Uavhengige finanspolitiske råd kan defineres som offentlig finansierte
organisasjoner opprettet av landets myndigheter med ansvar for å
framskaffe finanspolitiske analyser og vurderinger uten politisk påvirkning
fra regjering eller parlament.
Stortingets utredningsseksjon har på oppdrag fra forslagsstillerne
foretatt en gjennomgang av de finanspolitiske rådene i de øvrige
OECD-landene, og spesielt i Sverige og Danmark, med tanke på rådenes funksjon,
struktur og økonomiske ressurser. Denne utredningen ligger til grunn
for representantforslaget.
Forslagsstillerne mener at en uavhengig vurdering av finanspolitikken
har stor verdi som et konstruktivt faglig korrektiv for Finansdepartementet,
og det kan gi både regjering og storting et bredere faglig grunnlag
for de finanspolitiske beslutningene.
Per i dag eksisterer det minst 10 OECD-land med finanspolitiske
råd. Belgia og Nederland har finanspolitiske råd med aner tilbake
til henholdsvis 1936 og 1947, mens Storbritannia og Slovenia opprettet
sine finanspolitiske råd i 2010. I tillegg diskuteres det for eksempel
i Portugal, Finland og Irland om det skal opprettes slike råd også
i disse landene. Antallet land med finanspolitiske råd har økt de
siste årene og det er sannsynlig at flere land vil følge etter.
En gjennomgang av litteraturen om finanspolitiske råd antyder at
den viktigste enkeltfaktoren bak denne utviklingen trolig er den
store oppbyggingen av offentlig gjeld og dermed redusert finanspolitisk
handlefrihet som de fleste vestlige land har opplevd de siste årene. Dette
er blitt aktualisert gjennom effektene av finanskrisen som har forverret
de offentlige finansene ytterligere i svært mange land. Både i rapporter
fra Europakommisjonenhttp://ec.europa.eu/danmark/documents/alle_emner/finanser/2010-03-24_ro_recommendation_for_co_en.pdf og
i landrapporter fra OECD http://www.oecd.org/dataoecd/12/26/44714706.pdf har
det framkommet anbefalinger om at flere land bør vurdere å opprette
uavhengige finanspolitiske råd, blant annet for Norge:
«Norway could also follow the example of some OECD countries
and create a fiscal council, which would periodically evaluate budgetary
developments, including the implementation of the fiscal guidelines,
thus providing further transparency and enhanced credibility.»
Figuren nedenfor viser inndekningsbehovet i norsk økonomi, i
prosent av BNP for Fastlands-Norge. Figuren er hentet fra nasjonalbudsjettet
for 2011, figur 3.4E.
[Figur:..\Inn\figdok100-1.eps]
Figuren viser at mens Norge hittil har opplevd en lang periode
med stort rom for utgiftsvekst på statsbudsjettet, vil denne perioden
ta slutt rundt år 2020. Inntektene fra petroleumssektoren flater
ut og reduseres, samtidig som utgiftene til helse, eldreomsorg og
pensjoner vil øke. Selv om Norge så langt har lyktes godt i å tilpasse
utgifter til inntekter, kan det bli en krevende omlegging dersom
denne ikke starter i tide. Det vil dermed også være et større behov
for uavhengige vurderinger av effekten av den politikk som føres,
og faglig baserte forslag til politikkendringer.
Den vanligste tilknytningsformen for et finanspolitisk råd er
at rådet er en del av eller underlagt et departement og blir finansiert
over departementets budsjett. Unntaket fra dette er blant annet
USA (Congressional Budget Office) og Canada (Parliamentary Budget
Office) hvor rådene er tilknyttet nasjonalforsamlingene og får sine
ressurser direkte fra parlamentet. Det finanspolitiske rådet i Østerrike
(Statsschuldenausscuss) skiller seg ut ved at det får sine midler
stilt til disposisjon av landets sentralbank, mens rådets medlemmer
er utnevnt av bl.a. regjeringen, lokale myndigheter, samt arbeids-
og næringslivsorganisasjoner.
Også når det gjelder hvor mye ressurser som stilles til disposisjon,
er rådene forskjellige. Congressional Budget Office i USA er størst
av de finanspolitiske rådene med ca. 250 ansatte og et budsjett
på i underkant av 300 mill. kroner, mens Finanspolitiska rådethttp://www.finanspolitiskaradet.se/2.5dd459a31158f2d75c380003166.html
i Sverige oppgir at de har fire personer ansatt på heltid i sekretariatet
og et budsjett på om lag 6 mill. norske kroner.
Det svenske finanspolitiske rådet ble etablert 1. august 2007.
Rådet består av 8 medlemmer og har et sekretariat på 4 ansatte.
I 2010 hadde rådet et budsjett på om lag 6 mill. norske kroner,
noe som rådet selv har uttalt ikke er tilstrekkelig med hensyn til
rådets mandathttp://www.finanspolitiskaradet.se/download/18.6f6062da12c1b40043e80004275/Skrivelse+till+regeringen.pdf .
Rådet er formelt underlagt det svenske finansdepartementet, og det
er regjeringen som utnevner de 8 rådsmedlemmene etter forslag fra
rådet. Det finanspolitiske rådet har før øvrig også tatt opp at det
bør vurderes om rådet bør tilknyttes Riksdagen for å sikre størst
mulig grad av uavhengighet fra regjeringsapparatethttp://www.finanspolitiskaradet.se/download/18.6f6062da12c1b40043e80004275/Skrivelse+till+regeringen.pdf .
Medlemmene i rådet utnevnes for en tidsbegrenset periode og flertallet
av rådsmedlemmene skal ha høy vitenskapelig kompetanse innen økonomi.
For tiden består rådet av 6 personer med hovedsakelig akademisk
yrkeserfaring, mens 2 rådsmedlemmer har politisk bakgrunn.
Det finanspolitiske rådet skal vurdere i hvor stor grad regjeringens
finanspolitiske retningslinjer blir oppnådd. Disse målsettingene
inkluderer en vurdering av den finanspolitiske bærekraften på lang
sikt, av budsjettet, overskuddsmålsettinger og «budsjettakene» for
regjeringens utgifter, samt hvorvidt den svenske finanspolitikken
er konsistent med konjunkturene i økonomien. Rådet skal også evaluere
i hvor stor grad finanspolitikken er i samsvar med mulighetene til
en balansert økonomisk vekst og høy sysselsetting over tid. I tillegg
skal rådet vurdere åpenheten og tydeligheten i regjeringens budsjettforslag.
Videre skal rådet etterprøve regjeringens økonomiske prognoser og
de økonomiske modellene som ligger til grunn for prognosene. Endelig
har rådet også som oppgave å stimulere til offentlig debatt om økonomisk
politikk. Rådet legger en årlig rapport fram for regjeringen innen
15. mai (10. mai i år med valg til Europaparlamentet). Denne rapporten
brukes av den svenske riksdagen ved evaluering av regjeringens finanspolitikk.
Det Økonomiske Råd i Danmark ble opprettet ved lov i 1962 og
har fra 1987 inngått i De Økonomiske Råd sammen med Det Miljøøkonomiske
Råd. Det Økonomiske Råd skal følge den økonomiske utviklingen og
belyse de langsiktige utviklingsperspektivene, samt bidra til å
samordne de ulike økonomiske interessene. De to rådene ledes av
et formannskap av 4 uavhengige nasjonaløkonomer som ofte omtales som
de økonomiske vismennene. Medregnet formannskapet på 4 medlemmer
består rådene av henholdsvis 26 og 24 medlemmer. Alle rådsmedlemmer, herunder
formannskapet, utnevnes av den danske økonomi- og erhversministeren
for normalt 3 år av gangen, med mulighet til forlengelse. De to
rådene møtes 2 ganger årlig.
Til støtte for formannskapet er det opprettet et sekretariat
som har til oppgave å gjøre de undersøkelser og analyser som formannskapet
finner hensiktsmessig. De økonomiske rådenes sekretariat bistår formannskapet
ved utarbeidelsen av de såkalte vismannsrapportene. Rådets budsjett
er på om lag 30 mill. norske kroner årlig. Det arbeider ca. 35 personer i
sekretariatet, og de fleste av disse har økonomisk eller annen høyere
utdanning. Sekretariatet har ansvaret for å utarbeide bakgrunnsmateriale
og foretar utrednings- og beregningsarbeid relatert til vismannsrapportene.
For å løse disse oppgavene har sekretariatet utarbeidet egne økonomiske
modeller til dette formålet.
Norges Bank Watch-rapportene skrives på oppdrag fra Centre for
Monetary Economics (CME), et forskningssenter ved Institutt for
samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. CME engasjerer hvert år en
gruppe fremtredende økonomer som får i oppdrag å rette et kritisk
søkelys på Norges Banks utøvelse av pengepolitikken og sentralbankens
kommunikasjon gjennom det foregående året.
BI-senteret har hvert år siden 2000 gitt ut en Norges Bank Watch-rapport.
Norges Bank Watch-rapporten blir også brukt av Finansdepartementet
i utarbeidelsen av den årlige finansmarkedsmeldingen som behandles
i Stortinget.
Det er vesentlig at vurderingene fra et uavhengig finanspolitisk
råd er og blir oppfattet som helt og fullt uavhengig av Finansdepartementet.
Det bør derfor vurderes om rådet skal legges under Finansdepartementet
eller Stortinget.
Det svenske finansdepartementet har, etter innspill fra Finanspolitiska
rådet, kommet til at Finanspolitiska rådet bør reformeres og få
en mer selvstendig rolle. I Svenska Dagbladet 3. februar 2011 skriver
finansminister Anders Borg http://www.regeringen.se/sb/d/14246/a/160350 :
«Rådets självständighet bör stärkas. Rådets legitimitet upprätthålls
främst genom att rådet agerar självständigt inom det uppdrag som
ges via myndighetens instruktion. Samtidigt kan det vara viktigt
att tydliggöra och stärka rollen som självständig granskare av regeringen.
Det bör därför prövas att placera rådet under riksdagen.»