Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2016

Dato: 12.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 107 L (2016–2017), jf. Prop. 4 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:18:22]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget)(Innst. 107 L (2016–2017), jf. Prop. 4 L (2016–2017))

Talere

Audun Lysbakken (SV) [](ordfører for saken): Jeg skal være kort, for dette er en sak som Stortinget har debattert grundig tidligere.

Det gjelder oppfølging av tidligere stortingsvedtak knyttet til at lærere utdannet før 1. januar 2014 skal få dispensasjon fra kompetansekravene, og at dispensasjonen skal gjelde fram til 1. august 2025. Oppfatningen til flertallet i komiteen er at saken både er tilstrekkelig belyst og behandlet på en grundig måte, og at regjeringen her har fulgt opp det som Stortinget har bedt om, på en god måte.

Det er enighet i komiteen og i Stortinget om en sterk satsing på videreutdanning av lærere. Det har som kjent vært uenighet om hvorvidt kompetansekravene skal få tilbakevirkende kraft eller ikke. Alle partier er enige om at vi skal ha kompetansekrav for lærere, men det har vært uenighet om hvorvidt det også skal gjelde f.eks. for lærere som har allmennlærerutdanning fra før 2014.

Uavhengig av det tenker jeg det er viktig å understreke det komiteen skriver i innstillingen, nemlig at både lokale og nasjonale myndigheter nå har et ansvar for at de som blir pålagt å ta etter- og videreutdanning for å nå de nye kompetansekravene innen dispensasjonsfristens utløp, faktisk får det tilbudet som trengs.

I den opprinnelige behandlingen av denne saken var Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uenige i at kompetansekravene skulle få tilbakevirkende kraft. Vi ønsket at godkjent lærerutdanning før 2014 burde gis undervisningskompetanse etter de kravene som gjaldt før 2014. Nå får vi en løsning som i hvert fall et stykke på vei imøtekommer lærernes bekymringer og lærerorganisasjonenes krav, men SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har likevel ønsket å gjenta i innstillingen det som er vårt primære syn, og som vi fortsatt mener er godt begrunnet.

Med det tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg registrerer at Senterpartiet er det eneste partiet som vil stemme imot denne lovendringen. Vi mener at denne saka kunne vært sendt på høring slik som vi gjør med øvrige lovsaker, men det mener altså flertallet er unødvendig. Det mener ikke vi.

Vi mener at det hadde vært interessant å høre erfaringer fra skolesektoren om hvordan vedtaket har påvirket og vil påvirke skolen og skoleeierne, hva som er utfordringene framover, og hva som er fordelene. Til tross for at lærerne nå får en lovfestet rett til noen år ekstra til å få papirene i orden og få talt opp antall studiepoeng, er realiteten likevel at de også i overgangsperioden på ni år vil bli innelåst i sine nåværende stillinger. De risikerer fortsatt å ikke bli foretrukket om de skulle ønske å bytte arbeidsplass. Hvem ønsker å ansette en lærer i fast stilling som må påkostes studiepoeng, selv om vedkommende har dispensasjon i ni år til?

Fortsatt risikerer vi at mange lærere vil velge å gå av med pensjon når de er 62 år framfor å ta videreutdanning på tampen av yrkeslivet. I tillegg vet vi at det er fagene norsk, matematikk og engelsk som er de fagene som prioriteres for videreutdanning fra kommunenes side. Andre fag, som mat og helse, kunst og håndverk osv., vil fortsette å sakke akterut. Vi vil få et a- og b-lag i skolen: lærere med nok studiepoeng og lærere på «disp» – samt de om lag 9 000 som allerede er såkalt ikke-kvalifiserte som jobber i skolen i dag.

I forskjellige sammenhenger er det kommet oss for øre at det pekes på at den individuelle utdanningen er kostbar og i for liten grad kommer resten av lærerkollegiet til gode. Vi skulle gjerne hørt om det stemmer. Og hvordan er egentlig kvaliteten i studiene? Fra flere hold har vi fått inntrykk av at videreutdanningstilbudet har hatt varierende kvalitet, f.eks. i matematikk, og som ansvarlig myndighet er det interessant å få vite dette når en ønsker å sende over 30 000 lærere, mange svært erfarne, ut i videreutdanning.

Men det prinsipielle handler om å gi en tidsbegrenset dispensasjon framover til en lov som har tilbakevirkende kraft. Jeg registrerer at det kun er Senterpartiet som fortsatt mener dette er feil. Vi mener det er bedre å innføre en lov og la den gjelde fra den er vedtatt og framover, slik den rød-grønne regjeringa faktisk gjorde.

Vi mener dessuten at om videreutdanningsordningene er gode, vil de fleste lærere benytte seg av et slikt tilbud, uten å bli truet med avskilting. Slik ville vi kunne ha gitt mange lærere flere studiepoeng, hatt de mest erfarne lærerne på jobb i skolen fram til pensjonsalderen og sluppet at lærerne nok en gang føler mistillit fra myndighetene.

Regjeringa har gjort lærernes kompetanse til en av sine viktigste oppgaver i denne perioden, og det er bra. Det er bra at videreutdanningsreformen som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringa, er forbedret. Likevel mener Senterpartiet det fortsatt er feil å underkjenne grunnutdanningen til alle allmennlærerne utdannet før 2014. Meg bekjent har ikke andre yrkesgrupper fått underkjent sin grunnutdanning.

Ja, Senterpartiet er for kompetanse, og ja, Senterpartiet er for etter- og videreutdanning, akkurat som lærerorganisasjonene, men vi er imot måten flertallet har gjort dette på, og vil derfor stemme imot forslaget også i dag.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil bare, etter siste taler, få bemerke for protokollens skyld at når representanten Tingelstad Wøien sier at Senterpartiet er det eneste partiet som er imot tilbakevirkende kraft – det vi på folkemunne kaller avskilting av lærere – er det feil. Det går tydelig fram av innstillingen at både Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti deler det synet. Men vi mener – når Stortinget først har gjort et vedtak som vi mener er feil – at dette går i riktig retning og er en utkvittering av en bestilling fra Stortinget. Vi gjentar veldig tydelig vår motstand mot det vedtaket som er gjort, og det er selvfølgelig det som er dekkende for vårt syn. Senterpartiet har ingen grunn til å føle seg ensom i motstanden mot dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel