Til Stortinget
Stortingets presidentskap oppnevnte 6. april og 4. mai 1995 en
utredningsgruppe for å vurdere spørsmålsordningen i Stortinget.
Stortingets daværende visepresident, Edvard Grimstad, ble oppnevnt
som leder av gruppen, og som øvrige medlemmer ble oppnevnt stortingsrepresentantene
Haakon Blankenborg og Kristin Halvorsen.
Stortingets presidentskap besluttet at gruppen særlig skulle
vurdere spørretimens omfang, herunder reglene om avvisning av spørsmål
og interpellasjoner, om det burde innføres en ordning med skriftlige spørsmål
til regjeringens medlemmer, og om det burde iverksettes forsøk med
såkalt «spontanspørretime». For øvrig skulle gruppen selv avgjøre
hvilke sider ved reglene om spørsmål og interpellasjoner det kunne
være grunn til å ta opp til nærmere vurdering.
Utredningsgruppen avga sin innstilling 19. februar 1996.
I anbefalingen fra flertallet heter det bl.a.:
«For å øke Stortingets mulighet til å ta opp aktuelle politiske
spørsmål raskt med regjeringen, foreslår et annet flertall – Edvard
Grimstad og Kristin Halvorsen – innført en muntlig spørretime i
Stortinget hver onsdag kl. 10, hvor de regjeringsmedlemmer som statsministeren
utpeker, møter fram og svarer på spørsmål som representantene stiller
muntlig og som forutsettes ikke å være kjent på forhånd. Flertallet
uttaler at statsministeren bør delta så vidt mulig, og minst én
gang i måneden.»
Presidentskapet og senere Stortinget sluttet seg i hovedsak til
forslaget fra utredningsgruppens flertall om muntlig spørretime,
og forsøksordningen ble senere gjort permanent. Når det gjelder
anbefalingen om hvor mange regjeringsmedlemmer som burde delta hver
gang, mente presidentskapet i sin innstilling at tre–fire regjeringsmedlemmer
burde være tilstrekkelig som et minimum, og at det selvfølgelig burde
være en rullering.
Formuleringen fra flertallet om statsministerens tilstedeværelse
ble imidlertid aldri tatt inn i Stortingets forretningsorden. Statsministerens
tilstedeværelse i den muntlige spørretimen er dermed i stor grad opp
til statsministeren selv. Sedvanen fra de siste årene (etter valget
2009) har vært at statsministeren har møtt til muntlig spørretime
i en frekvens som tilsier om lag én gang hver måned i 6 av de 9
måneder hvor det er møtevirksomhet/muntlige spørretimer i Stortinget,
eller om lag hver 4,5. spørretime.
Forslagsstilleren mener at formuleringen fra flertallet om statsministerens
tilstedeværelse i spørretimen (så vidt mulig, og minst én gang i
måneden) er minst like aktuell i dag. Flere forhold tilsier at statsministeren
oftere burde være til stede i den muntlige spørretimen og at det
bør bli økt forutsigbarhet om statsminsterens tilstedeværelse.
Et av de åpenbare forhold er at statsministeren svært sjelden
er til stede og/eller deltar i debatter i landets parlament. Foruten
de obligatoriske debattene om trontalen og statsbudsjettet, har
statsministeren kun vært i Stortinget ved fire anledninger så langt i
denne stortingssesjonen; en interpellasjonsdebatt initiert av Trine
Skei Grande 27. oktober 2011, og 3 muntlige spørretimer (26. oktober
2011, 30. november 2011 og 15. februar 2012).
Et annet forhold er en større forutsigbarhet for opposisjonen
til å kunne få debattert aktuelle politiske saker med statsministeren
jevnlig. Spesielt i en parlamentarisk situasjon med en flertallsregjering
er dette et viktig demokratisk prinsipp, da de aller fleste saker som
kommer fra regjeringen til Stortinget for lengst er «ferdig debattert»,
og Stortinget mer og mer framstår som et ekspedisjonskontor for
regjeringens politikk uten reell mulighet til å påvirke utfallet.
Forslagsstilleren mener derfor at statsministerens deltakelse
bør fastsettes og reguleres i Stortingets forretningsorden, og at
den må være hyppigere enn i dag. Forslagsstilleren innser imidlertid
at det kan være spesielle forhold som tilsier at det ikke vil være mulig
for statsministeren å være til stede i Stortinget og foreslår derfor
at det i Stortingets forretningsorden § 53 andre ledd legges til
en formulering om at:
«Statsministeren skal, med mindre særlige hensyn tilsier noe
annet, møte i den muntlige spørretimen minst én gang per måned.»
Innføringen av en muntlig spørretime ble initiert på bakgrunn
av tilsvarende ordninger i andre lands parlament. Det er variabelt
i hvilken grad det er regulert hvordan og hvor ofte statsministeren
i de ulike land deltar i de respektive lands muntlige spørretimer.
I Sverige har man om lag den samme praktisering som i Norge:
«Ungefär en gång i månaden svarar statsministern ensam på frågor,
den så kallade statsministerns frågestund.»
Det er også nær den samme formulering i den svenske riksdagsordning
som det er i Stortingets forretningsorden:
Kapittel 6 § 3 tillegg 6.3.1:
«En frågestund anordnas varje torsdag under de veckor
som kammaren sammanträder för annan handläggning än bordläggning.
Om arbetsförhållandena i riksdagen kräver det, får talmannen
för en viss vecka besluta att frågestunden anordnas på en annan
dag än en torsdag eller att frågestunden ställs in.
Regeringskansliet anmäler till kammarkansliet senast på fredagen
i veckan före frågestunden vilka statsråd som kommer att vara närvarande.
Meddelande om detta lämnas utan dröjsmål på det sätt som talmannen
bestämmer. Lag (2003:180).»
I Danmark er praksis noe annerledes. I forretningsordenen for
Folketinget § 20 Stk. 10 heter det:
«Ønsker et medlem at stille spørgsmål til en minister til umiddelbar
besvarelse, finder dette sted i en spørgetime, der opføres på dagsordenen
efter formandens beslutning. Statsministeren meddeler Folketinget
senest kl. 10 dagen før spørgetimen, om statsministeren vil indlede
spørgetimen med at give Folketinget en orientering i op til 5 minutter
om foranstaltninger, der påtænkes iværksat af regeringen, eller
om andre offentlige anliggender. Statsministeren meddeler samtidig,
hvilke ministre der deltager i spørgetimen. Hvis spørgetimen indledes
med en orientering fra statsministeren, skal Folketingets formand
umiddelbart herefter give medlemmer, der ønsker at stille spørgsmål,
anledning til at tilkendegive dette. Indledes spørgetimen ikke med
en orientering, skal medlemmer, der ønsker at stille spørgsmål,
meddele dette senest ved spørgetimens start. Formanden kan i særlige
tilfælde inddrage spørgsmål fra medlemmer, som ikke senest ved spørgetimens
start har meddelt, at de ønsker at stille spørgsmål. Formanden afgør,
hvilke medlemmer der kan stille spørgsmål, og i hvilken rækkefølge.»
I Storbritannia møter statsministeren til spørretime hver uke,
men begrenset til ca. en halv time og med en litt annen struktur:
«Starting at 12pm, the Prime Minister answers questions
from MPs in the Commons for half an hour every Wednesday.
In most cases, the session starts with a routine 'open question'
from an MP about the Prime Minister's engagements. MPs can then
ask supplementary questions on any subject, often one of current
political significance.
Opposition MPs follow up on this or another topic, usually led
by the Leader of the Opposition, Normally, he/she is the only MP
allowed to come back with further questions.»
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I Stortingets forretningsorden, niende kapittel § 53, 2. ledd,
gjøres følgende endring:
I den muntlige spørretimen svarer medlemmer av regjeringen på
spørsmål som stortingsrepresentantene stiller muntlig. Senest mandag
kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten hvilke
regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen samme
uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette. Statsministeren
skal, med mindre særlige hensyn tilsier noe annet, møte i den muntlige spørretimen
minst én gang per måned.
21. mars 2012