Til Stortinget
Forslagsstillerne ønsker å begrense det offentliges rolle i det
norske samfunnet, og mener at innbyggerne er bedre i stand til å
bestemme hva som er best for seg og sine enn politikerne. Skatter,
avgifter og offentlige inngrep må derfor begrenses, men dette er ikke
mulig uten en effektiv offentlig sektor som fokuserer på å løse
de riktige oppgavene. Ikke bare må offentlige oppgaver utføres mest
mulig effektivt, men hver enkelt oppgave må også være i tråd med
de langsiktige målsettingene for offentlig sektor i Norge. Det nytter
for eksempel ikke å være ekstremt effektiv på å bygge veier, dersom
de nye veiene ikke bygges der det er behov for økt kapasitet.
Veien er den eneste transportinfrastrukturen i Norge som er tilgjengelig
praktisk talt over hele landet, og frem til hvert eneste hjem og
hver eneste arbeidsplass. Det finnes ikke noe alternativ til veinettet som
generell transportinfrastruktur. Forslagsstillerne har ved en rekke
anledninger påpekt at det brukes for lite penger på vei i Norge
i forhold til det det er behov for, men det er heller ingen tvil
om at man kunne ha fått langt mer for hver krone dersom midlene
hadde blitt brukt på en annen måte, og dersom måloppnåelsen hadde
vært mer etterprøvbar.
Det finnes en rekke lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter
knyttet til trafikanten og kjøretøyet, blant annet vegtrafikkloven
og kjøretøyforskriften, men når det gjelder standarden eller sikkerhet
på veinettet, finnes det bare uforpliktende målsettinger. Forurensningsloven
er den eneste loven som gir direkte føringer for prioritering av
tiltak på veinettet, og det skal gjennomføres tiltak hvis støy eller
forurensning overstiger visse minimumsverdier. Statens vegvesens
vegnormaler er konkrete på hva slags standard nye veier skal ha,
men når kun 1 pst. av veinettet er gjenstand for nybygging hvert
år, vil det ta lang tid før veiene lever opp til standardene. Veinormalene
sier heller ingenting om hva slags fartsgrense man skal ha på veiene.
Når det gjelder drift og vedlikehold, har Statens vegvesen håndbok
111 som gir en detaljert beskrivelse av drift og vedlikehold av
veinettet, blant annet krav til vintervedlikehold. Håndbøkene og
veinormalene har til felles at de kan fravikes av budsjettmessige
hensyn. Oppgraderinger og investeringer er helt og holdent overlatt
til den politiske arena gjennom for eksempel Nasjonal transportplan,
både knyttet til enkeltprosjekter og overordnede målsettinger. I
Nasjonal transportplan 2010–2019 opereres det med følgende overordnede
hovedmålsetting:
«Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig
transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer
regional utvikling.»
For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional
utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming er
det uttrykt fire hovedmålsettinger:
Bedre framkommelighet og reduserte
avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet
og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.»
Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke
skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.»
Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp,
redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til
å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser
på miljøområdet.»
Transportsystemet skal være universelt utformet.»
Ingen av disse målsettingene er kvantifiserbare, tidfestet, konkretisert
eller rangert. Dette gjør det umulig å måle hvorvidt de politiske
målsettingene er i ferd med å oppfylles eller ikke. Forslagsstillerne
er heller ikke helt enige i målsettingene, og viser til sine merknader
om dette i forbindelse med Nasjonal transportplan i Innst. S. nr.
300 (2008–2009). Forslagsstillerne mener blant annet at det bør
være en konkret langsiktig målsetting at modulvogntog, med lengde
på 25 meter og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på
alle strekninger i det norske stamnettet. Dette betyr lavere transportkostnader
for næringslivet og at veiene må bli vesentlig bedre enn i dag,
noe som kommer alle bilister til gode. Forslagsstillerne har også
vært tydelige på målsettingen om motorvei på blant annet E18/E39
Oslo–Kristiansand–Stavanger og E6 Oslo–Trondheim–Steinkjer.
Et symptom på manglende kvantifiserbare målsettinger er at innhenting
av objektiv kvantitativ informasjon om den reelle situasjonen ikke
har blitt prioritert. Dette førte til massiv kritikk fra Riksrevisjonen,
som 10 dager etter stortingsvalget i september 2009 la frem Dokument
nr. 3:16 (2008–2009) – Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehald av
vegnettet. I Dokument nr. 3:16 (2008–2009) slakter Riksrevisjonen
regjeringens og samferdselsminister Liv Signe Navarsetes innsats
innenfor drift og vedlikehold av veinettet, og rapporten slo også
fast at samferdselsministeren ikke engang hadde pålitelig informasjon
om tilstanden til veinettet, og at det er store mangler knyttet
til drift, vedlikehold, oppfølging av kontrakter og statlig økonomistyring.
Saken blir behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.
På høringen om saken 8. februar 2010 slo tidligere samferdselsminister
Navarsete fast at:
«Ja, sett i lys av dei opplysningane og det eg no er kjend
med, må eg vere einig i det – at det har vore for lite styringssignal.»
På spørsmål fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal svarte sjefsingeniør
Torgeir Leland at:
«Vi var faktisk også i den situasjonen at vi måtte avbestille
noen driftsoppgaver for å holde de budsjettrammene vi hadde i de
aktuelle kontraktene.»
Forslagsstillerne mener på bakgrunn av høringen at noe må gjøres,
og stiller seks konkrete krav til norske veier:
VEIENE SKAL VÆRE GODE. Norge skal
ha et godt og helhetlig veinett som sikrer tilgjengelighet for alle.
VEIENE SKAL VÆRE SIKRE. Veiene må være utformet slik at
menneskelige feil i trafikken ikke får fatale konsekvenser.
VEIENE SKAL VÆRE GODT VEDLIKEHOLDTE. Veiene skal vedlikeholdes
fortløpende og utbedres når de ikke er i henhold til fastlagt standard.
VEIENE SKAL UTVIKLES MED HENSYN TIL MILJØ. Veiene må utvikles
slik at trafikkens negative miljøpåvirkning blir minst mulig.
VEIENE SKAL HA GOD FREMKOMMELIGHET. Veiene skal ha en standard
tilpasset dagens behov slik at det er mulig å planlegge og gjennomføre
reisen som forutsatt.
VEIBRUKERNE SKAL HA GOD INFORMASJON. Veibrukerne har krav
på god og korrekt informasjon om vei- og føreforhold.
Disse kravene støttes av Veivalg 2009, som følgende organisasjoner
sluttet seg til: Asfaltentreprenørenes Forening (AEF), Autobransjens
leverandørforening, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL),
Bilimportørenes Landsforening (BIL), Kongelig Norsk Automobilklubb
(KNA), Landsforeningen for trafikkskadde (LTN), MA – rusfri trafikk
og livsstil, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Automobil-Forbund
(NAF), Norges Bilbransjeforbund (NBF), Norges Biloppsamleres Forening, Norges
Lastebileier-Forbund (NLF), Norges Taxiforbund, Opplysningsrådet
for Veitrafikken (OFV), Trygg Trafikk og Transportbrukernes Fellesorganisasjon
(TF). Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikk
(OFV) konkretisert dette i en rapport med forslag til 6 konkrete
funksjonskrav for veisystemet:
Tilgjengelighet: Alle
stamveger med dertil hørende fergeforbindelser og anlegg for myke
trafikanter skal ha universell utforming. Alle stamveger skal kunne
trafikkeres med lovlig kjøretøy og åpningstiden skal i utgangspunktet
være 24 timer i døgnet 365 dager i året.
Framkommelighet: Reisetiden på stamvegnettet
skal ikke være høyere enn at det tilsvarer en gjennomsnittshastighet
på 80 km/t mellom viktige målpunkt.
Pålitelighet: Vegnettet skal være
så pålitelig at man har 99 pst. sjanse for å komme fram innen beregnet
reisetid + 10 pst.
Sikkerhet: Ingen vegstrekning skal
ha høyere forventet ulykkesfrekvens enn 0,10 og ingen vegstrekning
skal ha høyere forventet skadegradstetthet enn 1,2.
Kjørekomfort: Ingen vegstrekninger
på stamvegnettet bør ha IRI-verdier (International Roughness Index)
over 3,5.
Tilpasning til omgivelsene: Vegtransporten
og utvikling av vegsystemet skal foregå på en måte som er i tråd
med lover og forskrifter og er skånsom mot miljøet og ikke påfører
omgivelsene alvorlig eller unødig skade.»
Rapporten fra Rambøll Norge viser også hvordan disse momentene
kan konkretiseres videre. Når det gjelder punktet om fremkommelighet
og gjennomsnittshastighet mellom de største byene på 80 km/t, har
for eksempel Rambøll sammenlignet hastigheten på strekningene Oslo–Bergen
(67 km/t), Oslo–Trondheim (68,6 km/t) og Oslo–Stavanger (68,6 km/t)
med hastigheten på strekningene Stockholm–Göteborg (92,3 km/t),
Stockholm–Malmö (96,1 km/t) og Stockholm–Uppsala (77,8 km/t). I
Europa har Frankrike høyest gjennomsnittshastighet mellom de største byene
(110,3 km/t), med Tyskland (109,0 km/t) og Portugal (98,8 km/t)
på de neste plassene. I undersøkelsen hadde Norge (68,3 km/t) høyere
gjennomsnittsfart enn Albania (65,5 km/t), men Albania har nå, ifølge
OFV og Aftenposten 10. februar 2010, passert Norge.
Funksjonskrav vil være i tråd med etterprøvbare politiske løfter
og målsettinger på andre områder:
barnehager: Alle som ønsker det, skal
ha rett til barnehageplass + makspris
sykehjemsplasser – regjeringens nye løfte
Giskes kulturløfte: 1 pst. av statsbudsjettet
Kunnskapsløftet
Forslagsstillerne har tatt opp spørsmålet om kvantifiserbare
målsettinger i både Innst. S. nr. 300 (2008–2009) til Nasjonal transportplan
St.meld. nr. 16 (2008–2009), og i forbindelse med Stortingets behandling
av statsbudsjettet på samferdselsområdet i Innst. 13 S (2009–2010).
Forslagsstillerne mener at det ikke er mulig å tenke seg fortsatt
økonomisk vekst uten en samtidig vekst i transportbehovene. Å redusere
transportbehovet kan ikke anses realistisk. Forslagsstillerne vil
legge særlig vekt på reisetid og transportkostnader på utvalgte
ruter i riksveinettet samt reduksjon av rushtidsforsinkelser. Forslagsstillerne
antar at en gjennomgang av kvantifiserbare målsettinger for samferdselssektoren
også vil være relevant med hensyn til oppfølgingen av Dovre Groups
sluttrapport om konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene
på norske veier, som vil bli fremlagt 31. mars 2010.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide enkle kvantifiserbare og
tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk.
II
Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive kontroll av all transport til lands
(veg og jernbane), vanns og luft og havnevirksomhet for å påse at
alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges. Transporttilsynet skal
i tillegg hvert år legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel.
10. mars 2010