boliger
med en generelt dårlig standard og/eller boliger som er i en brannteknisk
dårlig stand.
Det er flere årsaker til at brann i disse boligene får så dramatiske
utfall. Arbeidstakere kan komme fra land hvor boligstandarden og
brannsikkerhetsnivået kan være lavere enn i Norge. Arbeiderne får
ofte tildelt bolig av sin norske arbeidsgiver eller oppdragsgiver,
og har således selv liten innflytelse over valg av bolig. I tillegg
kan boligene være bygd om for å huse mange beboere på et lite areal.
Ifølge brannstatistikk fra Brannvernforeningen henger om lag
50 pst. av alle boligbranner sammen med bruk av elektrisitet. Av
disse brannene er om lag 50 pst. knyttet til feil ved selve anlegget
og 50 pst. knyttet til feil bruk av elektriske apparater. Andre
kilder oppgir at fire av ti branner starter i det elektriske anlegget,
og at det ofte skjer fordi el-anlegget ikke er dimensjonert for
et moderne forbruk. Ifølge statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (2008) hadde om lag 34 pst. av bygningsbrannene tilknytning
til elektrisitet, enten forårsaket av feil på elektriske installasjoner/utstyr/apparater
eller av feil bruk av elektrisk utstyr/apparat. Boligbranner knyttet til
skorstein eller ildsted utgjør på sin side 5 pst. av brannstatistikken.
Elektrisk anlegg og utstyr kontrolleres av Det lokale elektrisitetstilsyn
(DLE). Kontrollen utføres i snitt hvert 20. år. Skorstein og ildsted
kontrolleres i snitt hvert tredje år av det lokale feiervesenet.
Boliger er kategorisert på ulik måte avhengig av hvordan boligen
skal brukes.
Forslagsstillerne anser effektive og målrettede kontroller som
et viktig element i det forebyggende brannsikkerhetsarbeidet. DLE
og feiervesenet må ha kompetanse, ressurser og sanksjonsmuligheter
som gjør at kontrollene medfører en reell evaluering av kontrollobjektets
tilstand. Forslagsstillerne savner oppmerksomhet fra regjeringen
knyttet til kvalitetssikring og faglige standarder for profesjoner
som er avgjørende i arbeidet for å redusere brannrisikoene i samfunnet.
Nye produkter og nye teknologiske løsninger gjør at det er et kontinuerlig
behov for at el-installatører, kontrollører i det lokale el-tilsynet
og andre som håndterer potensielt svært brannfarlige installasjoner,
sikres faglig oppdatering.
Forslagsstillerne understreker at enhver som er eier eller bruker
av elektriske anlegg og elektrisk utstyr selv har et ansvar for
at anlegg og utstyr til enhver tid er forskriftsmessig, og at det
brukes i samsvar med produsentens anvisninger. Boligeier har dermed
også et ansvar for standarden. I de tilfeller der eier/utleier har
ansvar for at husværet innebærer sikkerhetsrisiko for leietakerne,
må vedkommende være seg sitt ansvar bevisst. Dersom boliger seksjoneres
opp uten at el-anlegget oppgraderes tilsvarende, må eieren av boligen
ansvarliggjøres. Boligens eier må få et ansvar for at boligen holder godkjent
standard ved utleietidspunkt.
Mange har for liten kunnskap om de branntekniske kravene som
stilles til boliger. Dette gjelder særlig utenlandske arbeidere
og personer uten kjennskap eller erfaring med hvordan elektrisitet
og elektriske anlegg brukes i Norge. De har derfor et dårligere utgangspunkt
for å avdekke feil og mangler knyttet til brannsikkerhet, som for
eksempel varslingssystemer, slokkeutstyr og rømningsveier. Forslagsstillerne mener
det er nødvendig å øke kunnskapen om branntekniske krav til bolig
og hvilke rettigheter og plikter man har som beboer i Norge. I den
forbindelse mener forslagsstillerne at det kan være nødvendig å
utgi informasjon på flere språk enn norsk, som for eksempel engelsk,
polsk eller andre relevante språk. Informasjonen kan inneholde en
sjekkliste beboeren selv kan bruke ved befaring av bolig, hvilke
rettigheter de har, boligens materiale og gjeldende branntekniske bestemmelser,
brannvett-regler mv.
Mange boliger har et elektrisk anlegg som er dimensjonert for
færre personer enn de som bor i boligen. Hus seksjoneres opp i mindre
enheter uten at anlegget oppgraderes tilsvarende. Konsekvensen av dette
kan bli overbelastning på anlegget. Det har for eksempel vært flere
tilfeller hvor beboere har forsøkt å overstyre el-anlegget fordi
kapasiteten har vært for lav, med den konsekvens at det har blitt
overbelastet, og dermed også ført til brann. Til tross for den høye brannhyppigheten
i elektriske anlegg er tilsynet svært sjeldent.
Forslagsstillerne mener det bør vurderes om slike tilsyn bør
gjennomføres oftere, og særlig i boliger som enten er ombygd og
delt opp i flere seksjoner, eller er ment for midlertidig husvære.
I den sammenheng er det også relevant å vurdere om definisjonen på
midlertidig husvære er dekkende nok.
Forslagsstillerne mener videre det bør vurderes om boliger som
seksjoneres opp i flere enheter skal kontrolleres ved ferdigstillelse.
Det kan for eksempel utarbeides en sluttattest som viser at nødvendig
infrastruktur er dimensjonert for antallet seksjoner i boligen.
Boliger som er ment for kortvarige boforhold, kan kontrolleres oftere.
Brannsikkerhetsutvalget avga i januar 2012 utredningen «Brannsikkerhet
for utsatte grupper», NOU 2012:4, til Justisdepartementet. Utredningen har
vært på høring, og etter forslagsstillernes oppfatning er det av
stor betydning at regjeringen i løpet av kort tid presenterer tiltak
for å øke brannsikkerheten for utsatte grupper.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan relevant informasjon om branntekniske forhold, rettigheter
og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk enn norsk, og bli distribuert
til arbeidstakere/beboere.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsyn av elektriske
anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert 20. år. En særlig vurdering
bør tas av boliger som enten er ombygd og delt opp i flere seksjoner
eller er ment for midlertidig husvære.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger som seksjoneres
opp i flere enheter, må kontrolleres og godkjennes ved ferdigstillelse.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordninger med
re-sertifisering eller fjerning av autorisasjon av el-installatører
og andre med installasjons- eller tilsynsansvar for elektriske anlegg.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig evaluering
av de lokale el-tilsyns kompetanse knyttet til el-sikkerhet og brannforebygging,
samt styrke kontrollen med elektro-bransjens kompetansenivå knyttet
til dette.
6. Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med bruk
av sanksjoner ved brudd på regel-verket, og vurdere behovet for
ytterligere sanksjonsmuligheter ved grove overtredelser.
28. september 2012