Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til Dokument nr. 3:5 (2008–2009), Innst.
S. nr. 189 (2008–2009) om Riksrevisjonens undersøking av spesialisthelsetenesta
sitt tilbod til vaksne med psykiske problem. Det blir i denne rapporten
tegnet et bilde av tilbudet til voksne med psykiske lidelser som
bekymrer forslagsstillerne.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at tilgangen på psykolog-
og psykiaterhjelp ikke er god nok i Norge. Dette viser seg blant
annet i form av lange ventelister. Forslagsstillerne viser i denne
sammenheng til dagens system hvor refusjonsrett henger sammen med
avtaleinngåelser i form av avtalehjemler med kommuner og helseforetak.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i fjerde kvartal
2007 utført 5 300 årsverk av psykologer. 3 800 av årsverkene ble
utført i helse- og sosialsektoren. 2 400 av disse årsverkene var
sysselsatt i spesialisthelsetjenesten. I tillegg hadde 550 psykologer driftsavtale
med de regionale helseforetakene. Totalt i alle landets kommuner
var antall psykologårsverk 129 i fjerde kvartal 2007. Det er, slik
forslagsstillerne ser det, viktig med lavterskeltilbud og kort ventetid for
pasienter med psykiske lidelser. Tilgangen på adekvat og god hjelp
på et lavest mulig nivå er den beste måten å forebygge og forhindre
alvorligere lidelser på et senere tidspunkt. Norsk psykologforenings
president Tor Levin Hofgaard uttalte nylig at det var behov for
500 nye psykologer i kommunene de kommende årene for at tilbudet
til voksne med psykiske lidelser skulle bli av en akseptabel standard.
Følgende sto å lese i pressemeldingen fra Norsk psykologforening:
"Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har understreket at det
er et helt uakseptabelt lavt antall psykologer i kommune-Norge.
Moderate beregninger fra Norsk Psykologforening viser at det vil
være behov for minst 500 nye psykologer i kommunene i årene som
kommer, dersom myndighetene skal nå målet om å utbygge et godt og
forsvarlig helsetilbud til voksne med psykiske lidelser, sier psykologforeningens
president Tor Levin Hofgaard i forbindelse med at Norsk Psykologforening
markerer sitt 75 års jubileum den 17. april."
I Den norske legeforenings register er det pr. 3. mars 2009 registrert
1 431 personer med godkjent spesialitet i voksenpsykiatri og 250
personer i barne- og ungdomspsykiatri. I september 2008 var det
1 129 yrkesaktive leger under 70 år med godkjent spesialitet i psykiatri.
I Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordelings
database er det pr. 1. januar 2008 registrert 1 180 stillinger for
psykiatere (896 overleger og 284 praktiserende avtalespesialister).
550 privatpraktiserende kliniske psykologer har driftsavtale
med helseforetakene, slik at nærmere 80 prosent av de som arbeider
i helsesektoren, arbeider i eller etter avtale med helseforetakene.
Antallet driftsavtaler har vært stabilt de siste 5–6 årene, mens
antall årsverk for psykologer hvor helseforetakene er arbeidsgiver,
økte med 16 prosent i perioden 2005–2007.
Ifølge SSB er det 275 driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister
i psykiatri (2007). Tallet i Nasjonalt råd for spesialistutdanning
av leger og legefordelings database er 284 pr. 31. desember 2008, og
disse har i snitt 60 prosent stillingsbrøk, dvs. totalt 171 årsverk.
Dette tallet har vært ganske stabilt de siste årene, mens veksten
i antall årsverk for psykiatere og utdanningskandidater i sykehus
har vært nærmere 9 prosent i perioden 2005–2007.
Verdens helseorganisasjon, WHO, antar at psykiske plager innen
noen år vil utgjøre det største helseproblemet i vår del av verden.
Forslagsstillerne mener dette viser at det er stort behov for å
tilrettelegge for god tilgang til disse helsetjenestene, på et så tidlig
tidspunkt som mulig.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at tilgangen på psykisk
helsevern til enhver tid må være av en god og adekvat standard.
Det er etter forslagstillernes mening viktig at pasienter som får
hensvisning til psykolog eller psykiater, skal få tilbud om behandling raskt.
Vi leser stadig om pasienter som venter flere måneder og over et
år på psykologtime hvis de ikke betaler behandlingen selv. Dette
viser at man må styrke det offentlig betalte tilbudet ved å gi refusjonsrett
til psykologer og psykiatere som i dag kun behandler mot privat
betaling. Psykisk sykdom er, slik forslagsstillerne ser det, i stor
grad avhengig av at kvalifisert hjelp gis så raskt som mulig. For
å gi et bedre tilbud til psykisk syke, og for å unngå klasseskille
ved at kun de med økonomi til selv å betale får hjelp tidlig, er
det viktig at pasientene får benytte seg av den kapasitet som finnes
i Norge.
Dagens system med avtalehjemler for psykologer og psykiatere
sørger ikke, slik forslagsstillerne ser det, for at den hele og
fulle kapasitet på dette området benyttes.
Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at opptrappingsplanen
for psykisk helsevern ikke har gitt de resultater som er ønsket
med hensyn til måloppnåelse på en rekke områder. Det vises i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009), hvor dette er omtalt nærmere.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at pasienter med behov
for psykiske helsetjenester i altfor stor grad ikke får nødvendig
hjelp. Det vil videre være nærliggende å anta at det er en sammenheng
mellom sykefravær, trygdeytelser og skatteinngang til staten. Psykiske
lidelser er også i økende grad årsak til varig uførhet. I forbindelse
med psykisk helsevern og manglende kapasitetsutnyttelse vil forslagsstillerne påpeke
at det sannsynligvis vil være svært positivt økonomisk å redusere
ventetidene for pasienter som er avhengige av disse tjenestene.
Det påpekes videre at lidelsene som de enkelte pasienter og pårørende har
knyttet til manglende behandling i denne diagnosekategorien, er
av et betydelig omfang. Forslagsstillerne er av den oppfatning at
dagens system med avtalehjemler for psykologer og psykiatere som
er knyttet opp til refusjonsretten, ikke bidrar til en positiv utvikling
på dette feltet.
Forslagsstillerne mener det mest hensiktsmessige ville vært en
ordning der psykologer og psykiatere med autorisasjon ble gitt fri
etableringsrett, samt refusjonsrettigheter. Dette vil medføre at
pasienter som har rett til og behov for behandling får kortere ventetid,
og det vil forhindre et klassedelt helsevesen. Slik forslagsstillerne
ser det, vil det totale helseregnskapet også bli positivt ved at
folk får bedre psykisk helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for fri etableringsrett og refusjonsrett
for alle psykologer og psykiatere med autorisasjon.
29. april 2009