Presidenten [10:01:55 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er Lene Vågslid, for sakens ordfører.
Lene Vågslid (A) [10:02:14 ] (leiar for komiteen): Takk for
det, president. Eg held innlegget i staden for Terje Sørvik, som
er saksordføraren.
Komiteen har motteke eitt skriftleg høyringsinnspel
frå denne saka, som gjeld eit forslag frå Framstegspartiet om å
fullfinansiere statleg påførte utgifter til kommunane. Det er eit
fleirtal i komiteen, beståande av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet,
SV og Raudt, som ikkje støttar forslaget frå Framstegspartiet.
Me veit at asyltilkomstane er prega av store
svingingar, noko som krev ei evne til raskt å kunne oppskalere mottakskapasiteten.
Staten er forplikta, etter lova og internasjonale forpliktingar,
til å gje asylsøkjarar eit tilbod om innkvartering. Justis- og beredskapsdepartementet stillar
i dag tydelege krav til UDI om dialog med potensielle vertskommunar,
og UDI skal òg sørgje for at kapasitetsutfordringar i vertskommunane
blir tekne med i vurderinga av lokalisering av mottak.
Så har eg lyst til å seie at eg er kjend med
at det nok har variert litt kor god denne dialogen har vore med
alle vertskommunar i alle tilfelle, i ein situasjon der det har vore
nødvendig å etablere nye mottak i eit høgt tempo og eit stort omfang.
Det er likevel viktig at det blir kommunisert godt med kommunane
i forkant av etableringar. Me veit at dette samspelet er avgjerande
for at det skal gå så bra som råd i alle kommunar som skal etablere mottak.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet er likevel
imot at ein skal ha ein vetorett for kommunar mot å etablere asylmottak.
Dette vil kunne avgrense beredskapsevna staten har for å sikre at
alle som kjem, får eit innkvarteringstilbod. I verste fall kan det
føre til fare for liv og helse.
Eg er glad for at statsråden vil vurdere om
det er behov for endringar når det gjeld kostnadsdekning for vertskommunane.
Vi er klar over at det for enkelte kommunar har vore større kostnader
knytte til dette enn tidlegare. Når departementet no har gjeve berekningsutvalet
i oppdrag å kartleggje desse utgiftene for 2023, vil me få ei betre
oversikt over dei faktiske utgiftene kommunane har, og kan fylgje
opp med eventuelle tiltak ut frå dette.
I tillegg vil eg avslutte med at det har vore
heilt nødvendig og riktig av Arbeidarpartiet og Senterpartiet i
regjering å gjennomføre fleire grep for å få tala på kor mange som
kjem til Noreg, ned på eit meir berekraftig nivå. Me ser no at det
har hatt effekt, og at tala har gått ned.
Mari Holm Lønseth (H) [10:05:06 ] : La meg starte med å takke
representantene fra Fremskrittspartiet for å ta opp en viktig problemstilling.
Selv om vi ikke slutter oss til forslagene her i dag, er vi også
enig med forslagsstillerne i at regjeringen må være tydeligere i
sin støtte til kommunene, som nå står i den største flyktningkrisen
vi har opplevd siden annen verdenskrig.
Akkurat nå står vi en situasjon der IMDi har
bedt kommunene om å bosette omtrent 37 000 flyktninger i år, som
er omtrent det samme antallet som UDI også anslår at det kommer
til å komme i år. Samtidig har vi et statsbudsjett hvor regningen
er tatt for omtrent 25 000 flyktninger totalt sett. Det gjør at
kommunene har veldig lite forutsigbarhet med tanke på hvordan de
skal klare å håndtere situasjonen framover.
Det vises også tydelig hvis vi ser på svarene
fra kommunene på anmodningen fra IMDi. Godt ut i året ser vi at
kommunene har gitt beskjed om at de kan bosette i overkant av 27 000.
Det er altså gode 10 000 færre enn det anmodningen er på. Det er
bekymringsfullt, og det krever nye tiltak. Det er bekymringsfullt
at regjeringen ikke gjør mer, men heller fjerner f.eks. tilskudd
til utleieboliger, som er noe av det kommunene varsler at de har størst
behov for. Det er det stikk motsatte av det kommunene trenger nå.
I tillegg mener Høyre at det også trengs mer
støtte til norskopplæring, digital og fleksibel. Kommunene må også
følge opp det ansvaret de har for å gi et godt, arbeidsrettet introduksjonsprogram,
sånn at flere kan komme seg raskere ut i jobb enn vi ser at de gjør
i dag.
Så har jeg lyst til å gi noen korte kommentarer
til selve forslagene som fremmes av Fremskrittspartiet her i dag.
For det første er det veldig viktig at vertskommunetilskuddet
er på et sånt nivå at det svarer til kostnader som kommunene har
ved asylmottak, men det skal også dekke de gjennomsnittlige kostnadene
en kommune har knyttet til helse, barnevern og annet i forbindelse med
drift av mottak i kommunen. Det er regjeringen som har ansvaret
for å se til at vertskommunetilskuddet er på et sånt nivå at det
dekker de gjennomsnittlige kostnadene – som Stortinget også behandler
i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Vi forventer at regjeringen
kommer tilbake i forbindelse med det.
Så til det andre: Det å ha et asylmottak i
en kommune krever naturlig nok mye av kommunen det gjelder. Derfor
er det, selv om det er et statlig ansvar å drive mottaket, også
viktig at kommunene er med på laget og har et ord med i laget når
man skal bestemme hvor mottaket skal plasseres, hvis vi skal lykkes
med det høye antallet ankomster. Selv om utgangspunktet er at et
asylmottak skal etableres etter dialog med kommunen, må også staten
ha beredskap for å etablere asylmottak i en kommune dersom situasjonen
tilsier det. Derfor stemmer vi mot en sånn vetorett som Fremskrittspartiet
foreslår her i dag.
Erlend Wiborg (FrP) [10:08:10 ] : Det er lett for denne sal
å vedta mottak av flyktninger eller å ha en naiv asylpolitikk, for
her på Stortinget er det kun snakk om et tall på papir. For kommunene,
som faktisk skal bosette flyktningene eller være vertskommune for
et asylmottak, er situasjonen annerledes. De merker realitetene,
det er de som sitter med alle de reelle kostnadene, det er de som
må prioritere ned andre viktige velferdstjenester for eventuelt
å finansiere kostnadene dette medfører, og det er også de som merker
konsekvensene mest av en eventuelt mislykket integreringspolitikk. Altså
er det de som får byrdene og noen av utfordringene. Det er grunnen
til at Fremskrittspartiet har fremmet dette representantforslaget.
Det er ikke sånn at det bare er Fremskrittspartiet som mener dette.
Stortinget har blitt bedt om det av Nordland fylkesting – et flertall
der, deriblant flere av partiene som her i dag kommer til å stemme
imot sine partifeller – for Nordland fylkesting er bekymret for
kostnadene det medfører for kommunene å være vertskommune for asylmottak.
Det ser vi at KS også har påpekt tidligere, og da må vi ta det på
alvor.
Det er to forslag i representantforslaget fra
Fremskrittspartiet. Det ene handler om å gi kommunene vetorett i
etablering av asylmottak. Skal man få til god integrering, og skal
man få til at kommunene er gode vertskommuner ved etablering av
asylmottak, er det viktig at det skjer i et godt samspill, og at
man faktisk lytter til kommunene – om de mener at de har kapasitet
til det. Det er derfor det burde være en selvfølge at vi lytter
til de lokalt folkevalgte, som faktisk har skoen på og kjenner sin
kommune best. Derfor bør det være en selvfølge at vi gir kommunene
det avgjørende ordet ved etablering av asylmottak.
Det andre er at hvis man først skal pålegge
en kommune å ha asylmottak, burde det også være en selvfølge at
staten, som pålegger kommunene å være vertskommune, også tar kostnadene
– sånn at de ikke skyves over på innbyggerne i kommunen.
Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet
er med på.
Presidenten [10:11:12 ]: Da har representanten
Erlend Wiborg tatt opp forslagene han viste til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:11:26 ] : Først vil eg understreke
kor viktig jobb kommunane gjer og har gjort ved å ta imot flyktningar.
Mange kommunar er dyktige og får mykje ut av ressursane. Eg har
møtt fleire ordførarar som også har snakka om det positive som har
følgt med det å ta imot flyktningar, sjølv om det er krevjande når
talet aukar brått, slik det har gjort etter Ukraina-krigen. Dette
har vi veldig stor forståing for, og det er noko som må følgjast
opp i budsjettprosessane.
SV er heilt einige med forslagsstillarane i
at det er viktig at kommune og fylke får dekt dei ekstra kostnadene
det medfører å ta imot og huse asylsøkjarar og flyktningar, men
vi støttar ikkje ein vetorett. Auka flyktningstraumar er ein av
mange grunnar til at vi i fleire budsjettrundar for fylke og kommunar
– og også i vårt alternative budsjett i fjor – har føreslått at
dei skal få auke rammene sine.
I høyringa til integreringsmeldinga var KS
tydelege på at det er særleg fylkeskommunen si kommunale teneste
som er underfinansiert med tanke på mottaka av fordrivne frå Ukraina.
Her i dette forslaget er det berre snakk om kommunane. Finansiering
er budsjettsaker, så ein får sjå om Framstegspartiet er like ivrige
etter å få ei kostnadsdekking for mottak av flyktningar i forslaget sitt
til alternativt revidert budsjett om ein månads tid. Det er i budsjettrundane
ei underdekking i tilfellet må handterast.
Flyktningar på mottak vil ha behov for kommunale og
fylkeskommunale tenester, både helsetenester, opplæring og skulegang
for barn og unge. Vi er heilt einige i at det må vere eit mål å
ha ein så god dialog som mogleg med kommunane og utlendingsmyndigheitene
i prosessen med å opprette asylmottak.
Det er sjølvsagt viktig at det er forsvarlege
økonomiske rammer for drift av asylmottak, og helst hadde vi sett
at det var fleire kommunale mottak eller asylmottak drivne av ideelle
organisasjonar med god kompetanse i arbeidet. Difor fremjar vi saman
med Raudt eit eige forslag om det i denne saka.
Som statsråden gjer greie for i svarbrevet
sitt, stiller departementet allereie i dag krav om at utfordringar
i kapasiteten i tenestetilbodet til vertskommunane skal takast med
i vurderingane UDI skal gjere i anbodsprosessane. At dette ikkje
kan skje før etter anbodsprosessane på grunn av anskaffingslova,
er ikkje ideelt. Kanskje burde det også forventast at tilbydarane
som planlegg asylmottak i ein kommune, har god dialog med kommunen.
Tilbydarane har eit soleklart ansvar for å oppfylle kvalitetskrava
i driftsavtalen, og dei er såleis indirekte avhengige av kommune
og fylkeskommune i tilrettelegginga. Noko av dialogen og planleggingsansvaret
må også liggje her.
Med dette tek eg opp forslaget SV er med på.
Presidenten [10:14:33 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp forslaget hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [10:14:42 ] : På to år har norske
kommuner bosatt over 70 000 flyktninger, og prognosene viser tydelig
at vi må forberede oss på å ta imot og bosette enda flere. Solidaritet
koster, men det har heldigvis ikke vært mangel på solidaritet i
Kommune-Norge og blant den norske befolkningen. Viljen til å bidra
er fremdeles høy, og det skal vi være veldig stolt av som samfunn,
men nå, vel inn i det tredje året med Russlands folkerettsstridige
og brutale krig mot Ukraina, begynner norske kommuner å merke at
både økonomien og tjenestetilbudet er under press.
Rødt støtter derfor forslaget om at regjeringen
fremmer forslag for Stortinget om en kompensasjonsordning for å
dekke alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune
for asylmottak. En slik ordning vil kunne lette noe av den økonomiske
byrden kommunene nå opplever, slik at de fremdeles kan opprettholde
det tjenestetilbudet de skal tilby overfor øvrige innbyggere. Det
er også viktig for den videre solidariteten overfor det ukrainske
folket at man fullt ut kompenserer de ekstra kostnadene som Kommune-Norge nå
har.
I tillegg er det å si at de fleste asylmottak
som har blitt opprettet siden februar 2022, driftes av kommersielle
velferdsprofitører som prioriterer å øke sin egen profitt snarere
enn tilbud til beboerne på mottaket. Det er få kommunale eller ideelle
aktører, slik stoda er nå, som klarer å konkurrere med de kommersielle
på pris uten at det går på bekostning av kvaliteten på tilbudet
til dem som skal bo der. Rødt mener at man derfor må legge om anbudsprosessen
og tildelingen av kontrakter fra UDI for drift av asylmottak, slik
at det legges bedre til rette for ideelle og kommunale driftsoperatører
for framtiden. Dette burde vi ha lært mye av fra forrige gang vi
sto i en flyktningkrise, men dessverre viser det seg at man ikke
har lært så veldig mye likevel.
Med det viser jeg til de forslagene Rødt er
en del av.
Statsråd Emilie Mehl [10:16:59 ] : Vi opplever et historisk
høyt asylankomstnivå i Norge. Jeg er veldig imponert over den jobben
som kommuner har gjort, og gjør, som vertskommuner for asylmottak
og i bosettingsarbeidet. For at det ikke skal bli for krevende framover,
har regjeringen gjort flere tiltak for best mulig håndtering av
det store antallet ukrainere som kommer nå, og for å bidra til at
antallet kommer mer ned på et likt nivå med de andre nordiske landene
rundt oss. Vi skal likevel fortsatt stille opp for ukrainske fordrevne som
trenger hjelp.
Jeg har stor forståelse for at kommuner ønsker
å bestemme om de skal være vertskommune for et asylmottak, men vi
er nødt til å kunne gi et innkvarteringstilbud til asylsøkere som
har behov for det. Hvis vi skal klare det, også i perioder med høye
ankomsttall, kan ikke kommunene ha vetorett med hensyn til om de
skal ha et asylmottak i sin kommune.
Når det gjelder utgiftsdekning for kommunene,
mener jeg vi må vente på resultatet av kartleggingen før vi konkluderer.
Rapporten fra kartleggingen med endelige resultater og analyse skal
etter planen foreligge i løpet av 2024, og på bakgrunn av dette
vil jeg eventuelt vurdere endringer i tilskuddsordninger under Justisdepartementet.
Jeg har også stor forståelse for forslaget
fra SV og Rødt, om å legge bedre til rette for ideelle og kommunale
driftsoperatører. Til det vil jeg si at UDI har en føring om å tilstrebe
en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private
driftsoperatører. Det er slik at lov og forskrift om offentlige
anskaffelser og annet relevant regelverk legger føringer for arbeidet
med å opprette mottak. I tillegg er det flere andre hensyn å ta, som
beredskap og god ressursutnyttelse. Det betyr at jeg ikke vil gå
videre med de forslagene som er satt fram.
Presidenten [10:18:53 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [10:19:04 ] : Jeg hører statsråden si hun
vil vente på gjennomgangen før man finner ut om dette egentlig er
et problem, men statsrådens partifeller i Nordland fylkesting har
vedtatt at de ønsker at storting og regjering sørger for at staten
kompenserer for alle ekstra kostnader for kommunene når de er vertskommune
for mottak. De sier også i samme uttalelse at konsekvensen av den
politikken regjeringen fører i dag, der kommunene ikke blir kompensert for
de merkostnadene, kan være at barn ikke får oppfølgingen de trenger
i skolen, at ventetidene ved fastlegekontoret øker, og at eldreomsorgen
blir dårligere.
Mitt spørsmål er: Tar statsrådens lokal- og
fylkespolitikere feil?
Statsråd Emilie Mehl [10:20:02 ] : For å være sikker på hvor
mye utgifter vi skal dekke, må vi også ha oversikt over de utgiftene.
Vi gjør en kartlegging for å få klarhet i hva som er kommunenes
faktiske nettoutgifter, så vi får et så riktig bilde som mulig på
de faktiske utgiftene kommunene har, på de utgiftene vertskommunetilskuddet
er ment å dekke. Det gjelder helse, barnevern, tolk og administrasjon
i forbindelse med opprettelse og drift av mottak i kommunene.
Erlend Wiborg (FrP) [10:20:36 ] : De som faktisk har skoen
på, altså lokal- og fylkespolitikerne, er klare på at disse kostnadene
ikke dekkes fullt ut. Det er også godt dokumentert, det kan man
gå inn og se på bl.a. KOSTRA-tallene.
Eksakt hvor mye man skal få, har jeg forståelse
for at statsråden ikke kan svare på her og nå, men det Fremskrittspartiet
inviterer Stortinget til å slå fast, er at utgiftene skal dekkes,
og så får man finne ut hvor store de er.
Hva er utfordringen for statsråden med å si
at alle merkostnadene kommunene har som vertskommune for et asylmottak,
skal dekkes?
Statsråd Emilie Mehl [10:21:25 ] : Det er ulike utgifter som
finansieres under ulike tilskuddsordninger. Det kan være sånn at
dette ser ulikt ut i de forskjellige kommunene. Det er viktig for
oss å få en god oversikt over hva som er de faktiske utgiftene til
kommunene, nettopp sånn at vi har mulighet til å gjøre eventuelle endringer
der hvor det er en underdekning som kan slå ut feil for enkelte
kommuner.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:21:56 ] : Kommunen er grunnmuren
i velferdstenestene våre, også for flyktningar og asylsøkarar som
oppheld seg i kommunane. Eg er glad for at statsråden seier at det
her blir gjort eit arbeid for å kalibrere dette.
Kan statsråden utdjupe meir kva som blir gjort,
og kva slags tilbakemeldingar departementet får om graden av underfinansiering
av tenester knytt til dei store flyktningstraumane som har kome
dei siste åra?
Statsråd Emilie Mehl [10:22:27 ] : Vi står i en veldig krevende
flyktningsituasjon. Som jeg sa i innlegget mitt, har vi de høyeste
ankomstene i nyere tid. Det er mange kommuner som har tatt en stor
belastning av det. Vi har både store og små kommuner som er vertskap
for asylmottak. Det kan være forskjellig hvordan de innretter sine
offentlige tjenester, og hva slags belastning det har på øvrig budsjett.
Det er viktig for regjeringen at vi har godt
kunnskapsgrunnlag for å vite hvordan belastningen med mottak påvirker
den enkelte kommune. Derfor ønsker vi å gjøre en kartlegging. Jeg
vet at det er mange kommuner som er opptatt av hvordan det å ta
imot flyktninger, kan påvirke andre tjenester de skal levere til
sine egne innbyggere, f.eks. Det er kanskje den tilbakemeldingen jeg
får oftest, og det er en del av grunnen til at vi gjør dette nå.
Presidenten [10:23:18 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:23:35 ] : Undertegnede er en
av medforslagsstillerne i dette representantforslaget, og undertegnede
er fra den landsdelen hvor uttalelsen ble vedtatt i fylkestinget.
Utgangspunktet for den uttalelsen er jo at svært mange kommuner
opplever de problemene nært på seg. De kommunene som har opplevd
dette, roper varsku om at det går ut over det resterende tjenestetilbudet
i kommunen når man opplever slike kostnadsøkninger fordi man ikke
får alle utgiftene dekket.
Mange partier, også Senterpartiet, forfekter
jo et standpunkt om vedtak nærmest mulig folk. Da tenker jeg at
det mest fornuftige må være å lytte til lokaldemokratiet. Det er
jo absolutt det som er nærmest folket, og de kjenner best hvor skoen
trykker. Mange av disse kommunene som har ropt varsku, er faktisk
ROBEK-kommuner og står på ROBEK-listen. Enkelte av dem opplever
kanskje også at prosessen med å komme seg ut av ROBEK-listen blir
forskjøvet med ett til to år fordi man får uforutsette utgifter
som man rett og slett ikke har mulighet til å dekke inn selv. Det
er utgangspunktet.
Jeg synes det rett og slett er trist, for vi
har jo alle ambisjoner om å hjelpe når det er et behov for hjelp.
Hvis det da skal bli en debatt i lokalsamfunnene om hvorvidt dette
går ut over det resterende tjenestetilbudet, og at man da får en
debatt som tilsier at man ikke skal ha døren åpen for å hjelpe dem
som har behov for det, synes jeg det er trist. Det er jo det som
må være hovedelementet i dette: å sørge for at man ikke har det
som utgangspunkt at en kommune velger å si nei på grunn av økonomisk
situasjon. Jeg tenker at det er trist at man rett og slett ikke
velger det. Jeg velger ennå å si at det er fornuftig faktisk å få
en sak som legger til rette for at man kompenserer for dette, og
det er jo det vi ber om. Vi sier ikke at vi har løsningen på det.
Vi ber rett og slett om å få en sak om det. Så om noen venter på
at vi skal komme med det i vårt alternative budsjett, kan vi ikke
gjøre det med mindre vi vet hva de faktiske kostnadene er.
Lene Vågslid (A) [10:25:59 ] : Eg synest at opposisjonen bør
lytte til det som blir sagt frå statsråden, for både statsråden
og eg i mitt innlegg sa veldig tydeleg at ein skal sjå på kostnadene
som ligg for dette året, og vurdere kostnadene på nytt.
Og så klarer eg ikkje å la vere å peike på
eit faktum: Då Framstegspartiet viser til kva lokalpolitikarar i
Nordland fylkeskommune meiner, bør ein òg sjå til kva Framstegspartiet
gjer i sitt alternative budsjett. Eg trur fylkespolitikarane i Nordland
hadde vore svært misnøgde dersom Framstegspartiets alternative statsbudsjett
hadde blitt vedteke, for då hadde me kutta over ein milliard kroner
til fylkeskommunane. Birgit Oline Kjerstad frå SV har jo rett om
kva bl.a. KS peikte på i høyringa for integreringsmeldinga, om kva
slags tenester som kanskje ser ut til å vere dårlegast finansierte.
Så ein bør feie litt for eiga dør før ein tøffar seg veldig frå
talarstolen, når ein leverer slike typar alternative statsbudsjett.
Presidenten [10:27:00 ]: Fleire har
ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel