Til Stortinget
En e-bok er en elektronisk utgave eller versjon av en papirbok,
på samme måte som det finnes pocketutgaver og innbundne utgaver
av en bok. At det er en elektronisk utgave, betyr at boken er overført
til et elektronisk format slik at boken kan leses på PC, lesebrett,
mobiltelefon eller lignende. Det er i dag merverdiavgift på e-bøker,
men ikke på trykte bøker.
Fremveksten av e-bøker og e-boklesere betyr at man slipper trykking
og fysisk distribusjon, og det er derfor liten tvil om at e-bøker
og e-boklesere vil endre hele bokbransjen. Endringene er aller størst
for bøker der copyrighten har gått ut, og bøker som Henrik Ibsens
"Vildanden", Knut Hamsuns "Sult", Ayn Rands "Anthem" og Adam Smiths
"An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations"
er nå fritt tilgjengelige på Internett på blant annet Gutenberg-prosjektets
hjemmeside. Gutenberg-prosjektet ble startet i 1971 med opplasting
av den amerikanske grunnloven, og har for tiden over 30 000 gratis nedlastbare
e-bøker. Google Books har ambisjoner om på sikt å frigjøre 500 000
titler utgitt før 1923. I Norge er Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no
i gang med å digitalisere over 10 000 norske bøker, og i Sverige
samarbeider Författarförbundet, Förläggareforeningen og Kungliga
Biblioteket om å gjøre den svenske litteraturarven tilgjengelig
i digital form. Frislippet av klassiske bøker på nye plattformer
er en utfordring for forlagsbransjen, og effekten blir enda verre
dersom særnorske regler gjør at forlagsbransjen holder seg til trykte
bøker. Fremveksten av e-bøker og e-boklesere har dessverre også
gjort det mulig å piratkopiere bøker til e-boklesere/lesebrett,
og forlagsbransjen kan etter hvert få like store utfordringer med
piratkopiering som musikkbransjen dersom de ikke aktivt tar i bruk
teknologi som forhindrer piratkopiering på en måte som ikke skaper
tekniske vanskeligheter for forbrukerne.
For å lese en e-bok trenger man i utgangspunktet bare én ting;
å installere et leseprogram. Dette er et spesielt program som gjør
det mulig å lese e-bøkene på en PC, mobiltelefon, et lesebrett eller
lignende. Leseprogrammene fungerer også som digitale biblioteker
hvor man kan oppbevare og holde orden på alle e-bøkene. Leseprogrammene
er som regel gratis. Litt forenklet kan det sies at et leseprogram
har to funksjoner:
1. Gjøre det mulig å lese e-bøker
2. Begrense mulighetene til å dele eller på andre måter
distribuere (inkludert videreselge) e-bøkene som er kjøpt og lastet
ned. Det sies gjerne at e-boken er kopibeskyttet.
Det er viktig å huske at et leseprogram ikke nødvendigvis gjør
begge to samtidig. Man kan selvfølgelig bruke leseprogrammet til
å lese e-bøker som ikke er kopibeskyttet.
Man kan fort få inntrykk av at e-bøker kun kan leses på såkalte
lesebrett. Dette er selvfølgelig feil. En e-bok kan leses på alle
PC-er, mobiltelefoner/smarttelefoner, og andre maskiner med skjerm
som er klargjort for e-boklesing. Mange foretrekker likevel å bruke
lesebrett, og grunnen til det er den såkalte e-inkteknologien,
"elektronisk blekk", som gir bedre kontraster på skjermen, kan brukes
under varierende lysforhold, og teksten kan leses nesten uavhengig
av vinkel. Det finnes en rekke ulike lesebrett tilgjengelig, men
Amazons og Sony er de desidert største leverandørene. Den viktigste
forskjellen fra et markedsmessig ståsted er at Sony bruker det åpne
formatet Adobe EPUB (inkl. DRM kopibeskyttelse) på sine lesebrett,
som gjør det mulig å kjøpe e-bøker fra en rekke forskjellige butikker,
mens Amazons lesebrett bruker et lukket proprietært format som kun brukes
av Amazons nettbutikk. Til gjengjeld er Sonys egen e-bokbutikk stengt
for brukere utenfor USA og Canada.
Merverdiavgiftsfritaket for bøker i siste omsetningsledd er av
stor betydning for omsetningen av bøker i Norge, og følgelig av
tilsvarende stor betydning for utbredelsen av norsk litteratur.
Nullsatsen har også stor betydning for levedyktigheten til aktører
i bransjen, og den er en forutsetning for et kulturelt mangfold,
nullsatsen er kanskje det viktigste virkemiddelet for norsk skriftkultur.
Forlengelse av de kulturpolitiske hensyn som ligger til grunn for
merverdiavgiftsfritaket, og lesehemmede, herunder eldre, vil ha
stor nytte av å kunne lese e-bøker fremfor papirbøker. Det er ikke
tvil om at e-bøker vil bety en langt bedre tilgjengeliggjøring av
litteratur for gruppen lesehemmede. Forlagsbransjen er imidlertid
helt avhengig av å omstille seg for å overleve, og da blir det feil
å straffe ny teknologi med merverdiavgift.
Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen stilte 15. oktober
2009 et budsjettspørsmål angående formatet EPUB som brukes i e-bøker,
og eventuell bruk av dette åpne formatet på offentlige nettsider. Utbredelsen
av e-boklesere er foreløpig lav, og forslagsstillerne vil på det
nåværende tidspunktet ikke ta initiativ til at e-bokformater tas
i bruk på offentlige nettsider. Forslagsstillerne ønsker imidlertid
nullsats for merverdiavgift på e-bøker. Avgrensingen av e-bok i
forhold til annet digitalt innhold kan være krevende. En slik avgrensing
må gjøres i forbindelse med en eventuell innlemming av e-bøker i
merverdiavgiftsfritaket.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innlemming av e-bøker
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.
4. februar 2010