Til Stortinget
Norge har mange gode, offentlig finansierte tjenester. Selve
grunnlaget for verdiskapingen og velferdssamfunnet er et velfungerende
næringsliv. At arbeidskraft og kompetanse står for 85 prosent av
nasjonalformuen, illustrerer godt betydningen av næringslivet. I
fremtiden vil utgiftene til den offentlig finansierte velferden
øke, og for å opprettholde landets sikkerhetsnett må verdiskapingen
økes i årene som kommer. Nasjonens rike naturressurser er i seg
selv ikke nok til å sikre innbyggerne levestandard. Et produktivt
og lønnsomt næringsliv blir avgjørende for om en vil lykkes med
å videreutvikle samfunnet.
Det er i denne sammenheng viktig å styrke det eksisterende næringslivet.
Tilsvarende viktig er det med et virkemiddelapparat som på en best
mulig måte sørger for å nå sine mål. Innovasjon Norge uttrykker
selv sin funksjon slik:
«Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling
i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter.»
I 2009 fordelte Innovasjon Norge til sammen 9,8 mrd. kroner og
ga råd til en verdi av 235 mill. kroner. I Norge er det såkalte
virkemiddelapparatet, med Innovasjon Norge i spissen, et helt sentralt
politisk virkemiddel for å nå mål om nyskaping i næringslivet og
innovasjon. Med så stor vekt på disse offentlige etatene, som mottar
så store bevilgninger, er det av desto større betydning at disse
på en best mulig måte bidrar til en god måloppnåelse.
Innovasjon Norge ble etablert i 2004 ved en sammenslåing av Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges
Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. I henhold til
lov om Innovasjon Norge er selskapets formål å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom
å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Innovasjon Norges rolle som næringsutviklingsaktør ble gjennomgått
av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. S. nr.
152 (2008–2009). Innstillingen bygget på Riksrevisjonens undersøkelse
(Dokument nr. 3:4 (2008–2009)) hvor det ble reist kritikk og påvist
betydelige svakheter som en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité
i stor utstrekning sluttet seg til. I Riksrevisjonens Dokument 3:2
(2009–2010) undergis særlig SIVAs (Selskapet for industrivekst)
innovasjonsprogrammer kritikk.
Evalueringen av Innovasjon Norge viste at Innovasjon Norge med
stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Selskapet
formidler finansielle virkemidler på en profesjonell og faglig solid
måte. Selskapet har imidlertid også utviklingsoppgaver knyttet til
virkemiddel- og politikkutforming. Effekten av ressursbruken på
dette området er vanskelig å måle, men selskapet har i for liten
grad utviklet seg som en kunnskapsorganisasjon og premissgiver for utvikling
av den norske næringspolitikken. Forslagsstillerne vil peke på at
evalueringen viste at selskapets målstruktur bør forbedres, at styringen
av selskapet i større grad bør baseres på rammestyring, og at en
større andel av selskapets virkemidler bør støtte prosjekter med
innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som mål, uavhengig
av geografi.
Når det gjelder reiseliv, satte evalueringen søkelyset på at
Innovasjon Norge kun forvalter om lag 40 prosent av de store offentlige
midler til profileringsarbeid, noe som bidrar til et behov for en
utdypende evaluering av den samlede offentlige profileringsinnsatsen
med en hensikt å vurdere om denne bidrar til økt verdiskaping.
Forslagsstillerne mener det er viktig at evalueringen avdekket
at midlene til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger
har økt gradvis siden 2004, men at særlig bygdeutviklings(BU)-midlene bidrar
til så lav måloppnåelse at de i fremtiden bør forvaltes utenfor
Innovasjon Norge. Antallet virkemidler ble ansett å være unødvendig
høyt, og de mange sektorprogrammene vanskeliggjør selskapets måloppnåelse.
Høringsfristen for å uttale seg om evalueringen av Innovasjon
Norge gikk ut 1. februar 2011, og saken er nå under behandling i
Nærings- og handelsdepartementet. Forslagsstillerne har merket seg
at mye fungerer godt med Innovasjon Norge, som ble etablert under
regjeringen Bondevik II. Imidlertid er det viktige forhold som må
tas tak i, og forslagsstillerne mener dette haster. Forslagsstillerne
viser til Stortingets behandling av endringer i lov om Innovasjon Norge,
Prop. 39 L (2010–2011), hvor næringskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene
viste til at de var kjent med at evalueringen av Innovasjon Norge har
vært på høring og at disse ser fram til at Stortinget får saken
til behandling, jf. Innst. 211 L (2010–2011). Forslagsstillerne
forstår dette slik at det er bred politisk enighet om at evalueringen
av Innovasjon Norge skal behandles av Stortinget, og forslagsstillerne
mener det er viktig at dette skjer raskt.
Det er i Norge i dag aktuelt med, og debatt om, flere typer store
satsinger. Dette kan gjelde Ironman på Tjeldbergodden i Aure, eller
Demo 2020, en arena for test- og demonstrasjonsprosjekter. Forslagsstillerne
mener særlig virkemiddelapparatets evne til å gå inn i store, nasjonale
satsinger ikke er god nok. Dette kan skyldes ulike forhold, som
manglende fleksibilitet, bundne midler og at investeringsbehovet ved
enkelte satsinger er meget omfattende. Forslagsstillerne mener mange
næringer i dag står overfor et mulighetsvindu slik den globale økonomien
utvikler seg. Dette kan gjelde bergindustrien, miljøindustrien og
andre. Det er viktig for Norges fremtidige næringsliv, og dermed
det fremtidige velferdssamfunnet, at virkemiddelapparatet er innrettet
på en slik måte at det kan gå inn i store satsinger når de aktualiserer
seg.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen senest sammen med statsbudsjettet
for 2012 legge frem en sak for Stortinget, om en bedre måloppnåelse
i virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon Norge, og herunder om hvordan
virkemiddelapparatet kan møte store satsinger på en bedre måte og
bidra bedre til innovasjon og nyskaping.
20. mai 2011